“Har aldri strikket til meg selv…”

Foto: A.D.Najèm

Noen ganger sier man, eller for den slags skyld skriver man, noe litt sånn i forbi farten som man egentlig ikkje tenker noe særlig over. Ikkje at det nødvendigvis trenger å tenkes over, men det betyr ikkje at noen ikkje tar det til seg og reagerer. I DETTE INNLEGGET fra i går er eg innom noe som for tiden føles som et problem for meg, nemlig det at bla rompa/magen min har vokst den siste tiden og at eg opplever dette ubehagelig. Fikk litt meldinger i går kveld og et par nå i løpet av natten. Er ikkje det likt for oss at det som er litt tungt eller sårt å snakke om ofte snakkes/skrives om på natta? Eg er akkurat lik selv – det føles litt trygt på en måte fordi de fleste sover og man får ikkje en reaksjon der og da. Vet ikkje, men det føles likevel tryggere når det er mørkt og man gjerne sitter alene.

Uansett, dette var da meldinger som mente at eg ikkje burde klage for eg kunne ennå kle meg i det eg ønsket og eg hadde jo i løpet av årene f.eks strikket så mye fint til meg selv. Ja det har eg, men det betyr jo ikkje at eg alltid føler meg like VEL i alt det eg strikker. Det er en del som aldri har blitt brukt fordi eg rett og slett føler meg feit i det ferdige plagget. Det var også ganske mye sårt i et par av disse mailene, det var fra damer som ALDRI hadde strikket seg et eneste plagg bortsett fra gjerne noen luer og votter, eneste grunnen var at de var alt for store til at de orket dette. Et annet problem var også størrelsen på mye av strikkeoppskriftene. Dette har eg tatt opp flere ganger at strikkeoppskrifter ofte har vært små i størrelsen, men eg syns jo selv at akkurat det har blitt mye bedre blant de fleste designere de siste årene. Ofte “jakter” eg bevisst på design som har rause mål slik at flest mulig kan inkluderes. Skal ikkje legge skjul på at de rauseste måla finner du i engelske strikkeoppskrifter. (Bare et Tips! 😉 )

Ei fortalte også om en opplevelse hun hadde for et par år siden ang ei kofte hun drømte om å strikke. Hun hadde henvendt seg i ei gruppe for å få litt hjelp. Vidden på kofta i oppskriften var ikkje stor nok til henne og hun søkte hjelp til hvordan hun måtte “tenke” i forhold til å gjøre mønsteret større. De eneste svarene hun fikk var at hun bare kunne øke pinnestørrelsen et par størrelser og heller bruke tjukkere garn. Da ville den bli større uten at hun trengte “Jobbe” noe videre med det. Selvfølgelig visst denne dama at det var et alternativ, men som de fleste av oss vet så alt for godt blir jo slettes ikkje det den samme kofta etterpå. Hun ønsket å strikke den i det tynne garnet den skulle være i fordi da ble den penest. Da opplevde hun mer eller mindre å bli latterlig gjort og at det var enklere å heller slanke seg noen kilo enn å tegne om hele kofta for det var for mye jobb!! ALVORLIG TALT!!!
Eg ble skikkelig lei meg på hennes vegne for eg kjente på følelsen hun garantert må ha følt.

Hun har fortsatt ikkje fått strikket seg den kofta og det er trist.

Eg tror det er ganske mange “der ute” som aldri har strikket seg et plagg fordi de føler at de er for store og det er leit for strikking burde jo være for alle og man må jo kunne spørre om hjelp uten å bli ledd av. Trodde vel i grunnen at me strikkere var mer inkluderende enn som så…?… At det er enkelte plagg som gjerne ikkje egner seg på alle kroppstyper kan jo så være, men det får da være opp til den enkelte. Selv foretrekker eg å ha litt lengde på plaggene fordi eg føler meg tjukk om ting stopper over hoftene, men det er meg! Da hjelper det ikkje at du sier at eg er fin og trygt kan gå med en kort jakke. MEN, på den andre siden så har me INGENTING å skamme oss over i det hele tatt for det er pokker meg på tide at MANGFOLDET seirer!! Får jo si som me sier til ungene våre: Om du har stor eller lita rompe så er det jo ikkje det som definerer deg, ei heller om du har en valk eller 2 for mye 🙂 På den andre siden; skulle du ønske en endring så er det bare du selv som kan gjøre noe med det,
utover det er ikkje endring på vegne av andre alltid en god løsning.

 

Det er vel nok at Moteindustrien krever et visst ideale for plaggene sine,
me som lever blant pinner og garn er da mer rause enn som så??

 

En ting eg har funnet ut (Akkurat som eg fant opp hjulet vettu haha) er om du velger å bruker FARGER på det du strikker så hjelper det godt på! Ja for det er MYE bedre å “gjemme” seg bak litt farger og ikkje bare svart f.eks. Det er ganske likt over hele linja, er man litt større enn gjennomsnittet så kler veldig mange seg i svart eller andre mørke farger og det er jo ganske trist. Eg har flere ganger tenkt at hvorfor prøve å gjemme seg i noe så trist som bare svart når en fargeglad innpakning er sååå mye bedre! Andre blir glad av det + at du selv vil garantert føle deg mye bedre. Kan vel egentlig bare snakke om egen erfaring der, men eg beundre alltid andre som er store når de er snaisne
og flotte i uttrykket sitt. Mye blir veldig ofte tristere om det er svart…Dette var muligens litt mer generelt når det kommer til klær og ikkje bare når det gjelder strikkeplagg.

Om du syns det er vanskelig å strikke til deg selv fordi du er stor så anbefaler eg på det aller varmeste å strikke Top/Down! Da er det DU som bestemmer hvor stor den kjolen eller jakken f.eks skal bli og ikkje minst: Lek deg med fargene du liker 🙂 En strikkedesigner som virkelig har gått inn for å designe for absolutt alle er Nicola Susen og hun har mye tøft og ikkje minst bruker hun mye farger!

Ta en titt på hennes design HER INNE og la deg inspirerer og friste 🙂

Hva med å bruke Påskeferien til å strikke nettopp til deg selv? Ja uansett størrelse, ingenting er umulig og det vet du selv innerst inne-Det gjelder bare å hopp i det. Eg elsker som du gjerne vet å strikke tunika til meg selv. For min del bør den ikkje være kroppsnær, men mer en ledig modell og er det en tunika eg virkelig kan anbefale på det varmeste så er det STILL LIGHT av Veera Välimäki. Her har du også et stort rom til å lage ditt eget design
og uttrykk i form av diverse mønster og ikkje minst farger.

Bare en liten ting helt til slutt som eg også er sikker på at du egentlig vet:

 

 

 

 

DU ER MER ENN BRA NOK
Så, vær snill med deg selv 

 

 

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂

4 kommentarer
    1. Jeg skjønner på en måte de som strikker i svart for å skjule seg. Jeg har vært der selv etter 2,5 år på høydose kortison. Visst er det fint med farger, men du synes så innmari mye bedre i dem.
      Sånn ellers så synes jeg også at man bør la være å kommentere i innlegg på fb eller andre fora hvis man ikke har noe pent eller konstruktivt å si.

      1. Det er helt sant Vanja <3 Ang Kortison så kan jo det i seg selv være utfordrende. Man skal jo føle litt på det selv dette med farger, selv om man blir mer synlig så gjør det noe med vårt eget humør også <3

    2. Flott skrevet og et Ps. Du ser knallflott ut på cowerbilledet 😀

Siste innlegg