“ÅJA, ER DU UFØR…?”



Man kan virkelig høre den nedlatende tonen i spørsmålet, man føler seg krenket og man vet slettes ikkje hva man skal respondere med…..Man blir presset opp i et hjørne med en fortvilelse som omtrent tyter ut av ørene på oss….Man blir gjort til en kriminell svindler som graver til seg en formue ved å bli en dagdriver….Det er blitt KNALLTØFT å være syk i dagens samfunn!

 

Eg snakker ikkje om en vanlig influensa for det er jo nesten status å sammenligne, men eg mener VIRKELIG syk, ja så syk at du ALDRI så lenge du lever kan gå tilbake på jobb, selv om DET er ditt eneste ønske og drøm…En stor del av livet ditt er blitt røsket bort, HELE arbeidlivet ditt blir snappet bort fra deg med et pennestrøk og etter hvert vil de gode arbeidskollegaene dine forsvinne ut av livet ditt, en etter en….til slutt sitter du kun igjen med et par virkelig GODE venner om du er heldig og er du extra heldig har du en familie som støtter deg. Det er det som faktisk venter deg om du er så uheldig å bli syk og ufør…..+ dårlig lønn…

At noen personer kan tillate seg å rakke så til DE grader ned på et menneske som er sykt!?? Det er helt utrolig! Det blir forventet at en ufør person skal KUN holde seg hjemme, ja aller helst skal me være sengeliggende 24/7, me skal ikkje ha noe LIV og slettes ikkje være sosial, nei for da, DA kan man like så godt gå på jobb! Er det ikkje nok at me helt UFRIVILLIG er blitt frarøvet en stor del av livet vårt? Den delen av livet som skal opprettholde en viss stander på det livet man ønsker å leve, men ikkje kan gjøre…Skal me rett og slett bare grave oss ned og dø? Ja slik at samfunnet blir kvitt oss?!

Hører det virkelig hjemme å bli spurt på en Strikkekafè hva du gjør der?? Om ikkje du er syk og hvordan du orker det?? Det er jo synonymt med at syke skal slettes ikkje ha et snev av sosialt samvær! Det er rett og slett FREKT! I steden for å si: “Åååå så KOSELIG å se deg også her!”

Om du passer barnebarnet ditt eller niesa de ei helg så er slettes ikkje det det samme som du fint kan jobbe i en barnehage!

Ikkje bare mister me en stor del av livet vår, neida, samtidig som me blir trykket ned i søla skal me også lære oss å leve et NYTT liv + forsvare hver eneste aktivitet med måtte delta i! Ja et liv som EVIG syk, hver dag med smerter, hver dag skal me kjempe oss ut av senga, hver dag skal me kjempe oss gjennom en allerede tøff hverdag for å kunne bidra med det me klarer! Ja for det å bidra og delta i sin nære families liv er nå det viktigste for oss! Som kronisk syk blir me eksperter på å ta på en maske for å gjøre hverdagen til de me elsker lettere og da spesielt sine egne barn, masken faller ikkje før me treffer puta utpå natta, det er DA me kan være oss selv 100%, ofte renner tårene mens me forsvinner inn i drømmeland, men like godt så våkner me med et smil til våre kjære <3 Me KJEMPER virkelig HVER dag! Det er en evig kamp og det kommer til å være det så lenge me lever….Joa, det finnes medisiner, GODE medisiner, men det kan IKKJE erstatte et liv som frisk! Overhodet ikkje, det finnes ikkje noen form for sammenligning what so ever!

T.o.m de som skal hjelpe deg når du er blitt syk setter spørsmål ved din sykdom eller skade! De prøver å overgå de beste spesialistene og haler ut ventetiden! Er slettes ikkje uvanlig å vente noe år før du får knust livet ditt og blir ufør! Det er slettes ikkje noe du vil, men du MÅ, ja for å i det hele tatt overleve! INGEN kan leve uten inntekt så du må kjempe med nebb og klør for hver eneste krone som du får på konto hver måned, det er AKKURAT nok til å betale de viktigste regningene og resten må du spare slik at hvis du er heldig så holder det til mat resten av måneden. Er man ekstra heldig så har man en ektefelle med høyere inntekt og kan iallefall slippe de økonomiske utfordringene, men noen ganger er begge ufør…..det er slitsomt til tider for mange.

Men selv om man er ufør og alvorlig syk er det LOV å være LYKKELIG og GLAD! Man kan leve et veldig godt liv! Men det må læres, du må trene på det, hver dag og hver time! Det er som eg sier:
Finn noe å gled deg over HVER dag, finn på noe som du kan kose deg med! Det er viktigere enn noen sinne å være POSITIV! Det er bevist at syk positive mennesker har en mye bedre livskvalitet enn de som bare legger seg ned….Det gjelder å ikkje bukke under i starten. Selv gikk eg en tur i kjelleren da det var et faktum at eg ALDRI ville komme ut i jobb igjen, skaden min var så pass alvorlig at den kan ikkje fikses….det er endelig liksom. Det er da du må begynne å krype, ja kravle deg langsomt opp trappene til 1.etg. det kan ta tid og ikkje minst krefter, men til slutt vil du kjenne at livsgleden kommer sakte med sikkert tilbake og det eneste du da vil er å LEVE!

DETTE er mye enklere i praksis om “disse friske” menneskene kan la oss være i fred! Slutte å komme med nedlatende kommentarer og tvilsomme, dømmende blikk! Men det finnes en grunn for alt! EN av grunnene er jo at det er temmelig mange som SVINDLER til seg ufør, har i grunnen aldri skjønt hvorfor!?!? Men disse menneskene finnes og de er etter det me skal tro fra media ganske mange, men det betyr ikkje at me IKKJE er syke, det betyr bare at DE er IDIOTER og burde vært sparket dit pepperen gror og helst ENDA lengre!

Så eg BER deg, ja DU, du som er ufør eller i prosessen med å bli det: Hold hodet HEVET, smil og hvis verden at nettopp DU vil leve et GODT liv! SMIL og vær POSISTIV! Gå ut å kos deg når du har overskudd! Gå på Kafè med venninner, ta med deg strikketøyet og sitt på en benk i parken og NYT en nydelige høstdag! NYT LIVET, dans i regnet og kyss dine kjære så mye du orker! DU har overhodet INGENTING å skamme deg over, DU valgte ikkje å bli syk, omstendigheten ville det, ikkje du! Det er en mening med ALT vil eg tro, kanskje nettopp DU kan utrette store ting i den situasjonen du har havnet i?? Hvem vet! Ta sjanse når den dukker opp og hvil deg når behovet melder seg, ja sov i en uke om det må til, men benytt deg av de GODE øyeblikkene til å gjøre noe akkurat DU vil og lov meg at du ikkje bryr deg om de som ikkje tror på deg og din sykdom!

 

Det er en menneskerett å være syk på en slik måte at man kan ha litt Glede av det!

Del dette med noen som trenger det <3 

Go`klem fra Livsnyteren Vibbedille 🙂

 

#ufør #trygdesvindel #alvorligsyk #kronisksyk #smerter #etverdigliv #livsnyter #gleddegoverlivet

40 kommentarer
    1. Takk! Du skriver det så bra, akkurat som jeg føler det. Men prøver å heve hodet og gjøre ting som gleder meg I min hverdag. Bare en tur på kafè og møte noen å skravle litt kan man leve lenge på.
      Klem fra Hønefoss 🙂

    2. Ja, akkurat sånn er det. På utsida kan du sjå heilt toppers ut, men det er ingen som ser kordan det står til på innsida. Det tar ei tid å godta at en faktisk ikkje er heilt frisk, og det kan slite voldsomt å måtte forsvare seg heile tida. Du e en gledesspreder, og takk skal du ha for det. Du e utrulig positiv, og så fantastisk kreativ og veldig morsom. Blir glad av å lese bloggen din. Mvh Sølvi

    3. Håper mange får seg en tankevekker av dette innlegget.
      Veldig bra skrevet, Vibbedille.

    4. Det å prøve å komme seg ut, treffe folk på de arenaene man kan klare er viktig når man er syk. Det at man klarer å sitte på en strikkekafe og slappe av med strikketøyet sitt og prate med andre, betyr ikke at man har krefter til en krevende jobb. Det at man kan klare å passe barnebarna en dag, betyr ikke at man har helse og krefter til å gjøre det hver dag. Det kan bety at man er halt utslitt dagen etter- men at det var verdt det.
      Sosialt samvær, tilhørighet, latter og kos frigir tross alt en del hormoner som også syke folk trenger.
      Men at noen kan bli skeptiske til den generelle bruken av uførstrygd i Norge der folk “hives” inn i kategorien UFØR fordi systemet ikke vet hva annet de kan gjøre med dem, vanner ut begrepet. Jeg tror vi må reformere hele systemet så bare de som er SYKE/skadet av sykdom får uføretrygd – de andre må få en annen form for ytelse. Men det er en digresjon.
      Vi har nettopp hatt StrikkehelgStavanger, og flere av de jeg snakket med der – var alvorlig syke, og et strikketreff førte til at de også kunne inkluderes. Du kan strikke fra rullestol. Du kan strikke med fysiske og psykiske lidelser. Du kan strikke om du er helt frisk. Du kan strikke om du har god eller dårlig kondisjon.
      Stå på.
      Kos deg.
      Delta på det du klarer.

    5. Amen❤
      Takk for at du skriver om det. Det er like mye et friskt vindpust til oss som sliter med et el annet, som en “smekk på labben” til de som burde ta ordene til seg.

    6. Amen! Et innlegg som fullt ut sier noe om hva slags fordommer en møter i samfunnet idag.
      Det er trist at menneskeheten har kommet dit at man har mistet mye av empatien, det å være et støttende medmenneske og SE at andre har utfordringer!
      En skal ikke være nødt til å forsvare det å faktisk få lov til å ha en noenlunde liv, selv om en er kronisk syk!
      Hang in there!
      Det kan bare gå en vei…. 🔝
      Klem fra Hanne

    7. Det var godt skrevet ❤men jeg er en av de som blir kalt svindler, har lurt til meg trygden osv. så jeg er idiot…. Min sykdom synest ikke. Jeg ser heller ikke noe vits i å fortelle om min sykdom og hvordan den fortoner seg – det er faktisk en sak mellom legen og meg. Men fordi jeg har funnet et livsmønster som gjør at jeg tilsynelatende fungerer bra i hverdagen og har det bedre enn mange så blir jeg satt i båsen svindler….for hvordan kan man si at det er mange svindlere??? Hva med de legene som har utredet folk for uføretrygd? Jeg skjønner faktisk ikke hvordan man kan svindle til seg uførepensjon. Hvis ikke jeg hadde vært syk så hadde jeg vel aldri kunnet manipulert prøver og helsetilstand i den grad at flere leger hadde godkjent 100 % uføre grad??? Det er mange som svindler men HVEM sier det? De som vet – tror de vet – eller bare antar…. Jeg synest du skriver en FLOTT artikkel men ønsker at vi ikke skal “tuppe oss selv bak” med å si at det er mange som svindler seg til trygd for – som du skriver – så tror jeg det er bare holdninger som får det til å virke slik. Lykke til videre og håper alle finner en god måte å tilbringe tilværelsen på 😀

    8. Bjørg: Eg sier ikkje at det er svindlere men basert på hva media skriver er det tydeligvis mange. Har også mange ganger tenkt på hvordan de i huleste klarer å manipulere en legen til å få det til. Men, det har vært saker i retten hvor legen har blitt betalt for å bli med på svindelen. Han og pasientene ble heldigvis tatt.

      Men hvis alle de som blir beskyldt for å være svindlere har en useriøs lege ja da er det ikkje mange gode leger her i landet. Men det er mange som har disse holdningene ovenfor varig syke mennesker og det er en skam det er derfor eg poengterer at det er utrolig viktig å gjøre sin egen hverdag god og levelig og heller drite i hva andre måtte mene og tro. ?

    9. Er såååå enig med deg. Har selv vært ufør siden 1993, var da 31 år. Reagerte med sinne først, for det ble søkt om uføretrygd bak min rygg, men er nå sjeleglad for at dette ble gjort.
      Fikk ( og får av og til ennå) kommentar om at “Du kan jo ikkje være syk så oppegående som du er”. Men, absolutt INGEN vet hva eg har gjennomgått/gjennomgår når psykiske “slår inn”. Nå har det gått så langt at eg ikkje gidder å bry meg om hva slike såkalla forståsegpåere mener eg skal være/føle/oppføre meg.
      Har en familie som støtter opp om meg; men det er sårt at min far, min søster og bror med fam ikkje stiller opp. Har mann, barn, stebarn og barnebarn som er her og stiller opp og de er best. Har noen gode venner også som forstår litt av hva eg gjennomgår.
      Off, dette ble et “hjertesukk” fra meg; ikkje det som var meningen.
      Mvh. Margrethe i Rogaland ( Hommersåk, Sandnes)

    10. Fantastisk godt og klokt skrevet. Kjenner meg igjen i dette. Skadet foten min på jobb for snart 2 år siden. Spesialisten sa at dette skal ta så lang tid att du blir uføretrygda, men det ser ikke ut for at hun klarte det, men det tar enda ett år før foten er i orden så jeg kan begynne i jobb igjen…….. Er 50 % ufør på grunn av operasjon i ryggen for 10 år siden……. Tusen takk for flott innlegg.

    11. Margrethe: Så godt å høre at den nærmeste familien (mann og barn) stiller opp! DE er jo de viktigste uansett og eg har det på samme måte! Eg har fått mail fra fam.medl som sier eg må kjøpe meg joggesko, slutte på medisinen og bare begynne å gå tur, ja da kommer eg til å bli frisk 🙂 Gid det var så enkelt 🙂

    12. Fantastisk godt skrevet, som vanlig når du tar opp livets harde virkelighet. Det er en tøff verden vi lever i og ikke mindre tøff blir den av kroniske smerter, mistenksomme blikk, dumme tankeløse kommentarer og dårlig råd.
      Og når man snakker økonomi, jeg har ingen forståelse for streiker som gjør livet vanskelig for allmennheten som nå; lokførerstreik og el-montører? og den avslutta sykehusstreiken. Hvem skal kjempe for oss som kommer lenger og lenger ned med kjøpekraft.
      Når det gjelder din opplevelse på strikkekafe må du ha truffet et mindre oppvakt menneske. Jeg blir alltid møtt med hvor flott det er at også jeg kunne ta en tur.
      De dagene som er et H#%&”# er det kun de næreste som ser oss. Og godt er nok det.
      Klem fra Liv

    13. Liv I. Andersen: Det var ikkje eg som fikk den kommetaren på en strikkekafe, men ei som betrodde meg det og vettu?? Den som kom med kommetaren kom sammen med venninna si som var Nav-Ansatt! Skulle tro at iallefal hun var mer opplyst, men er overbevist om at ganske mange saksbehandlere der er blant de som sprer disse “svindler-rykten”

    14. Jeg tror at alle oppegående mennesker i dag vet hvor vanskelig det er å få uføretrygd, og derfor ikke tenker slik du beskriver her…
      Om noen få skulle være nedlatende overfor deg og andre som er ufør, så skyv det bort!
      Kontakten med NAV er noe annet, de er jo betalt for å gjøre det vanskelig for de som allerede har det vanskelig nok….
      Det er viktigere enn noensinne å finne glede og mening i tilværelsen som ufør, og det må jobbes med!
      Fyll dagene med alt som er lystbetont og som du greier å gjøre.

    15. Veldig bra skrevet. Tøffe du som setter så gode ord på dette .Kjenner meg igjen i mye av dette. Tar av meg hatten for deg .

    16. Takk for godt innlegg! Desverre føler jeg også det sånn! Heldigvis har jeg støtte i nærmeste familie – de ser jo at jeg betaler med sengeligging og ekstra smerter hvis jeg strekker strikken. Og ja jeg strekker strikken innimellom for å kunne være sosial, noen reagerer – og innimellom tenker jeg “f**n heller, bare kom deg ut i jobb” men når jeg ligger ufrivillig i sengen tenker jeg på hva livet ville vært med en jobb… det hadde faktisk ikke vart lenge før jeg hadde vært pleietrengende… hvem vil ha en sånn ansatt og hvor mye mer koster ikke jeg samfunnet og familien da? Så hvis noen kommenterer sier jeg nå: “dette er så frisk jeg kan være. -Fordi jeg ikke jobber”. Og ja jeg har hobbyer, men det holder meg mentalt frisk, jeg tar det i mine porsjoner og det går ikke utover noen andre enn meg.
      Gleder meg til fredag, da skal jeg strikke med mange damer, men når jeg har fått min premie med sosialkreativ dose, skal jeg hjem og betale prisen. Og sånn går no dagan..,

    17. Takk for at du skreiv det innlegget..akkurat sånn ej føle det sjøl. Tek ej en fjelltur så fe du spørsmålet å ja du e no so friske . Spør heller korleis dagen/dagane e etterpå da.

    18. Når du / dere får slike kommentarer som du beskriver så er et triks å “plassere” det hos den som kommenterer. Da er det vedkommende som kommenterer, som har et problem. De fleste oppegående mennesker her i verden kommentere vel ikke på den måten?
      Jeg er meg og du er deg, vi har alle våre “greier”.
      Rett ryggen og stå for den du er : et flott verdifullt menneske. Verdien ligger i hva vi er, ikke hva vi gjør 😉 Vi er ikke alle lagd for et “A4 arbeidsliv” når livet gir oss noen utfordringer på veien….de fleste har vært i jobb, betalt skatt og bidratt på sin måte. Hev din uføretrygd uten å tenke på hva andre mener om det.
      DU kan bestemme om du vil la deg påvirke av andres meninger/kommentarer!
      Ha en fin dag! Marianne

    19. Jeg kjempet med nav fra 1991 til 2015. Da endelig oppfattet de at jeg ikke klarte å jobbe, men selv etter så mange års kamp blir jeg sett ned på av de fleste. Ikke noe gøy nei. Men det de ikke ser er at stortsett sitter jeg hjemme alene. Har så mange dårlige dager, og desverre ingen venner.

    20. Alle uføretrygda har lov til å tjene litt ved siden av trygda, (om man kan/orker) og du skriver så innmari bra, at du burde kunne bli forfatter, skribent, eller noe i det sporet. Du inspirerer og sprer håp og lysstreif i en tidvis så fryktelig mørk hverdag. Lykke til framover!!!;-)

    21. Rita Kristin: Tusen Takk for gode ord, det er herlig å høre 🙂 Sette pris på det 🙂 Det er en del av min hverdag, ja å skrive og strikke 🙂 Eg KOSER meg med mailer og meldinger fra dere som leser her inne og eg svarer, oppretter en viss kontakt og har sporadiske korrespondanse noe eg setter stor pris på 🙂 Det er viktig å sette i gang å lage sin egen hverdag når uhellet først er ute 🙂

    22. Monica: Det er trist at folk trekker seg unna, men det tror eg er en realitet for de fleste. Henger sammen med at også me ikkje orker like mye som før. Du får opprett litt kontakt med personer på nett og få et nettverk på den måten. Gjennom årenes løp har eg fått ganske mange gode venner som eg aldri har truffet, men eg Chat`er på Facebook og via bloggen og det passer meg utmerket. Ikkje trenger eg å dusje eller gre håret,det er bare å taste i vei 🙂 Anbefaler deg å prøve det 🙂 Mulig du blir overrasket hvor godt det er <3 Du kan alltid skravle(taste) litt til meg, eg sitter her eg 🙂

    23. Utrolig bra skrevet! Du tørr og si høyt mye av det jeg bare tenker.. Veldig tøft av deg! Stå på! 🙂

    24. Fantastisk godt skrevet.. har selv hatt det slik i 19 år…. Tar hatten av for deg 🙂 det fortjener du.

    25. Har tenkt på å skrive mange ganger men motet svikter hver gang … Er uendelig glad du har fått satt et ord på det… Eg er også veldig glad du gjorde det 🙂

    26. ja, hvem har hørt om uføretrygdede i f.eks jakten på kjærligheten eller andre TV program. det handler mye om at mennesker i disse dager finner sin identitet i den ytre verden og hvem vil da identifisere seg med en uføretrygdet som alle ser på som en snylter.
      uføretrygdet er vel egentlig omtrent de minst snyltede da det er mange som har jobb og får lønn og flere tjener på andres elendighet og mange etater fremstår som noen som skal hjelpe til men er egentlig ulv i fåreklær og de har sjeldent resultater å vise til da de som står bak det hele ikke har noe ønske om det. det er mye ondt som sju ler seg bak en god sak. man kan se verden som en posisjon..fra nederst til øverst og de største snylterne parasittene har vi vel øverst og det er også dem som påfører menneskeheten store lidelser av ulike slag for å beholde makta og bruke de under til å tjene penger til jorda er tom. De bruker splitt og hersk metoden
      Jeg er ikke sint på min overgriper som er en grunn til at jeg er uføretrygdet og som fortsatt plager meg for å ta knekken på meg slik at jeg dør men jeg er temmelig forbanna på de som har bevist skapt min overgriper slik at de ødelegger eller dreper de individer som kan bli en trussel mot dem og jeg vet at mennesker gjør det for dem.. i verste tilfeller mot sine barn
      Jeg kan ikke forstå at ikke mennesker skjønner at det er ikke Morro å gå hjemme fra morgen til kveld
      man har ingen venner og det føles ut som folk svikter og straffer deg for noe man ikke kan noe for

    27. tøft 🙂 vi ska bare peise på alt vi klare ;)))) med strikkepinnan…. æ e enig med dæ å rope AMEN lamme de andre, godt skrevet 🙂

    28. Ufør eller ikke. Det har absolut ingen betydning. En er fortsatt den samme vennen, mamma”n, pappa”n, søster osv. En blir jo ikke akkurat Ufør uten grunn. Har flere venner og familie som er Ufør, ville aldri falle meg inn å se ned på dem pga dette. Like glad i dem alle nå som før😍😍😍

    29. Hei hei til deg <3
      Du er jammen med GOD NOK akkurat slik du er,
      Dette innlegget kunne vært mine ord hvert av de ordne du har skrevet ,
      Du er fantastisk til å ordlegge deg , Du er et forbilde for mange , Jeg har selv gått igjenom en prosess av å miste jobben pga kronisk sykdom ,
      Det var tøft å se at andre går på jobb ,Skriver på fb HURRA nå er det helg ,Jeg graet meg under i en periode og fokuserte på alt jeg ikke kunne,
      Nå har jeg funnet gleden i håndarbeid ,sy , strikking vinyl trykk ol , Nå tenker jeg HURRA nå er det helg og gjett om vi skal kose oss, . Ønsker deg og dine ET FANTASTISK GOD NYTTÅR, .KLEM <3

    30. Anita: Det tar tid, men sååå GODT at du igjen har funnet gleden i hverdagen! <3 Det er alfa&omega 🙂 Tusen takk for en flott og herlig kommentar <3

      Et MAGISK Nyttår ønskes deg også 🙂
      Klem <3

Siste innlegg