Noen ganger er det kjekt å skryte litt, eller om det er skryt eller informativt kan du jo selv bedømme 🙂
Det å skryte syns eg ofte blir så blærete på mange måter så eg velger å se på dette som både informativt
og nyttig *humrer* siden eg ikkje oppfatter meg selv som blærete 🙂
Eg vet ikkje, men muligens eg er litt overentusiastisk når det kommer til mobiler i forhold til alderen min??
Aner ikkje, men JA, eg sette virkelig stor pris på en skikkelig god mobil, uten tvil. Det viktigste for meg er at
den kan ta knakende gode bilder. Selvfølgelig, du kan sikkert ta gode bilder med alle mobiler,
men alle mobiler leverer sikkert og visst IKKJE topp kvalitet No No Definitivt ikkje!
Nå skal eg vise deg ETT eksempel, se på bildet over, se hva pilen peker på. Ja jo hvis du zoomer inn bilder kan du ane en kontur av et rødt hus laaaangt der borte. Bildet har eg tatt helt uten zoom, men se på bildet under du!!!
Her har eg da tatt nok et “vanlig” bildet bare eg har zoooooomet meg helt inn! WOW sier eg bare! Hvis ikkje dette er definisjonen på magi, ja så vet søren ikkje eg 🙂 ELSKER det! Vurderte et øyeblikk om eg skulle melde meg inn i en eller annen spiontjeneste for eg kan jo f.eks zoome meg inn naboens vindu å se hva de har på middagstallerkenen på bordet! OMG!
Dette er jo KUN en av tingene denne vidundermobilen kan gjøre, eg skal love deg at eg fremover kommer til å legge ut amazing strikke- og garnbilder. Den neste tingen eg elsker med denne mobilen er den ekstreme MAKRO funksjonen! Jepp, på bildene vil alt komme for en dag MoHaaa
Selvfølgelig er det HUAWEI P30 Pro eg skryter av! Nå har eg hatt både P9, P10+ og sist nå P20 Pro og nå dette vidunderet!! Kommer garantert aldri til å bytte så sant eg ikkje må pga situasjoner eg f.eks ikkje rår over. Eg har før min debut med P9 hatt både iPhone og Samsung fra da Smarttelefoner kom på markedet og INGEN kan sidestilles med denne så her er det Huawei; hver dag, hele uka 🙂
Bare for å nevne det så er mobilen kjøpt og betalt av undertegnede, eller dvs eg kjøper mobilene mine med Telenor Swap og på den måten kan eg alltid unne meg den nyeste hver eneste gang 🙂
Men nå? Vel, eg har en mobil eg må leke litt med i dag så herved er du advart:
Det kommer MASSE flotte Makrobilder fra nå av MoHaaaa
Hvem bor i kommunale boliger? Om ikkje de fleste, så vil garantert mange svare: Sosialklienter, alkoholikere/narkomane og utlendinger. Etter hva eg har erfart helt fra eg var liten så er dette hovedkategoriene, men ingenting er svart/hvit og dette gjelder også her. Det finnes mange forskjellige mennesker i ulike vanskelige situasjoner som gjør at de må leie en leilighet av kommune, altså en “Kommunal Bolig”. Helt ærlig så får eg litt sånn “søkk” i magen av ordet “Kommunal Bolig” for det er noe nedverdigende med det og eg er slettes ikkje alene om å føle på akkurat det. (Mulig det kan kalles for en samfunnsskapt følelse??)
Opp gjennom årene har eg både hatt venner og bekjente som har leid kommunal bolig. De har vært “vanlige” folk i den forstand at de verken var misbrukere av noe slag, ei heller utlendinger. Eg hadde t.o.m venninner i grunnskolen som av ulike årsaker eg ikkje vet noe om bodde kommunalt med sine foreldre og eg har aldri skjønt hvorfor disse menneskene er noe å være redd for? Ja for dette har me nok alle hørt: “…bla bla…å nei, ikkje rot deg bort i det områder der, det er jo BAAARE kommunale boliger der…”, det blir altså i flere samfunnslag assosiert med noe man ikkje vil bli forbundet med what so ever.
Felles for kommunale boligere slik eg ser det er at det er slettes IKKJE de fineste leilighetene eller husene, vedlikeholdet er ikkje av det aller beste. Nei, det har slettes ikkje noe å si om personen som bor der har dårlig råd, for nå er det en gang slik at når man leier er det EIER som har ansvaret for bla vedlikehold av boligen. I denne sammenheng er det Kommune som er eier og som har ansvaret for vedlikeholdet. Boligene blir stort sett ordnet og satt på plass mellom hver leietaker. Så ja, du kan når du er ny leietaker faktisk føle at du sitter i en ganske så fin leilighet, men me vet alle at ting blir med tiden slitt og ting kan bli ødelagt. Hadde du da eiet leiligheten så hadde du mest sannsynlig ordnet det som ble ødelagt og vedlikeholdt etter hvert, ikkje det? Men DET kan du slettes ikkje gjøre om du LEIER. Prosedyrene når du leier kommunalt er at du må rapportere inn til kommunen om noe f.eks blir ødelagt. Ikkje tro at det da står en håndverker på døra allerede dagen etter for å fikse problemet. Neida, Ting Tar TID! Ja det kan faktisk ta sååå lang tid at problemet som i utgangspunktet var ganske lite får virkelig muligheten til å utvikle seg og bli mer omfattende – Ergo også mye dyrere å reparere. Nå har vel gjerne ikkje akkurat kommunene fluss med penger heller, det kan eg ikkje helt uttale meg om, men at “Ting” blir ordnet på billigst måte er ikkje noe å legge skjul på! Ikkje nødvendigvis en dårlig ting det da, men det er søren ikkje alltid det ser så bra ut etterpå! Når dette så skjer flere ganger, ja da begynner man jo å mistrives i sitt “eget” hjem. Det nytter heller ikkje å spør om du kan få fikse litt selv for da får du kun nei til svar. Grunnen de oppgir er at de har prøvd dette før, ja at leietaker selv kan få fikse litt og gjerne male et rom eller en vegg. Men siden dette har gitt bare dårlige resultatet har de lagt ned et forbud. Eg mener jo at de kan “se an” mennesker og se hva de er god for og hva de evn kan. MANGE kan mye, ja t.o.m om de bor i en kommunal bolig!! Høyt utdannede personer kan komme i en situasjon som gjør at de må leie kommunalt, ja t.o.m håndtverkere! Men, man føler at man blir dømt når man leier på denne måten og det er heller ikkje uvanlig å virkelig føle seg “sett ned på” selv av de som kommer hjem til deg for å fixe problemet! Har både erfart og følt på situasjoner som slettes ikkje er gode!
Så tilbake til at du begynner å mistrives i “eget” hjem; Hva skjer da? Joda, du prøver selvfølgelig å gjøre det beste ut av situasjonen, det er jo noe de fleste ville gjort. Du prøver å holde det i orden selv om du føler at ting holder på å ramle i hodet på deg. Maling som flasser? Tja, det er slettes ikkje livsnødvendig så du blir stående i kø….det kan ta ÅR i noen tilfeller før noe blir gjort…I verste fall ikkje før du flytter ut…Trivselen din blir slettes ikkje bedre av slike forhold…Naboene bemerke at du kanskje burde gjort noe på utsiden? Tja, hva skal du si? “Me har ikkje lov å fikse det”. Det er faktisk utrolig vanskelig for utenforstående å skjønne! “Jaja, men dere må jo bare ringe å purre, evn sende inn en klage”. Om du bor kommunalt og det er en del som er ødelagt eller trengs litt oppfriskning så vet eg du har ringt til kommunen mange ganger og det ER slitsomt når ingenting skjer. “Hadde eg bodd slikt så hadde eg bare malt den veggen og ferdig med saken” – Hvor mange ganger har du ikkje hørt den fra andre? Resultatet om du bare hadde malt i vei er jo at du mest sannsynlig hadde blitt oppsagt fra leiligheten!
Nei, det er slettes ikkje tull, det er ramme alvor!
Tilbake sitter du ganske ofte med en følelse av SKAM! Du blir flau ovenfor naboene dine fordi du ser slettes ingen vits i å pynte når alt annet faller fra hverandre! Alle og en hver burde skjønt det? Poenget er at de menneskene som bor kommunalt liker også å ha det fint rundt seg. Nei, det trenger slettes ikkje være luksus, men at ting er HELE burde vært et minimumskrav for alle. Det trenger ikkje koste en formue å ha det ok og fint rundt seg. Alle vet jo at om ting rundt deg er levelig og bra så vil også du som menneske føle deg bedre. Om man i tillegg er i en vanskelig situasjonen vil det å ha det bra gjøre at du kanskje orker å ta tak i din egen situasjon
slik at du i det hele kan få det bedre.
Eg vil si at det å bo i kommunal bolig rett og slett er et TABU belagt tema! Du skal f.eks bare være fornøyd for at du har et sted å bo….Ja selvfølgelig, men alle vil vel ha det BRA der de bor, ikkje det?? Har sett flere som rett og slett bor i ei RØNNE og det har absolutt ingen positivt effekt på en ellers vanskelige livssituasjonen!? Arrester meg om eg tar feil…I mange kommunale boligene bor det også barn, mange av disse lever i tillegg under fattigdomsgrensa som er utfordrende nok om ikkje hjemmet deres også skal falle fra hverandre. Barn som er flaue av sitt eget rom, sitt eget hjem…TRIST…Hvilket barn ønsker vel ikkje å ta med seg venner hjem? Hvor vanskelig må det vel ikkje være om de er flaue for hvordan de bor? Husk at me snakker ikkje BARE om å ha feil farge på veggene…Ja, det er mange triste situasjoner (bare ta en Googlesøk og du får opp mange sørgelig historier) og DET er en skam, når det i tillegg er belagt med et ganske stort tabu er det rett og slett bare tragisk…
Mye av dette vet eg med sikkerhet fordi me har leid kommunalt i flere år. Mange ganger har me prøvd å få kjøpt oss en leilighet, men av en grunn eg ikkje skjønner fikk me som svar at det å være ufør ikkje var bra nok i forhold til banklån. Hmm en garantert inntekt livet ut?Ikkje bra nok? Når man i tillegg til å være alvorlig syk og har 2 små barn når man får oppsigelse fra daværende huseier ( pga hussalg) er i grunnen kommunen den eneste veien å gå! Prisene på det åpne leiemarkedet var da skyhøyet og me hadde ikkje sjans med kun 1 lønning på det tidspunktet. Eg følte me kom til himmelen da me flyttet, leiligheten var helt nyinnkjøpt fra det private markedet av kommunen og de bare ga oss nøkkelen. Sånn sett var me veldig heldige der og da,
men fikk ganske fort føle på det å bo kommunalt.
Etter nesten 10 år uten noe særlig vedlikehold av noe slag bar leiligheten preg av dette og lista på ting eg hadde ringt inn var nok blitt ganske så lang. Det begynte å melde seg større ting som burde vært gjort uten at me hadde store forhåpninger…Før me ganske enkelt helt ut fra det blå ble tilbudt om å KJØPE leiligheten!
Ja eg ble ganske så satt ut og det første eg tenkte var om kanskje den lista var blitt for lang? hehe Me måtte jo da kjøpe leiligheten med alle disse manglene så det var jo et ganske smart trekk! *ler*. Dessuten var det tydeligvis ikkje lenger et problem å få lån?? VIPS så var faktisk alt i orden og noe som for meg føltes “over natta” så var me plutselig huseier med masse å fikse.
Ting ser bedre ut i dag, men selv om det fortsatt er en del å ta tak i er følelsen mye bedre. Helt klart bedre å eie enn å leie, ingen tvil, men jaggu meg har veien vært vanvittig lang OG kronglete! Me har vært heldige selv om me til tider har slitt oss halvt ihjel! I fjor da me overtok var det ekstremt MYYYE å ta hys på, men eg var aldri i tvil om å kjøpe og mye av grunnen er den magiske utsikten leiligheten har – Den alene er verdt hver eneste krone!
(Kom å ta en kaffi da vel, så kan du se selv 🙂 )
Selv om situasjonen nå er enn annen kan eg ikkje la vær å tenke på at me på èn måte har mistet nesten 10 år,
10 år med høy husleie som like godt kunne vært nedbetaling på et lån. Penger rett ut i intet + 10 år hvor man har en følelse av å sitte på gjerdet å vente på noe bedre…For ikkje å nevne alle de kamelene som er blir svelget
og ikkje minst den ekle følelsen av å ikkje være bra nok!
Hvis du nå bor kommunalt og kan se at malingen flasser av veggen…HUSK at det er ikkje DEG det er noe galt med! Det er ikkje du som er lat og ikkje gidder å fikse, du er mer enn bra nok,
men du blir bare ikkje behandlet riktig ♥
SHIT altså! Da eg blogget i formiddag skrev eg om tordnenværet som skrallet over hodet på meg og at eg koset meg!! Eg nevnte også at det hadde vært noen skikkelig smell og at eg håpet det ikkje hadde slått ned…Vel…
eg kunne vel egentlig bitt av meg tunga fordi eg satt jo faktisk her å koset meg i drittværet…Lite visste eg at jo da det hadde slått ned, rett her borte *peker retning* Hus og bil, det er brent opp og ødelagt, totalt 4 leiligheter i rekke er evakuert og barnehagen er åpen for de som er rammet. TRAGISK!
Mulig eg må dempe min entusiasme for uvær og heller bare tie stille neste gang…
Sender gode tanker til de som er rammet og kommer garantert til å stille opp om det skulle vise seg
at det er noe me som lokalbefolkning kan gjøre ♥
Kan jo nevne at eg fikk et 10 talls bekymringsmeldinger fra flere av dere om det sto bra til her hos oss, Takk for omtanken – Her er alt bra, men det setter en støkk i oss alle tror eg når lynet bare slår ned på den måte midt i et boligfelt! Me bor jo helt oppe på høyden og eg følte meg plutselig mer utsatt enn før. SKUMMELT! Å jadda, det er meldt flere tordenbyger ut over dagen, kvelden og natt så det er best å ta sine FORHÅNDSREGLER!
Go`klem fra Vibbedille som ikkje er fult så høy i hatten lenger…
Reklame | Dette er ikkje reklame, men må merker pga finfølende system...
Tja, vet i grunnen ikkje helt hvordan eg skal starte…Det sier vel litt om hvor håpløst det egentlig kan være og eg river meg litt å håret av av ren GarnFrustrasjon! Si meg, hva tenker du f.eks når du ser på bildet over? Ja ang det som har med strikking å gjøre på bildet? Hadde det ikkje vært mitt bilde så hadde eg gjerne tenkt noe som: “Ååå det der er sånn stilig gigantteppe eg ønsker meg, filler at det er så dyrt…Tja, den genseren der så ganske flott ut egentlig, ja den så veldig GOD ut”. Ja det tror eg hadde blitt ganske riktig….Tror egentlig ALDRI at noen hadde tenkte: “Fysj det der er sånn BilligGarn!” Tror du? Men vettu? Alt sammen som er strikket på dette bilde ER det noen kaller for BilligGarn, eller sånne BilligMerker! (<—ofte sagt med en negativ tone)
Eg har aldri og kommer aldri til å skjønne hvorfor man på død og liv må kritisere noen som velger å strikke i rimelig garn? “Tenk å legge ned så mye arbeid med sånn billig drittgarn”. Det styggeste syns eg foregår på Salgsidene for strikkeplagg: En dame spør f.eks hva hun kan ta for en genser og legger ut et bilde av en skjønn genser. Det stilles spørsmål til hvilket garn som er brukt, damen svarer et garn som ikkje koster allverden og får en spottpris på genseren tilbake for hun kan ikkje regne med å få mer for den når hun velger den type garn. “Den type garn”?? Hvis du tar en titt på bildet over igjen, den genseren er strikket i Østlandsgarn kjøpt på Nille for noen år siden. Ikkje bare var garnet billig, men eg fikk det også til halv pris eller noe når Nille sluttet med dette garnet. Eg vil slettes ikkje påstå at det er en drittgenser?? Det er 100% ren ull, herlig å strikke med og den er akkurat like flott etter vask. Vil det si at det er prisen som definerer hvilken gruppe garnet/plagget havner i?? Det samme med teppe eg strikker på, garn fra det mange kaller “billigmerke”.
Damen som spurte om hva hun kunne selge genseren for får til slutt svar om at hun til nøds kan selge den for max 500! WHAT!?!? Tiden og arbeidet da?? Koster ikkje det noen ting det da? Har sagt det før og sier det igjen: Du har 2 kofter, kliss like, den ene er strikket i….ja la oss si Østlandsgarn siden me nå snakker om det og den andre i Smart-Et billig og et noe dyrere garn. Ok, da vil eg si at du skal ha minimum 1.500 for hver av koftene + GARN! Det vil da si at den ene blir noe billigere enn den andre, MEN arbeidspengene er nøyaktig det samme. Syns du ikkje det er mest riktig da?
En annen ting? TONEN som er i slike tråder hvor strikkere spør om hva de kan ta for pris på noe de har strikket er SKAMMELIG KLEIN! Eg vil trooo at de fleste av oss som ferdes i disse gruppene er voksne? Hvorfor må så mange mer eller mindre tyne selvtilliten ut av hverandre? JA, me skal være så ærlige som me kan, selvfølgelig, men målet må jo ikkje være at man skremmer bort folk? Så lenge plagget som skal selges er fint strikket, montert skikkelig, ellers rent og pent er det ingen ting i veien for å ta seg betalt. Arbeidspengene er alltid det samme og så får det jo være opp til kjøperen om de ønsker den i garnet som er brukt.
Deilig skue, ikkje sant? Mange deilig skatter! Men, dessverre så er dette garnet for mange noe billig ræl som de ikkje ville tatt i en gang. Nei det er ikkje tull! Uansett hvor mye eg går inn for å fortelle hvor deilig dette garnet er så er det som pesten for ganske mange strikkere, ganske utrolig syns du ikkje? Garnet er ikkje spinn dyrt, men heller ikkje skambillig – Det er liksom bare av et rimeligere merke…! Ja det er ganske mange garnsnobber i dette landet haha og garnet bør nesten ikkje koste under 100 kr! *ler meg skvett ihjel* De som mener dette bør virkelig lese DETTE! Har man den innstillingen, ja da går man seriøst glipp av så utrolig mange Go`biter!
Da eg blogget om garnet på bildet over her var faktisk en av kommentarere: “Alle kan få en solid garnlager om de fyller opp med billig skvip!” Eg for min del? Åååå eg elsker alt skvipet mitt eg 🙂
Sier ikkje at du MÅ like hva eg har strikket, men helt ærlig?Ser dette ut som noe billigt RÆL!? Jepp, jakken og sjalet er strikket i et rimelig garnmerke. Denne jakken f.eks som trenger en del garn kan, om du vil, koste alt i fra tjaaa si ca 250 kr og opp til en ca 15-1600 kr, hva hadde du valgt? Om du nå sier du er villig å betale 1500 så er det helt greit. Men vettu hva? Ikkje si at du velger det fordi du ønsker å kjøpe kvalitet! Da er det bare en person du lurer og det er deg selv. Det er nemlig ikkje sånn at jo dyrere det er jo bedre kvalitet, ikkje alltid. Kvaliteten kan være akkurat like bra om du velger at denne jakka skal koste, la oss si 400. Men du bør velge garn etter hva du skal strikke! Eg f.eks, eg hadde aldri strikke denne i Merino! Da hadde eg garantert banna det garnet vegg i mellom etter en tid, ja enten det var dyrt eller billig! Vil tro at denne jakka etter noen vask hadde blitt ei kåpe! Garnet trenger jo slettes ikkje være noe dritt garn for det om, det handler ganske enkelt om å velge garn etter hva du skal strikke. Det Merinogarnet hadde blitt lekkert til noe annet enn ei lang jakke.
I steden for å være kritisk til PRISEN på garnet må du heller være kritisk til hva type garn du velger til det du skal strikke. Når eg strikket Denne Kåpa valgte eg et garn som eg syns har et godt hold, det koster bitte litt mer+ eg fant de rette fargene, men det er det verdt for denne kåpa kommer til å leve evig vil eg tro 🙂 Ang dette prosjektet hadde eg muligheten til å velge hvilket garn eg ville, men eg valgte et garn som passet prosjektet og er altså ikkje blant det dyreste, men garnet ligger sånn midt på treet.
Mulig noen nå tenker at det er lett for meg å si fordi eg får sponset en del garn? Vel, for å si det sånn så velger eg fortsatt ikkje det dyreste, eg velger garn eg syns er bra og som holder godt! Eg strikker fortsatt i mye rimelig og billig garn og eg har 0 problem med å plukke med meg garn fra både Nille og Sparkjøp, eller Drops 😉 Eg ser på det slik at eg er heldig og at eg nå får strikket med garn som eg garatert ikkje hadde unnet meg ellers ♥
Det samme gjelder jo denne jakka? Billig ræl? Ja for noen er det nok det for den er strikket i Alaska fra Drops til 10 kr nøste 🙂 Jaggu holder den seg godt og ikkje en kjeft kan se at det er billiggarn, ikkje en gang om du prøver den på deg vil du kjenne det 🙂
Denne der i mot….Det er en av de dyreste eg har strikket og er slettes ikkje like pen lenger…
Over til noe annet!! Din mening om Restegarn? Er det bare søppel eller har du evnen til å se på det som små gylne skatter? Eg ELSKER smånøster ♥ Gi meg en kurv med restegarn og kreativiteten blomstrer!
Det er jo en fantastisk GØY! Guuu som eg koser meg da 🙂
Noe eg ALDRI kommer til å skjønner er hvordan et garnnøste som koster f.eks 69 kr pr 50 gram PLUTSELIG blir degradert til noe dritt bare fordi det kun er 10 m igjen?? De 10 meterene er jo like dyre slik som hele nøstet en gang var?? Ergo, etter mitt hodet: Om du har 10 m igjen fra mange nok nøster og kan strikket ei lue skal du da ha mindre betalt for den enn om du strikket den av 2 hele nøster?
Garnprisen vil jo UANSETT være 138 kr, ikkje det??
Så ja, mitt beste råd om du spør om prisen på et plagg strikket i restegarn: Aldri si at det er restegarn fordi Garn er Garn uansett! Å kalle en genser for RestegarnsGenser degraderer altså en genser som gjerne i bunn og grunn koster langt over 1000 kr i garn til å bli å “Billig ræl”.
Dette er en kjole fra PT-Design som var ganske populær tilbake i 2011. Eg strikket den først i orginalgarnet og kjolen kostet en del. Fikk så lyst på en til og samlet sammen alt eg hadde igjen av et annet garn og strikket denne “Restegarnskjolen”. Hadde eg kjøpt 1 nøste i hver farge for å strikke den stripete så vet me at den hadde blitt dyr fordi jo flere striper jo flere nøster, ikkje sant? En ensfarget utgave hadde selvfølgelig blitt billigere fordi du trenger ikkje så mange nøster for å kunne strikke kjole, skjønner? Det er tydeligvis noe negativt med å slenge “Restegarn” foran et prosjekt? Mange ganger er det mye kjekkere å strikke i restegarn fordi du må tenke noe mer og du må “jobbe” med det kreative, hva er vel bedre enn det?
Noe som egentlig er ganske trist er jo at et Garnlager som f.eks mitt skal kunne fremkalle brekninger hos andre…?…Ja det er jo rett og slett veldig tragisk og kjempetrist! At andres iver, entusiasme og ikkje minst GLEDE skal gjøre andre mennesker syke? Nei, aldri i min villeste fantasi var det min intuisjon da eg laget meg noe eg alltid har drømt om: Mitt helt eget Garnrom ♥ At det muligens er galskap kan eg stå inne for, men at det er galskap fordi det finnes en del rimelig og gud forby BILLIGGARN i mine hyller hadde eg aldri forventet meg.
Ennå har eg en del garn i noen av hyllene som stammer fra posesalg hos noen av de store garnleverandørene her i regionen, men at det garnet fortjener mindre hylleplassen enn 6 nøster fra garnbutikken på hjørnet henger ikkje på greip for min del. At damer som går målrettet til verks i kasser med posegarn for en billig penge kan skape så mye avsky hos enkelte er for meg helt uforståelig og eg syns bare at det er veldig veldig trist! Det verste man kan gjøre etter en vellykket og crazy shoppetur på en fabrikk er å legge ut bilder av det.
Det sitter faktisk voksne damer rundt omkring å vemmes.
At det finnes personer som strikker og bedriver hobbyen sin på andre måter enn meg selv har eg 0 problem med. Det er mange som f.eks blir stresset av å ha for mye garn og prosjekter rundt seg og det har eg forståelse for og det kunne aldri falt meg inn å brukt det mot dem? Eg der i mot får som du vet ro i sjela når eg vet eg har garn tilgjengelig om det plutselig skulle poppe opp noe som eg må strikke. Men at du er en bedre strikker fordi du går inn på en butikk, kjøper det du trenger, hjem å strikk ferdig og lever tilbake garn til overs er bare tull.
Noe eg syns er viktigere å bruke penger på enn garn er STRIKKEPINNER! Om du velger “Billigarn” eller dyrt garn så kommer opplevelsen av garnet best frem om du har GODE strikkepinner! Eg gikk på en smell da eg første gang oppdaget eBay for mange mange år siden og vet det var mange med meg som gjorde det samme! Billige strikkepinner i søkk og kav, men hekkan så kleine de var å strikke med! Så ja, spander noen extra kroner på det heller og eg lover deg at selv det billigste garnet blir en drøm å strikke med!
Til slutt vil eg bare si som eg har sagt 100`vis av ganger tidligere: Ingen av oss er like, alle liker me forskjellig og ALLE har me forskjellige drømmer ♥ Ikkje døm noen fordi de valgt et annet garn enn hva du ville gjort, hva har det å si for deg?Liker du kjolen dama har strikket? Ok, si det og ikkje heng deg opp i resten. Hvis ikkje? Scroll forbi, det tar kun en brøkdel av et sekund 🙂
Min plan for i dag er å nyte en del av alt garnet mitt og det har eg tenkt å gjøre med god samvittighet
og det syns eg du også skal gjøre, ja enten det er billig, dyrt eller bare en rest ♥
Eller, helt gratis er det vel ikkje for frøposene koster noen kroner + min egen tid er heller ikkje gratis. MEN, dette er en fornøyelse å holde på med og ikkje minst vil det til slutt bugne over av herlige go`saker ♥ I dag tok eg den store saksa med meg ut og tenkte det kunne være greit å renske litt opp for den Isbergeren holdt
på å vokse ut av dimensjoner!
Nepene er slettes ikkje de største, men akk så gode! Tenke det kunne være greit å tynne de litt ut i rekkene da de formelig står i kø! Gulrøttene var egentlig bare en test, eller sjekk om du vil for å se hvor store de var blitt. Vanskelig å bedømme størrelsene ut i fra lauvet, men fult brukbare og de er gode i en salat. Ååå selvdyrka gulrøtter er bare sååå mye bedre enn de stumpene man få i plast på butikken!
Redikkene er absolutt i en klasse for seg selv ♥
Bladpersillen har også blitt stor og fin så en ganske god neve plukket eg meg og det gjør seg …
…på toppen av ei diger skål med selvplantet salat ♥ Vettu? Den der Isbergeren der er sååå crispy at det høres nesten ut som eg tygger kavring! Himmelsk godt! Så ja, i dag blir det altså deilig salat med ein nygrilla
kylling on the side ♥ Alt for varm og klamt til å henge over grytene.
Oppdaget da eg var ferdig at det henger en moden MiniMelon så den skal også plukkes og danderes på
toppen i skåla, jepp, ikkje bare blir det en billig middag, men akk så deilig!
Ellers står alt bra til i Surnadalen 🙂 Knallharde, men flotte dager rapporteres det om jevnlig og Dib koser seg masse 🙂 De er ca 350 utøvere som stiller opp til morgentrening før de fordeles etter grad.
Omgivelsene de befinner seg ser jo helt eventyrlige ut! De har det varmt, ennå over 30 gr. Selv om eg vet han har det helt supert så gleder eg meg til han kommer hjem fredag kwell 🙂
Nå er straks Amira hima så da er det middag før me rigger oss til med “Orange Is The New Black” –
Jepp, blir kosekwell i dag 🙂
Siden eg ikkje er medlem av Kvinneguiden må eg bare si noe ord her inne hos meg selv. Bare for å påpeke det; Eg er IKKJE irritert og i allefalle IKKJE sjalu, hvorfor i all verden skulle eg vel være det? Til hvilken suksess dette ekspresstoget er på vei mot vites ikkje, men eg har ingen ønsker om å være passasjer for det kan neppe være noe bra?? Me som befinner oss i denne bloggverden, som faktisk både er kjempegøy og givende, rister vel gjerne like mye på hodet over det som foregår for tiden?? Me har vært med på det før og nå er det jaggu meg
i ferd med å skje igjen! OMG sier eg bare!!
En etter en popper de opp! Hvem? Åja, nei de “NYE” bloggerne vettu! De blir “anbefalt” inne på Kvinneguiden enten av seg selv(???) eller en “venn”! De blir diskutert, ja for det er det som skjer på Kvinneguiden. (I det offentlige rom klager bloggeren på at de blir diskutert inne på det forhatte forumet!) Det synses og menes i øst og vest, som eg har PÅPEKT flere ganger er det i mange tilfeller veldig informativt! Felles for disse “nye” bloggerne som popper opp inne på KG er at de har samme mentor, en mentor me som har vært med ei stund “Kjenner” både på godt og vondt! Mentorens egen uttalelse da hun havnet på KG var noe sånn som “Nå er målet nådd! Alltid drømt om en tråd på KG”(Nei det er ikkje ordrett, men at det hadde vært en mål var tydelig). Nå er det jo da mulig for hvem som helst(??) i Bloggverden å melde seg på Bloggkurs hos denne mentoren og det er jo helt tydelig hva som er regel nr 1? Joda, det er å få seg en tråd på KG! Er diskusjonen på tråden i ferd med å ebbe ut? Vel, da er det enten bare å slenge inn en kommentar selv (kamuflert bak et intjevettande nick) ELLER, bare å komme med en djuice erkjennelse på bloggen, samma det! Sleng litt bensin på noe som brenner i allefall så er det i gang igjen.
Det som skjer i kulissene er garantert som følger: Bloggeren selv sitter med ei GIGANTISK skål med popcorn, mauler innpå mens h*n gnir seg i hendene i ren fryd for på bloggen suser det inn med skuelystne! Ja, det er akkurat sånn er det. Når så bloggeren blir diskutert og alle har en mening om alt det som blir vrengt ut på bloggen produseres det blogginnlegg over en lav sko om alt hatet! (Les: Kritikk og meninger som bloggeren selv ber om!) På denne måten kan en blogger leve i lange tider, ja så lenge tråden holdes levende (Noe bloggeren og tilhørende “venner” sørger for). Det som blir diskutert på KG er selvfølgelig også stoff til flere 10 talls blogginnlegg.
Ja, eg har selvfølgelig lest en del drøye kommentarer selv inne på KG og nei eg er ikkje enig i alt. Men på mange måter føler eg det blir litt som: “Er du med på leken så må….” Ja du skjønner…? Mye blir moderert bort, ofte over veldige lave sko, men men..Uansett, blogger du, ja så må du være forberedt på at ikkje alle er enig med deg. Dvs ikkje si at det er hat, man MÅ lære seg å skille mellom HAT, MOBBING, KRITIKK, en ufin kommentar og konstruktiv kritikk. Husk at det ofte av leserene dine du lærer mest som blogger 🙂
Sannheten er jo den at bloggeren burde faktisk TAKKE Kvinneguiden!! Ja det syns eg! Uten Kvinneguiden er det ikkje sikkert at bloggen hadde blitt særlig stor for det genereres mye klikk inn til diverse blogger via KG.
I utgangspunktet trenger jo ikkje det være negativt, men når situasjonen er som hos disse bloggerne er eg ganske sikker på at de fleste som klikker seg inn er kun nysgjerrige på hva som skjer! Bloggerne går virkelig inn for å provosere til tider, ja mye av det ER bevisst! Det forsvares med at de har jo lov å mene/skrive hva de vil, men da bør de vel også tåle det som kommer? Spesielt med tanke på at de selv har sørget for å få seg en tråd på KG!?
Det eg mange ganger undrer meg over er: Om de (Bloggerne) tror at me som leser er stokk dumme? Som sagt, om du har vært med ei stund, så er det ikkje såååå vanskelig å se et mønster i det hele! Det blånektes det selvfølgelig for og det skjønner eg jo, ja for hvem hadde vel innrømmet å gjort noe slikt??
Det hadde jo vært dritt flaut, ikkje det?
Vel, dette er nå det EG har observert de siste årene så ikkje skyt meg for det *ler* Selvfølgelig kan eg ta feil, men da er me mange i tilfellet, ja som tar feil. Vil tro at me er ganske så mange som mener og syns mye av det samme. Noe av “problemet” er at det kan skrives side opp og side ned inne på KG om hva man skulle mene, tro og syns, men bloggerne vil uansett bare avfeie det som hat og misunnelse.
(Husk at også eg er en blogger, ergo har eg også lov å mene og syns det eg vil på egen blogg *humrer* En “regel” de fleste bloggerne ser ut til å forholde seg til)
Det er da eg undrer meg enda mer…Måtte det ikkje vært sååå mye koseligere (Ja eg elsker det ordet….koseligere!) å være en LIKT blogger enn en som de fleste sitter å klikke seg inn på for å se hva som skjer når ekspresstoget til suksess smæsjer i veggen…???
Bare noen tanker fra meg…
Go`klem fra Vibbedille 🙂 Legg merke til at eg ikkje er anonym, siden det stadig klages over anonyme nettroll!
Noen er villige til å gå ganske langt for å trone øverst på den “berømte” blogglisten, koste hva det koste vil! Sårbare, vanskelige, interessante eller tøffe tema/saker tas opp og det er jo flott! Ja for det er bra å snakke om og ikkje minst diskutere vanskelig saker og tema, MEN!! Disse bloggerne som eg nå peker på gjør det på en måte som for allmenheten blir alt for provoserende, noe som selvfølgelig er målet for bloggerene. Denne type blogging skaper så klar engasjement der og da, og bloggen hopper som en Yo-Yo på blogglisten. Resultatet av et provoserende innlegg som i bunn og grunn har et flott tema er at det blir skrevet en del kommentarer, ja garantert at det kommer en del krass kritikk (Tviler ikkje!) = Hets og Hat i bloggerens boble, noe som gjør at bloggeren har masse “MAT” til oppfølgerinnlegg! Da skal det skrives side ned og side opp om hvor grusomt det er med alt dette hatet man får når man er en offentlig blogger!! Vel, You ask for it, sier eg bare! Så kan man jo gjerne diskutere hva en offentlig blogg er? Uavhengig om du har 50 eller 10.000 daglige lesere er du jo offentlig med en gang du velger å klikke på publisérknappen, så hvorfor påpeke det hele tiden?? *Rister litt oppgitt på hodet*
Ja for det er sant, stikker man hodet frem så kan man noen ganger få noen lusinger rundt ørene. Sånn er det også ellers i samfunnet, det betyr jo ikkje at me skal finne oss i alt, men det får da være måte på å bruke det til egen vinning og ikkje minst spinne på det i evigheter! Det er som bensin på bålet og leserene finner frem popcornet! *Kverulering på høyt plan* Hvis man har evnen til å skape engasjement, hvorfor ikkje bruke det på en BRA måte? Ja for det går an, mulig man stiger litt langsommere mot toppen om det er den man har som mål, men det må da være en bedre følelse å være på topp som godt likt enn hatet?? *klør meg litt på haka altså*
Mener så absolutt at me har alle sette og lest dette før…men, men det ble da slettes intet jordskjelv da heller…
Prøver du f.eks å skrive en velmenende kommentar blir du møtt av en vegg med argumenter hvor det avsluttes med: “Du kan jo bare slutte å følge meg!” Det er litt av en taktikk som brukes ser du og eg kan ikkje i min villeste fantasi skjønne dette! Mulig eg er stokk dum, men eg vet da så pass at selv om man har en historie eller erfaringer som kan blåse hodet av folk vil man vel egentlig presentere dette på en sannferdig og god måte? Ønsker man seriøst å bli møtt med kun kritikk? Ja for det er stort sett det du sitter igjen med når du legger det frem på en provoserende og kritikkverdig måte, på den måten skaper du problemer som egentlig ikkje finnes i utgangspunktet. Skjønn det den som vil…Ikkje bare det, men du latterliggjør ikkje bare deg selv, men også dine egne lesere! DINE lesere som du burde ha sendt blomster til hver eneste dag fordi de leser det du skriver,
de er grunnen til at du evn er “stor”.
En annen ting, når leseretallene daler i bakken med et brak dagen etter et par heftige clickbait bør du jo skjønne at det er ikkje metoden å bruke…Bare nevner det sånn i forbifarten….
Egentlig burde eg jo ha linket til blogginnleggene eg omtaler, men de er faktisk ikkje verdt et eneste ekstra klikk!
I dag fikk eg kaffien rett i vranga av et sykt innlegg som ga et bildet av en veldig enkel løsning når det gjelder uønsket barn og abort! Klarte ikkje holde meg så det ble en kommentar fra meg….og eg var slettes ikkje alene om å reagere! ALT blir brukt for å karre seg til toppen og det er rett og slette forkastelig! En annen ting eg undrer meg over, hvis du skal dele “Din historie” hvor lenge skal du da ha levd i denne “historien” for å kunne ha nok erfaring til å kunne fortelle den? Trodde man burde ha mer enn noen uker for å kunne fortelle en historie
som burde vært basert på livserfaringer…?
Har heller ikkje skjønt vitsen med å skape den type engasjement som kun
resulterer i 100`vis av forbanna lesere fordi de føler seg lurt??
En annet godt råd: Skal man lyge på bloggen og for den slags skyld ellers i livet: HUSK hva du løy om slik at historien eller situasjonen alltid blir fortalt likt 🙂 Egentlig et veeeldig godt råd *humrer*
Det er i grunnen lite som overrasker meg lenger når det kommer til SoMe! Ja, bruk stemmen din, men bruk den for gudsskyld fornuftig!
Go`klem fra Vibbedille 🙂 “Me har alle en historie å fortelle”
I det nye bølger av øredøvende drønn jaller gjennom gatene tviholder eg på begge ungene og med et snev av håp stiller eg meg bak en norsk Tv Journalist. Er det noen som er trygge i et krigsområde så må det vel være de? De ser jo så trygge og kontrollerte ut når me ser de på Tv…Rart hvordan man i en desperat situasjon strekker seg etter noen ørsmå halmstrå!
Me befant oss i Hamra/Beirut på vei til hotellet hvor me skulle registerer oss i HÅP om å få plass på en av bussene som skulle ta oss til den Syriske grensen. Kaoset var komplett…folk sprang over alt, noe hylte desperat på jakt etter noen kjente, andre satt midt på gata og så helt lost ut…Selv hadde eg blikket festet på hotellet hvor me skulle, det var et stykke ned i gata og det var soldater over alt, noe ble stoppet og kontroller mens eg låste grepet rundt ermene til ungene og småsprang ned mot hotellet, prøvde alt eg kunne å blokke ute alt eg så. Utenfor hotellet halvveis lå en unge gutt, kan tenke meg han var 15-16 år…han var bandasjert omtrent fra topp til tå og det blødde gjennom over alt…Han var våken, men blikket var helt fraværende og tomt!
Normalt ville eg nå sagt; “Vel inne på hotellet bla bla….” Om det var gale tilstander på gata så var det VILLE tilstander inne i foajeèn hvor politiet og ansatte fra Den Norske Ambassaden prøvde å danne noe som kunne kalles et køsystem på vei inn der registreringen foregikk! Det beste med å komme inn var at der møtte eg igjen Ali som endelig hadde fått parkert bilen i et eller annet smug…Følte et lite øyeblikk at eg kunne senke skuldrene, men alt bråket og skrikingen gjorde at eg ikkje kunne forsvinne inn i tankene bare ved å lukke øynene…Plutselig bare rusher køen bakover, mange faller, politimenn springer til og etter mye tumulter og styr klarer de å stoppe et massivt slagsmål som oppsto lengre fremme, kniver blir tatt hånd om og flere blodige menn blir fraktet ut….ALT dette ser begge ungene som på dette tidspunktet er 4 og 10 år…Synet som alene er nok til å gi en hver PTSD i mangen år fremover.
Etter 3-4 t blir me omsider ført inn i rommet alle vil inn i! Ambassade ansatt gikk da rundt å plukket ut personer som kunne vise det norske passet. Så langt hadde det gått, me var rett og slett for mange oppmøtte som for alt i verden ville UT av Beirut og Libanon, koste hva det koste vil…Det var mangen libanesere som også skulle til Norge hvor de hadde bodd i mange år, alle hadde familie der nord, men kunne de ikkje vise det norske passet rykket de bakover i køen…Noen som var helt tragisk å se!! En norsk mor med en liten gutt måtte der og da ta farvel med sin ektemann som var libaneser….det var hjerteskjærende å se på, men for en gang skyld, om ikkje den eneste gangen i mitt liv måtte eg bare være ekstremt egoist og være glad for at eg var norsk! I en situasjon som eg aldri før hadde forestilt meg at eg skulle befinne meg i kunne eg gå foran andre mennesker ved hjelp av noen papirer…Det er grusomt urettferdig, eg vet, men noe sted måtte de vel sette grensen…
Etter mye trengsel kunne me endelig sette oss ned på noen stoler i et provisorisk kontor hvor væpnet politi sto vakt, de var mangen i tallet. Jr som var 4 krøp under stolen min og fokusert ene og alene på det samme Nintendospillet som han hadde spilt de siste dagene nonstop…Han var helt paralysert og hadde omtrent ikkje sagt et eneste ord og eg kunne se at bare etter en uke så var han blitt tynnere…De blodige bomullsdottene han hadde i ørene siden de første bombene sprengte trommehinnene hans var blitt helt grå…Amira satt på gulvet ved siden av meg og var helt stille…ikkje en lyd…men frykten var så tydelig i øynene at det skar i hjertet…
Foran meg fikk eg en haug med papirer som skulle signeres, det var bla at me innså faren det innebar å ta fatt på reisen me skulle ut, gjeldsbrev til staten HVIS forsikringen ikkje ville dekke hjemreisen, at me reiste på eget ansvar….Eget ansvar? Hva skulle me gjøre? Me hadde intet valg, me måtte bort! Koste hva det koste vil! Eg signerte på alt uten å engang dvele et sekund, der etter fikk med “reisebevis” i hånden med reisetid for bussene som skulle dra den dagen.
Etter flere timer venting var endelig bussene kommet, folk stimlet seg rundt, nok en gang oppsto lange ventekøer…Store norske flagg med knyttet og tapet fast over alt på bussene ja t.o.m på taket for å UNNGÅ flyangrep…Siste informasjonen var at UD hadde vært i kontakt med Israelske styresmakter hvor de hadde fått formidlet at UD skulle frakte norske statsborgere gjennom Libanon og til den til syriske grensen i nord. Ingen kunne garantere noen ting, men som de sa: “Det var bare å håpe på det beste!”
Nå var me klar for avgang….Det ble ulidelig tøft…..
Det var da det gikk opp for ungene at pappa ikkje skulle bli med på bussen og hjem til Norge…Situasjonen var hjerteskjærende og grusom, men han hadde kommet frem til at han måtte være igjen hos sine gamle og alvorlige syke foreldre da de andre brødrene hans (med familier) var i Sør Libanon uten noen mulighet til å komme opp til Beirut for å hjelpe! Uten Alis hjelp hadde de ikkje klart seg da faren som hadde kreft var avhengig av dialyse 5 ganger i uken…
Me måtte bare uansett hvor vanskelig det var benke oss inn i en gammel buss som var så varm og “svett” du kan ikkje tro! Me snakker rundt 40 varmegrader ute og skyhøy luftfuktighet – Uholdbart! For ikkje å nevne hvordan me selv og mangen andre stinket! Selv hadde me tilbragt store deler av de siste 4 døgnene under en kjellertrapp med madrasser rundt oss! Hver gang en bombe traff rett i nærheten sto støv og steinskyene inn i blokkens inngang og alt ble grått…Da naboblokka til den me satt i ble bombet var eg overbevist om at NÅ var det slutt! Smellene som kommer av en F-16 rett over hustakene kan ikkje beskrives med ord…Skrikene og den fryktelige stillheten som oppstår noen sekund etter et angrep er uhyggelige…
Ungene var utrøstelige, men Jr misforsto da han så Ali sitte i bilen vår bak bussen, eg visste at han skulle følge bussen ut av Beirut før han snudde…Til hva?? Ville eg se han igjen? Ville eg noen sinne høre stemmen hans igjen? Hjertet var knust og eg kjempe mot tårene, bare for å trygge ungene så godt eg kunne.
Med et drønn startet bussen opp og me kjørte av sted, første stopp var Tripoli nord i Libanon hvor det sto andre nordmenn og norsklibanesere å ventet…Bussen ble smekkfull når også disse var ombord, folk satt på koffertene sine i midtgangen. Veiene var grusomme, enkelte steder store krater etter nattens bombinger…Fra en knirkete radio i bussen strømme det ut arabisk (folke-)musikk, mye av det er som kattehyling. Noen spurte om lyden kunne dempes, men da var svaret: “Nei, eg har skrudd opp slik at ungene ikkje skal hører jagerflyene som suser rett over bussen!” Med ett ble musikken den vakreste eg hadde hørt…
Etter uhorvelig mangen timer nådde me endelig et delmål; Grenseovergangen Homs i Syria, men herregud sååå mye styr det var der! TOTALT kaos! 100 vis av mennesker som skulle samme vei som oss, et hav av biler og busser! Det så ut som et HELVETE for å si det mildt! Uansett så kunne me endelig gå ut av bussen og få litt frisk luft, Jr sprang ut og bak bussen! Panikk oppsto og me sprang etter, som sagt, det var kaos og mye bil! Bak bussen fant me han, hylende hvor var pappa!?? Herregud stakkars liten!! Hvordan kan man egentlig trøste barnet sitt i en slik situasjon?? Dette var ingen menneskelig situasjon!! Det eg ikkje visste var at det ventet timevis i kaoset for å søke VISUM inn i Syria og alle dokumenter måtte være ordnet der og da hvis ikkje ble man værende der på grensa!! Eg måtte bare stole på fremmede, en eldre libanesisk mann fra bussen fikk med mitt og ungene sine passe for å ordne mest mulig for meg slik at eg slapp å går fra ungene i bussen alene. De timene det tok før han var tilbake var eg LIVREDD! Hva om han ikkje kom tilbake?? Hva da da?? Men han kom, ikkje bare hadde han alle 3 passene med seg men også VANN på flasker! Herregud det var helt ubeskrivelig!
Me sto der på gata å ventet…bussen hadde dratt da det skulle komme en annen buss som skulle ta oss til Damaskus og Den Norske Ambassaden…Me var sååå sultne, me måtte på do og det meste virkelig fullstendig håpløst…Noen meter borten for oss ser me ei dame som har på seg burka plutselig sette seg ned på huk og eg fikk litt sjokk da hun reiste seg og gikk….der og da hadde hun rett og slett bare gått “på do”!!! Så gale var denne håpløse situasjonen! Eg så på Amira, “Sånn må me bare gjøre” sa eg. Eg dro ungene bort til en husvegg, kommanderte Amira til å dra ned buksa mens eg sto foran henne, gråtene fikk hun tisset under tvang og etterpå var det min tur, Jr var enkelt – Han kunne bare tisse på veggen.
Det ble natt før den andre bussen endelig kom! En buss med kald luft! Herlig! Da var det bare å legge i vei…det var et stykke å kjøre til Damaskus…det ble et stopp på veien på ei lita veikro hvor Amira fikk kjøpe ALT hun ville ha! Det eneste de hadde var chips og juice, men akk så herlig! Me var ihjelsultne alle 3 og ikkje minst tørste! Etter litt å drikke så sovnet Jr i fanget mitt og for førtse gang siden helvete brøt løst kunne eg skimte et smil hos Amira.
ENDELIG sto me utenfor Ambassadeporten!! Inn i bussen kom NORSK politi og eg følte meg lettet!! Han måtte vite om noe hadde noen form for skader og da først oppdaget eg at gutten som eg første gang så uten for hotellet me registrert oss på lå over de bakerste setene! Han bar de ut hvor NORSKE leger ventet! Me fikk komme inn på badet i Ambassaden som hadde norsk standar og me kunne gå på do i tur og orden, unødvendig å si at det var himmelsk! Me var trossalt heldige! Bortsett fra at me stinket og var vanvittig skitne var me hele! En lege kikket på ørene til Jr og kunne bekrefte at begge trommehinnene var sprukket. De skylte ørene, la inn ny bomull og han fikk Paracet. Etter litt mat og drikke fikk me hver vår pute og et teppe og ble følgt ut i hagen til et ventende telt:
For første gang på mangen døgn følte eg me var litt trygge. Det var beksvart ute og snart morning. Me skulle avgårde igjen med buss kl 06 og fraktes til flyplassen, dvs me hadde ca 2 timer å sove litt på. Jr sovnet mens Amira og eg bare lå der, lysvåkne!
På flyplassen trengte me omtrent kun å forholde oss til norsk politi og kriseteam, det føltes veldig trygt og godt! Det tok ikkje så lang tid før me var klar for å sette oss på flyet som UD hadde ordnet og me skulle fly direkte til Gardermoen. Ombord i flyet var det stille, heeelt stille…Tror eg sovnet litt, da me landet på norsk jord jublet me og klappet!! Følelsen var altoppslukende og helt ubeskrivelig!
Vel inne i ankomsthallen ventet et NYTT kaos! Nesten like høylytt og støyende!! Er sikker på at alt av Nyheter og Tv sto i kø for å knipse bilder! Bilder av mennesker i en absurd og ikkje minst sårbar situasjon! De presset seg frem, ja det ble faktisk så kaos at politiet måtte roe ned gemyttene!! Ungene og eg satt å ventet rett utenfor en TaxFree butikk, me hadde 1 bag med oss hjem og den var ennå på flyet. Eg ga Amira en 100 dollarseddel eg hadde i lommen, sa til henne at hun måtte ta med seg Jr og gå inn å kjøpe ALT de ville ha!! T.o.m Jr smilte litt bak smokken da! Me var TRYGGE og det var på tide å gi de litt glede, at det var så mye som $100 betydde ingenting….EG ville bare få de til å smile litt! De kom tilbake med hver sin pose med ting de like aller best!
Etter en del styr med billetter, siste sjekk hos KriseTeamet var me klar for neste fly til Stavanger! Der var me nokså alene om situasjonen me var i og eg så faktisk at flere rynket på nesen da me entret midtgangen! Er sikker på at me stinker mye mer enn hva eg fryktet, men eg kunne ikkje brydd meg for alt i verden! ME hadde overlevd KRIG og bombing på nært hold. ME hadde sett døden! Me hadde sett SVARTE lik på gata! ME hadde sett bomfly slippe DIGER bomber rett der me var! ME hadde løpt for livet! ME hadde vært bare en hårsbredd fra å bli spengt i filler….ME hadde overlevd! Da gjør det ingenting at me stinker tiss, svette og alt som verre er! ME skulle hjem!!
På Sola Flyplass ventet nevøen vår og da først kom mine tårer. Vel hjemme var det dusj i tur og orden og me samlet oss i stua, kroppen begynte å skjelve og me var helt rare i kroppen. ALT var så SURREALISTISK og helt ufattelig!! For en reise me hadde hatt! En pizza ble satt på bordet og en skulle jo tro at me kastet oss over den, men magen var vant til liten og ingen mat så t.o.m det å spise ble vanskelig. Det eneste som fristet var å komme seg i seng og for første gang sov me 3 alene i dobbeltsenga uten Ali….Det skulle bli noen lange beintøffe uker og måneder før Ali OMSIDER kom seg hjem i oktober!! Det var så og si umulig å komme seg hjem før, men det å se han på flyplassen var helt uvirkelig! På mangen måter hadde eg inni meg forsonet meg med at eg ikkje kom til å se han igjen…
Nå i disse dager er dette 13 år siden! Juli 2006 vil være som prentet i meg for resten av livet og eg kommer aldri til å glemme den sommeren! Ungene på sin side har heller få og ingen minner fra denne tiden…mest sannsynlig er det blokket i et sted lang der inne…
Dette blir som å kaste en diger kampstein i det største glasshuset ever, men eg håper virkelig det blir en wake up call for mange selv om de inderst inne VET! Eg vet at ALLE vet det, det finnes intet unntak, men at mange både fortrenger det og ikkje minst benekter det er helt sikkert. Dette vet eg fordi eg har vært der selv, Oh YES! Eg HAR vært der og eg er sååå glad for at eg kan skriver “Har vært” for nå har eg vært fullstendig røykfri i OVER 7 mnd
og eg kunne ikkje blitt mer stolt av meg selv!
Da eg var røyker var eg selvfølgelig en av de som ikkje kunne skjønne at ALT luktet røyk! Hvis eg bare “kjørte” litt gjennomtrekk i leiligheten ville det lukte friskt om eg i tillegg sveipet over gulvene med grønnsåpe….LØGN! Mine renvaska klær duftet som en fresh sommereng! LØGN! Om eg bare luftet den nystrikka genseren lenge nok ville den bare lukte ull! LØGN! Røykelukt er seriøst noe av det vanskeligte å få bort!! Eg er midt opp i det nå siden eg ENNÅ driver på å vaske meg gjennom garderoben og helt ærlig? Eg får fullstendig kreglå om eg sette nesa i noen av plaggene som er fra tiden da eg røykt! OMG! Gikk eg seriøst rundt å stinka sånn?? Det er ganske enkelt tragisk og eg kjenner eg kan bli litt flau når eg tenker på mine påstander som røyker. De verste klagerene var jo
ex-røykere, INGEN var mer kritiske enn de og nå er eg jaggu meg en av de selv og omsider kan eg si høyt at eg skjønner dere, ja eg skjønner jo dere som aldri har tatt en røyk også! Det lukter DRITT, rett og slett! Det river
i nesa…Men, opp i alt dette må man jo huske at det er RØYKEN som er dritt og IKKJE røykerene! Stor forskjell! Husk det!
Vet at det klages en del på strikkere som røyker og selger tingene sine, der kan det virkelig bli et stort problem!
Å ja, eg kan være så pass ærlig å si at om eg hadde kjøpt meg en genser som luktet røyk, ja da hadde eg blitt forbanna! Det er mye du kan gjøre med et plagg for å unngå dette. Selv vasket eg strikka gaver veldig godt, tørket det ute og pakket det så i plastikk, men det er aldri godt å vite. Da eg stumpet den siste røyken kunne eg faktisk kjenne røykelukta fra fingrene ganske lenge etter på!
Nå har jo eg ganske mye garn liggende her hjemme, inne på Garnrommet, i grunnen er eg overrasket over at det ikkje er noe særlig lukt i det. Eg har masse lavendelposer liggende i hyllene så kanskje det er en løsning? Dessuten må eg gjennom 2 dører for å komme inn til garnet. Men det eg egentlig mener er; Hvis du skal strikke for salg så er det faktisk ganske lurt å opplyse kjøper hvis du er røyker, på den måten kan du unngå MYE ubehageligheter! Det er rett og slett bare til å legge seg flat om du har solgt noe som lukte røyk, ingen vits
å diskutere for lukter det røyk så har kjøper retten på sin side. Som sagt: Er du røyker kan du IKKJE kjenne røykelukta i et plagg! Det er det heller ikkje vits i å diskutere for du kjenner det ikkje, eg vet! *ler*
En annen meget stor positiv gevinst av å være ex-røyker er at eg nå ENDELIG har fått HVITE vegger i stua! Trodde eg hadde det før og eg, men neida, eg hadde ikkje det ser du! *humrer* Ikkje bare mister
man luktesansen som røyker, men man blir nesten blind også!
Dagen strikketøy lukter IKKJE røyk og takk og pris! tar meg ganske ofte i å lukte på strikketøyet mitt og det lukter bare deilig myk ull og ingen lukt som stikker i nesa! hehe Om du som leser dette røyker så kan du ikkje skjønne hva eg mener, ikkje før du slutter å røyke! Kan virkelig anbefale deg det, du vil absolutt ikkje angre – EG LOVER! For å klare å slutte har eg brukt en Vape og eg damper litt jordbær inn i mellom. Det verste var ikkje å ikkje røyke, men det var mer bevegelsen av å røyke om du skjønner? Akkurat det behovet får eg dekket med en Vape 🙂
Så helt sånn avsluttningsvis så er eg den første til å skrive under på at Strikking + Røyk = “Den Mest Idiotiske Komboen Ever!!”
Selv om eg sa i morges at eg ikkje skulle gjøre noe i dag har eg da fått gjort noe! Det var Ali som skrudde det til veggen mens eg dirigerte + det er eg som har dandert medaljene på plass. Syns faktisk denne løsningen var genial! Det er et dobbel gardinoppheng som me har lagt et kosteskaft på. Skaftet er malt og det er plass til
2 skaft noe som er lurt siden Dib har planer om flere medaljer 🙂 Bildet under er Æresprisen han
fikk av Ordføreren 1.Nyttårsdag
Litt morsomt da, men medaljen helt ytterst til venstre er fra Vinter OL i Tananger 2006 🙂
Dib sin aller første medalje når han var nesten 4 år 🙂 Kjekt med minner!
Nå er eg klar for fredags kwell med strikking og vettu ka? Kaffien er fortsatt veldig god, selv uten en sigarett 🙂 Helt sant.
KOS DEG OG HA EN HERLIG KWELL
Go`klem fra ei Røykfri Vibbedille med en DIGG luktesans! 🙂 Røykfri i 217 dager
Nå har eg ventet i mange dager, ja i noen uker faktisk på akkurat i dag! Endelig syns eg selv den så “ferdig” ut
og det var bare å la det stå til! Mini Melonen ble plukket!!
Den er ca 6 cm i dia, ganske tung i forhold til størrelse og den er hard som en vanlig melon på utsiden. SPENNEDE! Orginalt heter denne LEMON APPLE og er virkelig en søt sjarmør, også kalt Jungel Agurk 🙂
Selvfølgelig må en stjerne fotograferes for dette var ganske så stas,
foreløpig er det den eneste som er ferdig vokst.
Like før nå….
WOOOPS!! Wow! Så elegant da!! Mmm ser skikkelig saftig og god ut! Lufter friskt og godt!
8 biter gitt, 2 til hver av oss! LUXUS! Egentlig både ser og kjennes den ut som de der litt små runde “Honningmelonene” som har et sånt rart navn?
Hva enn folk måtte si så er den nå i allefall fotogen! For en profil! Ærbødig stablet på skjærebrettet går eg stolt inn på Dib sitt rom, han sitter å gamer med kompiser, men dette er viktig nok til å avbryte
og eg spør jo stolt om han vil smake?
“Ka det e?” -Det er den Mini Melonen vettu som eg har venta på! “Å ja, kult!” -Vil du smake?
Tar et par biter og putter i munnen, tygger, svelger….
Eg venter…..HVA DEN GOD???
“Hæ? (har på headset) Å ja ja heilt greie….” -Ka då heilt greie?? Var den ikkje god?? “Jo eg liker jo agurk og denne smakte helt likt”
Skuffet!!!
-Ka då heilt likt, det er jo en Mini Melon! “Mamma, den smakte agurk og bare AGURK!” -Ok…
Eneste forskjellen fra denne og en vanlig agurk, bortsett fra at denne er rund og gul, er at du ikkje spiser skallet. Dessuten tar jo denne seg mye bedre ut på toppen av en salat og eg har 5 biter på toppen av dagens salatbolle…Bare husk å bit av skallet! *ler*
Uansett, dette har vært kjekt og det ER kjekt! Har 3 Mini Melonplanter som tar opp ganske mye plass og det er et 10 talls meloner på vei! Dekorativt ikkje minst! Tenkt å hatt ei skål på middagsbordet med sånn 6-7 mini meloner oppi? Jepp, absolutt et blikkfang, men som Dib så kjedelig kunne opplyse om så smaker den rett og slett BARE agurk! Kanskje den neste smaker noe mer? *Gleder meg*
VIRKELIG på tide å ta frem strikketøyet! Dessuten er det snart middag og eg har laget Indisk mat 🙂 (Stekte kyllingfilè i biter og tømt et glass over hehe)
