Siden Libanon, og da spesielt Beirut, ble invadert av Syrere i 2014 visste eg vel med meg selv at en fremtid
i Beirut ville bli umulig, i går var bare den siste spikeren i kista…At store deler av Beirut IGJEN ligger fullstendig
i ruiner er hjerterått og helt grusomt! Området bildene mine viser er ingenting lenger, det finnes ikkje, det er som skylt rett ut i havet. Inderst inne har eg veldig vanskelig for å tro at dette “bare” er en ulykke. De som har kjennskap til og vet hvordan libanesere lever om sommeren ville visst at alt som kan krype og gå er på Manara om ettermiddagen og utover kvelden – Hver dag, hele sommeren. Sommeren har i mange år vært den farligste
i Libanon med tanke på eventulle angrep, noe som er bevist flere ganger. Dette fordi det er om sommeren alle libanesere som bor i utlandet vender snuten hjem for et par måneder, det var også slik me hadde det.

Første gangen me reiste hjem med ungene opplevde med et par bilbomber, dette ble i grunnen sett på som hverdagskost, den vanlige mannen gata trakk egentlig bare på skuldrene når det skjedde. Grusomt når slik nesten blir en vane. Sommeren 2006 ble siste gang ungene og eg var der nede, det var også den sommeren me hadde bestemt oss for å flytte dit. Nå er eg vel ganske overbevist om at en
fremtid i vakre Beirut og Anqoun er knust for alltid….

Siden det Syriske folk ramlet inn over landegrenseren har det bare gått nedenom og hjem med Libanon, og dette har skjedd mens verden har sett på. Generasjonen over meg har alltid sagt eg var heldig som hadde en fot
i Libanon. Beirut – Midtøstens Paris var det noe som het, men ikkje nå lenger. Libanon er nå selv blitt et land som folk flykter fra og det skal veldig mye til før en libaneser pakker og reiser. Hvis du tenker deg at Libanon er på størrelse med Rogaland, bare i Beirut bodde det ca 4 millioner, og så kommer det i overkant av totalt 2 million syrerer. Det regnestykket går ikkje opp. Libanesere er et folk som hjelper, de gir bort det siste brødet og sulter heller selv. Men dette ble for mye! En beskrivelse av problemet er jo f.eks at vann og kloakk kollapset rimelig fort, strøm var en luksusvare og gatene ble fult opp med søppel som aldri ble hentet, landet gikk tomt for mel, hva skulle man spise? Det var også et privelegium å få komme på sykehus om var syk! Gatekriminalitet økte betraktelig og det ble igjen veldig farlig å bevege seg ute. Alle de gangene me var hjemme før krigen i Syria kunne f.eks den gang Amira 10 år gå ned på kiosken alene, nå er det ikkje en gang trykt om eg eller Ali går alene. Ting har endret seg dramatisk. Sist eg var hjemme kostet 1 dollar 1500 lib.lire – Dette var veldig bra både for oss, men også for den vanlige libaneser. Nå? Vel, dollarene får du kun på det svarte markedet i lugubre strøk i Beiruts bakgater og du må betale 8000 lib.lire for 1 funckings dollar! Folk sultet i Beirut og i går gikk siste rest rett til helvete. Hvis ikkje nå verden trår mannsterke til så vil Libanon for alltid være en ruin.

Det er mange år siden det libanesiske folket ble slitne, slitne at krig og grusomheter, men de klarte alltid å reise seg. Det skal ganske mye til før man knekker en libaneser, men hvor mange som klarer å reise seg etter dette gjenstår å se. Min tanke er at det som nå skjedde er ikkje en tilfeldighet, mulig en “ulykke”, men eg tro ikkje det skjedde uten påvirkning. Noen, eller noe, forårsaket det og det var ingen som gode hensikter involvert.
Tiden vil vise, men eg tror nok dette var knekken.

Eg vet at for mange er Libanon bare et sted hvor det alltid er krig, eg vokste selv opp med foreldre som hadde den tankegangen på 80 tallet. Derfor var det nok også skremmende for så veldig mange da eg ble sammen med en libaneser for 30 år siden og giftet meg. Les også—> Ali – En innvandrer ♥

Akkurat nå er det kaos, Ali sitter med familien på telefon og nett nonstop. Som me vet pr nå ser det ut for at ingen i familien er rammet annet enn materielle skader. Leiligheten hvor de 2 single søstrene bor er alle vinduene blåst ut, og de bor en god del km fra Manara (havna), vil tror det er ca 5-6 km – Dette sier veldig mye om trykket. Det sammenlignes med de verste atombombene i historien, smellet utgjorde hele 4,7 på Richters skala! Det hentes opp et 10 talls døde personer langt ute i sjøen og det går nok lenge før det riktige tallet over omkomne og skadete blir offentliggjort. Det finnes ingen penger for den enkelt og ei heller for systemt til å hjelpe. Det er en så dyp tragedie at det er for vanskelig å ta inn over seg…

HVA NÅ VERDEN??
HVA NÅ MED BEIRUT OG LIBANON?

Er det bare endelig en mulighet til å tegne om kartet og bli kvitt Libanon en gang for alle?

Go`klem fra Vibbedille ♥