Fra tid til annen poster eg et slikt innlegg, kommer stadig til med nye lesere og nå er det 3 år siden sist! Jepp, stemmer det, årene fyker av sted!

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Skal man ta det fra start så vokste eg opp på Tasta her i Stavanger, drev med MYE idrett og fikk til tider beskjed om å begrense meg! Danset på skøyter i Stavanger Kunstløp klubb i mange år, parallelt med at eg kjørte slalom for Skisport, spilte vannpolo på A-laget, trente karate og etter at knærene begynte å slite med meniskskader og påfølgende operasjoner i en alder av 16 startet eg opp med styrketrening og fitness….
IKKJE SANT! Var jaggu ikkje mye tid til strikking på den tiden *ler*

Etter 4 år på vid.g var meningen å studere i Oslo, ble da spurt om eg ville bli med til Sveits for å være Aupair 1 år, så så klart eg ville det! Kom hjem året etter på sammen med mannen min, og har nå vært gift i snart 34 år(!!!) Var veldig få som hadde trua på det hehe

Etter hvert ble det barn: Amira (1995) og Dib Hassan (2002). De neste årene ble det mange ferier og reiser til Libanon og svigerfamilien. Frøet om flytting dit ble tidlig plantet, helt til Beirut bokstavligtalt gikk opp i røyk i 2006…Siden er det bare Ali som har reist hjem på ferie. Nå har det på nytt være en periode med mye krig i Libanon og mine planer for flytting er skrinlagt for godt…

Utdannet meg til Grafisk Designer etter at Amira ble født, me flyttet til Oslo slik at eg skulle bli ferdig med det. Samtidig jobbet eg faktisk i Mortensens Forlaget og var ansatt som Gr.Designet i Hjemmet Ukeblad 🙂

I 2000 startet eg mitt eget designfirma (Ketyr Design) og det gikk som det suste helt til gallestein ble et hverdagsproblem. Etter mye frem og tilbake skulle de fjerne den og alt gikk til helvete, livet ble aldri det samme etterpå. Mange, og veldig lange sykehusopphold i årene som følgte med tøffe avgjørelser og operasjoner. Kan jo også nevne en laaang rettsak mot NPE som eg til slutt tapte. I mitt hodet hadde eg allerede tapt før rettsaken…men et godt oppgjør smakte likevel greit. Det var bare å lukke den døra og starte på nytt! Litt smårusk med helsa popper opp i nye og, men det går på det jevne greit nok.

Ett viktige høydepunkt i min “strikkekarriere” er jo selvfølgelig Guinness Rekordi strikking som me fikset i 2010!
For ikkje å nevne alle årene eg arrangerte store Strikketreff her i Tananger 🙂

Pga hele sykdomsbilde og hverdagen min fikk med kommunalbolig i 2008 som me etter hvert fikk kjøpe i 2018—> En lykkens dag! Hele tiden har eg vært opptatt å ha noe å gjøre, behovet for det vokste i takt med at ungene vokste til. Så for 4 år siden da Amira traff sin kjære og de flyttet sammen/giftet seg øynet eg sjansen og okkuperte det ledige soverommet som nå er mitt nye tilholdssted 🙂 Eg er altså på 4.året her på Hobbyrommet, kan du tro at det er sååå lenge siden!?? Det har nesten blitt en liten business med å holde det gående; Eg lager det eg vil og jammen blir en del av det solgt også! Siste tilskudd der er jo disse strikkesauene. Snart kommer det også Tur/Fritidssauer *Smiler* Har vært på stor messe de 2 siste årene og på den måten går Hobbyrommet rundt og eg kan alltid ha noe nytt på gang 🙂

Nytt i livet mitt siden sist livsoppdatering er jo at eg har blitt en godt vant turgåer! 2 år har eg gått tur, både høyt og langt! Helsa er blitt mye bedre, vitale verdier er supre i forhold til før, og det “rareste” og beste opp i alt dette er at eg er på god vei til å kuttet ut mine daglige “cocktail”! Siden en rimelig stor operasjon i tarmer/lever (2005) har eg gått på smertelindring i form av morfin. Etter eg begynte å gå tur, snudd om på hele kostholdet skjer det oftere at eg glemmer ut medisinen min…Pga dette har eg nå trappet ned med over halvparten av døgndosen siste året uten at det er et problem! Så dvs at når eg spiser rent (og pent hehe) sklir ting bedre i mitt system…T.o.m legen min ble veldig overrasket så dette lover godt! Noe medisin må eg uansett bruke livet ut, men akkurat den smertedelen kan eg trappe ned på, evn slutte helt. Det er ganske magisk!

“Det er en menneskerett å være syk på en
slik måte at man har litt glede av det” –
Herlig motto

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram