Nei, eg kan ikkje si at EGOISME er det først som popper opp når eg tenker på selvmord, men når andre skor seg over en lav sko på andre sitt selvmord, ja da er det veldig egoistisk. Har ikkje tall på hvor mange blogger som de 2 siste døgna har flashet bildet og store overskrifter over det ganske nett når det gjelder det tragiske dødsfallet av Ari Behn. Det er kun noen FÅ av disse innleggene som er oppriktige etter min mening, ellers har det bare vært om
å gjøre å fortelle hvor tragisk dette er og hvor mye de likte Ari som enten kunstner/forfatter eller som menneske. Dette blir skrevet over noen få linjer før det serveres et brett tilbud med nyhetslinker til alt som har blitt skrevet. Skjønner ikkje helt meningen med dette? Ja eg får litt sånn uggen smak i munnen når eg ser dette…
ja en virkelig klein smak…
JA eg fikk virkelig vondt i magen da nyheten om dette selvmordet poppet opp i nyhetene. Syns det var ufattelig trist, både med tanke på hvem han var og ikkje minst fordi han har 3 barn. På den andre siden syns eg det er TRAGISK at det måtte en kjendis til for å få så mye fokus på mental helse! Hva med alle de andre som har gjort dette? Var ikkje de etterlatte sine historier gode nok til å kunne fronte noe så tragisk som selvmord er?
Eg opplevde mitt første selvmord da eg var 19 år. En klassekamerat som valgte å ta livet av seg selv kun noen får dager før Ugleballet(<–Rødruss Ballet) i 3 kl på videregående. Me ble lamslått av nyheten, men etter som eg husker ble mye av det hysjet ned så ting har blitt bedre på det området med årene.
I årenes løp har det etter hvert blitt ganske mange som eg både kjenner og vet hvem er som har tatt dette valget og er det noe eg kan si om disse personene så er det at de IKKJE var egoister på noen måte. Hvem vet hva en person som tar dette valget tenker? Kanskje de tenker at det er best for alle de kjenner at de bare forlater denne verden? Kanskje de føler at de er en byrde for alle de lever sammen med? Kanskje de ser på dette som den beste løsningen for alle andre enn dem selv? De ofrer seg kanskje på en måte for at andre skal få det bedre?
En ting me kan enes om er at for å kunne ta dette valget må de befinne seg på et veldig vanskelig sted, på et sted hvor de ikkje ønsker å slippe sine kjære inn. Det er her me må begynne å bry oss med EN GANG! Alle me andre må slutte å være egoister! Mange trekker seg unna når de ser at andre sliter eller har problemer. Det blir for vanskelig og ofte er det enkleste å bare skygge unna, på mange måter er dette feigt, men det kan også være vanskelige – Eg vet det. Alle burde bry seg mer, også på de helt vanlige dagene…
En annen ting som eg reagerer på: Aldri før har eg lest så mye flott og positivt om Ari Behn som de 2 siste dagene. Å ja, eg syns absolutt han var en flott og fargerik mann, han skrev bra og han var en spennende kunstner, men hadde det ikkje vært sååå mye bedre å skrevet dette før? Ja mens han levde? Alle har me godt av å få høre at man betyr noe, at man er flinke osv. Eg ser at det skrives på 1000vis av kommentarer om hvilken flott og dyktig mann han var, men eg kan ikkje huske å ha lest noe særlig av dette – la oss si de siste 20 årene? Det var vel flere som lo av både han, hans handlinger og meninger hvis eg husker rett? Ja og veldig mye hoderisting!
Er ikkje det ganske trist? Ja det er faktisk trist som faen syns eg…
HVIL I FRED ARI BEHN!
Du var absolutt en fargerik, spesiell,
og dyktig person.
♥
Bra innlegg, og jeg har mye av de samme tankene som deg
God sagt. Kjenner mæ veldig igjen i det å bry sæ. Bare det å føle at nån ser dæ kan gjøre stor forskjell.
Ser også mange artikler og kommentarer og meninger om tiden, men tror det er få av dem som vet hvordan det er å miste sin mor eller far til et selvmord, de har ikke fjerneste tanke om hva dette er for en sønn eller datter, ikke i det fjerneste så det jeg ser nå er at flest mulig må stikke fjeset frem i media for alt penga er verdt å mene noe. Syns synd på barna til Ari da jeg selv vet hvordan det er, håper de får all hjelp de kan få, da min mor tok selvmord fikk jeg ikke hjelp til en dritt, de sa det var ikke mye hjelp å få, måtte klare meg selv. 2 år senere fant jeg far på gulvet død av et hjerteinfarkt og igjen fikk beskjed om at det ikke var så mye hjelp å få (sobril), dette er noe som må forandre seg i helsevesenet, når man opplever slike traumatiske hendelser må vi ha et helsevesen som er på tilbudsiden med mange godt kvalifiserte mennesker, psykisk helse er liksom tabu og støttes således i politikken
Dødsfallet ble offentliggjort kl 21.05. Kl 21.08 begynte det strømme inn hendvendelser til galleriet han brukte… Folk ville kjøpe kunst… Ille, tenke på det… … Satt selv i en begravelse dette året hvor far hadde tatt selvmord… Fryktelig… Og ellers enig i det du skriver.
Det er søren meg så grotesk! Lurer på hva type mennesker som gjøøøør sånt!?
Ufattelig trist <3
<3
Takk, du får sagt det så fint 🌹
<3 Takk skal du ha <3
Det er dessverre så inderlig sant. Jeg har 2 ganger stått med livet til en av mine nærmeste i hendene og det gikk såvidt bra begge gangene. Det er en grusom følelse, men jeg kunne aldri tenkt tanken at dette mennesket ville avslutte livet på grunn av egoisme. På vår side til vår 50-talls kafe hadde jeg og min mann et stort juleønske vi la ut lillejulaften, som handlet om å bry seg mer om noen andre enn bare de som er i vår nærmeste vennekrets eller familie. By på en prat over en kopp kaffe. Det betyr så utrolig mye! Det er skremmende å registrere hvor mange mennesker som i dag har det helt fryktelig! Det blir fler og fler i skarp kontrast med at vi aldri har hatt det bedre her i Norge. Jeg kunne skrevet en langt innlegg om dette for det engasjerer meg voldsomt, men det viktigste vi alle kan gjøre i fremtiden er å BRY OSS!
<3 <3 <3
❤️