Føler eg går litt i ring i dag, eller innmaten i hodet spinner kanskje litt? Mye mulig begge deler, det gjorde det nok ikkje særlig mye bedre at eg i tillegg har sittet å perlet X-antall ringer…Nå kan eg i allefall si at eg er i innspurten på de 2 siste hønene og eg ser en ende på det, hvis eg nå ikkje kommer opp med mer som er (u)nødvendig 🙂

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Føler meg heller ikkje helt i form? Eller, tror egentlig bare eg er litt sliten så det har vært digg med en helt rolig dag. Det er så greit med det, hvis eg bestemmer meg for at i dag vil eg bare sitte her å slappe av, ja så er det INGEN som sier; “Å ja, nei det kan du ikkje, hvis du skal slappe av får du heller stå ute i hagen.” Tenkt deg dette skrekkens scenario: DU har ingen makt what so ever over din egen hverdag, eller livet ditt som så dan? Hmm? Ingenting av det DU sier er av betydning fordi det er andre som vet sååå mye bedre hva som er best for deg? Det er neeesten som når eg skal ta blodprøver, eg VET hvordan mine armer er, hun på lab`n vet BARE hvordan hun skal ta en blodprøve, men hun vet ikkje hvordan det er å ta fra mine armer, nei…det er er det bare eg som vet, ikkje det? De 20 siste årene har eg vært tittgjengde på lab`n for å ta blodprøver, så ja, eg er jo med armene min hver gang, det er i grunnen sjeldent de møter opp alene…Eg prøver å si: “Stikk i dette området, men du må IKKJE bruker grønn nål for da sprekker som oftes åra. Enten MÅ du bruke svart og gå dypt, eller så må du bruke lysblå butterfly og rett under huden”. Vedkomne ser like sjokkert på meg hver gang før hun klikker en GRØNN nål i sprøyta…
Ups, der var det jo ikkje en dråpe med blod gitt…

EG vet bare hvordan følelsen for meg er når eg sitter i den der stolen på den der lab`n, ingenting av det eg sa er av betydning selv om det eg sa var 100% riktig. Likevel er det ingen som f.eks sier: “Unnskyld, men eg skulle nok hørt på deg” – Neida, det som blir sagt er: “Du får heller kjøre til lab`n på SUS, der har de folk som kan stikke sånne vanskelige armer”. Det vil da si at eg skal kjøre ganske langt, gjennom en bom eller 2, parkere i et spinndyrt parkeringshus, sitte i en rimelig lang kø KUN for å ta en blodprøve som dama på legekontoret fint kunne tatt om hun hørte på meg…Ikkje sant? Vel, nå er dette et ganske greit og helt ubetydelig problem i den store sammenhengen, det er mange som har det såååå mye verre, eg bare fortalte om mine vanskelig armer for å vise et problem i den ene enden av skalaen…..i motsatt ende av den skalaen sitter det ei herlig dame, hun heter Vivian…Du finner henne på bloggen MAMMA PÅ HJUL. Vivian lever på 5. året med ALS, trenger du å vite hva ALS er kan du lese om det HER. For å si det sånn, det er innen happy ending med denne sykdommen. MEN!! Det betyr ikkje at man skal puttes i en skuff og bli glemt når man får diagnosen, det er nesten den følelsen eg sitter med etter å ha følgt Vivian over lengre tid….her snakker me om å kjempe for livet, hver dag, ja hver time! Ikkje en kamp for å overleve, den kampen vet Vivian er tapt, men kampen for å få leve når hun først er her! Kampen for et liv i verdighet, det er vel kanskje ofte viktigere enn å overleve? Tenkt deg at noen som overhodet ikkje vet hvordan du har det sitter å sier: “Vi vet ditt eget beste!?!” Kan bare svare for meg selv og det er at eg hadde brølt av alle krefter og kastet ut vedkomne! Vivian kan bare skrive med store bokstaver, og selv det ser ut til å ha en dårlig effekt, hun blir snakket over hodet og sikkert også i 3.person.

Me er mange som følger Vivian og for et par uker siden sendte flere av oss mail til byråden i Bergen….i går fikk alle unntatt Vivian svar….en masseutsending av samme iskalde mail. Heldigvis er Kjerringtanker ganske godt rustet til å ta den korrespondansen videre, men det alle me andre kan gjør, vettu hva det er? Jo det er å klikke oss inn til Vivian på BLOGGEN hver dag, lese hva hun skriver, for vettu hva? På de gode dagene har hun en livsglede og en stå på vilje som me alle kan lære av! Gudene skal vite at me ALLE har myyye å lære, me vet i grunnen temmelig lite…sånn egentlig. Kampen er ikkje over, før den faktisk er over ♥

“Life is not always perfect.
But it’s always what you make it.
So make it count.
Make it memorable.
And never let anyone steal your happiness.”

LAG DEG EN
GOD KWELL ♥

Go`klem fra Vibbedille 🙂