Ble du krenket? Eller ble du bare krenket fordi du antok at andre følte seg krenket? Har hørt en del om 3.person krenkelse det siste døgnet…At, eg er den 3.personen…Okii..Kan ganske greit avkrefte det, skal litt mer til for
å krenke meg enn det eg skriver om i gårsdagens innlegg om høflighet. Tror heller ikkje noen blir krenket om de legger ut noe de har strikket og i steden for skryt blir spurt etter oppskrift, vil heller tro at noen kan bli lei seg. DET kan eg skjønne, for som eg skrev i går så legger me jo ut bilder for å få litt skryt – Hvis ikkje kan du jo bare klistre bildene i et album som du setter i kommoden ute i gangen, ikkje det?

Som eg også skrev så kan eg garantert være litt naiv i noen situasjoner, men eg kan uten problem ta til ordet når eg ser at noen blir lei seg, eller at noe er urettferdig. Å bli krenket stikker dypere enn som så. Eg kan godt si at eg til tider har følt meg krenket når eg blir blokkert i den ene strikkegruppa etter den andre, Hvorfor? Jo fordi eg har ikkje sjans å kunne ta til motmæle. Er man blokker så er man blokkert, uten mulighet til å kunne forsvare seg.

Har også fått mailer fra enkelt personer fra diverse steder i landet. Det blir fortalt at de har ofte diskutert meg når de samles for å strikke sammen. De har blitt enige om at eg er en veldig ovenefra ned person som er bedre enn alle andre og en skikkelig regelrytter, de har derfor kommet til en kollektiv avgjørelse på at de skal unngå meg
og blokke meg der de kan. Ok, vettu? Det er jo helt greit, men hva er greia med å fortelle meg alt dette når eg har 0 mulighet til å kommentere det? Det er nesten som eg noen ganger føler at “noen” ønsker at eg skal gjøre noe slik at de kan si: “Det var det me sa” – Skjønner?

I en annen setting eg kan føle meg krenket er fordi eg er ufør, eg ganske sikker på at MANGE føler på det samme? Hvorfor? Jo fordi i dag er uføretittelen blitt mer eller mindre synonymt med f.eks Sofasliter, snylter og lat. Når eg f.eks treffer noen fra skoletida og de spør om eg fortsatt jobber som Gr.Designer og eg svarer: Nei, eg er blitt ufør. Hvordan eg føler meg baseres på hvordan motparten reagerer, det er lett å se om en person har det samme bilde av de uføre som mye av offentligheta har. Eg har begynt å svare: “Nei, eg er bare hjemme å koser meg eg” åsså ler me litt uten videre forklaring. Man burde så absolutt ikkje føle på skam av å si at man er ufør,
og det er vel også uhørt at man skal ha grunn til å føle seg krenket?

Hvis du blir latterliggjort for hvem du er og ikkje hva du gjør, ja da er det en krenkelse. Så om noen ikkje liker fargene på sokkene du har strikket, eller teknikken du brukte så er du ikkje blitt krenket. Du er bare blitt utsatt for en person som A) Bare er ærlig basert på hva hen liker selv, eller B) Heller bare burde scrollet videre.
MEN, for å bli bedre på det man driver med, enten det er strikking, perlig, hekling etc så bør man få negative tilbakemeldinger. Ærlige så dan, gjerne med en oppfølging på hva man evn kunne gjort anderledes – Bedre?

Om naboen blir forbanna på deg fordi du enten henger ut klær eller klipper plenen på en søndag, er det ikkje fordi han ikkje liker deg, men kanskje bare fordi han liker å holde helligdagen hellig slik den faktisk skal i følge kr.dommen? Så ja, en nabo kan bli krenket av din klevask – På en søndag. Det er det samme som når en muslim blir krenket av mohammedkarikaturer. Da er det snakk om tro og ære,
tror ikkje æra de får ei rift om noen ikkje liker sokkene dine?

Selv om “Lars 13 år” ble mobbet i 8 år pga klestilen sin betyr ikkje det at du ble mobbet for den nye buksa de den ene gangen i 3.kl….Man må se ting med “de store brillene” og ikkje gjøre ting mer alvorlige enn hva de faktisk er….Mulig noen nå ble krenket fordi eg ikkje ble krenket??

Tenk litt over HVORDAN du skriver og ikkje bare på HVA –
Det kan gjøre en stor forskjell, sleng på en smiley om du er i tvil 😀

VÆR SNILL

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram