Helt ærlig? Eg vet ikkje helt hvor eg vil med dette innlegget annet enn at eg gjerne får lettet litt på trykket? Ja for et “trykk” har me alle på enten den ene eller andre måten og me opplever det alle sammen på forskjellige plan. Du kan legge deg ned å gråte over noe eg bare børster av skulderen og omvendt, derfor er det viktig å ikkje bare blåse av andre sine dårlige dager. Føler på flere måter at eg er inne i en sånn periode, ja hvor eg rett og slett ikkje ser en ende på det meste, trangsynt måte å si de på gjerne? For det første så føler eg at kroppen er i endring og det kjennes ut som eg ikkje har kontroll over forfallet! Ja, det føles som forfall selv om det på ingen måte er det, en endring ja, det kan me enes om…For det andre, og det gjelder egentlig bare når eg har det slik som i denne prioden så føler eg at eg har mistet sååå mye!! Det er ikkje løgn en gang, men alle 30-årene min er bare borte!! Kunne veldig gjerne tenkt meg de i retur, ja som en tilgodelapp. Husker det så godt da eg fylte 40 for eg tenkte nettopp på det; “Hvor søren ble 30 årene av??” Eg ble ødelagt da eg var 30,5 år og de 10 neste årene besto i grunnen veldig mye av operasjoner, sykehusinnleggelse, utdredninger, undersøkelser, utprøving av medisiner for å bedre hverdagen og eg husker egentlig bare de 10 årene som en grå tåkedis. Samtidig så har eg helt til nå følt meg som 25, dvs, hodet er bare 25 og da er det jo mye hyggeligere å være 34 enn 48, ikkje det?
Eg har alltid vært ærlig om alderen fordi eg mener at den er lite vesentlig, spesielt når du føler deg som 25. Men når du føler at kroppen tar avstand fra det du føler i hodet, ja det er jo da jobben egentlig starter!? Man må liksom tviholde på det man føler for å få kroppen til å lystre slik man ønsker. Ja jo, vanskelig å forklare så det er faktisk helt sant: De der hekkans hormonene som me damer er godt utstyrt med kan noen ganger ta helt over! Derfor ble eg fylt med HÅP i går, jepp, på en en vanlig og grå tirsdags kwell! Eg øynet en mulighet til å ta tyrene ved horna og gjøre noe med min egen situasjon, for egentlig? Det eneste eg må gjøre er å tenke positivt om meg selv og ikkje motivere de negative tankene som bare dra meg ned…
Me er flinke til å tenke at “Det er så mange som har det mye verre så eg må ikkje klage”, men sannheten er at me skal være ego i forhold til egen sykdom og evn smerte, du opplever dine ting på den måten du gjør og andre gjør det på en annen måte. Dette skal man ubetinget respektere. Det eneste man gjerne ikkje kan “Måle” seg med er de som mer eller mindre har fått dødsdommen, ja for ingenting kan være være verre enn det! Selv har eg vært nær døden 2 ganger, men her sitter eg! Første gangen visste eg ikkje om det en gang før eg ble det fortalt og da var jo faren over, andre gangen var eg selv til stede midt i krigen i Beirut! Da var det svart da,
men selv det kom me oss bort i fra med livene i behold.
Noen mennesker har en egen evne til å spre varm og glede uansett situasjon! Det er noe eg virkelig beundrer, eg fikk virkelig oppleve det i går! Du kjenner nok muligens til Christine Koht? Det er ei dame som eg blir glad av og eg forbinder henne med masse farger, ja nesten som et fyrverkeri ♥ Som du sikkert har fått med deg så er hun blitt alvorlig syk og det er slettes ikkje gitt at hun overlever og det er veldig trist! Me trenger damer som henne! Midt opp i redselen og angsten for å dø byr hun på seg selv og dama er ærlig! Hun fikk tårene mine til å trille og hun fikk meg til å le, og ikkje minst fikk hun meg til å innse at mine skavanker kan eg så absolutt leve lenge med, mens hun kanskje ikkje er her til sommeren! Det er TRIST og det er VONDT, likevel så ler hun så hjertelig og hun håper ♥ Hun får laget en Podcast nå midt opp i det hun opplever og mer nært enn det klarer du ikkje få det,
du bør høre på den! Du finner Podcasten HER ♥
Sannheten er jo at ingen av oss vet hva som skjer verken i morgen eller neste uke og aller minst neste år. Eg har jo egentlig enn så lenge alle forutsetninger for å være her og det har jo du også derfor må me bruke tiden godt og på en positiv måte, enig ikkje sant? At noen vil bruke tiden på å hate og lage bruduljer det får være opp til de, eg vil ikkje være med på den spiralen. Eg ønsker meg gode dager og eg ønsker å kjenne på den gode gleden som først oppstår nede i magen, ja du kjenner den ikkje sant? Ååå det er så herlig! Det passer jo fint at det nå begynner å våres for det kan jo ses på som en ny start på det meste.
Om du nå skulle føle at du er litt ned i grøfta, kanskje du føler noe av det eg føler på? Eg vet inderst inne at eg må jo være glad i meg selv for å føle på den gode gleden. Har i grunnen alltid vært glad i meg selv, bare ikkje den siste tiden. Når man har smerter 24/7 og man føler det dukker opp nye ting så er det lett å gi opp. Det er da det f.eks er nyttig å finne glede i de små tingene! Ja du høre nok mange sier det og du rister muligens litt på hodet av utsagnet, men det er sant! Begynn i det små og det vil øke på etter hvert ♥ SÅ ja, eg håper og tror at ting bedres etter hver, det gjelder bare å være optimistisk selv det kan være tungt en gang i blant.
Til slutt? Husk at en klem er like god om du gir den bort eller om du er heldig å får en ♥ Det aller viktigste?
Jo det er at DU er mer enn bra nok akkurat slik du er, det må du aldri glemme ♥
LAG DEG EN
HERLIGE KWELL
Go`klem fra ei Optimistisk Vibbedille 🙂
Takk for et fint innlegg,du skriver så godt og ærlig.
Koser meg med mange små ting i dag,fikk garn i posten.
Takk for en kjempefin blogg.
Tusen Takk skal du ha <3 Garn i posten er eg vanvittig herlig hverdagsglede og eg vet det snart popper opp en til meg også, det hjelper godt på 🙂 Kos deg masse med det nye garnet <3