Du møter kjente ute, på butikken og det samme spørsmålet blir stilt hver eneste gang: “Koss går det?” Det naturlige og mest forventa svaret er: “Jo, takk bare bra!” Hvis du mot formodninger begynner med å si; “Nei, det er ikkje så bra….” Da blir du ofte avbrutt med; “Ja me har alle noe å slite med, det gjelder bare å ikkje klage”. Hva er i grunnen vitsen med spørsmålet om man ikkje orker eller er intressert i svaret? Hvis du der i mot får fortalt i korte trekk hvordan det er sier vedkomne: “God Bedring”……når man er en kronisk pasient blir liksom det helt feil…..man har vært syk i mange år og kommer sannsynligvis til å være det for resten av livet + at man selv ikkje regner seg for syk lengre…..det er bare blitt en del av livet…Det er mange fraser som bare blir sagt fordi det er sånn som blir sagt…
Hvis eg blir forkjøla eller får influensa, ja DA er eg syk og det er passende å si “God Bedring” for det blir eg jo frisk av, men grunnen til at eg er ufør blir eg aldri frisk av. Etter 16 år ser eg ikkje på meg selv som syk lengre, nei, eg har en form for skade som eg har lært å leve med så det å si at du håper eg blir bedre er faktisk ikkje så godt å høre for da må eg liksom svare: “Ja me får håpe det” Det blir bare feil, ja for eg er like “syk” hele tiden, hver dag, hver time, ja hele tiden…det er KUN medisinen som døyver det hele noen timer om gangen…det blir aldri borte.
Selv om eg er syk hele tiden så er det fortsatt mye eg orker fordi eg har trent på dette i lange tider, men likevel kan eg være dønn sliten neste gang me skal gjøre den samme tingen og må stå over, det er dette du ikkje skjønner…Når man har smerter 24/7 blir man til slutt veldig sliten, kraften forsvinner ut av kroppen og man vil bare sooove eller være i fred. Det blir slitsomt å snakke og høre etter, da er det best å være alene….lade opp.
Annen hver dag minst bør være en hviledag og mer enn en aktivitet pr dag er ikkje alltid mulig, man er stadig på lading for noe man skal. Det blir en evig runddans for å i det hele tatt klare å delta i livet.
Likevel gleder eg meg til hver eneste dag! Man legger seg dønn sliten og våkner utmattet fordi smertene er så til stede og det er kun “coctailen” i skapet som kan få meg på beina igjen og gjøre meg klar for dagen, men eg gleder meg likevel….Alternativet er tross alt mye verre 🙂
Ha det BRA så lenge da 🙂
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Du har en god evne til å sette ord på følelsene dine—- og dette tror jeg får mange til å tenke to ganger før de setter folk i ” bås” 🌹🌹🌹
http://kroniskesmerter.no/om_smerter/smerter/skjeteorien/
Ha en strålende dag !
Jeg er kjempeimponert over at du greier å være så positiv hele tiden, samt hvor flink du er å glede deg over de små lyspunktene i hverdagen
Jeg svarer ofte ærlig på “hvordan har du det. Og folk reagerer veldig forskjellig på svaret ja, men jeg ser ingen grunn til å si at jeg har det bra når jeg ikke har det. Så jeg kommer til å fortsette å svare akkurat det som passer meg.
Takk for at du deler! Eg har jo ikkje noko med kva du vel å svare når folk spør koss du har det. Men eg tenkjer at det nokon gongar må vere heilt greitt å svare: “Vil du høyre sannheten?”, “Sidan du spør så venter du vel et ærleg svar?” eller liknande, for så å dele det du måtte føle for. Det gir jo inga meining å forvente av deg at du alltid skal ha det bra….. alvorleg talt…
Som kronisk syk og 100% ufør selv, så kjenner jeg meg veldig godt igjen. Men vi som er kronikere kan jo ikke bare si at “ikke si god bedring” eller si at folk ikke skal spørre hvordan det går, uten å gi noen alternativer. Det høres jo bare teit ut ( i mangel av bedre ord).
Jeg setter pris på at folk spør, jeg. Noen ganger kan jeg svare ærlig, noen ganger svarer jeg “litt opp og ned”; og noen ganger sier jeg at det går greit selv om det ikke gjør det. Så enkelt. Det handler ikke om å være ærlig eller ikke, det handler om situasjon/hvem du møter/hvilken form jeg selv er i osv.
Igjen, jeg setter pris på at folk spør, og jeg opplever slett ikke alltid at folk sier “dumme” ting når jeg sier sannheten heller, men møter forståelse. Mange ganger sier folk rare ting fordi de ikke vet hva de skal si, det er jo ikke så enkelt å svare, er det? Og man kan jo ikke vite hva hver enkelt vil høre? De som spør får jo også være seg selv.
Barbro: Den der er veldig bra og forklarende! For å si det sånn så har eg brukt noen skjeer før eg setter meg i stolen om morningen 🙂
Hei. Eg har også kroniske diagnoser, ufør, og kjenner til spørsmålet. Eg pleie å svare at : jo takk alt er som før, hodet opp og føttene ned enda, heldigvis. Då blir det som regel litt, hihi ja e no godt det da. 👍. Håper du får ei ordning på kneet snart. Du e so fantastisk positiv at eg ønske deg alt godt.
Sølvi: Det som liksom fasinerer meg med dette er at det er mye de samme personen som hver gang spør om det samme og nå dreier det seg som sagt om hele 16 år, mor mi ringer flere ganger i uka og spør: “Hvordan har du det i dag? Er du bedre?” Sånt blir man faktisk SLITEN av! Av og til blir eg litt halvirriteret hehe Pleier bare å svare at det er som vanlig og da kommer spørsmålet:”Betyr det mye eller lite vondt, ja nå håper eg de snart kan gjøre noe for deg!” Rart eg blir litt tullete? hehe Hadde hun og andre følgt med i timen så hadde de visst at det som kan gjøres er gjort og resten må eg bare leve med 🙂 Sånn er det 🙂
Kneet er med meg og det pleier å gå over av seg selv og eg håper på en måte eg slipper å gjøre noe med det, det tar liksom i tilfellet så lang tid. Skal til legen en tur neste uke så han får ta en titt 🙂