Kjenner eg blir så forbanna når eg leser noe av det som skrives…Det er utrolig liten kunnskap “der ute” blant folk når det kommer til denne diskusjonen! Fordi om Stortinget nå skal vedta at alle gravide kan få ta tidlig ultralyd
og blodprøver for å kunne avdekke alvorlig sykdom eller skade, så betyr ikkje det at ALLE kommer til å ta abort! Det å være gravid med et sykt eller skadet barn er sååå mye mer enn å bære på et barn med Downs Syndrom. Det er ikkje snakk om at ALLE med Downs Syndrom blir abortert bort! Men når man leser rundt i diverse kommentarfelt og ikkje minst blogger, så skulle man tro at det kun er det et foster kan feile!
Eg VET, eg VET hva det vil så å måtte ta et valg! Eg vet hvordan det er å ta et valg om å vite eller ikkje vite, men når sjansen for et alvorlig sykt barn er en mulighet, ja da velger du ikkje bort å bli testet! Eg skal love deg, det er ikkje bare snakk om et herlig nyfødt barn med litt skavanker som skal skylles ned i sluken! Det er snakk om barn som ikkje er levedyktige og det kun er maskiner som kan holde det i live, og det er hvis de er heldige….mest sannsynlig vil fosteret dø før det blir født, eller ved fødsel. Er det ikkje da bedre å ta det bort på et tidlig tidspunkt
uten at det kan skade mor i tillegg? Eller i verste fall; Tar liv av mor.
Hvis du er så gal og sier at du syns det er flott at muligheten for testing på et tidlig tidspunkt tror folk automatisk du mener at en person med Downs Syndrom ikkje har rett til å leve. Det er slettes ikkje det man mener! Nå kan eg bare snakke for meg selv, men når eg signerte mine papirer på Fostergenetikk ved St.Olav ville et barn med Downs Syndrom bli betegnet som friskt i følge mine valg. Dvs at eg hadde ikkje tatt abort om barnet hadde Downs. Det er ikkje det samme som eg bagatelliserer et barn med Downs for det kan jammen være utfordrende og tøft, men det er også mange som klarer seg veldig godt.
Hvis barnet eg bar på var sykt ville det vært så sykt og skadet at det var ikkje snakk om å fullføre svangerskapet og eg ble frarådet på det sterkeste om å gjøre nettopp det. Da eg skulle ta morkakeprøve med Dib i magen var det mye problemer. Eg hadde mye arrvev helt tilbake fra da eg ble testet med Amira + at hun ble tatt med keisersnitt. Det å ta en morkakeprøve er over hodet ikkje smertefritt og under en pause i prøvetakingen sa eg at eg ga opp og ikkje orket mer. Legen som tok prøvene holdt meg i skuldrene og sa strengt: “Hvis prøvene dine er positive anbefaler eg på sterkeste å ta abort, derfor må me fullføre prøvetakingen” – “Du må i tillegg til ditt eget liv tenke på datteren din som skal leve med et søsken som vil frarøve henne deg og din mann”.
Det er så sant, og det er så viktig!
Eg har hatt 8 svangerskap, men eg har “bare” 2 barn så eg har litt erfaring på området kan du si. Likevel har eg vært heldig….Heldig i den forstand at eg slapp senabort, dvs å gå i “fødsel” med et dødt foster i uke 17/18…
eg spontanaboterte før eg kom så langt.
Når noen skriver at de unge i dag ikkje vil ha et sykt barn fordi det ikkje passer inn i den perfekte tilværelsen er helt horribelt å lese! Da undervurderer man virkelig dagens ungdom! Det handler IKKJE om å kun få perfekte barn, da er man jammen blåøyd om man tror det! Det handler om å få barn som kan leve og ha det godt.
Hvem er egentlig i en slik posisjon at de kan bestemme hva som er perfekt?
INGEN ER PERFEKT,
sånn er det!
Klem fra Vibbedille!
👍🏻
Jeg kjente jeg ble mektig irritert på Kjell Ingolf Ropstad etterhvert…helt opphengt i Downs..som slett ikke er den verste lyten et barn kan bli født med.
La folk bestemme selv, så får heller politikerne legge bedre til rette for de som velger å få barn med sykdom, skde eller lyte. For i dag er lite tilrettelagt, og folk får lite hjelp. De må stort sett krangle seg til ting og får kanskje bare en liten del av det behovet de har.
Jo, det handler om at vi skal ha et perfekt samfunn. Vi har nå blitt et sorteringssamfunn der barn med psykisk utviklingshemming ikke er velkomne. Jeg hadde aldri abortert et barn med f eks downs syndrom. Jeg hadde ønsket barnet velkommen.
De som vet noe om dette, er faktisk foreldrene til disse barna og de er ganske fortvilt akkurat nå. De har ønsket barna velkomne, men blir uglesett.
Det er ikkje snakk om å abortere barn med Downs. Det finnes så mange andre årsaker for å abortere et sykt barn, når et barn ikkje er levedyktig så er det mye bedre å avslutte et svangerskap tidlig enn å risikere liv og helse for den gravide.
Ja, jeg skjønner at det er vanskelig. Men som foreldre til utviklingshemmede har man dessverre ofte langt vanskeligere ting å forholde seg til.
Jeg er absolutt for et mangfold!
Noen av de flotteste menneske jeg kjenner er utviklingshemmede, og jeg er stolt av å kalle dem venner. Jeg har et barn med lettere utviklingshemming, og vet at det ikke alltid er enkelt.
Og ikke alle vil føle seg kompetente til å stå i det.
Men denne endringen gjelder i stor grad de andre barna. De man vet vil få et kort liv, med mye smerte og uten evne til å kommunisere eller uttrykke seg.
Det er disse barna det gjelder.
Som foreldre bør man ha muligheten til å spare sitt eget barn for en sånn type smerte.
Dette er ett vanskelig tema.
I 13 år fikk jeg lov til å ha min høyt elskede sønn Mads. Han var barn nr. 3. Lillebror og attpåkladd.
Ett normalt svangerskap og kom til termin. Men, det viste seg at han hadde en meget skjelden kromosomfeil, og han fikk store hjerneskader under fødsel.
Det ble ett liv som jeg bare ikke hadde ant at jeg/vi som familie skulle ha klart. Epilepsi,sondemating, pustestopper,lungeproblemer ,døgnkontinuerlig overvåkning. Sykehus innleggelser som jeg tilslutt ikke telte lenger.
Ett liv som ble snudd så totalt på hue at ( misforstå meg rett) det var en liten lettelse da han gikk bort.
Savnet og sorgen sitter det enda10 år etter, men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg maktet.
Man snakker mest om at foreldre kan komme til å velge bort barn med Downs, vi må være klar over at det kun er de friskeste barna med Downs syndrom vi ser, det finnes flere grader der og det er barn som virkelig er syke.
Hva den enkelte familie velger er en privat sak og ingen kan dømme de som får en beskjed om at barnet kanskje ikke kommer med like mye bagasje som andre.
Hva jeg ville valgt den gangen, om tilbudet hadde hvert der vet jeg ikke.
Viktig og vanskelig tema du tar opp. Enig i at den enkelte må få bestemme selv, og alt er ikke alltid bare svart eller hvitt. Man får mer perspektiv på ting når man leser andres historier, og takk for at du delte din. 🙂
Når det gjelder det du tar opp her så er jeg så enig med deg. Det er snakk om så mye mer enn bare barn med Downs. Men det blir litt borte i diskusjonen.
Takk for at du delte din historie❤. Du skriver mye som er verdt å tenke på.
Jeg er fast gjest på Kvinneguiden og blir sjokkert over hva enkelt kvinner klarer å lire av seg.
“Jeg har rett på et friskt barn”, “Downs syndrom må utryddes da de ikke har et godt liv og krever masse støtte og hjelp av det offentlige”.
Det er ingen som skriver om de som blir født multihandikappet og mangler evnen til å snakke og forstå. Det er jo klart at det ikke er alle som er liv laga, for å bruke et lite fint uttrykk, men et barn er et barn og uansett har de rett på kjærlige og omsorgsfulle foreldre.
Hadde jeg fått barn, hadde jeg ønsket de varmt velkommen og brukt livet mitt på at de skulle hatt det bra. Uansett.
Jeg vil anbefale en film som ligger på Youtube. Den heter Raising Bree og gir et fint innsyn til hvordan det er å ha et multihandikappet barn.
Den nye bioteknologiloven ser ikkje forskjell på graden av fosterskader,så det gjelde i aller høyeste grad og barn med downssyndrom,og rubellabarn,og adle de med arvelige skader.I min fysste graviditet som 19 åring fekk eg røde hunder,det va før de starta opp med vaksinasjonsprogram i ungdomsskolen.Eg blei anbefalt abort,men det va ikkje et alternativ for meg.Sønnen min e født døv,litt svaksynt på et øye og har litt finmotoriske problemer.Han går på jobb kver dag,småsyk eller frisk,alltid like blid.Han e arbeidssom,sosial,rettskaffen og det snilleste og vennligste mennesket eg kjenne.Han hadde der ikkje vært plass te i det nye ‘’systemet’’.Ja,valget e fritt,men presset kan bli for stort.Du har min fulle sympati for koffor du meine som du gjør,og du har vært gjennom mye,så eg forstår deg.Det gjenstår å se kor mye de nye lovene påvirke valgene som blir tatt,men eg e bekymra for at loven blir anvendt i større grad enn det som e forsvarligt.Leste ei bok eingang som dreide seg om ein kirurg som opererte i vilden sky bare med ein mistanke om kreft.Hans motto va’’Hvis tvil er tilstede,hold kniven rede!’’Eg e redd det blir sånn framover med bioteknologi loven i ryggen for mange fødselsleger,og at de lett kan bli abortleger.For meg e det ein betenkelige utvikling.