Alle har me et valg; Et valg man tar for oss selv og ikkje minst hvordan man er med andre. Har man kroppslige skavanker så velger man selv hva man vil gjør med de, ønsker man å bli bedre, føle seg bedre?Vel, da må man aktiv gjør noe med egen situasjon. Hvis man velger å ikkje gjøre en innsats selv, vel…Da bør man vel heller ikkje klage? Ikkje det…? Eg vet veldig godt at den dørstokkmila kan være vanskelig, men som alle vet; Har man gjort det en gang eller 20 så vet man at det er mulig – Å legge seg under et pledd når noe butter
i mot, vel…er man kommet i en viss alder er muligens det noe av det farligste man kan gjøre…?
Eg er enig i at den dagen det å blogge blir et ork er det på tide å klappe lap top`n sammen. Om eg velger
å fylle bloggen min med spektakulære bilder fra sjø og fjelltopper så er det mitt valg. Mulig noen oppfatter dette som skryt, men det er da slettes ikkje mitt problem for eg er søren meg så stolt hva eg har oppnådd de siste
2 årene, og eg håper det kan inspirerer andre til å gå ut å kjenne på det eg kjenner på 🙂 Eller, det ER skrytebilder for jammen bor me ein flott plass, og når vestlandet har en god dag er det lite som kan overgå det ♥
Eg har slitt med ødelagte og vonde knær siden eg var 16, mange år med heftige idretter – De siste årene har også hofter og korsrygg vært ganske vonde til tider….Tenkte på det i morges når eg sto opp faktisk…Vettu?
Eg kjenner ikkje en dritt! Terreng, sand, svaberg, myr og alt som følger med gjør godt! Hvis man i tillegg fjerne det som ikkje er bra for en selv i matveien, ja da føler man seg sååå mye bedre enn å ligge på sofaen å vente på de gode dagene – De gode dagene lager man selv. Høres enkelt ut? Sett bort fra at man faktisk må gjøre en innsats så blir alt enkelt når det ender opp som en rutine 🙂
Etter en flott tur enten alene eller sammen med noen som setter like stor pris på det som deg blir man ikkje et slakt, heller det motsatte! Batteriene er proppfulle når man kommer hjem og energien spruter til tider. Det handler ikkje om å gå mil etter mil – I bunn å grunn er det å gjøre noe som kjennes godt, trenger ikkje gå i 2-3 timer – Start med 30 min og øk etter hvert. Alle har me en time eller 2 som man kan ta av i løpet av dagen, da går resten av dagen som en lek 🙂 At det gjør litt vondt i oppstarten er normalt, neste gang er det mindre vondt – For å kunne bli bedre skal det gjøre litt vondt, det betyr ikkje at det er farlig. Eg har så lenge eg kan huske hatt sterk motstand for bakker….fordi det gjør så grusomt vondt! Nå? Høres garantert litt sykt ut, men nå er det gøy!! Grunnen er fordi eg da helt klart kjenner at formen er mye bedre, eg klarer å føre en samtale oppover mot en fjelltopp *Fremgang*. Den eneste man bør konkurrere mot er en selv 🙂
Om man velger å gå på fjellet, ute ved havet (Det er min favoritt), i skog, myr og mark. Hvis man ikkje klarer
å se skogen for bare trær….Vel, da bør man sjekke Ut.no app`n og finne et annet turområde 😉
GI DEG SELV EN
FLOTT TUR
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
Jeg bare tenker nå på da vi møttes i Bergen første gang og du skulle hjem… 🙈🐰
Haha ja…Eg fortalte nylig min svoger om mitt første møte m Bybanen…han lo godt!
Jeg har ikke så mye fjell og mark i nærheten, så sånne turer blir det litt mindre av. Men jeg er stolt av meg selv i dag jeg også. Jeg trente i går, både gikk på mølla og trente styrke. Så da tenkte jeg liksom at jeg ikke trengte i dag.. Men jo da, jeg fikk på meg skoene og gikk 3 km i fullt trav på asfaltveiene oppover her. Så oppover det kan gå midt på løkka. Og når jeg var framme der på toppen, så snudde jeg og gikk samme asfaltveien ned igjen. Bare for å kjenne at jeg hadde brukt kroppen i dag også… 🙂 Lov å være litt stolt synes jeg 🙂
Livet er ikkje så enkelt å ordna når èin set i rullestol ! 😥
Jaaaa, jeg er jublende enig med deg 👏👏👏