Det må eg si, etter ca 6 uker i en rar, litt sånn vakumaktig følelse over hele situasjonen må eg si meg imponert over folk generelt! Nå kan eg jo egentlig bare snakke for mitt eget lille lokalsamfunn her ved havet i vest – Tananger 🙂 Tja, etter 20 år kan eg vel kalle det for MITT lokalsamfunn? Anyway! Her i lille, fine Tananger
(15 min fra Stavanger i bil) har eg opplevd hele Coronatilværelsen som ganske Udramatisk samtidig som eg ser at de FLESTE tar det på alvor. Me husker jo alle fredag 13.mars da mange, ikkje bare her i Tananger, gikk berserk
og tømte butikkene for for de fleste varer, men aller mest av dopapir – Akkurat det er for meg en gåte, ennå! Enlighten me mer enn gjerne!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hele den første helga ble me overrøst av tips og ting man kunne gjøre når man bare skulle være hjemme! Feed`n min på Facebook ble overfylt av aktiviteter for barn som måtte holdes hjemme og inntil da var det ennå bare som ei vanlig helg og mange begynte å få litt panikk! Ja for hva gjør man vel når barna plutselig måtte være hjemme? Husker eg satt å ikkje skjønte problemet!?? Ja eg så liksom ikkje helt problemet rett og slett. Akkurat det der kan man skrive et langt innlegg om, for det er jo egentlig bare et bevis på at mange av dagens barn og unge har det FOR enkelt siden all aktivitet blir ofte sydde fast under ermene deres. Må tænke sjæl vettu!

På den helt andre enden føler eg meg for en gang skyld som “en av de heldige”. For som ufør og syk uten mulighet for å bli frisk er eg garantert lønn uten nedgang og ingen permitering, så ja…Aldri så gale at det ikkje kan være godt for noe. Kanskje best om eg “banker litt i bordet nå”.

I går da eg var å handlet på Rema, opplevde eg ved flere anledninger at reglene fra “Veien til førekortet” ble praktisert! (Garantert helt ubevisst!) De som kom nedover langs kjølediskene med ferdigpizza stoppet og ventet til me som kom fra kjøleskapet med meierivarer hadde passert – *Vikeplikt for høyre* der gitt – Dvs; Kommer du fra Kjøleskapene har du altså forkjørsvei helt bort til chipshyllene for jammen skjedde det samme når eg nærmet meg juicehylla! De som kom nedover der stoppet forsyne meg også, tja, me er noen “rare” individer hehe Samtidig så tenker me jo ganske likt, og enkelt? Men selvfølgelig, du har også de som strekker armen rett foran nesa di for å ta tak i et blomkål øverst på hylla når du selv står å lurer på hvilken paprika du skal velge – uten å kladde på alle – Det er bare sååå unødvendig! I refleks sa eg: “Hallo! Kan du venta?” – “Å ja, ka då? Eg e ikkje syge” –
Ahaa å det vet du fordi?? Iiiikkjeee sant!

Eg er ikkje hysterisk, MEN, eg forholder meg til det me blir rådet om, verken mer eller i allefalll ikkje mindre! Ja, eg har ei flaske Antibac i bilen: Spriter meg ut av bilen, henter ei handlekurv, og spriter meg å inn i butikken. Handler og prøver så godt det lar seg gjør å ikkje ta på FOR mange varer. Holder god avstand fra de andre kundene, å ja, eg blir irritert hvis noe bare MÅ åle seg opp etter ryggen min for å f.eks komme seg forbi….unødvendig. Til slutt står du der å skal pakke varene, du får sendt ned plastposene og DA er det bom stopp!! Prøvd å åpne en sånn Remapose uten å slikke på pekefingeren?? Iiiikkjeee sant!?!? JISES!! Men, damene i kassen på Rema har skjønt det og alle poser gnikkes åpne før de sendes ned rullebånde – SERVICE kan du si 🙂
Små ting man aldri før hadde ofret EN tanke!

At noen velger å ikkje ta dette på alvor syns eg er ekstremt egoistisk!! Er ikkje så mye mer å si om det, men tro om de egentlig tenker på at de FAKTISK avgjør andre mennesker sin skjebne? Eg må på butikken, er der ca 1 gang i uka for å handle til oss selv + for mor mi. Mor mi er snart 80 så det er en selvfølge at eg gjør det for henne. Sitter ei stund hos henne etter handling og eg spriter meg inn til henne og vasker hendene når eg kommer inn + me holder avstand. Siden mine unger jobber og går på skole får hun ikkje komme hjem til oss, fordi eg er redd for henne♥ At andre velger å håndere situasjonen anderledes får bli på deres kappe, men eg blir forbanna når de utsetter henne for situasjoner som hun ikkje bør være i. Ja eg vet man kan bli ensom av å være mye alene, men sånn er det for mange og me må bare komme oss gjennom det. Me har da mobiler hele gjengen, så hun og eg snakker i allefall 3-4 ganger i uka + eg er innom 1 gang i uka, noen ganger 2.

I dag skal eg avgårde på et gartneri å handle blomster både til oss og henne. Etter på skal eg hjem til henne å fylle terrassen med masse blomstert! Da får hun selskap mens eg “jobber” og hun kan slenge på ei kanne kaffi. Det er mye man kan gjøre uten å utsette de som faktisk befinner seg i risikogruppen for unødvendig smittemulighet.

Vel vel, dette er det først og enn så lenge eg kan se, det siste CoronaTime innlegget mitt. Eg ser at mange bloggere mer enn gjerne skor seg dag ut og dag inn på denne kollektive“elendigheta” og DET syns eg ingenting om! Ja, tiden me er i er absolutt dramatisk for mange, men man trenger da heller ikkje overdramatisere egen situasjon for å høste noen klikk? Vær heller en kilde til GLEDE, KOS og KREATIVITET! Det er DET folk trenger mer av om de kun holder seg hjemme, de trenger da slettes ikkje lese om andres påtatte grusomme hverdager. Men, igjen: Det er da min mening 🙂

Helt til slutt? TAKK til alle dere som tar på dere skoene hver eneste dag og går ut, utsetter dere selv ved å gå på jobb slik at min dag blir bedre og at eg kan holde meg hjemme for at mine skal være trygge ♥ TUSEN TAKK! ♥ Fremtidens barn får lese om dere i historiebøkene ♥

TA VARE PÅ HVERANDRE!

Go`klem fra Takknemlig Vibbedille 🙂