Ok, tenkte det kunne være godt å få en bekreftelse på akkurat dette problemet!? JA, røyker du når du strikker så STINKER strikketøyet etterpå, helt klart og ingen tvil what so ever. Sånn, nå er det sagt høyt fra en veldig LYKKELIG Ex-Røyker 🙂 Det har vært alt for mange heftige diskusjoner, ja og ikkje minst såre diskusjoner ang dette bla på salgsider av strikkeplagg. Kjøpere som har kjøpt noe på bestilling har fått det hjem og nesten besvimt av røykelukt når de har pakket opp plagget. Eg tviler ikkje!

 

Eg har aldri strikket og solgt noe selv så eg har ikkje havnet i den situasjonen, men eg kan jo fort fortelle en kjapp “historie”: For noen år siden da eg ble innlagt på SUS tok eg med meg strikkeveska for å ha noe å gjøre på. Husker eg satt i senga, tok opp veske og fant frem strikketøyet, men vettu?? Eg holdt seriøst på å spy av stanken!! Mitt eget strikketøy og på den tiden røykte eg også, men på et helt “sterilt” sykehusrom kunne eg virkelig kjenne eimen av strikketøyet mitt! Resultatet ble at eg bare måtte pakke det vekk og eg fikk noen til å kjøpe noe nytt garn som eg kunne ha på sykehuset. SÅ ja, det stinker…MEN, la meg fort komme med en et STORT men!!! Du kan få bort den røykelukta.

 

Eg har de siste 2 mnd holdt på å vasket meg gjennom min egen garderobe fordi eg nå ikkje klarer å ha på meg en jumper med røykelukt, ei heller pysjbukse, men etter vask så dufter det egentlig bare av skyllemiddelet. Selve ullgarderoben min lukter ikkje røyk, eg kjenner ingenting i allefall, men alle de plaggene ligger liksom inne i et rom innenfor et annet rom + at eg har masse Lavendelposer i hyllene, det gjelder også alt garnet mitt. Kan ikkje kjenne noe røykelukt der inne 🙂

 

En av grunnene til at eg buser ut med dette nå er fordi mine egne unger har fortalt meg sannheten (som eg egentlig har vist i alle år), ja at strikketøyet stinker, derfor har de ikkje villet ha noe av det eg har strikket. Ja, det er litt sårt å høre at det er grunnen til at eg ikkje har fått strikket til de på mangen år,
men NÅ blir det andre boller!

 

MEN, eg skjønner at røykere som som får dette påpekt protesterer! Ja for når du selv røyker så kjenner du det ikkje + at det er en anelse flaut, det syns eg nå i allefall selv. Da er det bedre å være ærlig med den du skal strikke til og bare si at du røyker så kan de velge selv før de evn kjøper noe av deg.

 

En ting vil eg bare si, eg har også lagt merke til at røykere virkelig blir hakket på i slike situasjoner og “sett ned på” om man kan si det sånn og DET er ikkje fint! Det holder at “systemet” mer eller mindre kriminaliserer røykere, et sted går grensen og det er tross alt mennesker me snakker om og det er mye eg ikkje syns er greit. Uansett, er så overrasket over at eg nå har vært røykfri i 70 dager og eg kan ikkje fatte hvorfor eg ikkje gjorde dette før!! Det er såååå HERLIG og det begynner å bli lenge siden eg tenkte på røyk! Det er heller ikkje tull at man virkelig får et vanvittig luktesans når man slutter! OMG!

 

Mulig du fikk meg deg DENNE GENSEREN eg nettopp strikket til DibHassan?? Og NÅ?? JuHuuu Nå skal eg strikket drømmegenseren til Amira ♥ Eg ble nesten litt rørt når hun spurte og da var eg kjapp i vendingene og gleder meg vanvittig til neste uke for da kommer garnet i postkassen 🙂

 

 

 

 

Designet av Line Langmo/ Dale Garn/ House Of Yarn

 

 

Denne tunikaen her tror eg virkelig Amira kommer til å sveve i 🙂 Eg skal ikkje strikke den i Påfugl garnet, men noe annet deilig! Kommer i bloggen neste uke, bare vent å se!

 

 

 

THELMA TUNIKA-KJOLE
Str 132 cm og 145 cm i brystvidde
og 75 cm og 78 cm i hel lengde

 

Så ja, dette blir noe deilige noe som hun bare kan rulle seg inn
i og eg gleder meg til å kaste meg over pinnene 🙂

 

 

 

Men NÅ? Ja nå er eg helt klar til å ha en avslappet og herlig fredags kwell med strikketøyet!
Strikker på Denne Genseren som er bare et helt “hjernedødt” strikketøy for det er bare å strikke på måfå og akkurat med den fargen du syns er fin i øyeblikket. Deilig? Jepp!

 

 

 

 

 

KOS DEG!
LAG DEG EN DEILIG KWELL!

 

 

 

 

 

Go`klem fra ei Meget Fornøyd Vibbedille 🙂

 

Me skriver 2019 og fortsatt er det så mye som er tabubelagt at man kan lage et leksikon ut av det! Det er nok til å kunne skrive et for menn, et for kvinner og på fellesen! Jepp, det ganske så utrolig! Hvis du Googler “Tabu blant kvinner”  så får du opp HVA på de første søkene?? Oh Yes: Mensen og overgangsalderen!?! Er det mulig? I 2019?? Alle har det og alle blir eldre sier eg bare, Get Over It!

 

Men, vettu hva som er skikkelig tabu å snakke om?? Ja alle har det, noen bedre enn andre, men det er virkelig noe som for mangen kan definere deg som person!!

 

Kan du tenke deg hva det er ?? Gjett? ⇓

 

TENNER!!
Alle har det, men likevel er det vanskelig for VELDIG mangen å snakke om! Det er mye man kan si om tenner, men fytti helvete de kan gjøre livet ditt skikkelig surt til tider! Er det i grunnen noe som er verre enn en psyko tannverk?? Eg bare spør? Ville før født et barn liksom!! Ja så vondt syns eg tannverk er!

 

Et smil kan si mye. Ja både et hvitt og brunt smil faktisk. Ser man et blendahvitt smil blir man nesten vill av begeistring over hvor flott det er, men ser man et brunt smil er det liksom; “Herregud, eier h*n ikkje tannkost eller? Åja, de har sikkert dårlig råd, herregud h*n må jo fikse det!”

 

Ser du, med EN gang er ikkje du som person særlig verdt, men et blendasmil der i mot, WOW, det er jo omtrent suksess herfra til himmelen skal vites.

 

Selvfølgelig trenger du ikkje har dårlig råd, være arbeidsledig eller i det hele tatt bare fordi du gjerne har stygge, brune eller råtne tenner. Du pusser gjerne tennene dine 5 ganger til dagen, bruker skyll og tanntråd som alle andre, men okke som så er tennene dine stygge! På en annen side så er det ABSOLUTT dyrt å gå til tannlegen, trenger ikkje legge skjul på det og det blir hos mangen nedprioritert og det er en SKAM i verdens dyreste land! SÅ det så! Må bare skynte meg å si det: FÅ TANNLEGEORDNING PÅ LIK LINJE SOM MAN HAR MED LEGENE! Ferdig snakket liksom! Hva er problemet?? Seriøst?? Eg ba f.eks ikkje om å få tenner? haha De tilhører jo kroppen min? Likevel blir de behandlet som noe som ikkje gjør det…Rart…Anyway…

 

Ok, litt alvor nå! Mangen sliter med vonde, stygge og ekle tenner, jepp her i Norge. Skulle gjerne ikkje tro det, men det er absolutt sant! Å nei, det er faktisk ikkje bare de med dårlig råd som sliter. Det er mange måter å slite både med og uten dårlig råd, ja for tenner, det er FLAUT! Omg det er FLAUT!! Hva er vel verre enn å gå til tannlegen med stygge tenner?? Man har jo virkelig lyst å krympe seg i stolen og synke ned i et stort hull! Det er flaut å bli tilsnakket som voksen ikkje sant?

 

“Vel, du må bruke mer tanntråd og så MÅ du børste godt etter hvert måltid” “Oj, den tanna der er jo pill råtten så den må me bare fjerne” “Du må bare slutte å drikke brus for dette er nok mye selvforskyldt”

 

Selv om en tannlege er der for å hjelpe deg så kan du nok noen ganger føle at du aner litt avsky i blikket,
du føler deg kanskje sett ned på og det eneste du vil er å komme deg hjem og lukke døra
og glemme alt som heter tenner?

 

BEEN THERE DONE THAT!

 

Resultatet ble at eg hadde det vondt, veldig vondt! Både i tennene og i hjertet faktisk, ja for det var jo ikkje dette eg ville! Eg ville jo bare ordne tennene mine! Å ja, eg var flau, skikkelig flau!
Burde ikkje vært det, men ja. Trodde jo selvfølgelig at det var min feil!

 

Eg begynte å spare! Nå skulle tennene til pers på MINE premisser! Det skulle gjøres på min måte ingen andre sin. Eg mente at et tannlegekontor var en plass man kunne kjøpe tjenester, så lenge man hadde penger. Men neida, selv om det er dine tenner kan du ikkje gjøre hva du vil ser du, nei da,
du vet tross alt ikkje ditt eget beste…Hæ?

 

Det var det eg satt igjen med etter at eg av egen fri vilje gikk på en av byens største tannlegeklinikker. Det er det verste eg har gjort! De var hele 3 tannleger som sto å gravde meg i munnene og diskuterte mulige løsninger, eg hadde bare et ønske og det var å bare plukke ut det som var igjen og erstatte de, sånn type swoop swoop fix ferdig! Å nei, de ville gjøre sånn og sånn, prøve den metoden og kanskje det holder noen år hvis ikkje kan de gjør sånn…NEI sa eg!! Eg orker ikkje mer!! Nei mer tannlege! Eg vil bli ferdig, eg har gitt opp tennene mine, skjønner du ikkje?? Nei…de skjønte ikkje…ja for alle ville vel ha tenner?? Ja selvfølgelig, men det trenger vel ikkje være MINE?? Mine tenner gjør vondt, ja de må være syke sa eg, tannlegen bare smilte og lurte sikkert på fra hvilken planet eg var fra. Hekkan eg var sint! Eg forlot tannlegeklinikken med røyksky over hodet og eg er sikker på at de ristet på hodet av meg. Eg var ganske så knust!!!

 

Noen dager senere fikk eg en sms fra Tannklinikken: “Tannlege bla bla har satt opp nye timeavtale til deg for videre behandlig” Eg eksploderte jo!! Ringte tvert til tannlegen og ba de slette meg som pasient for me var slettes ikkje blitt enig om noe BEHANDLING! Eg ville ha action og eg hadde pengene!!

 

Nå var eg seriøst bunn fortvilet! Hva skulle eg vel gjør når de beste ikkje ville hjelpe på MINE premisser?? Vel, det hadde tydligvis blitt snakket om meg på denne klinikken for etter noen uker ringte det en tannlege…Han var tannlege ved nevnte klinikk, men skulle starte egen praksis om ikkje så lenge og lurte på om han kunne få ta en kikk på tennene min…? Vel, eg hadde jo ingen tannlegen og heller ingenting å tape.

Det første han begynte med da eg kom var å spør hva eg ønsket! Eg fortalte at eg ville kvitte meg med tennene og bare lage nye. Har så ikkje sjokkert ut i det hele tatt, men først ville han ta en del tester. Ok, me satte i gang og ikkje ET SEKUND følte eg meg flau! Det var et lettelse å få resultatene…

Det viste seg at pga medisinene eg hadde brukt i flere år (og fortsatt bruker) ødela tennene mine pga alvorlig munntørrhet. Ikkje bare det, men tennene min holdt ikkje på å skli ut pga dårlig tannhygiene, men pga Periodontitt! Dette var en utrolig lettelse!! Min far hadde dette og mistet også tennene før han var 40
og dette er arvelig. Endelig følte eg ikkje skam lenger!

Tannlegen min sa nå at det var GODT at eg ikkje følgte rådene til hva de andre tannlegen ville gjøre, nemlig å lage et implantat! Eg kunne pga sykdommen risikere at skruene etter en tid bare hadde løsnet og da kunne sirkuset vært i gang. Det endte med at eg fikk utført det eg ville i utgangspunktet! Eg fikk trekt hele 17 tenner (i narkose) og laget protese, som i gamle dager het gebiss. Vettu?? Eg har ikkje angret et eneste sekund! Slutt på alt det vonde og ikkje minst dyre tannlegeregninger hver gang eg måtte til tannlegen for å slukke litt “brann”. Selve protesen ble laget før tennene ble trekt, de ble laget etter avstøp og etter foto av hvordan mine tenner var før de ble syke. Eg hadde et ønske om å beholde mellomrommet mitt noe som var enkelt å fikse. Da eg våknet av narkosen var de nye tennene på plass og eg kunne ikkje vært lykkeligere!

 

Men fortsatt så lurer eg på HVORFOR dette er tabu å snakke om?? Ja spesielt når det er kvinner det er snakk om?? Før eg gjorde dette hadde eg ALDRI hørt om ei dame med gebiss!! Etter eg fikk gjort det har eg KUN møtt ei!! Men aldri noe som snakkes om og eg er sikker på at det er mangen som sitter å lider i det stille og ikkje tørr! Sånn bør det jo ikkje være!

Eg har tidligere snakket om dette 2 ganger her på bloggen og det er 10 år siden eg selv fikk det gjort og hver av gangen har mailboksen min rent over av damer som skulle ønske at de kunne gjøre det samme. Mangen er flaue og de har mye vondt pga enten stygge eller skikkelig vonde tenner og mangen føler mye av det samme som eg følte. Hva er egentlig greia? For helt ærlig? Det er jo bare tenner! Men, akk så lenge de er plantet midt i ansiktet vårt er det sååå viktige og eg er kommer dit hen nå at det er på tide å ta tak i tennene nede!! Den gang da i 2009 ville ikkje tannlegen trekke alt nede og lage protese samtidig som oppe fordi det rett og slette ville bli for voldsomt. Han reddet det han kunne nede og fikset det som fikses kunne, men nåååå må eg snart ta en ny runde med tannlege…“Min” tannlege er ikkje på samme sted lenger så mulig eg må ta en ny kamp?

 

Vel, er det noe eg syns me damer trenger så er det….

 

 

….en medalje eller flere!! “ler”

Ja for jammen må me ta noen kamper her i livet, men så fikser me det meste også!
Søren heller, mye bra blir gjort og husk me er faktisk bra nok og det er uhørt at noen i det hele tatt skal
gå rundt å være flaue av TENNENE sine!

 

 

 

HUSK en ting til slutt:

 

 

DU ER BRA NOK!
♥♥♥

 

 

 

 

Go`klem fra ei egentlig så ganske tannløs Vibbedille 🙂

 

Ååååå det er jaggu vanskelig å strikke, altså å VÆRE en som strikker. Det å strikke, ja det kan du lære lett som bare det, men sååå vettu, når det begynner å “ta av” det er da du må passe deg haha Hvis eg tar høyde for temperaturen som har vært de siste dagene er det visst nok veldig vanskelig og ikkje minst veldig urettferdig å være en strikker. Det er så mye å forholde seg til at enkelte vurderer å bare legge ned strikkepinnene og selge garnlageret.

 

HALLO!?! Du må jo ikkje gi opp, hvem tror du at du straffer med det? Ja, ikkje meg i allefall, det er jo deg selv-så du tjener absolutt ingenting på å gå drastisk til verks. Nå syns eg me skal trekke pusten dyyypt inn med nesen og puste godt ut og se HVA me har tilgjengelig i denne Gale Gale, men akk så vidunderlige Strikkeboble me alle befinner oss i 🙂 Ok, er du med?

 

Se på deg selv, hvor mange strikkevenner har du i SoMe? Norske og ute i verden? Ja ikkje sant? Det er en del, ok. Når du er på jobb eller er ute å driver på med andre ting enn strikking, hvor mye gleder du deg til å komme hjem og kicke av deg skoene i gangen for så å lande i sofaen med strikketøyet? Hvor ofte våkner du om morningen og det første du tenker på er det knallkjekke strikketøyet som ligger å venter i kurven? Skal du bare ofre alt det pga noen lover og regler?? Skal du la ting som er en selvfølge bare ødelegge all morro`a for deg?? Ellers i livet ditt da? Diskuterer du f.eks lover og regler like mye da også og gjør alt du kan for å forbigå dem? Tviler, så hvorfor skal du gjøre det i den delen av livet ditt hvor alt egentlig ligger til rette for at du kan kose deg så mye du vil og bare meske deg i de flotteste oppskriftene og en hel himmel av garn!?

 

Me får faktisk ALT servert på et sølvfat mer eller mindre! For 25 år siden måtte du f.eks ut i 15 minus (Nå i februar altså) og minst 30 cm med snø, kjøre langsomt i lange køer pga snøværet for å komme deg til en garnbutikk å kjøpe et mønster. Som oftes måtte du kjøpe et hefte og veldig ofte måtte du også kjøpe 4 nøster med garn du ikkje ville ha for å få akkurat den genseren du ønsket. Nå? Ja du kan sitte godt og varmt under teppet med laptop`en på fanget, du kan sitte å bla i de nyeste strikkeheftene, velge akkurat hvilket design du vil ha, “Klikk klikk” og oppskriften sveiper opp på skjermen din “klikk klikk” og der kom den jaggu meg ut i printeren rett ved siden av deg, som oftes helt gratis og ikkje måtte du kjøpe garn du ikkje vil ha heller.
SÅ ja, på SØLVFAT sier eg bare 🙂

 

 

DERFOR syns eg at me skal være sååå TAKKNEMLIGE for at det finnes personer som elsker å designe og lager så mye lekkert og flott som me bare kan forsyne oss av, ja fra øverste hylle! Joda, selvfølgelig er det lov å stille spørsmål om du skulle syns noe ikkje er Ok, men du kan ikkje kreve at en hel yrkesgruppe mer eller mindre skal gi bort rettighetene sine bare fordi du mener det er feil?

 

Aktuelle innlegg relatert til saken finner du HER HER og HER!

 

* * * *

 

Nå skal eg prøve å “logge av” noen timer bare for å koble ut litt i våken tilstand haha For å si de sånn, i går var det ca 5.000 individuelle personer som leste innlegget og du kan jo tenke deg mengden av meldinger etc eg har sittet å svart på hehe Dette engasjerte tydeligvis og mulig eg traff en “nerve”, men det var alt for mange som tydeligvis følte de måtte forsvare seg. På den andre siden har eg seriøst kost meg helt sykt fordi eg har hatt så mange fine samtaler med personer eg ikkje kjenner. Dessuten er det godt å ta opp ting som angår oss alle, får alt på bordet, rydde opp og så kan me fortsette å kose oss med enda bedre samvittighet, ikkje sant? Vettu ka eg syns? Jo eg syns at du skal lage deg en herlig dag og kos deg masse med strikketøyet du har på pinnen og bare være GLAD! Det gir så god energi i steden for å være så sint hele tiden ♥

 

 

NYT DAGEN!
SNART HELG – IGJEN!

 

 

Go`klem fra ei Takknemlig og Optimistisk Vibbedille 🙂
Røykfri i 2 måneder i dag!! JuHuuu

Foto: Sandnes Garn

 

Er du en som strikker masse hele året for så å stille på Julemesser i november/desember? Hvor sikker er du på at alt det du har strikker er helt OK å selge? Bare for å ta det først; Har du strikket plagg, tilbehør eller f.eks Interiør produkter med Marius mønster? Det kan du ikkje uten videre selge i den tro at det er helt greit. For å selge noen ting som helst med Marius mønsteret på trenger du for det første en Godkjenning og for det andre må det være håndstrikket og ikkje på strikkemaskin. Å nei, det er ikkje STRESS å ordne en slik godkjenning og du BØR ordne deg en hvis du oppfyller krava for å trenge en. Det du må gjøre er å sende en mai til [email protected]  fortell litt om deg selv, din strikking og hvorfor du skulle trenge en godkjenning. Eg søkte og fikk Godkjenningen på mail i løpet av veldig kort tid, printet den ut og skulle eg finne på å stille på ei Julemesse er det i allefall lovlig. Det syns eg også du skal gjøre 🙂 Noe annet kan bli dyrt.

Noe du kanskje ikkje var klar over er at det er veldig mangen andre design som heller ikkje er lov å selge. Det er det nemligen designeren selv som bestemmer og de i sin fulle rett til å gjøre nettopp det. Dette er noe DU som strikker skal sjekke og finne ut- ja, om du har lov å selge det du strikker. Veldig ofte skriver designeren dette selv i oppskriftene sine – om det ikkje skulle stå noe om dette i oppskrifter betyr det slettes ikkje at det er fritt fram, da sender du en mail til designeren og spør om det er greit.

Et mønster er som du nå vet et Åndsverk og i utgangspunktet er det kun designeren som har lov til å selge produkter strikket etter gitt mønster/oppskrift. Hvis rett skal være rett skal du betale en godtgjørelse/kompensasjon til designeren for produktene du selger. Derfor er det ganske viktig at du tar kontakt med designeren og evn får en godkjenning på dette.

Veldig ofte står det også f.eks: “Kun til privat bruk”- dvs at du kan strikke og gi til familie og venner som gaver, men altså ikkje for salg. Et strikkemønster/oppskrifter er resultatet etter vanvittig mangen timer med arbeid og er opphavsrettslig beskyttet. Mangen designere syns der i mot at det er greit at private strikker og selger designet deres så lenge det ikkje blir beregnet som næring. (Altså kun på hobbybasis)

Om du nå gjerne bare overser hva som er lov eller ei er vel sannsynligheten for å bli tatt for å selge uten godkjenning ikkje så veldig stor, men det er jo aldri godt å vite hvem som er på Julemessene å kikker. Uansett måtte det vel være litt småflaut om noen påpekte det? Ja at du ikkje har lov å selge designet du har liggende på bordet? Til syvende og sist så handler dette om RESPEKT, respekt for alt arbeidet som er lagt ned og Respekt for hva den som eier designet har bestemt, ikkje det? Eg vet om strikkere som har stilt på messer med masse Marius produkter, men som etter kort tid måte pakke sammen
og dra hjem fordi det manglet godkjenning.

Egentlig hadde eg forventet at de som strikker for salg sjekket om det var lov å selge, men me trenger slettes ikkje gå på Julemesse for å svarene…Det er bare å klikke seg inn på en salgside på Facebook.  Flere ganger har eg sett plagg/tilbehør som er til salgs som er strikket etter oppskrifter hvor det står at det er ikkje lov å selge det du strikker. Du snakker om å bli hudflettet helt åpentlys!
Å du hildrande du for en oppførsel mange ganger. Voksne damer ass!

 

Har plukket ut noe FÅ av oppskriftene som det ikkje er lov å selge fra og dette er også
plagg eg selv har sett blitt solgt på Facebook:

Marianne J. Bjerkman sine oppskrifter har du ikkje lov å strikke fra for så å selge plaggene

 

Dette er jo absolutt et egnet design for salg på Julemessene, men nei, du har ikkje lov så du kan bare stoppe masseproduksjonen av PetiteKnit produkter

Lone Kjeldsen/ Hyggestrik har samme regler

 

Isabell Kraemer sine design er heller ikkje lov å selge

PetiteKnit vil heller ikkje ha salg av sine produkter
Denne luen her er det ganske mangen av for salg….noen selgere kaller det for en etterligning, meeeen…..eg vet nå ikkje helt eg altså

 

Lydia Tresselt/Lalylala har litt andre regler, du har lov å selge det du lager fra hennes oppskrifter, men hun har likevel rettningslinjer, hva de er finner du ut ved å lese denne lille skriften. (Zoom ut bildet)

Dette er designeren som alle er blir misbrukt og det er ikkje greit!

 

 

 

Som sagt, når alt kommer til alt så handler det
om RESPEKT og det er på tide at enda
flere begynner å utøve nettopp det!

 

 

HAPPY KNITTING!

 

 

Go`klem fra ei streng, men veldig snill Vibbedille 🙂

Når kan man egentlig kalle seg ein bygdabu, eller TanangerBu som det heter her ute i havgapet? Holder det at man har 22 år på nakken og at 1 av 2 barn er født og oppvokst her ute? Men hva får egentlig en blo`ekta Siddis og en skikkelig storbygutt fra Beirut til å bosettes seg på et så pass lite sted?-og det rett fra storbyen Oslo?? Jo, det er når du sitter på St.Hanshaugen i Oslo med en 3 åringen som elsker å være ute og når Frognerparken bla begynner å bli litt kjedelig fordi du kjenner hver eneste rynke på alle statuene…
DA er det på tide å finne seg en sted bedre egnet for barn på sjølstyr med mye egenvilje 🙂

Me var skjønt enig om et rolig og fint sted var der me ville bo, gjerne ved havet som me alle 3 var veldig glad i, så da ble det Tananger da 🙂 Nå har me alt i alt bodd her i 22 år, me er endelig også blitt huseiere så DA er vel lista krysset ut for hva man må innfri for å kalle seg en TanangerBu?? Ja, vel å merke om eg klarer å gi slipp på Siddis stempelet. Det er noe med Stavanger som får hjerte til å banke litt ekstra, men samtidig så kjenner eg meg nesten ikkje igjen der inne i by`n…noe som egentlig er ganske trist…Det som gjerne er enda litt tristere er vel at eg snart ikkje kjenne meg igjen her ute heller…? MYE har skjedd på kort tid og noen ganger føler eg at avgjørelser blitt tatt rett over hodene på oss, akkurat passer over til at det faktisk går oss hus forbi og neste gang du kjører til ned til “sentrum” så er det rett før Gps`en må skrus på!

Ja, jo og nei, eg skjønner at “me må fulla med” på utviklingå, men det gjør heller ingenting om me bremse litt, ja litt sånn som “wake up and smell the cooffe”, ja me må tenka litt på ka me har, ka me får og KA me miste! Rett og slett

Det er nesten så eg er redd for at grunnen til at me nettopp flytta til Tananger komme til å forsvinna heilt de neste årene, så da passer det fint å finne frem bildene som kan minna meg på koffer me flytte ut her til havet ♥

 

Det skal i grunnen ganske mye til for å få ein storbygutt fra Beirut te å trivas her ute, men jaggu gikk det bra og det å vandra på flytebryggene er virkelig en hverdagsluksus for alle

 

Magiske utsikter fra egen terrasse som kan få deg til å drømma, kor kan du finna det henne inne i byen?
Bare lure litt sånn i forbifarten

 

Solnedgang på vår helt egen “øy” – nemlig Hestholmen ♥

 

Hvilke sommerperler er er like eventyrlige om vinteren?

 

Eg mener??!! Svaler på terrassen?? HVOR finner du det?

 

En sensommerdag ned på berget ved Myklabust? Noen bedre?
Snakk om å finne sjelefred!

 

Havna ♥ Selve Hjerte hvor det flere ganger i året myldrer av liv når noe skal feires
og alle som kan krype og gå stiller opp

 

Kystkulturen – Hvor ellers får man verdens beste lapper??

 

En tirsdags kwell INNE på Kystkulteren: Strikkekafè! Et herlig avbrekk i hverdagen ♥

 

Tro hvordan dette bildet ser ut om 10 år?

 

Kjører man ca 5 min finner man dette! Ahaa Solastranden!

 

Nåtid, Fremtid….Ta vare på NUET, det er ingen som vet hvor lenge det varer…

 

PÅ Myklabust kan man virkelig blåse bort – Helt til verdens ende!

 

Me må ta vare på nærmiljøet og de fine omgivelsene…

 

…hvor ellers kan småfuglene spise seg mette på vinteren?

 

Selv om utviklingen skjer enten man vil eller ei så må me ta vare på nostalgien, i allefall noe av den ♥

 

Hva var vel egentlig oddsen for at en ekte Libaneser skulle kjenne til historien om “Jentene på Flatholmen”??

 

Utvikling og utbygging er bra, men me må ikkje overgår oss selv og bare valse over alt som er for til slutt så sitter me kun igjen med vage minner om de fine dagene me en gang hadde nede ved sjøen. Eg har levd lenge nok til å både vite og til å ha erfart at makt og penger ikkje er alt, me skal tross alt leve også ♥

 

 

Go`klem fra Vibbedille, en Siddis som søkte ly i bygda ved havet ♥

Allerede mangen år før du i det hele tatt befinner deg i en potensiell mammasituasjoner har du sterke visjoner om hvordan akkurat du skal bli som mamma, du har store drømmer og du ser det hele for deg ganske så tydelig.
Når du er veldig liten så blir du jo helt satt ut av Disney filmene og drømmer om en prins på en hvit hest…Akkurat det skjer de færresten, mangen må der i mot faktisk kysse ganske mange frosker før de endelig legger gullegget.

Eg hadde også mine drømmer og planer, men som ved det meste i livet så skjer ting når du minst forventer det og slik var det for meg også da eg intetanende bare reiste til Sveits som 19 åring og under et år senere var eg gift med verdens beste!! Snakk om få alt i hodet på en gang!! Som alle andre som var nyforelsket drømte me jo om barn, MANGEN barn! Ali hadde vokst opp med 10 søsken og eg med 5 halvsøsken så familiene våre var veldig ulike, begge mine foreldre hadde vært gift noen ganger tidligere mens hans foreldre hadde vært gifte siden de var 16 og 19! En ting eg hadde bestemt meg for at eg skulle i allefall ha alle mine barn med en og samme mann! Det er rart når du har opplevd hvordan noe er så vil du som oftes det motsatte selv, eg skulle heller aldri krangle foran egne barn og IKKJE involerer de i eventuelle konflikter Ali og eg måtte ha, nå etter snart 28 år har det gått helt etter planen bortsett fra at me har 2 barn og ikkje 5 som me drømte om. Det gjør absolutt ingenting for me fikk jo de 2 aller beste og 1 av hver, kan neppe be om så mye mer enn det vil eg tro.

Eg velger å tro at eg er den beste mamma`en – Til mine barn ♥
Du er den beste til dine barn! Ikkje glem det ♥

Det er heller ingen selvfølge at man bli mor uansett hvor mye man måtte ønske det! For å si det sånn så var Dib min 8. svangerskap. Om du ikkje skulle være så heldig å bli en biologisk mor så er det mangen andre type mødre som er akkurat like viktige og du er akkurat like spesiell for dine barn, DU er nemligen Nr 1 ♥

Veldig ofte når eg ser på dagens småbarnsmødre så tenker eg:
“Ååå herregud eg er glad eg ikkje er gravid eller har baby nå”
Grunnen til det er at når eg ser meg rundt så dreier plutselig hele livet seg om ungene og intet annet, ja og ikkje minst skal hver liten ting dokumenters på Snapchat eller Instagram! Alt skal være så perfekt og akkurat som hos alle andre, helst litt bedre – det virker så stress syns eg!? Akkurat som det hele tiden må presteres? Virkeligheten er vel egentlig at me var AKKURAT like for 20 år siden og hvis eg virkelig går i meg sjøl så var eg ganske nazi på flere ting! Selv uten Snapchat og Instagram hadde eg nok i perioder en helt egen postgang til Fotoknudsen med alle mine kodakruller med negativer og resultatet er jo noen svære leksikon med bilder av ALT de siste 20 år!!

O`boy eg hadde rutiner og regler i FLENG!! Leggerutinene f.eks-OMG, tror eg var i en klasse for meg selv der gitt! AKKURAT samme leksa hver eneste dag, men, eg kunne også la ungene sovne når me var på besøk for så å bære de i seng når me kom hjem – Hadde regler og rutiner på det også eg! NÅDE den som prøvde å få meg til å vike! Samtidig som leggerutinene var viktig skulle det være koselig med eventyr og sang i senga slik at me foreldre også kunne få en rolig og avslappende kwell. Alt av husarbeid skulle gjøres før leggetid slik at me hadde fri om kwellen, det fungerte kun så lenge eg var i permisjon. Nye rutiner ble lagt etter som livet endret seg og eg var stort sett alltid like tro mot rutinene, men alt i alt vil eg si eg var en veldig god mor og er det fortsatt 🙂

Tror eg kan si at eg aldri har vært uvenn med noen av ungene, eg har følgt de opp på det aller meste av hva de har styrt med og eg er genuint interessert i alt de foretar seg og det føles godt å være inkludert på den måten 🙂

Selv om du gjør alt du kan som mamma vil det alltid være perioder hvor du føler at du ikkje strekker til og at du kanskje svikter, da er det godt å vite at det er godt nok at du bare er der – Selv om det betyr at du sover på sofaen i flere uker. Mine unger har begge erfart at det er ikkje alltid mamma kan eller at mamma i det hele er til stedet og det fra de var ganske så små. Amira var 6,5 år da hun ble storesøster til Dib og da var eg allerede veldig syk, men så lenge eg klarte å lage nye rutiner etter som livet endret seg følte de seg alltid trygge. Pga situasjonen me så ufrivillig havnet i ble Amira fort “voksen for alderen” og Dib kalte henne veldig tidlig “Dadda” og det var hun som stilte opp når mamma ikkje kunne. Hun overtok mye av min rolle og Ali var fortsatt den samme gode pappa`en.

Når Ali var på jobb var det Amira som trillet tur når eg ikkje orket, hun kunne både mate og skifte bleier og var desidert den beste Dadda`en og storesøsteren ♥

I dag er ungene mer eller mindre voksne, 23 og snart 17 år ♥
Selv om eg fortsatt har mangen rutiner gjelder de stort sett for meg selv, men det gleder meg når eg ser hvilke rutiner ungene har og det er mye som har smittet av opp gjennom årene. Hvis Amira f.eks har planer om en kosekwell hjemme så starter den prosessen tiiidlig på dagen for da skal rommet ryddes og vaskes, det skal skiftes på senga og vaske klær før det er en lang dusj og pysj for så daler ned i sofakroken med noe godt i skåla og et godt teppe. Jepp, hun er så visst sin mors datter. Dib? Joda han er absolutt min sønn:
Ramler inn i gangen etter en lang dag på skolen, rett på badet, vrenger av seg klærene og på med pysjen! HVER DAG uten unntak!

MISSION COMPLETED!

Jepp, eg kan si meg ganske så fornøyd med den mamma`en har vært
og ikkje minst den mamma`en eg har blitt og er i dag ♥

 

Ungene overrasket meg med en koselig gave i dag med flere av tingene eg trenger i hverdagen så bedre enn dette kunne ikkje morsdagen blitt 🙂
Kaffien der i mot, den måtte eg lage selv haha

Nå skal eg rett og slett bare strikke videre og nyte siste rest av Morsdagen
og så kan eg bare fortsette med resten av året vel viten om at MIN innsats
på flere området har satt sine spor 🙂

 

 

KOS DEG OG HA
EN FORTSATT SKJØNN SØNDAG

Go`klem fra ei fornøyd Vibbedille 🙂

Foto: Vibbedille

Vel, for å si det sånn, siden eg likevel befinner meg langt inne i et skikkelig betent vepsebol kan eg jo bare fortsette i den samme “gata” litt til!! Men la meg nå først å fremst TAKKE for det ekstreme engasjementet i går da eg publiserte
DETTE INNLEGGET 🙂 Som forventet var de aller fleste skjønt enige i at man respekterer de som gjør jobben for oss å designer de flotte strikkeoppskriftene me kan kose oss med, men som ved alt annet man tar opp så er det jo noen som er skikkelig surmaga og elsker å spy eder og galle over det hele! Flere mente at det var kommet så mangen strenge regler “de siste årene”, Hmm……den første reelle loven om opphavsrett ble vedtatt i 1710, så ja det er vel noe mer
enn bare de siste årene…?? ELLER HVA??

Kan jo svare felles på en del påstander som poppet opp og det var jo gjerne de som mente at alt var bedre før. Da byttet de rundt på oppskriftene sine når de gikk i det som før het “Syforening”. Selvfølgelig kan du låne bort oppskriftene din, lån bort strikkeboka de eller strikkeheftet ditt, ingen problem, men ikkje legg den på kopimaskinen og send en kopi med venninna de, ei heller send en PdfOppskrift til hele Strikkekafeèn på mail. DET er det forskjell på ser du. Så alt er det samme nå som da du gikk i Syforening på 70 tallet, forskjellen er at problemet var ikkje like stort da som nå, men REGLENE var akkurat de samme. Ikkje var dere på nett slik som me er nå og det var langt fra normalt å eie en kopimaskin privat ergo byttelånet dere strikkeoppskrifter og DET er altså
lov i dag også 🙂 Fortsett gjerne med det.

“Jammen det er en gratisoppskrift så da kan eg ta kopier og dele den ut!”
NEI, det kan du ikkje ser du. Ikkje uten tillatelse, så send en mail til eieren og spør!! Er det en gratis oppskrift som ligger på nett, f.eks på en blogg, eller salgssiden til en designer ja da gir du linken til den som vil ha oppskriften så kan de laste den ned eller skrive den ut selv. POENGET er at den som eier oppskriften skal krediteres for sitt arbeid enten den er gratis eller koster noen kroner.
Det handler om RESPEKT!

En annen uting som flere nevnte i går er faktisk en klassiker hehe En person legger ut et bildet av en nydelig genser hun har strikket og kommentarene begynner å komme: “Send meg oppskriften”, “Kan eg få oppskriften?” etc.
Er ikkje det en uting så vet`kje eg…Eg legger ut ganske mange oppskrifter her på bloggen min og hadde eg sagt hvor mangen mail eg får i uka som går i samme leksa hadde du ikkje trodd meg mest sannsynlig! En mail begynner ofte slik:
“Kan du sende meg oppskrifta på den kjolen du har i bloggen din?” Noen går også litt lengre: “Kan du sende meg en norske varianten av oppskrifta?”

Det verste er jo f.eks butikker, ja Garnbutikker som kjøper 1 oppskrift på nett, kopierer den opp og selger den i butikken sin! Ja t.o.m utenlandske oppskrifter, de kjøper 1 oppskrift og ikkje bare kopierer de den, men de oversetter den også til norsk og selger den! Veldig ofte finner du disse oppskriftene i garnpakker og butikken tjener grovt på dette!! Så ja, vær litt kritisk du som er kjøper. Ofte dreier det seg om oppskrifter fra designere som er populære og mangen er veldig interesserte i å få oppskriften på norsk. Det er alt som betyr noe, ja at den er oversatt til norsk og INGEN stiller spørsmål til om den er lovlig! Eller, jo EG stiller spørsmål! Dette er noe eg bare ser mer og mer av, men akkurat på det nåværende tidspunkt skal eg holde meg for god til å henge ut butikken(e) som gjør dette, men eg har personlig hatt lange mailsamtaler med flere kjente designere rundt om i verden og de er ganske så fortvilet over hvordan oppskriftene deres blir behandlet her i Norge…..Det er ganske så trist skal eg si deg. Nettopp fordi de befinner seg i utlandet er det ikkje så mye de når frem med…De var faktisk ganske overrasket da eg tok kontakt og var veldig takknemlig for at noen bryr seg  og for å bli gjort oppmerksom på dette.

PS!! En garnbutikk kan inngå avtaler med en designer om at de har lov å selge
X-antall kopier av en oppskrift. Da er dette noe som er bestilt og betalt på forhånd så her gjelder det å ikkje ta alle under samme kam! Eg har sjekket kilder og har fått bekreftet at det eg har funnet ikkje er lovlig. Derfor bør me være mer kritisk når me shopper og heller spør!

Det er forresten en annen ting; Du kan ikkje uten videre bare oversette en hvilken som helst strikkeoppskrift til norsk og f.eks legge den ut i ei strikkegruppe eller publisere den på egen siden!! Det er strengt forbudt! Hvis det i tillegg er ei kjøpeoppskrift er du ikkje bedre enn disse butikkene det gjelder. Det du kan gjøre er å sende en mail til designeren selv, spør om lov til å oversette den. Så og si alle designerene er i dag på Ravelry så dette er en smal sak å få til. Det som da skjer er at hvis din oversettelse er god vil den bli lagt sammen med orginalen som designeren selger og når da neste person kjøper oppskriften følger også den norske versjonen med. Du har kanskje sett at mange designere (spesielt Isabell Kraemer) har oppskriftene sine på flere språk? Ja og du får den i ALLE språkene når du kjøper oppskriftene. Så dette er veien å gå hvis du har
et ønske om å gjøre det riktig.

Det er ganske trist at sååå mangen går sååå mangen omveier KUN for å få en oppskrift gratis!! Hallo?? Har du ligget under en stein de siste åra eller? Har du ikkje fått med deg at det nå er flere steder du kan laste ned så mange gratis oppskrifter du bare orker? Store Garnleverandørene har nå lagt ut hele
“arkivet” sitt fritt for alle å kose seg! Her er t.o.m alle oppskriften på norsk!
Vær TAKKNEMLIG!

Det er mye man skal forholde seg til mener du nok, men sånn er det jo med alt. Du hadde jo f.eks aldri kopiert en sang av Kurt Nilsen? Ja beholdt f.eks melodien og endret på noen ord her og der og gitt den ut som din egen? Eller kopiert et Munk maleri, bare endret litt på fargene og noen streker for så å selge det? ALT du selv lager er DITT. Bildene her på bloggen f.eks er mine, ikkje dine, men ja du kan låne de om du krediterer meg for bildet. Måten du kan gjøre det på er å skrive navnet mitt under bildet og gjerne i form av en link. Gjelder det kommersiell bruk så kan du ta deg bryet med å sende meg en mail.

Dette gjelder all bruk av bilder. Om du finner et bilde du vil bruke til noe som f.eks skal legges ut på blogg eller Facebook (Ser mangen som bruker andres bilder uten å si hvem som eier bildet!) Selv om bildet ikkje er merket verken med navn eller vannmerket kan du ikkje bare bruke det, det er ditt ansvar å sjekke opp hvem som eier bildet. Dette er det seriøst mangen som må lære seg! Fy Fy! Ser daglig at det legges ut bilder på Strikkergrupper hvor trådstarter ikkje eier bildet! Gjør du dette med feil person kan det jammen koste deg dyrt! Den som har tatt bildet har opphavsretten til bildet. Bildet er et åndsverk. Dette gjelder om det er en kjent fotograf eller en vanlig hobbyfotograf (Ja som du og meg). For alt i verden ikkje vær så dum at du later som bildet er ditt eget…

Det finnes nettsider hvor du kan få kjøpe random bilder for en billig penge om du skulle trenge noe som kan illustrere noe for deg. Ikkje bare vær lat å ta det som ligger nærmest eller rett foran deg.

 

Avsluttningsvis vil eg jo bare si til dere ANONYME som orket å skrive lange vemmelige mail og meldinger til meg i går og i natt; Tusen Takk for at dere orket
å bruke så mye tid på MEG! Jammen ikkje verst, når det kommer til tingene eg har tatt opp så bryr eg meg ikkje om hva du måtte ha å si om meg. Eg er opptatt av rettferdighet og rett skal være rett. At Lover og regler er som de er er jo filleren ikkje min feil, eller hva? Men hvis du blir så sint og kvalm av meg fordi eg mener at du bør kjøpe oppskriften du har lyst på og ikkje tigge etter en kopi, ja så får du bare være sint. At du i det hele tatt gidder å bruke så mye unødvendig og negativ energi på noe som du ikkje kommer noen vei med er meg en skikkelig gåte
*ler hjertelig*

Hadde du ennå “lagt igjen” en skikkelig returadresse så skulle eg spandert en mail på deg og alle de andre personlig, men DET er du alt for feig til!
Shaime on You!

 

 

HA EN STRÅLENDE LØRDAG
ALLE SAMMEN <3 

 

 

Go`klem fra ei Meget Takknemlig Vibbedille 🙂

Tenkte bare eg skulle ta meg en tur innom et betent vepsebol eg, av og til kan det jo være gøy nødvendig å røre litt rundt ei varm gryte, eller hva? Har du f.eks designet noe i det siste? Ja funnet opp en ny genser eller jakke? Kanskje har du skrevet den ned og gjerne har du lagt den ut for salg? WOW, gratulerer så bra!!
Ja for er det noe me trenger så er det flotte, kreative og ikkje minst GODE strikkeoppskrifter. Hva skulle man vel seriøst gjort uten?? Joda, man kunne jo bare strikket for å strikke, sjansen for at det da bare hadde blitt det samme om igjen og om igjen er jo til steden, men dog! For ikkje å nevne hvor mangen ganger me garantert hadde feilet fordi me ikkje gjorde et godt nok forarbeid!! Ja for det er sååå kjeedelig, mye kjekkere å bare strikke

Nå kan eg jo i utgangspunket KUN snakke (eller skrive da) for meg selv, men eg er ganske sikker på at eg har MANGEN med meg når eg så ofte sier (igjen, skriver) at eg er så overlykkelig over alle de vanvittig flotte og kreative designerene me har så langt! Som eg så ofte påpeker har det jo også de siste årene kommet ganske mange norske strikkedesignere som virkelig gjør det bra og det gjør meg lykkelig!! For det første så slipper eg sure miner når eg i min iver over flotte oppskrifter fra utlandet får kjeft fordi de er på engelsk og ikkje norsk – For helt ærlig? Ingenting er mer gøy enn å lage et skikkelig SKRYTEinnlegg (basert på min mening only) av noe som en norsk strikkedesign har designet! Sånn trenger me MYE mer av selv om det allerede er en del.

For det andre så har flere av de norske uavhengige strikkedesignerene skjønt for lenge siden at størrelsen på ei gjennomsnitt dame er mer enn en XL som kun er 95 cm i brystvidde, skjønner?? SÅ STOR applaus for det! *Endelig*

Men, vettu hva som kan gjør meg litt oppgitt og litt sånn småirritert?? Hmm hvordan skal eg egentlig forklare dette uten å bli helt halshugget…Vel, la meg si det sånn kanskje: En dag kommer det for salg en vanvittig flott genser som bare alle MÅ HA med en gang, ja det blir nesten garnmangel i butikkene for alle skal strikke den i det samme garnet som designeren, forståelig nok og helt greit. Designeren høster masse ros og får mye skryt over ei skikkelig god oppskrift.
Nå kommer det vettu; I  kjølvannet av designerenes suksess så popper det opp andre design, ja nesten i øst og vest fra ANDRE personer som strikker (Nei, de er ikkje helt designere ennå!) og det de har designet er OMTRENT en tro kopi av orginalen!?? Kanskje det er noen masker her og der som strikkes anderledes, men ALLE kan se hvor inspirasjonen kommer fra! Dette er jo vel å greit nok, ja for man har da lov å bli inspirert og lage sitt eget design, men her er det FEIL å kalle det for sitt eget design!! På veldig mangen av disse “kopiene” er det et fåtall (som eg har sett) som f.eks skriver i oppskriften: “Designet av meg med inspirasjon fra *bla bla*” Skjønner?? Hva er greia med å designet noe som allerede finnes?? Greit at du gjør det for egen del, men finn på noe mer orginalt da om du skal legge det ut for salg….Bare nevner det i forbifarten…

Det finnes design som eg elsker over alt og da strikker eg MANGEN av de, som regel til meg selv. Eg legger til mye av meg selv etter hvert i designet slik at eg liker det bare enda bedre. Men eg kunne ALDRI skrevet ned oppskriften basert på mine endringer for så å påta meg hele æra og selge den som mitt eget design! Mulig eg er alene om å bli forarget på dette?? Det er ingen problem å lage sin egen oppskrift basert på noe som allerede eksisterer, men INNRØM det og skriv det i oppskriften, hva er problemet liksom? Om eg f.eks har brukt en spesiell øking/felling eller andre triks som eg har blitt forelsket i så opplyser eg fra hvem eg har lært det av!

Når me først er inne på design og uavhengige designere, stakkar de sliter for kronene de tjener gitt! Ja, for det skal eg si deg, det er så MYE mer jobb med et design enn du kanskje aner. F.eks så lages gjerne genseren fra 80 til 140 cm i brystvidde + dette skal teststrikkes, prøves og det skal feiles. En designer bruker timevis sammen med pinner og garn foran pc`en og notatbøker, bare for at du skal kunne få kjøpe ei knakende god strikkeoppskrift som du kan kose deg med.

Hva skjer?? Joda, det klages i hytt og dynevær om hvor dyrt det er for ei oppskrift! 60 kr liksom!!! For kun en oppskrift!?? Ja det er alt for mye, ja for du kan jo heller kjøpe et helt hefte til 75 kr – Da får du mye mer for pengene sier du, men likevel er det kanskje bare et plagg i heftet du strikker + at du også noen ganger er nødt for å kjøpe garn for å få tak i det heftet. Velbekomme sier eg bare.
Kvalitet eller kvantitet??

Det finnes faktisk seriøse designeren som selv opplyser om at har du ikkje råd til å kjøpe oppskriften av en eller annen grunn så kan du ta kontakt så løser det seg. Hvordan kan du snyte noen som bare vil hjelpe
om det er pengene det står på?

Vettu hva det verste egentlig er? Det er at du syns 60 kr er så pass mye at du rett og slett deler oppskriftene med alle som vil ha, jepp, det er det som skjer ser du. Ved å gjøre dette snapper du lønna til designeren rett ut av hendene på henne eller han som laget oppskriften. Ikkje tull en gang, ser det hver eneste dag i flere strikkegrupper! Ja t.o.m på Strikkekafeèr! Det spleiser f.eks på en eller flere oppskrifter, det tas kopier og deles ut til 10 talls strikkere….En skam er det!
Mener du også at dette er feil å gjøre så bli med å slå ned på det når du ser det på nett eller i RL! En ganske sikker klassiker på snikdeling av oppskrift er når noen spør direkte etter en spesifikk oppskrift og får til svar i kommentarfeltet:
“Sender deg en Pm”.

Mangen kommer til å protestere nå og si at det er ikkje alltid det er derfor det skrives, ok, hva er det da?? Vil veldig gjerne høre. Om det ikkje skulle dreie seg om deling av en spesifikk oppskrift hvorfor da skrive det i det hele tatt?
Uansett veldig mistenkelig.

Slutt å del kjøpe oppskrifter over en lav sko og respekter de som gjør det mulig for oss å kose oss hver eneste dag!! Me burde heller sendt blomster til designerene og Takket dem i steden for å snyte de!

 

 

HA EN FANTASTISK
STRIKKEDAG!

 

Go`klem fra ei Glad Strikke Vibbedille 🙂

 

 

Privatfoto: Vibbedille

Da me fikk Jr i 2002 var de ikkje mye blide på Helsestasjonen da de hørte at han sov i midten hver eneste natt, det var ikkje måte på hvor mye som kunne gå galt! Ja han kunne jo dø ramlet det panisk ut av hun ene helsesøsteren, ja hun var ganske så sjokkert! Dette kom opp i samtalen om han sov greit og hvor mye han sov. Eg fortalte at eg kunne høre han lå å pludret bak ryggen min tidlig om morningen, men at han stort sett sovnet igjen og me kunne sove 2-3 timer til før frokostflaska ble varmet og inntatt i midten av dobbeltsenga.

Det falt seg ganske naturlig å ta Jr med seg opp i senga da me kom hjem fra sykehuset. Han var født med keisersnitt 6 uker før termin og var bitte liten og me følte det tryggest å ha han nært. Det gjorde det også enklere for meg som var nyoperert (keisersnitt), pga mine medisiner ble han flaskebarn fra starten av og Ali var den som sto opp på natta for å varme den. Siden han var flaskebarn var det like gjerne Ali som matet han som eg gjorde det og det viktigste var jo at me fikk sove godt alle 3. Dessuten så det virkelig ut som at Jr trivdes
i midten og hadde godt sovehjerte.

Da me fikk Amira 6 år tidligere var det anderledes, det var ikkje ofte hun sov i midten. Fant fort ut at hun både trivdes bedre og sov bedre i sin egen seng, hun var mer den som kom under dyna mi og ville kose før me sto opp om morningen

Har vel egentlig aldri tenkt så mye på at me samsov, Ali, Jr og meg, men jammen var det mangen som hadde en mening om det! En ting var jo helsestasjonen, men både familie og venner “brydde” seg og var slettes ikkje redde for å si sin mening noe eg virkelig syns de kunne holdt for seg selv. For å si det sånn, me måtte på ingen måte tvinge Jr så han gjorde det absolutt av egen vilje. Me prøvde i perioder å legge han i hans egen seng, men han sov urolig og for at me skulle få sove måtte me bare ta han i dobbelsenga og da roet han seg med en gang.

Da han begynte å bli større og det nærmet seg at han kunne begynne med vanlig seng satte me senga inn på vårt rom. Joda, me la han i hans seng og når me kom for å legge oss så lå han der vettu, så fint midt i senga vår hehe Han visste akkurat hvordan han ville ha det. Så da ble det sånn da i mangen år…

Jr gikk i barnehagen og han sov i midten, han begynte på skolen og sov i midten. For Jr var jo det normalt å sove i midten og folk himlet med øynene da han gjerne fortalte at han sov med mamma og pappa, etter hvert tror eg han følte at han ikkje burde snakke om det. Det oppsto noen litt såre situasjoner et par ganger og det var når personer henvendte seg direkte til Jr ved leggetid og sa at nå var han så stor at han måtte sove i egen og gi mamma og pappa fred, ja for store og tøffe gutter sov alene. Vil det si at Jr ikkje var tøff?? Det verste var jo gjerne hvis me var i sammenkomster med familien/ venner og noen trodde de var morsomme og kunne erte Jr med at “Jammen du sover jo i armkroken til mamma hele natta”. Det ble sagt på en måte for å gjøre Jr flau om du skjønner og det er jo helt vanvidd, for hva er vel vitsen med å skjemmet ut et barn for noe som for han er helt naturlig? Hvorfor gjøre slik at han blir flau når det snakkes om?
Noen syns tydligvis de var veldig morsomme…

Helt ærlig? Det er ingen andre enn de innvolverte som skal bry meg om et barn sover med foreldrene, det kan være mangen grunnen til at det ble slik. Ikkje er det heller farlig om barnet sover i midten fra de er små. Det er INGEN forskning som kan bevise at barn blir mindre selvstendig heller ved å sove med foreldrene og er det noe Jr er så er det selvstendig 🙂 Dessuten skal det ganske mye til for at en mor eller far legger seg opp på barnet og kveler det
slik mangen skrekkhistorier vil ha det til.

At barn skal kunne trøste seg selv var vel egentlig bare noe de begynte å praktiserte for 40 år siden for å pine mamma`en?? Det er noe som aldri er blitt praktisert i denne heimen. Har aldri sett vitsen med at en liten baby skal ligge å gråte alene i senga? Hva skal vel det egentlig være godt for? De gangen Jr sutret der han lå i midten som baby var når smokken forsvant, da var det godt med en stor smokkesamling på nattbordet 🙂 Eg er overbevist om at et lite barn aldri kan få for mye nærhet, kos og kjærlighet.

De siste årene Jr sov i midten var det vel heller Ali og eg som kunne “lide” litt hehe Jr var jo blitt stor, ja han var da 10 år og armer og bein var blitt lange og han visste akkurat hvordan han skulle ta seg til rette for midten var jo hans seng. Å ja, han hadde jo gjerne f.eks Spiderman dyne og putetrekk og dominerte på mangen måter stripa + halve min madrass og halve Ali sin madrass, hadde det ikkje vært for at me på den senga hadde kant så hadde eg trillet rett på gulvet hehe Helt ærlig? Eg ville ikkje vært for uten de 10 årene med Jr i midten, mangen koselig og nære stunder både med eventyrbøker og sang. Tror egentlig ikkje at Jr kunne tenkt seg noe annet for når eg pleide spør han når han skulle sove i egen seng var svaret: “Når eg gifter meg”

Helt uten at me planla det så husker du gjerne at ungene og eg fikset alle 3 soverommene på vårparten i 2012 da Ali var hjemme i Libanon i 2 måneder. Jr fikk helt nytt rom med ny seng og møbler, da falt det seg naturlig at han ville gi det et forsøk. Det gikk fint de første nettene, men siden Ali ikkje var hjemme kom han tuslene til meg i dobbeltsenga i løpet av natta. Tror bare han bestemte seg til slutt at nå skulle han sove på rommet sitt og så lenge døra sto åpen inn til stua gikk det helt fint. Det hendte fortsatt i et års tid at han kunne komme om natta, men det var ikkje lenger en fast plass i midten. Kan overhodet ikkje tenke på noe som er negativt ved å la barn sove i midten? Ikkje i forhold til barnet i allefall.

Hadde det vært opp til meg så hadde me hatt ei seng som minst var 3 meter i bredden slik at me alle 4 kunne sovet sammen! Tenk så herlig å ha begge ungene i midten!?? Er det bare meg eller hadde ikkje det vært koselig! Det var jo ekstra koselig tidlig om morningen når også Amira kom krypende opp i seng, da var det ofte hun som overtok “vakta” etter ei stund og passet Jr. Da kunne me enten sove litt lengre eller så sto me opp å laget frokost mens ungene koset seg
i senga og Amira fikk gi Jr dagens første flaske.

Foto: Image via the Ace Company

For å si det sånn, hadde soverommet vårt vært stort nok så hadde me hatt ei seng som dette!! Vær du sikker! Aha for en drøm!! Selv om eg surrer meg inn som en kokon i dyna og trenger egentlig liten plass hadde det vært kongeherlig
å kunne ligge akkurat den veien eg måtte ønske.

Vil bare avslutte med en ting; Om du og barnet samsover, eller om hele familien gjør det, ALDRI la barnet få følelsen av å gjøre noe unormalt! At noen skal fortelle barnet at det å sove i midten ikkje er normalt eller at tøffe gutter ikkje gjør slikt, ja det er uhørt! Det mer enn noe kan jo være skadelig for barnet! Slutt med det!

Ellers?
SOV GODT,
for det er det viktigste

Go`klem fra Vibbedille 🙂

Foto: Tv2

Det å være kjendis i Norge i dag er ikkje det samme som før! Terskelen for å kalle seg en kjendis er omtrent  lik 0! Du kan være heldig å komme inn i varmen bare ved å være noen sin ex eller ha riktig etternavn, men vil du være helt sikker på å nå frem bør du melde deg på et Reality Program. Spiller ingen rolle hvilket, send inn en søknad og du får bli med på ALLE! SÅ nei, det å være kjendis er ikkje like status som før vil eg tro? Eg vil tro at de som virkelig er typ A-Kjendis føler seg litt snytt når man ser hvor enkelt det er å bli en mye omtalt kjendis i dag!
Det fødes nye hver uke.

For 20 år siden da f.eks Robinson ble sendt første gang! WOW! Det var stas det og nåløyet for å få bli med var nesten usynlig! Hele Norge benket seg i sofaen og me koset oss glugg ihjel!! Nå i dag er det jo nesten litt sånn panikkleting etter fjernkontrollen for å finne noe annet enn Reality på tv! Alle kanaler produserer og sende det ene programmet etter det i andre i beste sendetid og det er blitt så utvannet og slapt…

Kan jo nevne noe av det som florerer:
Charterfeber
Kulinaris
Farmen Kjendis
Bloggerne
Paradise Hotel
Skal vi danse
4 Stjerners middag
Master Chef
+ det i tillegg er kommet noen helt nye som “I lomma på Silja”, “Ex on the beach”, noen fler? Vel, uansett dette er jo haugen på nok!

Programmene i seg selv kunne være kjekke de, det eneste eg egentlig sliter med er jo at det er AKKURAT de samme folka i ca ALLE programmene!? Altså et GJENBRUK!! Hva er greie liksom?? I tillegg til at de deltar i noen/alle av disse programmene så popper de også hele tiden opp i vanlige programmer (Som f.eks GMN) og nyheter, ja det er de samme folka som også dukker opp som programledere, verter, ja you name it! De er over alt haha Hva er greia liksom??

 

TAKK OG PRIS FOR NETFLIX!!