En skam å bo i kommunal bolig….

 

Hvem bor i kommunale boliger? Om ikkje de fleste, så vil garantert mange svare: Sosialklienter, alkoholikere/narkomane og utlendinger. Etter hva eg har erfart helt fra eg var liten så er dette hovedkategoriene, men ingenting er svart/hvit og dette gjelder også her. Det finnes mange forskjellige mennesker i ulike vanskelige situasjoner som gjør at de må leie en leilighet av kommune, altså en “Kommunal Bolig”. Helt ærlig så får eg litt sånn “søkk” i magen av ordet “Kommunal Bolig” for det er noe nedverdigende med det og eg er slettes ikkje alene om å føle på akkurat det. (Mulig det kan kalles for en samfunnsskapt følelse??)

Opp gjennom årene har eg både hatt venner og bekjente som har leid kommunal bolig. De har vært “vanlige” folk i den forstand at de verken var misbrukere av noe slag, ei heller utlendinger. Eg hadde t.o.m venninner i grunnskolen som av ulike årsaker eg ikkje vet noe om bodde kommunalt med sine foreldre og eg har aldri skjønt hvorfor disse menneskene er noe å være redd for? Ja for dette har me nok alle hørt: “…bla bla…å nei, ikkje rot deg bort i det områder der, det er jo BAAARE kommunale boliger der…”, det blir altså i flere samfunnslag assosiert med noe man ikkje vil bli forbundet med what so ever.

Felles for kommunale boligere slik eg ser det er at det er slettes IKKJE de fineste leilighetene eller husene, vedlikeholdet er ikkje av det aller beste. Nei, det har slettes ikkje noe å si om personen som bor der har dårlig råd, for nå er det en gang slik at når man leier er det EIER som har ansvaret for bla vedlikehold av boligen. I denne sammenheng er det Kommune som er eier og som har ansvaret for vedlikeholdet. Boligene blir stort sett ordnet og satt på plass mellom hver leietaker. Så ja, du kan når du er ny leietaker faktisk føle at du sitter i en ganske så fin leilighet, men me vet alle at ting blir med tiden slitt og ting kan bli ødelagt. Hadde du da eiet leiligheten så hadde du mest sannsynlig ordnet det som ble ødelagt og vedlikeholdt etter hvert, ikkje det? Men DET kan du slettes ikkje gjøre om du LEIER. Prosedyrene når du leier kommunalt er at du må rapportere inn til kommunen om noe f.eks blir ødelagt. Ikkje tro at det da står en håndverker på døra allerede dagen etter for å fikse problemet. Neida, Ting Tar TID! Ja det kan faktisk ta sååå lang tid at problemet som i utgangspunktet var ganske lite får virkelig muligheten til å utvikle seg og bli mer omfattende – Ergo også mye dyrere å reparere. Nå har vel gjerne ikkje akkurat kommunene fluss med penger heller, det kan eg ikkje helt uttale meg om, men at “Ting” blir ordnet på billigst måte er ikkje noe å legge skjul på! Ikkje nødvendigvis en dårlig ting det da, men det er søren ikkje alltid det ser så bra ut etterpå! Når dette så skjer flere ganger, ja da begynner man jo å mistrives i sitt “eget” hjem. Det nytter heller ikkje å spør om du kan få fikse litt selv for da får du kun nei til svar. Grunnen de oppgir er at de har prøvd dette før, ja at leietaker selv kan få fikse litt og gjerne male et rom eller en vegg. Men siden dette har gitt bare dårlige resultatet har de lagt ned et forbud. Eg mener jo at de kan “se an” mennesker og se hva de er god for og hva de evn kan. MANGE kan mye, ja t.o.m om de bor i en kommunal bolig!! Høyt utdannede personer kan komme i en situasjon som gjør at de må leie kommunalt, ja t.o.m håndtverkere! Men, man føler at man blir dømt når man leier på denne måten og det er heller ikkje uvanlig å virkelig føle seg “sett ned på” selv av de som kommer hjem til deg for å fixe problemet! Har både erfart og følt på situasjoner som slettes ikkje er gode!

Så tilbake til at du begynner å mistrives i “eget” hjem; Hva skjer da? Joda, du prøver selvfølgelig å gjøre det beste ut av situasjonen, det er jo noe de fleste ville gjort. Du prøver å holde det i orden selv om du føler at ting holder på å ramle i hodet på deg. Maling som flasser? Tja, det er slettes ikkje livsnødvendig så du blir stående i kø….det kan ta ÅR i noen tilfeller før noe blir gjort…I verste fall ikkje før du flytter ut…Trivselen din blir slettes ikkje bedre av slike forhold…Naboene bemerke at du kanskje burde gjort noe på utsiden? Tja, hva skal du si? “Me har ikkje lov å fikse det”. Det er faktisk utrolig vanskelig for utenforstående å skjønne! “Jaja, men dere må jo bare ringe å purre, evn sende inn en klage”. Om du bor kommunalt og det er en del som er ødelagt eller trengs litt oppfriskning så vet eg du har ringt til kommunen mange ganger og det ER slitsomt når ingenting skjer. “Hadde eg bodd slikt så hadde eg bare malt den veggen og ferdig med saken” – Hvor mange ganger har du ikkje hørt den fra andre? Resultatet om du bare hadde malt i vei er jo at du mest sannsynlig hadde blitt oppsagt fra leiligheten!
Nei, det er slettes ikkje tull, det er ramme alvor!

Tilbake sitter du ganske ofte med en følelse av SKAM! Du blir flau ovenfor naboene dine fordi du ser slettes ingen vits i å pynte når alt annet faller fra hverandre! Alle og en hver burde skjønt det? Poenget er at de menneskene som bor kommunalt liker også å ha det fint rundt seg. Nei, det trenger slettes ikkje være luksus, men at ting er HELE burde vært et minimumskrav for alle. Det trenger ikkje koste en formue å ha det ok og fint rundt seg. Alle vet jo at om ting rundt deg er levelig og bra så vil også du som menneske føle deg bedre. Om man i tillegg er i en vanskelig situasjonen vil det å ha det bra gjøre at du kanskje orker å ta tak i din egen situasjon
slik at du i det hele kan få det bedre.

Eg vil si at det å bo i kommunal bolig rett og slett er et TABU belagt tema! Du skal f.eks bare være fornøyd for at du har et sted å bo….Ja selvfølgelig, men alle vil vel ha det BRA der de bor, ikkje det?? Har sett flere som rett og slett bor i ei RØNNE og det har absolutt ingen positivt effekt på en ellers vanskelige livssituasjonen!? Arrester meg om eg tar feil…I mange kommunale boligene bor det også barn, mange av disse lever i tillegg under fattigdomsgrensa som er utfordrende nok om ikkje hjemmet deres også skal falle fra hverandre. Barn som er flaue av sitt eget rom, sitt eget hjem…TRIST…Hvilket barn ønsker vel ikkje å ta med seg venner hjem? Hvor vanskelig må det vel ikkje være om de er flaue for hvordan de bor? Husk at me snakker ikkje BARE om å ha feil farge på veggene…Ja, det er mange triste situasjoner (bare ta en Googlesøk og du får opp mange sørgelig historier) og DET er en skam, når det i tillegg er belagt med et ganske stort tabu er det rett og slett bare tragisk…

Mye av dette vet eg med sikkerhet fordi me har leid kommunalt i flere år. Mange ganger har me prøvd å få kjøpt oss en leilighet, men av en grunn eg ikkje skjønner fikk me som svar at det å være ufør ikkje var bra nok i forhold til banklån. Hmm en garantert inntekt livet ut? Ikkje bra nok? Når man i tillegg til å være alvorlig syk og har 2 små barn når man får oppsigelse fra daværende huseier ( pga hussalg) er i grunnen kommunen den eneste veien å gå! Prisene på det åpne leiemarkedet var da skyhøyet og me hadde ikkje sjans med kun 1 lønning på det tidspunktet. Eg følte me kom til himmelen da me flyttet, leiligheten var helt nyinnkjøpt fra det private markedet av kommunen og de bare ga oss nøkkelen. Sånn sett var me veldig heldige der og da,
men fikk ganske fort føle på det å bo kommunalt.

Etter nesten 10 år uten noe særlig vedlikehold av noe slag bar leiligheten preg av dette og lista på ting eg hadde ringt inn var nok blitt ganske så lang. Det begynte å melde seg større ting som burde vært gjort uten at me hadde store forhåpninger…Før me ganske enkelt helt ut fra det blå ble tilbudt om å KJØPE leiligheten!

Ja eg ble ganske så satt ut og det første eg tenkte var om kanskje den lista var blitt for lang? hehe Me måtte jo da kjøpe leiligheten med alle disse manglene så det var jo et ganske smart trekk! *ler*. Dessuten var det tydeligvis ikkje lenger et problem å få lån?? VIPS så var faktisk alt i orden og noe som for meg føltes “over natta”
så var me plutselig huseier med masse å fikse.

 

 

 

Ting ser bedre ut i dag, men selv om det fortsatt er en del å ta tak i er følelsen mye bedre. Helt klart bedre å eie enn å leie, ingen tvil, men jaggu meg har veien vært vanvittig lang OG kronglete! Me har vært heldige selv om me til tider har slitt oss halvt ihjel! I fjor da me overtok var det ekstremt MYYYE å ta hys på, men eg var aldri i tvil om å kjøpe og mye av grunnen er den magiske utsikten leiligheten har – Den alene er verdt hver eneste krone!
(Kom å ta en kaffi da vel, så kan du se selv 🙂 )

Selv om situasjonen nå er enn annen kan eg ikkje la vær å tenke på at me på èn måte har mistet nesten 10 år,
10 år med høy husleie som like godt kunne vært nedbetaling på et lån. Penger rett ut i intet + 10 år hvor man har en følelse av å sitte på gjerdet å vente på noe bedre…For ikkje å nevne alle de kamelene som er blir svelget
og ikkje minst den ekle følelsen av å ikkje være bra nok!

 

Hvis du nå bor kommunalt og kan se at malingen flasser av veggen…HUSK at det er ikkje DEG det er noe galt med! Det er ikkje du som er lat og ikkje gidder å fikse, du er mer enn bra nok,
men du blir bare ikkje behandlet riktig

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
*Nybakt Huseier*

0 kommentarer

Siste innlegg