BARNEVERNET TOK MEG…..nesten!

Man kan mene og tro hva man vil om Barnevernet, men en hyggelig plass syns eg ikkje det er! Det er som å snakke for døve ører så sant du ikkje har noen du vil “anmelde”! Om barnevernet gjør en god jobb eller ikkje kan eg ikkje uttale meg om, men man leser jo om saker som går begge veier og man kan jo til en viss grad gjøre seg opp en mening…En ting er sikkert, det er mye tragisk forbundet med Barnevernet og det er noe mangen frykter….

__________________________________________________________________________

Februar 2012, altså for 5 år siden og forrige gangen Ali var hjemme i Libanon en tur kom brevet…..Brevet som skulle få meg til å kaste opp på gata, brevet som satt meg helt ut av spill og som fikk meg til å gråte offentlig…..Brevet fra Barnevernet! Hele verden raste og eg var helt i villråde! Vrengte hjerne for å komme på noe galt eg hadde gjort, ja HVA galt hadde eg vel gjort mot mine barn?? Eg kunne ikkje komme opp med en eneste ting og når eg hadde fått barna hjem fra skolen den dagen og roet meg tok eg den verste telefonen eg noen sinne har tatt! Eg ringte til Barnevernet…..

Dama i telefonen var ganske bastant OG avvisende og kunne ikkje si noe mer enn at de hadde fått en
bekymringsmelding fordi det ble bedrevet PILLE MISBRUK i husstanden og at de tok det veldig alvorlig! Pillemisbruk?? Ikkje kunne hun heller fortelle meg HVEM som hadde ringt annet enn at det verken var Skolen eller Legen. 

Det er da du begynner å VRENGE hjernen og tenker og ser for deg hver eneste person du kjenner og prøver å forstå hvorfor den enkelte skulle hatt noe grunn til å anmelde meg! Pillemisbruk?!?! Ja ok, hvis det å ta forskrevet og anbefalte doser for å FUNGERE er et pillemisbruk ja da er det MANGEN som burde fått omplassert ungene sine!

Dama på Barnevernet ga meg dag og dato for når eg kunne komme for de skulle ha en prat med meg og vurdere dette videre, HELDIGVIS hadde eg før eg ringte henne ALLEREDE snakket med vår Fastlege og han ga meg en Time dagen etterpå hvor han ga meg beskjed om å IKKJE møte med Barnevernet alene, men eg skulle få de til å møte til timen hos han!

Det ble ganske stille i telefonen da eg svarte med å gi henne timeavtalen for dagen etter, men etter mye “papirknirking” fra hennes side gikk hun med på det, men hun skjønte ikkje helt hvorfor!

Dagen etter hos fastlegen fikk eg se en meget alvorlig side av fastlegen og heller har eg aldri, verken før eller etterpå sett han så sint! Han hadde stabler med MINE Journaler og Spesialistuttalelser liggende på pulten og lurte på i hvilken ende hun fra Barnevernet ville starte?? Dama ble ganske blek om nebbet og beklaget etter hvert ganske rødmende at det hele måtte bero på en misforståelse og hun beklaget! Fastlegen ba om at de skulle sende meg en skriftig beklagelse for hva de hadde utsatt meg for. Du kan si det sånn at det var et ganske heftig møte! Eg har hatt samme fastlege i 27 år så eg vil tro han kjenner meg bedre enn de fleste både på godt og vondt. Både Ali og begge ungene bruker han også og han har følgt ungene siden fødselen av.

Eg var rimelig lettet da eg kjørte hjem, men det var likevel noe som gnagne veldig i kroppen…..

HVEM hadde ringt inn denne anmeldelsen?? HVEM?? Eg hadde og HAR ennå mine mistanker, men uansett hva eg gjør vil eg aldri få vite det hvis ikkje personen selv innrømmer det! Er det riktig at reglene skal være slik?? Ja eg skjønner at det i noen tilfeller BØR være sånn, men i saker hvor det ender opp med at ingenting galt er skjedd burde ikkje da den som ble anmeldt ha RETT til å vite??

Det er jo trossalt blitt ringt inn en USANN mistanke som er VELdokumentert fra leger og spesialister!?? Andre ting som ble sagt av den som ringte inn tyder på at vedkomne kjenner oss godt… Burde ikkje DET heller da straffes?? Det kan jo tross alt være et eller flere mennesker som har gått sammen om dette, mennesker me gjerne omgir oss med?? Ja, det kan være det er mennesker som ikkje vil det beste for oss…? Hvilke rettigheter har me?? Skal me liksom bare finne oss i det og at Barnevernet i etterkant kan signere en beklagelse og så er det ute av verden?? Nei, eg syns ikkje det er så lett, for eg kan ikkje glemme dette ved et pennestrøk…..eg vil alltid lurer på HVEM som prøvde å ødelegge livet vår….

Du kan si det sånn, eg har vært veldig SKEPTISK nå når Ali reiste hjem igjen en tur…..5 år etter! Det har liksom knytet seg i magen hver gang eg har gått i postkassa. Slettes ikkje fordi eg tror eg har gjort noe galt, men fordi eg oppriktig mistenker at NOEN er ute etter oss….Men HVEM!??

Verden kan jammen være en skummel plass noen ganger….

 

 


Vibbedille 🙂

#barnevernet #bekymringsmelding #farlig #ubehagelig #urettsmessig
#urettferdig #mistanker #farligemennesker #ingentiltro

10 kommentarer
    1. Skjønner du er skeptisk og at det var en forferdelig opplevelse, men i dette tilfellet var det noen i din nærhet som ikke oppførte seg greit. Barnevernstjenesten er lovpålagt å følge opp bekymrings meldinger. I mange tilfeller er det bra at vi har et barnevern. Utrolig lurt å ha møtet hos fastlegen 👍.

    2. Barnevernet gjorde akkurat det dei skulle i ditt tilfelle. Det var ikkje deira skuld at nokon hadde gitt bevisst desinformasjon for å skade deg. Det var eit sjakktrekk å halde møtet hos fastlegen din, og det var flott at dei gav deg skriftleg orsaking i etterkant! Den personen som ville deg så vondt at han/ho gjekk til barnevernet kun i den hensikt å skape problem for deg, i ein sårbar situasjon der du var åleine med ungane, ja, han/ho må vere nokså sjuk og burde fått psykiatrisk oppfølging!!!

    3. Gimmeline: Eg er fullstendig klar over at Barnevernet må følge opp de meldingene de får, MEN samtidig syns eg det bør været et form for system som ivaretar de som bli overkjørt uten grunn. Eg syns nesten det er en selvfølge å få vite hvem som gjorde dette. Dette er ikkje noe som går i mi glemmebok og eg vil alltid fundere på HVEM og har veldig lite tiltro til de rundt meg både av venner og familie.

      Det er ALLTID en taper i Barnevernssaker og veldig ofte er det de uskyldige som må lide.
      Siden dette dreide seg om medisin (Pillemisbruk!) så var det for meg en selvfølge å ta kontakt med lege først noe eg er veldig glad for at eg gjorde.

      Tror heller ikkje at denne meldingen hadde kommet og meg og ungene ikkje var alene…

    4. Anonym: Selv om det er LOVpålagt at de følger opp alle meldingene de får har det jo vist seg flere ganger at de ikkje har gjort det. Uansett syns eg det bør være et system for oss som blir grunnløst overkjørt og beskyldt-me skal tross alt leve videre og ha omgang med venner og familie og nå kan me jo ikkje ha tiltro til noen for me vet ikkje hvem det er. Det er selvfølgelig en person eg IKKJE ønsker omgang med og nå kan det jo være at eg titt og ofte har vedkomne på en kopp kaffi….EKKELT å tenke på….

    5. Jeg har selv ringt inn bekymringsmelding til Barnevernet, men vet ikke om jeg hadde gjort det dersom jeg ikke kunne vært anonym. Det er ikke sikkert det dengang ble gjort i verste mening selv om jeg forstår at du kjenner det sånn. Og takk og lov for barnevernet som sjekker opp! Så fins det helt sikkert flinke og dårlige mennesker der også, som det gjør det alle andre steder. Saken vi meldte inn løste seg godt ved at barnevernet flyttet ungene vekk fra foreldrene, og til bestefar. De er nå voksne, og har i ettertid takket oss mange ganger for at vi meldte fra. Det er vondt og vanskelig å melde fra også, Vibeke. For mange. Og noen ganger blir det urettferdig og noen ganger veldig bra. Jeg hadde nok følt som deg om jeg var i din situasjon. Takk og lov for fantastisk fastlege 🙂

    6. Kjersti: Hvis du vet at en person er alvorlig syk og tar medisiner og du kjenner denne personen, da “anmelder” du ikkje vedkomne for Pillemisbruk? det er ganske alvorlig.

      Det er også greit at Barnevernet sjekker opp, MEN, eg syns det bør være en ordning i systemet slik at uskyldig IKKJE skal bli overkjørt og samtidig mest sannsynlig må omgås den som “anmeldte”. Ingen vil omgås mennesker som ikkje vil deg alt vel. Ikkje eg i allefall.

      Hvis man ikkje var anonym når man ringte og eg så at naboen f.eks mishandlet ungene sine så hadde ikkje det alene stoppet meg fra å ringt barnevernet eller politi. Eg hadde satt sikkerheten til barna foran meg selv.

      I rettsystemet er man uskyldig til det motsatt er bevist, men slik føler man seg slettes ikkje i Barnevernet og eg skulle virkelig ønske eg visste HVEM som tok denne telefonen for da hadde eg tatt avstand fra denne personen på alle måter, nå? Ja nå tar eg avstand fra de fleste fordi eg ikkje vet….DET er ikkje rettferdig…

    7. Forhåpentligvis har denne personen/personene som sendte en anonym bekymringsmelding sett et de tok feil siden det sikkert er noen som kjenner dere. Det må jo ha vært noen som visste at du tok medisiner.
      De ser at du klarer å ta vare på ungene dine til tross for medisinering som du må ha for lidelsene dine, og de skjønner at de tok feil.
      Fint fastlegen din tok grep. Ære være han.
      Jeg har aldri tenkt tanken på å ringe barneverntet, men om jeg måtte ville jeg vært anonym.

    8. Lisbeth: Hvis eg mistenkte Pillemisbruk hos en person hadde eg nå ikkje ringt barnevernet, men legen. Å bli mistenkt for pillemisbruk på denne måten er ganske så alvorlig da det også automatisk inkl legen som skriver ut medisinen.

      Dessuten hvis eg visste hvem som gjorde dette hadde eg tatt avstand fra denne personen da H*N ikkje ville mitt beste, resultatet av at vedkomne får være anonym er at eg nå tar avstand fra de fleste og har mer mistro til folk eg kjenner. Selv om “anmeldelsen” ble trukket tilbake er allerede skade skjedd om du skjønner.

      En annen ting, hvis eg så naboen f.eks mishandle ungene sine hadde eg uansett meldt i fra uavhengig om eg var anonym eller ei. Men eg skjønner at man ønsker å være anonym.

      I saker hvor det er ingenting galt burde man likevel fått vite hvem som gjorde det, eller det må bli en annen ordning for det er ikkje godt å gå å mistenke folk rundt seg.

Siste innlegg