Har du evnen til å yte en passe dose galskap, eller? Egentlig en Upassende stor porsjon galskap ja da er du godt på vei! Er du i tillegg så heldig å ha en, eller helst mange forskjellige lidelser så er du så godt som en Toppblogger før du vet ordet av det! Hvis du i tillegg er flink til å rullere alle dine lidelser om igjen og om igjen – Ahaaa da har du virkelig lagt Gullegget! Folk elsker andre sine sykdommer og tragedier, et venflonbilde som toppbildet på et blogginnlegg kan gi deg 100vis, ja om ikkje tusenvis av klikk – Bare fordi at den type bilde trigger virkelig nysgjerrigheten til de fleste. Sannheten bak bildet kan f.eks bare være fordi du trengte litt antibiotika….Ikkje noe mer spennende enn det, men DU har jo allerede fått klikket så WHO CARES!?? Skjønner?
Nå har ikkje eg sååå mange verken venflon- eller sykdomsbilder fra min sykehuskarrierer, men eg skal love deg at min sykejournal trenger snart en truck når den skal flyttes fra avdeling til avdeling 😀
Fra eg var liten av hadde eg egentlig klippekort på akutten som mor mi sa! Alltid et kutt eller noe som trengte et sting eller 7, som på mange måter vitner det om en sunn barndom. Klatring i trær og hopping fra for høy høyder, sykling, rulleskøyter etc etc. Verre ble det da eg begynte å fylle dagene mine med masse idrett, måtte jo inneholde en viss dose action: Slalom/utfor, Isdans/kunstløp, Kampsport, vannpolo, kroppsbygging/knall hard trening – Vel, DET resulterte i noen kneoperasjoner, flere kutt og sting, avrevne senere/leddbånd i ryggen, forstua ankler og brekte armer/albuer – Et velfylt klippekort der altså, men dog småskader som man fint lever videre med uten særlige mén. Det var først da eg ble noe mer voksen at alvoret kicket inn:
2001 var året…Gallesteinanfall gjenntatte ganger resulterte i flere år inn/ut på diverse sykehus og mange operasjoner som til slutt satte et punktum på det meste av livet mitt! Klarte heldigvis å få barn nr 2 (Dib) midt opp i dette, hvis ikkje hadde det også vært over og ut på den fronten! At kirurgen som skulle fjerne galleblæra ved en rutineoperasjon hadde en dårlig dag på jobb skulle altså gå ut over meg. Alt som kunne gå galt, gikk galt + litt til. Kort fortalt: Etter operasjonen som endte opp i åpen bukoperasjon fordi han klippet feil resulterte OGSÅ i at eg ble liggende i 3 døgn (!!!) med etsende gallevæske rennende ut i buken, det blir “brannskader” av sånt og massive sammenvoksninger…Dette ble jo da “fikset”, men skadene var jo allerede skjedd. Første reparasjons operasjonen ble utført etter noen måneder og da kunne tykktarmen klippes løs fra leveren….jadda, neida så….Ble jo ALDRI god etter dette…Etter 4 år med utreding frem og tilbake mellom SUS og Ullevål skulle det settes en sluttstrek for elendigheten: Alle galleganger ble fjernet og det ble laget “kunstige” av en halvmeter med tynntarm (Det var hele 9 t på benken det ja) Du kan trygt si eg har lang fartstid som sengeliggende pasient på Kirurgisk avdeling,
var jo på fornavn med de aller fleste.
Jaja livet kunne jo starte igjen, bare på en annen måte, som 100% ufør og 40% invalid. Fortsatt litt klabb og babb inni mellom hvor eg f.eks gikk noen måneder med matsonde i tarmen, ja bare sånn at eg skulle få litt næring i det minste. Selv om systemet fungerer sånn noen lunne tilfredsstillende spørs det jo hvor lenge leveren vil bli med, den er godt på overtid så eg håper jo på det beste – Ja som eg alltid gjør. Morfin har også siden da vært en del av min hverdag, selvfølgelig på en overvåket og forsvarlig måte – Uten det hadde eg ikkje hatt noe særlig til liv siden de intense kroniske smertene klarte de aldri å fjerne…Men men noe skal man jo ha når man har vært i “krigen”!
Når det hadde vært rolig ei stund slo lynet ned et par ganger til gitt! Oppdager flere kuler på halsen +
at hukommelsen og allmenntilstanden var noe rar…
Da var det en svipptur inn SUS da vettu, fjernet noen svultser i halsen + en halv skjoldbruskkjertel…det var slutten på det stoffskiftet…..Se der ja; Det berømmelige venflonbildet! Etter et par dager forlot eg sykehuset stemmeløs….Jadda, nerven til stemmebåndet var uheldigvis blitt kappet…Det er søren ikkje bare bare for ei skravlekjerring som meg…Går veldig tregt når du står i butikken med penn og papir…ikkje sant!??
Oppfølginger og utredninger sto i kø og på denne benken var eg både titt og ofte, biopsibenken (I halsen)!
Siden de likevel oppdaget at svultsene etter hvert sto i kø opp mot øret var det like greit å sende meg
til Haukeland i Bergen etter hvert…
Flere svultser (alle godarta) ble fjernet + resten av skjoldbruskkjertelen og jammen ble ikkje skravlenerva også fikset! Ikkje verst, stemmen var på plass igjen, om mulig noe rusten, men skal ikkje klage 😀 Ble noen runder hos logoped for å passe på de viktige stemmebåndene, litt hes vil eg nok for alltid bli.
Etter flere år på sykehuset og utallige venfloner takket i grunnen årene mine for seg etter hvert. Min rekord er 17 venfloner i løpet av en dag! Ikkje et døgn, men EN DAG! Den ene mer vond enn den andre, for når de vanlige plassene ikkje fungerer så må man bruke fantasien: Tommel f.eks! Utmerket plass for en venflon! Tro meg, men det var et HELVETE! Verre en beinbrudd! Eg har faktisk bildet av det, men trooor du en fant det? NEI! Eg laget et sant leven på avdelingen den dagen at de så seg nødt for å fjerne den, de på MR`n som skulle sette 250 ml kontrast under trykk inn der sa at hele tommelen ville “hoppe av” om de gjorde –
Så heldigvis hadde eg noen på min side hehe
Tja, dette var de grove trekka i grunnen, at eg et par ganger sto med en fot i grava nevnes ikkje, men det var jaggu nære på der i starten! Inn i mellom har det vært en del infeksjoner og streptokokker f.eks i store operasjonssår (på tvers av magen) – Blir dype hull av det gitt. Men, har også MANGE gode minner, tro det eller ei, men å våkne til BekkenOrkester og flagg på bursdagen sin på Gastro er et syn du ikkje vil vært foruten….eller kanskje ikkje? Det er noe med å gjøre det beste ute av dagene, UANSETT.
For å avslutte det hele så kan eg jo si at eg, eller ME drømte og planla 5 barn, Dib er mitt barn nr 2,
men graviditet/svangerskap nr 8 – Så ja, det er noen historier der også.
Ble 2 keisersnitt da, ja bare for å krydre det hele litt 😀
Som om ikkje alle mine skader og skavanker er nok så er eg i tillegg gift på det 33. året med en libaneser, utlending og sjiamuslim vettu – Kunne virkelig drillet bloggen med mange saftige tema og historier der ja, men eg prøver så godt det lar seg gjøre å ikkje bruke sosialpornografien for klikk….Ja og eg har vært i krig! Jepp, nei ikkje bare i et kommentarfelt, men en skikkelig blodig en…i Beirut ♥ Har et par andre traumatiske hendelser som eg aldri har nevnt, og kommer garantert ikkje til å nevne de heller, vet du hvorfor? Fordi at man trenger ikkje vrenge levra si totalt ut i offentligheten heller, eller for den slags skyld selgen egen eller andre sin sjel….Gjør man vel?
ALLE har me noe å dvele over. Mange har mye og noen ingenting, men likevel har me alle litt man skulle ønske var anderledes. En ting er sikkert: Me kommer oss ikkje fremover og videre uten å slippe litt tak og ikkje surmule og være forbanna for alt som gikk galt. Det er slettes ikkje alt me kommer over og blir ferdig med, det er da du må finne en fin måte å leve med det på, en måte som fungerer for deg og ikkje alle andre. Ditt liv er det viktigste du har, så lev det på DIN måte og ikkje slik alle andre mener du skal leve det på.
Det er en Uting at det skal stilles spørsmål ved det meste man gjør, bare fordi man på papiret feiler så mye eller fordi man er ufør! Fordi om man har ting man brenner for slik at hverdagen blir bra (etter forholda) skal man ikkje måtte forsvare alt til en hver tid. Når du har vært alvorlig syk i mange år er det faktisk lov å leve litt også. Eg er selvutnevnt livsnyter og gjør stort sett bare ting eg har lyst til,
fordi eg kan og ikkje minst fordi eg fortjener det.
Så nesten gang noen spør med en noe freidig undertone under et Hobby-/Turinnlegg om HVA som feiler
meg og HVORFOR eg er ufør, ja da skal eg bare linke til dette innlegget.
“Det er en menneskerett å være syk på en
slik måte at man har litt glede av det”
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
AMEN
Godt sagt.
lem fra Liv
Alltid de mest interessante menneskene er de som har vært ute en vinternatt og to. Du har vært i m a n g e. 😘
Godt skrevet og så sant.
Selv feiret jeg 40 års dagen min på revmatologisk sykehus i Skien.
morsomt å våkne til flagg på nattbordet 🙂
Helt enig med deg, godt skrevet.
Ja, at sykdom selger og bittelitt galskap er ingen tvil. Jeg er fryktelig lite syk, og har lite diagnoser. Er nok derfor jeg ligger så lavt på listene 😉 Ha-ha…tulla!! Men klikk får man av sykdom, det vet jeg. Er glad for å være så mye frisk jeg, klikk or not. 🙂 Jeg synes du skal nyte dagene som du vil, når du er ufør. Kjenner mange uføre, og det er ingen dans på roser. Så finner man noe fint å fylle dagen med så er det det viktigste. Man skal ha et liv 🙂
Det er mye mer gøy med galskap syns eg 🙂 I allefall den type galskap man styrer selv 🙂
Flott innlegg. Kunne alle bare tenke som deg.
Jeg hadde et møte med Nav i forrige uke. De mener at jeg bør søke ufør på sikt. At jeg bør innstille meg på at det er den veien det går. Det har jeg for så vidt forstått en stund. Mulig jeg har litt restarbeidsevne, men det er ikke lett å finne den jobben jeg kunne klart å fungere i. Og så er det det at man liksom ikke kan bestemme hvilke dager man er forholdsvis frisk og rask og hvilke dager man har behov for å ta det langt mer med ro enn det man kan på en jobb.
Det at det går mot uførhet er greit. For meg er det viktigere å ta vare på helsa mi enn å være i arbeid. Jeg ser at roligere dager gjør meg godt. Det at jeg har mulighet til å lytte til kroppen og ta det rolig når det trengs.
MEN og det er jo alltid et men.
De på Nav mente jeg ikke ville få uføretrygd fordi jeg er for fremoverlent, er aktiv politiker (et møte fast i måneden), skriver leserinnlegg, har blogg og helt klart er både reflektert og samfunnsengasjert.
Vel, det er ikke hodet mitt som det er noe i veien med. Det er resten av kroppen som ikke orker stort.
Det var vanskelig å få de til å skjønne.
Jeg sa at jeg kjenner flere uføre som er relativt aktive. De går lange skiturer eller strikker hundrevis av sokker. Er det og en utfordring? Nei, det var det ikke. Det å komme seg ut og bevege seg er sunt, og mennesker hadde visst godt av en hobby som strikking.
Politikk og samfunnsengasjement som hobby var liksom noe annet.
Jeg virket så energisk.
Jeg tenkte at det er ikke mye energi igjen i denne kjerringa dagen etter et kommunestyremøte. Kanskje ikke på slutten av et møte heller. Men da er jeg ikke på talerstolen.
Jeg regner med at de selv strikker og går lange skiturer. De forstår mennesker som driver med det. De skjønner ikke at politikk og blogg er noe man kan drive med når man har en sliten kropp og har møtt veggen ikke bare en men flere ganger.
Vi folk er forskjellige. Det som passer for en passer ikke for en annen.
En ting eg fant ut den gang eg MÅTTE innom Nav er at de har veldig dårlig skjønnsvurderinger…Den gang da var det legen og regnskapføreren som klarte å få i havn f.eks lønna mi som ufør! Horribelt! Første utbetaling på min ufør var 1760 kr…Jadda…Regnskapet hadde levert (Eg hadde eget firma da) en mndinntekt på 65K etter skatt…*Nei det var umulig mente Navn fordi alle nye firma har oppstartinvestering første året, og DET skal trekkes fra inntekten første året* Eg hadde kjøpt ALT av utstyr mens eg ennå studerte fordi eg var heldig å få kjøpte brukt utstyr fra Høyskolen, men nei…(Dvs eg brukte studielånet mitt på det) Det ble ikkje tatt hensyn til fordi det ikkje passet inni systemet deres…Husker eg trodde eg mista vettet den gang, men Regnskapsførere fikk kontakt med rette person på Høyskolen, fikk tak i bekreftelser etc og det ordnet seg til slutt, men altså…! Helt utrolig! Dvs de bare antar at ALLE har samme investeringsutgift uten at de gidder sjekke.
De skulle snakke med legen.
Jeg tror han forstår meg. Han ser at engasjementet gjør meg godt, så lenge jeg lytter til kroppen. Det å holde hodet i gang.
Det er synd at ansatte på Nav ikke evner å se at ikke alle er som dem. Eller passer inn i den malen de har laget i hodet sitt.
Atføringskonsulenten på treningsleiren sa at hvis jeg hadde vært renholder og ikke politisk aktiv hadde jeg fått uføretrygd tvert.