Man lover på et tidspunkt hverandre evig vennskap og våre barn skal vokse opp sammen, man skal være hverandres forlover, man skal være ved hverandres side i tykt og tynt……helt til en havner på den tunge stien….vennskapet falmer og til slutt bare ebber det ut og den ene står tilbake uten venner i ei grøft det er tungt å krabbe seg ut av…..Evig vennskap? Bare en Klisje?
__________________________________________________________________________________
Det er nok heller ikkje lett å være venn med nettopp en som fikk livet snudd på hodet og vel så det, eg vil tro det kan være ganske så vanskelig. Men har man da ikkje lovet hverandre vennskap gjennom tykt og tynt? Er det ikkje nettopp i de vanskelig stunder venner bør stille opp? Man hører de sier: “Bare si hvis det er noe”, “Bare si hvis eg kan gjøre noe”, “Bare si hvis du trenger noe”…..JA eg trenger noe, eg trenger DEG! Skjønner du ikkje det? Er det virkelig nødvendig å måtte si det?? Det er faktisk vanskelig å si det, man vil jo ikkje være en byrde… Ja eg vet at døra går begge veier i et vennskap, men når man plutselig blir lagt til sengs og meningen er at det er der du skal være resten av livet så er det ikkje lett…..ja å ta turen gjennom døra…..Eg hadde en gang mange venner…..Ja t.o.m FAMILIE hadde eg…..
Eg hadde også mange kjekke kollegaer….men det er som om de tilhører jobben og ikkje meg.
De vennskapsforholdene eg hadde der dabbet mye fortere av, jo det kom litt blomster fra kontoret
i starten, men that`s it! Noen ganger lurer man virkelig på OM det var venner eller om man bare var en brikke som ble erstattet for å få “maskineriet” til å rulle? Var man bare naiv og trodde man hadde noe sammen? Man har ingenting å kreve for alle har me hvert vårt liv, men det betyr ikkje at det er lett!
Eg fikk livet vrengt innsiden ut en februardag i 2001…...eg hadde mange venner.….de var der de første årene, men eg skjønner at det ble slitsomt å invitere meg med på ting når eg hele tiden sa nei…
eg skjønner at det ikkje er lett å forstå…det er vanskelig for meg også…det var eg som måtte lære meg å leve med nye regler og ikkje minst voldsomme begrensninger…ikkje kunne eg bare hoppe i bilen
å kjøre, det var eg ikkje i stand til…eg var avhengig av å enten bli hentet eller kjørt…eg skjønner det er slitsom for andre, men eg skulle likevel ØNSKE at eg hadde dere!! Eg savner dere….det gjør vondt for me hadde det så fint sammen og me har mange minner sammen…er det liksom bare over? ferdig?? Fordi eg ikkje kan eller orker? Eg er fortsatt MEG, ja den som smiler og ler, ja den samme gamle som før hvis du bare gir meg en sjanse <3
HELDIGVIS sier eg bare for at verden ble digitalisert og eg innså i 2006 at eg var nødt for å gjøre noe før det grodde mose på meg i sofakroken! Eg tok steget ut i den store verden og fikk den ene vennen etter den andre, ja DU er jo faktisk en av dem 🙂 Eg ble kjent med mange flotte damer og det ga meg motet eg trengte for å stille opp på Strikkekafè, der fikk eg også venner med samme interesse som meg, nemlig STRIKKING! Strikking og Nettverden ga meg et nytt sosialt liv! TAKK OG PRIS!
Eg oppdaget også fort at mange av de eg ble kjent med hadde sine skavanker og var i samme situasjon som meg: Syk og ufør! Selv om eg er alvorlig skadet og syk så betyr det ikkje at eg ikkje har MYE igjen å gi! Det å få venninner på nett ga meg et nytt liv for å si det som det er! Eg er kjempesosial, men bare på en annen måte! Ingen sier noe om eg stiller i Pysj selv om det er midt på dagen, eller om håret er et evig kråkereir! Man tar hverandre som man er og me koser oss med felles interesser! Strikking førte oss sammen og eg er virkelig TAKKNEMLIG! <3
Som eg ofte har sagt etter hvert, eg får mange mail/meldinger fra dere som leser bloggen min. VIT at eg setter umåtelig stor pris på dette! Mange av dere forteller om tragiske hendelser som har endret livene deres, dere opplever mye det samme. Ja at venner og familie trekker etter hvert mer og mer bort og du er ofte er alene. da er det godt å ha noen å skrive til, ja til en som kan skjønne hva du føler.
Det samme følte eg da eg kom meg på nett, det var mange i samme situasjon. Strikkinga førte oss sammen, og SAMMEN har me laget vårt eget samfunn som fungerer på våre premisser 🙂
Det er ingen krav om hvordan du må være, du kommer som du er og me koser oss! Regel Nr 1: Me skal KOSE oss! Eg føler i allefall at dette gir meg MYE! Livet snudde seg på en 5 øring da eg “traff” flere av dere, det var plutselig en motivasjon til å komme seg fra senga til sofaen og DELTA i en verden uten begrensninger 🙂 Eg NYTER dagene! Mange utenfor nett spør gjerne: “Herregud, hvordan orker du å sitte der HELE dagen og bare strikke?” Hvordan eg orker det?? Eg har jo faktisk ikkje så mye valg da livet bare ble sånn, men eg koser meg jo og NYTER hver eneste dag – Er ikkje DET det viktigste da?? Dessuten så skravler eg jo så og si hele dagen med dere her på nett. Men “vanlige” personer har virkelig vanskelig med å forstå hvordan en kronisk smertepasient må leve for å overleve dagen!
“Det er en menneskerett å være syk på en
slik måte at du kan ha litt glede av det“
HA EN RIKTIG GOD NATT
Me tastes på facebook!
Go`klem fra Vibbedille 🙂
#venner #evigvennskap #vennerforlivet #kronisksmertepasient #kronisksyk #falleutenforsamfunnet #vanskeligtid #nettverden #nettvenner #vennskaponline #samhold #strikking #strikkingerterapi #vennerpånett #strikkeblogg #strikkeblogger #norgesstørstestrikkeblogg #norgesstørstestrikkeblogger #topplisten #toppblogg #toppblogger #blogglisten #nettavisen
❤️
Ha en fantastisk god dag du å😊 Har det på akkurat samme viset som du😁
Ha en finfin dag 🙂 <3
Ha en strålende flott dag !
Kjenner meg igjen her ja😬
Er nok desverre sant som du skriv. En mer positiv og oppegående dame enn deg skal vi leite lenge etter. Du er eit forbilde, og hadde fleire (alle) vært som du, hadde verden vært et godt sted å være. Men desverre så er det så mykje uro at det er heilt skremmende. Skulle ønskt alle kunne være gode mot kvarandre. Heier på deg 👍. Og venter spent på å sjå når ryddinga er ferdig 😃
❤ Ønske deg ein flotte dag, og så håbe eg me snakkes snart ❤
Go’klem te deg frå Tante Ulla 💞
Tante Ulla: JAAA! det skulle me fått til, men me er jo begge i samme situasjon så me vet jo at me uansett har hverandre så får me glede oss når me kan ha en god dag sammen <3
Nikker gjenkjennende til det du skriver her! Ha en super dag med strikketøyet 🙂
Jeg kjenner meg så igjen. Har veldig få igjen. Fler såkalte venner.. som er der hvis de skal ha noe. Ellers så får man ikke engang et liker klikk på face. Som du sa… Godt man har nettet… så kan man snakke med folk… nye folk… skape nye relasjoner.. eller ta opp igjen gamle. Selv skal jeg på besøk til ei venninne… etter 32 år fravær.. fraværet er livet og voksenalderen. Spent, glad og usikker på en gang. Ha en god dag “dille”.
🙃🤗
Her kommer en god klem fra meg. Det et så sant det du sier! Kjenner meg igjen på mange områder. Du er et.flott og positivt menneske og jeg er veldig glad jeg tok sjangsen på strikketreffet første gangen. Mltte så mange flotte mennesker som jeg er nettvenner med fremdeles. Jeg har strikket m.m. et langt liv, men har fåtr hjelp og inspirasjon av mange av fere, spesielt deg, Gro Vibeke!!. Takk for at du er.den du er og ha en flott kveld!
❤️
Jeg er så heldig at jeg er frisk og i full jobb, men har hatt mange kvelder hjemme med barn i mange år tidligere. Jeg er også veldig sosial av meg og trenger kontakt med andre folk. Og da har jeg samme erfaring som deg, sosiale medier er en flott måte å både holde kontakt med gamle venner på og også få nye venner. Jeg har hatt veldig mye moro med det i mange år 🙂
Du har så rett! ❤
Akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg begynte å tenke på en ting og derfor en kommentar fra meg 😊 Du har fått mange gode venner gjennom bloggen din og det er kjempeflott 💜 Gode venner er godt å ha og kanskje du ville delt dine gode bloggvenner med andre. Kunne ei gruppe på FB vært noe? Ei gruppe der vi kunne bli kjent med andre. Strikkesiden du laga på Facebook er jo en suksess så dette kan du 😍 Hvis du synes dette hørtes dumt ut så bare slett kommentaren, men jeg tenkte at folk trenger ikke være venneløse. Vi er sikkert mange i samme båt. Jeg har mann og fire barn. Jeg er ikke ensom, men jeg er innflytter og ufør. Vennene forsvant da jeg måtte slutte å jobbe pga sykdom. Jeg har venner, men de bor langt unna. Jeg savner noen gode venner her jeg bor eller noen gode venner å snakke/taste med på ei strikkevennegruppe 😊 Jeg har prøvd å være med i ei gruppe på FB der folk kunne finne venner, men den siden passet ikke meg. Tenker hvis du lager ei side så har vi alle en felles interesse. Strikking 😊 Er det noen andre som synes dette høres ut som en god ide? Jeg kan godt være med å administrere en slik side 😊
Hege: Slettes ingen dum idè 🙂 Sitter bare å lurer på hvordan den skal legges opp? Er det kun forbeholdt lesere/venner av bloggen som skal få tilgang mener du? Personer i samme situasjon? Ufør og som har mistet venner? Ja, tanker er som sagt ikkje dum, eg må bare tenke litt på hvordan den best kan “bygges” opp slik at det ikkje bare SWOSJ blir en vanlig strikkegruppe (Ja for det er det snart nok av) Men tusen takk for en flott idè 🙂