Det er et ganske kjent fenomen at noen sin elendighet fort kan bli andre sin underholdning….Tja, det er litt rart, men sånn kan det altså være. Før noen nå beskylder meg for å slenge dritt må eg bare si at eg har sansen for kokken der i toppsjiktet, selv om det noen ganger kan bli vel mye og kanskje en tanke drøyt. Da han en gang i fjor seilte rett inn på første plassen jublet eg, eg klappet også da han fikk pris på Vixen 🙂  Endelig noen uten for mye fjas og i tillegg en mann, kult tenkte eg…Men JA, det skjer at eg er uenig med han og akkurat nå den siste uke har det vel muligens blitt litt mye….? Helt klart, eg trenger ikkje lese, har gjort det veldig lite når eg ut i fra bildet kan anta hva det dreier seg om. MEN! Det eg egentlig ville med dette innlegget var å si at smerter, ja det kan noen ganger være et sant helvete, det vet eg ganske mye om!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Eg vet at noen smerter kan overdøve alt annet, og da gjerne fornuft.

Kommer du på sykehuset med smerter for et eller annet så spør de: “Hvor vondt har du hvis du må velge et tall mellom 0-10”. Me kan være 2 stk som f.eks svarer 7, men likevel kan den ene mene at hen har det mye vondere enn den andre – Ergo: Smerte er veldig individuelt, en lege kan vite hva type smerter du har ved den enkelte diagnose, men hen kan på ingen måte vite hvor mye. Me oppfatter alle smertene på ulikt vis og me oppfører oss alle forskjellig når smertene gjør et inntog. Me kan ha smerter fordi me feiler noe me kan dø av, da vil eg tro smertene er uutholdelige – ikkje nødvendigvis fordi smertene ER verre, men fordi du kan dø av det du feiler. Smertene eskalere og blir ofte verre om man i tillegg er redd. Feiler du der i mot noe som du fint kan leve med, eller som du i allefall ikkje kan dø av da er det til syvende sist du selv som kan bestemme hvor mye plass smertene skal ta i livet ditt. Ja det kan garantert høres brutalt ut, men før eller siden – Om du vil ha litt liv å leve – så må man selv ta styringen og lære deg å leve med de smertene du har.

Kjenner noen som omtrent hver gang eg snakker med vedkomne innleder samtalen med: “I dag har eg noen helvetes smerter og eg orker snart ikkje mer” – Eg vet hva som feiler vedkomne og det er ikkje noe som er farlig, derfor blir eg også sliten av å høre det hver eneste gang. Det påvirker alle rundt en om en gneldrer om smertene sin hver gang og hele tiden. Det blir jo også veldig slitsomt for den som har smerter for dagene, ukene og livet dreier seg kun om smertene og hvordan man kan døyve disse. Har prøvd å sagt til vedkomne at du må slutte
å lete etter et vidundermiddel eller en mirakelløsning, det finnes ikkje. Løsningen er heller ikkje å spise så mye smertestillende at en ikkje helt er til stede, hvilket liv blir det?

Nå har eg levd med smerter i over 19 år, de samme smertene dag ut og dag inn. Noen dager er gode, andre helt fantastiske, men det er også dager hvor eg ikkje orker å stå opp. Smertene er de samme….Det er en heldagsjobb å leve med smertene, fordi de kan ta ganske mye plass i livet og hverdagen din. Du er nødt til å inkl de i livet de, lag en egen plass til de og lev livet så godt du kan med de hjelpemiddlene du har fått tildelt. Vet at dette kanskje hører litt merkelig ut, men det var i grunnen noe eg lærte i den tiden eg gikk til behandling ved smerteklinikken. Aksept sammen med en smertelinding som ikkje gjøre deg høy er for mange den beste løsningen, men du må jobbe med det hver dag. At man er postiv og prøver å leve hver dag som normalt hjelper godt på. Om man klager og gneldrer 24/7 blir man ikkje bedre, man blir bare mer bevisst på egen smerte og enda mer sliten…Utover det? Ja, eg ønsker Kokken god bedring og håper snart at han vinner kampen
om hverdagen slik at smertene kan surmule i bakgrunnen 🙂

HA EN SMERTEFRI
LØRDAG

Go`klem fra Vibbedille 🙂