Du er så sliten sier du? Ja så gå å legg deg! Ikkje sitt her å “koop”, kom deg under dyna! Men det er slettes ikkje det du trenger, søvn altså, nei for du er ikkje trøtt………du føler deg mørbanket, men har ingen blåveiser….Du er sår og øm fra topp til tå uten å ha gått på trynet, du verker over alt uten å ha løpt maraton, du føler deg kvalm uten å være kvalm, du føler på stresset uten å være stresset…du er bare… SLITEN!
Du hører det snakkes rundt deg, Tv`en står på, noen ler andre diskuterer, du kjenner det koker i deg og du har bare lyst å skrike: “VÆR ROLIGE!” Du kjenner du er rasende innvendig, du orker ikkje mer, ikkje mer lyder, du vil bare være i ro- Ha det stille! Du trenger “bobblen” din, ja stedet som har kun plass til deg! Der er det stille, ikkje en lyd ei heller særlig bevegelse- Bare fred og ro! Du er helt utladet. Av hva? Bare du vet det, men ikkje mange forstår….nei for du har ikkje gjort noe særlig fysisk i det siste, du har for det meste sittet der du sitter
og ikkje gjort noen ting. Du blir utslitt av å høre på andre!
Høre på andre sine problem, andre sin klaging, andre sin sutring….DET er slitsom det, ja mer enn noe annet. Det hjelper ikkje å bare sove, nei for da kan du jo sove hele tiden. Du trenger lading! Ja rett og slett opplading! Eneste som fungerer da er å få være i fred, koble ut og ikkje tenke…..sulle med egne ting….da lades du, men er det noen som forstår det?? Det responderes med f.eks: Ja du har vel gjort for mye av det….For mye av HVA??
Det er vanskelig å forklare og når du prøver tar du gjerne til tårene, du blir sint og etterpå får du beskjed om å roe deg ned! Ja det er jo det du prøver på hele tiden, roe deg ned, men du får ikkje fred! Hvis du omsider får noen dager hvor du får være i fred, litt mer alene, du får koset deg med dine egne ikkje minst, du får samler deg og du føler energi`en komme sigende blir du med en gang du viser litt aktivitet dratt inn i sirkelen igjen og så er det på an igjen. Energien suges på nytt ut av deg, sakte men sikker og før du vet ordet av det sitter du igjen med tårer på ditt kinn fordi du er sååå sliten… Du orker ikkje rope STOPP i riktig retning fordi du har ikkje energi til å ta det som måtte komme…. du har gjort det før og det var ikkje noe kjekt, men det er heller ikkje rettferdig å bli brukt! Du er så sterk får du høre, ja du tåler vel det sies det, ja til en viss grad kanskje, men du må også få den tiden du trenger. Du får en bølge av dårlig samvittighet fordi du prøver å ikkje bry deg, du har da aldri slitt med dårlig samvittighet? Nei, for det har aldri vært noen grunn til det! Men nå skapes det situasjoner hvor du blir pålagt en dårlig samvittighet…gå å sov så føler du deg bedre…Ja gid det var så lett.. Du er sliten, det verker i kroppen, hjernen din skriker etter en lydløs time eller to, du orker ingen ting…
Når du er energiløs verker det, steder du ikkje kan ta på, det bare verker…ja en verk som ikkje minner om smertene du har, de har du tross alt lært å leve med og det er ikkje de som lader deg ut…det er spenningen i luften, den dårlige stemningen som oppstår fordi andre er så negative! Du trenger positiv og glad input! Da føler du det kan boble i årene og gleden kommer snikene mens batteriene igjen lades. DEN følelsen er så ubeskrivelig og du lengter etter det…men hver dag kommer det en påminnelse om hva som trigger, uten at du kan styre det så kommer den snikende….URETTFERDIG
Det finnes ikkje en resept i verden som kan hjelpe deg, kun din egen fot…..ja du må sette den ned og si stopp!
Du må ta konsekvensene og stå i en storm…som etter hvert går over og du vil kun høre en liten bris
i det fjerne en gang i blant…du lengter til de dagene…
Du er sliten….
Go`klem fra Vibbedille ♥
Vibbedille på Instagram
Fantastisk skrevet. JA mennesker blir oftere rammet av dette. Når lyset er brent i begge ender og er på vei til å brenne av på midten er det på tide å få en skyllebøtte som lærer deg å si NEI, helt uten å komme med unnskyldninger. Jeg hadde en fantastisk lege som åpnet øynene mine.( for over 30 år siden) Gjett om jeg verner om min alenetid hvor jeg kan lade batteriene. Og i tillegg bruke yogaens fantastiske pust for å koble helt av. Noe jeg ble introdusert for, for 10-12 år siden. Så jeg er ikke “Flink Pike” lenger, men har det godt med meg selv, uten at det kan kalles egoisme.
Klem til deg, og Natt i Natt
Det der kunne være en beskrivelse av meg, og det rant et par tårer nedover kinnet mitt nå.
Jeg har blitt flinkere til å si nei, men siter fremdeles med dårlig samvittighet for å være egoist. Det var så mye jeg burde ha gjort.
Typisk for å være introvert er jo nettopp å få energi i eget selskap, og å bruke masse energi i samvær med andre.
Når de rundt deg bruker opp energien din, og ikke gir positiv energi, skjønnet man at regnestykket ikke går opp.
Av og til har jeg en timeout fra verden, og tar tilbake tiden min. Det er noe jeg blir stadig flinkere til. Min tid er også verdifull, og jeg kan ikke være andres søppelbøtte uansett hvor mye de trenger å få tømt seg.
Jeg må også ha påfyll av positiv energi, ellers faller også jeg sammen og det har jeg ikke lyst til.
Dette traff meg virkelig! Akkurat sånn er det, tenkte jeg, igjen og igjen.
Jeg har ME, og selv om det er i mild grad, så trenger jeg veldig mye alenetid og stillhet.
Ikke musikk, ikke radio, før jeg har vært oppe flere timer.
Og de som tapper meg for energi må jeg holde meg unna, selv om det har ført til ugreie i familien.
Det viktigste, og kanskje det vanskeligste, er å greie å være så egoistisk at du kan ta vare på det som er igjen av egen helse
Klem til deg
Åh som jeg kjenner meg igjen i det du beskriver her! 😍