Me kan alle være enige om at Norge og nordmenn har en enorm dugnadsånd? Skjer det noe, omtrent uansett hvor så mobiliseres det i alle rekker bare på få timer. Vil vel si at me er ganske unike på dette området –
Ja i verdensklassen! Alle: Fattig som rik, gammel som ung setter me i sving de hjulene me har til rådighet –
Vil tro du er ganske enig i dette?

Så har me den negative siden: Der andre organiserer og sortere hva som er egnet eller ikkje har me de som bokstavligtalt tømmer skap og vaskerom for skittetøy og gammelt ræl i en svart sekk å sender det videre….Å ja, dette skjer og me snakker ikkje om engangstilfeller – Dette er faktisk extremt flaut og helt ufattelig!

Nå kan eg bare ta meg selv som et eksempel: Da me mot ganske mange odds klarte å komme oss ut av Beirut
i 2006 da byen eksploderte brydde eg meg fint lite om hva eg og ungene hadde på oss. Etter ei uke med den samme trusa kunne eg ikkje brydd meg mindre, alt som betydde noe var at eg skulle få begge ungene mine
i sikkerhet. MEN, da me endelig kunne senke skuldrene noen hakk ved ankomst til Den Norske Ambassaden
i Damaskus hadde eg aldri klart å byttet ut min egen skitne truse med en annen, da kan eg like godt bare ha min…Nei, me ble ikkje tilbudt skitne truser der, me fikk legetilsyn av norske leger og traumeteam før me ble satt
på fly til Norge i regi av UD. Me var heldige.

Flyktninger som klarer å komme seg til Norge i disse dager tviler eg på setter så veldig store krav, eg tror de stort sett er tynget i sorg og følelsemessig knust. Likevel tror eg de fleste ville brydd seg om de fikk utlevert skitne truser og sokker når de endelig skulle få ta seg en dusj etter uker i faenskap, ikkje det?

Nei, du trenger slettes ikkje ta runden på flere butikker å kjøpe en masse nye flotte klær, du kan fint ta en rydderunde hjemme i skapene. Tenk litt sånn: “Hvis du fint kunne brukt klærene selv er de mer enn gode
nok å gi bort” Ikkje gi bort skitne og ødelagte klær. Det samme burde gjelde for leker…Ikkje rak alle de ødelagte lekene til poden i en pose og tro at DET er godt nok, snu på situasjonen og tenk om ditt barn fikk en pose med ødelagte ting…? Hvilke følelser hadde du sittet tilbake med?

Min mening: Ønsker man å hjelpe så bør det gjøres en innsats. Ingen vits å gi bort ting som likevel havner på dynga. Det blir bare mye mer arbeid for de som står å tar i mot og skal gi videre.

Har enda et eksempel eg: I fjor da eg samlet inn ullklær for å gi videre til Kirkens Bymisjon var eg jaggu glad for at eg tømt alle sekkene på stuegulvet, eller eg angret litt også – Å ja, det var MYE rart og mye skittent, men det var også veldig mye bra som eg med glede ga videre. Dette ga meg mye mer jobb enn eg så for meg. Det koster deg ikkje så mye å ta klærene du ønsker å gi bort en runde i vaskemaskinen, sjekk om de er hele, evt fiks hvis det er mulig. Ikkje bruk en dugnad av den typen som nå pågår til å kvitte deg med alt rælet som irriterer deg.

Eg har også denne gang satt i gang en greie hvor eg styret alt selv, forskjellen nå er at eg går for å kjøpe NYE ting. Det går ut på at eg selger mye av det eg lager hvor eg bruker pengene på å kjøpe nye Tegnesaker og Hobbyting til de ukrainske barna som kommer til distriktet ♥ Min måte kan du sjekke ut HER OG HER,
setter pris på deling og satser på at shopperunde nr 2 blir unnagjort på torsdag.

Sett deg selv i en vanskelig situasjon og...

GI MED HJERTE

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram