Når kan man egentlig kalle seg ein bygdabu, eller TanangerBu som det heter her ute i havgapet? Holder det at man har 22 år på nakken og at 1 av 2 barn er født og oppvokst her ute? Men hva får egentlig en blo`ekta Siddis og en skikkelig storbygutt fra Beirut til å bosettes seg på et så pass lite sted?-og det rett fra storbyen Oslo?? Jo, det er når du sitter på St.Hanshaugen i Oslo med en 3 åringen som elsker å være ute og når Frognerparken bla begynner å bli litt kjedelig fordi du kjenner hver eneste rynke på alle statuene…
DA er det på tide å finne seg en sted bedre egnet for barn på sjølstyr med mye egenvilje 🙂

Me var skjønt enig om et rolig og fint sted var der me ville bo, gjerne ved havet som me alle 3 var veldig glad i, så da ble det Tananger da 🙂 Nå har me alt i alt bodd her i 22 år, me er endelig også blitt huseiere så DA er vel lista krysset ut for hva man må innfri for å kalle seg en TanangerBu?? Ja, vel å merke om eg klarer å gi slipp på Siddis stempelet. Det er noe med Stavanger som får hjerte til å banke litt ekstra, men samtidig så kjenner eg meg nesten ikkje igjen der inne i by`n…noe som egentlig er ganske trist…Det som gjerne er enda litt tristere er vel at eg snart ikkje kjenne meg igjen her ute heller…? MYE har skjedd på kort tid og noen ganger føler eg at avgjørelser blitt tatt rett over hodene på oss, akkurat passer over til at det faktisk går oss hus forbi og neste gang du kjører til ned til “sentrum” så er det rett før Gps`en må skrus på!

Ja, jo og nei, eg skjønner at “me må fulla med” på utviklingå, men det gjør heller ingenting om me bremse litt, ja litt sånn som “wake up and smell the cooffe”, ja me må tenka litt på ka me har, ka me får og KA me miste! Rett og slett

Det er nesten så eg er redd for at grunnen til at me nettopp flytta til Tananger komme til å forsvinna heilt de neste årene, så da passer det fint å finne frem bildene som kan minna meg på koffer me flytte ut her til havet ♥

 

Det skal i grunnen ganske mye til for å få ein storbygutt fra Beirut te å trivas her ute, men jaggu gikk det bra og det å vandra på flytebryggene er virkelig en hverdagsluksus for alle

 

Magiske utsikter fra egen terrasse som kan få deg til å drømma, kor kan du finna det henne inne i byen?
Bare lure litt sånn i forbifarten

 

Solnedgang på vår helt egen “øy” – nemlig Hestholmen ♥

 

Hvilke sommerperler er er like eventyrlige om vinteren?

 

Eg mener??!! Svaler på terrassen?? HVOR finner du det?

 

En sensommerdag ned på berget ved Myklabust? Noen bedre?
Snakk om å finne sjelefred!

 

Havna ♥ Selve Hjerte hvor det flere ganger i året myldrer av liv når noe skal feires
og alle som kan krype og gå stiller opp

 

Kystkulturen – Hvor ellers får man verdens beste lapper??

 

En tirsdags kwell INNE på Kystkulteren: Strikkekafè! Et herlig avbrekk i hverdagen ♥

 

Tro hvordan dette bildet ser ut om 10 år?

 

Kjører man ca 5 min finner man dette! Ahaa Solastranden!

 

Nåtid, Fremtid….Ta vare på NUET, det er ingen som vet hvor lenge det varer…

 

PÅ Myklabust kan man virkelig blåse bort – Helt til verdens ende!

 

Me må ta vare på nærmiljøet og de fine omgivelsene…

 

…hvor ellers kan småfuglene spise seg mette på vinteren?

 

Selv om utviklingen skjer enten man vil eller ei så må me ta vare på nostalgien, i allefall noe av den ♥

 

Hva var vel egentlig oddsen for at en ekte Libaneser skulle kjenne til historien om “Jentene på Flatholmen”??

 

Utvikling og utbygging er bra, men me må ikkje overgår oss selv og bare valse over alt som er for til slutt så sitter me kun igjen med vage minner om de fine dagene me en gang hadde nede ved sjøen. Eg har levd lenge nok til å både vite og til å ha erfart at makt og penger ikkje er alt, me skal tross alt leve også ♥

 

 

Go`klem fra Vibbedille, en Siddis som søkte ly i bygda ved havet ♥