Har du noen gang kommet dit hen at det beste for deg selv er å ta avstand, eller bryte tvert over en nær relasjon for at du selv skal få det bedre? En person som du føler drenerer deg fullstendig med sitt nærvær? Personen får deg til å føle deg liten, uvel(?), en person som gjør deg fullstendig utslitt og som du må manne deg opp til for å kunne omgås? Du sitter tilbake med en følelse av å ha blitt fullstendig overkjørt, det er umulig å kunne ta til motmæle for vedkomne får uansett det siste ordet? Du sier gjerne ja selv om du vil skrike nei? Det kan være et nært familiemedlem som en forelder, søsken e.l. Konsekvensene kan gjerne være større enn at dere bare ikke møtes mer, flere har en mening om valget du tok og du sitter tilbake med dårlig samvittighet – Er det verdt det for egen helses skyld? For at du skal få det bedre? Eg kan ubetinget si JA til dette! Oppgjennom årene har eg brutt 2 nære relasjoner, den ene åpnet eg opp for igjen etter mange år, den andre blir nok for alltid brutt – Av hensyn til meg selv og min egen familie er nok det det beste. Noen personer er rett og slett best å holde seg unna, når man alltid sitter igjen med en følelse av å ha blitt brukt og utnyttet…
Har akkurat sittet å hørt en podcast hvor Liv Selland gjester “Ekko fra fortiden”, en episode som er vel verdt å høre…Dette gjelder så mange der ute, og med tanke på “alt” som er tabu å både snakke om og ikke minst gjøre så kan det være godt å høre. Eg tenker at for hver uke, måned eller år du bruker på å slite deg selv til grunnen pga et annet menneske, er dager og år du aldri får tilbake…
TA VARE PÅ DEG SELV
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
