Foto: Helen Carmina
Adrenalinet pumper i kroppen og du klorer deg fast med nebb og klør!
Du er INGEN taper, du er er blitt en skikkelig KRIGER som kjemper for
ditt eget kjøtt og blod!
Eg hulket å gråt og eg følte hjerte synke langt ned i magen samtidig som det banket som besatt!
Eg ble forbannet og kjeftet fordi eg var bunn fortvilet og eg følte det som et nederlag….ja akkurat der og da føltes det sånn…..ja for eg har hørt det mange ganger som en kommentar når noen har hatt keisersnitt; “Åja du kasta inn håndkledet du!??” Men vettu? Det gjør man da slettes ikkje! NEI!
Man kjemper med nepp og klør og klorer seg fast! Først å fremst for å slippe, men når slaget er tapt
og man etter 15 timer med rier får beskjed om at NÅ Må barnet ut enten det vil eller ei da er det den virkelig kampviljen som komme fram! PLUTSELIG, gjennom tåka av lystgass tenker man krystallklart og man er helt med, for her gjelder det å henge med mens de grønnkledde springer avgårde med deg og senga! Alt skjer i litt av en fart og man bare lar seg sveve med å bare godta det som skjer. Man har rett og slett ikkje noe valg og når narkosen presses inn i armen og du svever avgårde har du ikkje sjans å motstå…..samtidig føler man seg veldig trygg for menneskene rundt deg er så rolige
og ja nesten magiske! De bare smiler og holder deg i hånden…
Du våkner lettere fortvilet og panikken tar deg! HVOR er den lille!?? Lever hun? Er hun frisk?
HVA SKJER!?!? At smertene river og sliter i deg merker du ikkje for du er plutselig full av adrenalin igjen og hjertet banker! Du leter febrilsk i sengen etter knappen, knappen som skal kunne gi deg noen svar! Tiden går sakte og sekundene føles som lange minutter før et smilende ansikter kikker inn døra!
“Alt gikk fint og du har fått en frisk og flott jente” Hun sier at siden det er midt på natta vil hun helst ikkje hente inn Amira til meg siden hun ligger i kuvøse og eg befinner meg på overvåkningen med blodoverføring, det tar på å nesten bli kvalt av navlestrengen, men hun er FRISK! Kjenner at det er rett før sinnet tar meg igjen og tårene siler fritt. men etter en “preken” fra meg får eg henne endelig inn! Ligger å koser meg med Amira og eg får ei sprøyte i låret og eg kjenner eg blir rolig og tilfreds.
Amira var mitt svangerskap nr 7, dvs hele 6 ganger hadde me mistet så DETTE hadde me kjempet for! Denne kosestunden vil eg aldri glemme og den er bare min og Amira sin <3
Ja det gikk bra! Men i tiden etterpå slet eg en del og var mye lei meg! NÅ vet eg at eg hadde fødselsdepresjon. DET ER INGEN SKAM! Følte meg veldig snytt på en måte, mange spøkte med at eg slapp lett unna og bare lo på en måte, men de tenkte ikkje på at eg ikkje fikk oppleve de første timene med henne, ei heller få henne på brystet slik som me ser på alle bildene….eg var borte vekk i narkosen fordi det var ganske kritisk der og da. Når eg etter fødselen fikk kjenne på HVA det ville si å ta keisersnitt kan eg ikkje si eg følte meg som et taper eller at det i det hele tatt var en lett utvei!
Det var en vei ut ja, men slettes ikkje lett! Eg ville mye heller født vanlig enn å bli skåret ca 20 cm på tvers under trusekanten og få alt kappet, ja hele 7 lag kappes og alt dette skal sys. Du kan trygt si at du er stiv og støl + du kan ikkje bære ditt eget barn på ca 8 uker! Det er ganske tøft det for en nybakt mamma. Var i tillegg førstegangsfødende og det var slettes ikkje en god erfaring.
Alle drømmer jo om en flott fødsel.
Dette var i 1995 og mye pga av slitet og påkjenningene skulle det gå hele 6,5 år før Jr kom og DA var det et planlagt keisersnitt i narkose fordi eg på det tidspunktet var blitt syk og var fortsatt innlagt
og under behandling med morfin. Jr kom til å bli født som narkoman og et team var kommet fra Haukeland sykehus for å ta seg av han etter fødselen. Han ble født hele 6 uker før tiden pga omstendigheten. Igjen skulle eg gå glipp av den første stunden og de første minuttene, men denne gangen var det ikkje noe hastverk og alt gikk rolig for seg, ja nesten litt høytidelig.
Legene, sykepleierne og jordmor var helt enestående! De gjorde det hele til en fin tid og de sto omtrent klar med Jr da eg våknet for eg hadde gitt beskjed at eg MÅTTE se han med èn gang eg våknet!
Han fikk ligge lenge i armen min en god stund før han igjen måtte i kuvøsen.
Jr klarte seg over all forventning veldig bra og trengte bare litt extra overvåking de første dagene
og ingen avrusning mer enn han klarte selv. Det ble faktisk en veldig fin tid på sykhuset og selv om
eg nok en gang tok en “lett utvei” kan eg hilse å si at du kjenner hva du har gjennomgått!
Før man uttaler seg ang keisersnitt må man tenke godt over hva man sier! Personen som har fått det utført er veldig sårbar og er altså ikkje “fit for fight” med èn gang bare fordi man hadde en så og si smertefri fødsel! Man er ganske tappet psykisk pga påkjenningene og selve snittet ER en STOR operasjon bare så det er sagt! Det er liksom ikkje noe pytt pytt og noe man skal se på som en bagatell! Eg vil jo si at det er heller ikkje noe man gjør uten grunn! Nå til dags kan man nesten velge det selv
og det å høre noen si: “Ja når eg en gang skal ha barn skal eg ta keisersnitt for eg vil ikkje risikere
å sprekke hele underlivet mitt!” DET er for dårlig! Det er slettes ikkje grunn god nok, les litt mer om hva et keisersnitt innebærer før du vurderer det! Sex kan du uansett ikkje ha på flere uker, du blør akkurat like mye som ved en vanlig fødsel + at smertene gjør det hele umulig! Det kan ta ENDA lengre tid enn ved en vanlig fødsel! Ta det med i vurderingen dine 😉 Det er ganske skremmende at det faktisk er en jevn økning av keisersnitt uten at det er et medisinsk grunnlag!
Drømmen vår da me giftet oss var å få 5 barn, men omstendigheten ville det anderledes og det var virkelig en kamp å få de 2 me har <3 Eg har vært gjennom mange smertefulle undersøkelser i løpet av begge svangerskapene på Fosterklinikken ved St.Olav Hospital, men det var absolutt verdt det!
Vil bare ønske ALLE vordene mamma`er der ute masse lykke til og NYT tiden, ikkje forhast deg med besluttningene du evn må ta, tenkt godt gjennom det og få med deg alle øyeblikkene. Til deg som sliter noe mer i svangerskapet så vet eg absolutt hva du går gjennom, men tenkt på premien i enden
på tunnelen du føler du er i starten på!
Gruer du deg til fødselen? Ikkje gå å bær på det, snakk med noen om hva du er redd for! Selv om det gjerne ser ut for at alle har en DRØMMEFØDSEL så er ikkje det tilfellet! Ikkje la deg blende av glamorøse bloggbilder…Ja det er en fin opplevelse, men det er også smertefult med rier og følelsene er i et kok og den første tiden hjemme kan også være tøff. Ved min første fødsel skulle eg virkelig ønske at eg hadde snakket med noen om hva eg fryktet og hva eg var redd for, men eg lærte av det som skjedde og av min egen opplevelse og oppførsel dermed ble eg mye flinkere i svangerskapet nr 2.
Si hva DU føler og ikkje tenk på andre enn deg selv! Ei heller må du høre på de som fortelle om hun som sprakk herfra til evigheten, det er heller ikkje vanlig! Antall riftskader har gått mye ned og var
i 2012 nede i 2,1 % – Noe du selv kan gjøre for å prøve å unngå dette er å smøre deg i underlivet (mellomkjøttet) med Jordnøttolje de siste 3 mnd, dette er et råd som gis av jordmødre 🙂
Det kan også hjelpe for å redusere strekkmerker på mage/lår
Men Husk: Først og fremst er du en MAMMA
som vil det BESTE for barnet ditt! LYKKE TIL <3
HA EN SKJØNN MORSDAG!
Go`klem fra ei Lykkelig mamma med noen flere erfaringen i kofferten 🙂
#keisersnitt #hastekeisersnitt #taper #lettutvei #rier #fødselsdeprisjon #adrenaingkick #mankjemper #narkose #mamma #fødsel #rier
Du er heldig som har fått to fine unger, og måten de kom til verden på spiller virkelig ingen rolle.
Jeg har to barn (fire barnebarn), og vi er heldige som har dem i livene våre.
Så trist og leit å høre at du får slike kommentarer.
Når et barn blir tatt med keisersnitt etter at fødsel er igang – er det for å redde barnet, ikke for å “gjøre det lettvint” for mor. Et barn som blir satt til verden er et vidunder fullstendig uavhengig av hvilken “måte” det blir født på. Vær stolt av og takknemlig for de to vidunderene du har satt til verden!
Fin helg til deg!
Marianne: Men et er utrolig synd at mange og da spesielt de unge ser lett på keisersnitt og mange som ikkje har noen opplevelser rundt dette er ganske løse i snakket. For ikkje å snakke om følelsene rundt det å få et barn, mye tabu innen for dette emnet gitt.
Jeg synes det er ille at keisersnitt blir sett på som en slags kvikkfiks.Både av de som har født og de som ikke har det. Det mange glemmer er at det faktisk er en operasjon, et inngrep med de farer det faktisk medfører. Av fire kvinner i min generasjon i min familie ( to svigerinner) er jeg den eneste som har født naturlig. Keisersnittene skyldtes fare for barnet eller at barnet ble stresset av mors rier. De slapp heldigvis unna komplikasjoner i forbindelse med operasjonene men jeg har flere venninner som har slitt i etterkant.
Det er også utrolig trist at det er all skremselspropagandaen med å føde vaginalt som kvinner henger seg opp i. Jeg med mine lette, naturlige fødsler (vaginalt, uten smertestillende/lystgass og uten et sting, 8 timer med første og 3,5 med andre) får nesten litt kjeft for at jeg ikke sier sannheten….
Et keisersnitt gjør ikke mor til mindreverdig men hun kan ofte føle seg snytt for en opplevelse som du så fint skriver. Og det er stoooor forskjell på katastrofesnitt og et akuttsnitt for ikke å snakke om planlagt. Jeg er stolt over hva min kropp fikset helt av seg selv men ser ikke ned på keisersnittkvinnene av den grunn. Skulle bare ønske at noen kunne høre litt etter og stole på at det går an å ha fine, naturlige fødsler også, med eller uten smertestillende.
Barn er uansett ingen selvfølge og vi må være lykkelige for de vi har fått:)
Klem fra nattugla Merete
Anonym: AKKURAT! 🙂 Det er skremmende å se at keisersnitt UTEN medisinsk grunnlag er så økende! Det er ofte de unge som tror det er en lett utvei! Og de som ha født må slutte med skremselpropoganda og for ikkje å si de som ikkje har født og bare har hørt fryktingytende vandrehistorier om et skrekkeksempel. Det er mye rart som blir fortalt og det er jo ikkje rart mange unge blir redde
Har prøvd begge deler, og er enig i at keisersnitt ikke er en “enkel løsning”. Derimot trenger ikke vanlige fødsler heller være “enkle” -for min del ble det keisersnitt med nr 2 rett og slett fordi den “sprekkinga” du nevner var en uheldig stor bivirkning av den første fødselen. Det var ingen medisinske grunner for keisersnitt første gang, og jeg hadde heller aldri tenkt tanken. Problemet kom først i ettertid, da det legen mente (ut fra ultralyd) var en unge på under 3 kg og vekta faktisk var nesten 5kg. Jeg har ikke noe å klage på ved selve fødselen -den tok under 30 minutter og tre akupunkturnåler var eneste smertelindring. Kroppen er helt fantastisk når det står på som verst!
Problemene mine startet først etter fødselen -med keisersnittet var jeg tilbake til grei form etter 6-7 uker, mens det ble kontroller og mer styr etter den vanlige fødselen som endte i totalruptur. Der tok det over to år før jeg var kvitt alle “bivirkningene” av en fødsel som ikke ble helt som de hadde tenkt, og jeg får ikke lov til føde vanlig flere ganger. På etterkontroll fikk jeg til og med beskjed om (og det står i journalen) at om jeg skulle bli gravid og fødsel skulle starte av seg selv før termin, skal jeg ha hastekeisersnitt. Så “sprekkingen” kan også gi trøblete konsekvenser etter en fødsel.
Uansett er det viktigste at fødselsmåte ikke skal være et bestillingsverk, men en faglig begrunnet avgjørelse av helsepersonell. Den første legen min var av typen “alle skal føde vaginalt”, og veldig bombastisk i konklusjonene sine. Dermed skulle jeg ønske at avgjørelsen ble tatt av flere sammen, for det er ikke alltid det vanlige er beste løsning. Nå hører det med til historien at jeg aldri fikk snakket med henne igjen -da hun så meg i gangen, snudde hun faktisk og gikk motsatt vei. Tre andre leger og fire jordmødre kom derimot på eget initiativ og beklaget at ting ble som de ble, så det er ikke alltid så enkelt å si hva som er fasit før fødselen.
Sorry, ser at en setning kan misforstås: at jeg med mine lette, svangerskap og fødsler ( vaginale, uten smertestillende lystgass og uten å bli sydd) nesten får kjeft fordi jeg ikke forteller sannheten. Altså, det jeg mener å si er at jeg ikke blir trodd på at mine fødsler var så lette. Men det var de, det er ikke noe jeg skryter på meg. Hadde jeg vært 10 år yngre hadde jeg glatt gjort det igjen. Og det forteller jeg alle som lurer:))). Og ja, jeg vet jeg er heldig, men jeg tror også at det er mange av oss.
Merete
Anonym: Det er slike fødsler unge og ikkje minst førstegangsfødende trenger å høre om ?? De blir fortalt skrekkhistorier og alt det fæle som av og til skjer og så blir de redde og forlanger keisersnitt uten at det er en medisinsk grunn.
Antall fødsler med alvorlige ødeleggelser av underlivet er gått ned og det er ikkje alltid like lett å kunne se i forkant om man er i “faresonen”. Men det er mange som har et snevert syn på keisersnitt og tror det er en enkel løsning ?? Den trenden må snus.
Litt av en historie du har for barna du har fått, men jeg kan ikke skjønne at noen tenker slik om keisersnitt som du sier her. Jeg selv tenker at det er for få som får keisersnitt, ofte er det jo på hengende håret at barnet overlever, og det bare fordi det SKAL fødes “naturlig”…
Jeg selv har fire barn født på” naturlig” vis, det mest unaturlige er at jeg fikk nr. 4 ETTER at jeg hadde sterilisert meg….:)
Det må tydeligvis være forskjell fra hvor i landet du bor og hvilke jordmor/lege du er i konakt med i svangerskapet. Jeg har tillit til at de unge i dag tenker selv, og samarbeider med jordmor/lege og tar til seg kunnskap og informasjon.(for meg og mine virker det slik)
Og kanskje vi som “erfarne” mødre må tenke på hvilke forbilder vi er for våre “vordende” mødre…… spare litt på “dramaqueen”-referatene kanskje…… å føde barn er jo naturlig <3
Herre Gud! At folk kan finne på å si noe sånt til de som har tatt keisersnitt!! Med smil om munnen, ment som en fleip eller ikke..spiller ingen rolle 🙁 ikke greit med sånne kommentarer.
Ikke greit med sånne kommentarer. 🙁 huff, hva er det folk tenker med! Jeg har 3 barn og to av de kom med hjelp av et keiersnitt. barna mine er friske takket være at legene gjorde det de skulle og hadde jeg gått gjennom en vanlig fødsel kunne resultatet med friske barn vært noe helt annet.
Keisersnitt er en stor påkjenning på kroppen og er noe som overhode kan tas lett på. Det er tross alt en operasjon, og med en operasjon kommer også risikoer.
<3 <3 🙂