Hvem er det egentlig innafor å hjelpe??

 

Eg er litt over alt på det store internett, leser mye og ikkje minst observerer eg mye. Noe eg ofte registrerer er når noen poster et innlegg hvor vedkomne ønsker hjelp til å hjelpe noen eller noe vedkomne brenner for. Da slår det ikkje feil, for det er alltid ganske mange som da mer eller mindre kjefter (Sinte smiley) og skriver ting som: “Er det ikkje bedre å hjelpe våre egne?” “Tenk heller på de som er syke!” “De får klare seg selv” “De er skyld i det selv” m.m etterfølgt av “Hjelp heller….” legger ut en lista av gode saker/ting å støtte som de selv mener er mye viktigere.

Fra eg var ganske unge har eg vært opptatt av de man kalte for “Byens løse fugler”. Eg var ikkje så gammel når eg begynte å ta bussen rundt omkring alene og det ble mye venting av buss på en benk her og der. Titt og ofte kom det som regel en “fugl” å satte seg, småpratet, spurte om eg hadde røyk etc. ALDRI har eg opplevd noen som ville meg noe vondt. Hadde eg noe å gi, ja så ga eg det vekk. Skolematen ble veldig ofte gitt bort. Jobbet også noen år i Stavanger sentrum når eg ble eldre og det ble fort en normal å ta med meg flere matpakker da det satt mange sultne i undergrunnen ved torget som eg passerte hver morgen. Så ja, sånn har det i grunnen alltid vært.
Dette er jo et godt (morsomt) eksempel 😀

I fjor jul, eller egentlig var det vel i år.…I januar/februar styrte eg ei stund med å samle inn varme klær etc til Kirkens Bymisjon i Stavanger. Kjørte hit og dit, hentet, tok det hjem, sorterte og kjørt ut å leverte. I denne perioden fikk eg mye tilbakemeldinger på at eg gjorde noe bra, men selv da kom det stikk om at “De er skyld i det selv, kan du ikkje fronte noe bedre enn det??” Eg responderte ikkje på noe av dette for eg SÅ at det eg gjorde var godt for flere, men likevel….Så hvem skal man da hjelpe? Hvem er det OK å hjelpe? Eg vet at det kanskje finnes ting som har mer status å støtte om man vil kalle det det, men status for meg? Meg selv?? IDIOTISK, spør du meg!

Men ok…hvis man da skal sette det PÅ SPISSEN? HVEM er ikkje skyld i sin egen elendighet da?? Mange syke kunne kanskje tatt bedre vare på seg selv, ikkje det? Alle de som f.eks har levd over evne, pådratt seg tuuusenvis
i inkassogjeld og kreditorene banker på døra – De er plutselig blitt fattige og klager på dårlig hjelpeapparat – Er ikkje det også deres egen feil? De som røyker for mange tusen i måneden, men klager på at de ikkje har penger til mat? Det finnes ingen unnskyldinger for å røyke om man ikkje har råd til det…Eg fikk virkelig erfart hvor mye pengere som gikk opp i røyk da me endelig sluttet.

Så hvis me graver litt i det er det jaggu ikkje mange man bør støtte og hjelpe….?

 

Me vet alle at jula er høytiden for å hjelpe! Da skal alle hjelpe og det er flott, men me vet jo at de me hjelper
i desember trenger hjelpe også resten av året, mest sannsynlig, ikkje det? Det er nemligen ikkje bare i jula at det er tøft. Joda, mange flere sliter extra i desember fordi jula i seg selv koster noe mer hvis man ønsker å gi/få gaver, bake etc. En ting man bør unngå om man ikkje har nok til alt det som er extra ved jula er å gå i fella ved å handle på kreditt, for da blir jo neste jul bare enda verre – Det ender i en ond sirkel… Husk at jula kan bli både god og fin selv om man ikkje hiver seg på shoppegalskapen, men selvfølgelig har eg forståelse for at det er vanskelig, spesielt om man har barn – Har vært der selv når våre barn var små.

En ting eg syns er fint om man vil hjelpe noen er å hjelpe noen rundt der du bor f.eks. Mange liker ikkje å gi penger i en stor pott fordi mye forsvinner på veien til de som skal hjelpes. Vet du om en person, familie etc som sliter, finn på noe som kan gjøre dagene bedre. Det kan være f.eks: En bærpose med godsaker til jula, sett den gjerne på trappa med et kort på, ding på døra og gå….På den måten vil mest sannsynlig vedkomne ikkje føle seg brydd (Det er sinnsykt vanskelig å be om hjelp og mange blir flaue om de får hjelp). På butikken her er det nå satt ut handlekurv hvor man kan kjøpe det man vil og legge oppi, det er en fin ting. Poenget er at hvis du vil bidra der det nytter så finnes det personer å hjelpe over alt.

Skal du bake kaker til jul? Da koster det ikkje mange kronene extra å lage dobbel porsjon. Pakk kakene inn i en fin boks og sett de på trappe med en hilsen til noen du syns trenger dette. Me vet jo også at det er ikkje alltid mengden som teller. Me kan ikkje hjelpe alle som f.eks har skuffene fulle av ubetalte regninger, men ved å gjøre gode ting for personen likevel gjør noe med den personen, det tenner et “glimt” og kanskje når man føler godhet så får man et lite gir til å ta tak i egen situasjon? Man blir i allefall ikkje sur av å få litt kjærlighet
i form av en boks med gode kaker. Skjønner du hva eg mener?

Kanskje du har muligheten til å invitere noen extra rundt julebordet? Eg har min egen plan i år for hva eg vil gjøre. Det finnes mange “Løse fugler”, de forsvinner aldri og det kommer stadig nye..Jul eller ei...Eg bidrar hver måned hele året. Kontoen min tillater meg ikkje til å dele ut store summer her og der, men eg har likevel mye å gi. Målet mitt i år er å spre Søte Gleder og sikkert noen klemmer, mat betaler eg for hele året.

Mitt råd? Finn din hjertesak, status eller ei…Who cares??
Alt er bedre enn ingenting og alle har me litt å bidra med.

 

 

HA EN FIN
FØRJULSTID

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

6 kommentarer
    1. Refleksjon med hjertevarme, dyppet i sannhetsblekk og skrevet med ord til ettertanke om et viktig tema. Takk for at du deler dine tanker med oss andre over strikketøyet 😉

    2. Hei 🌧️
      Nettopp! Skulle ønske flere hadde evnen til å se/sette seg inn i andres situasjon – og ikke bare sette ut “piggene”. Altså, greit at man ikke anser “problemet” som noe man vil engasjere seg i – men man trenger ikke rope det høyt. Lukk øynene og gå videre, og la oss andre få være medmennesker ovenfor de vi selv ønsker!
      En liten historie litt på siden av temaet ditt.
      Min yngste datter, den gang 11 år, skulle besøke en eldre søster som studerte utenbys – og for første gang reise med tog alene (ikke togvant).
      Datter og jeg kom i prat med en eldre kar som satt på en benk, en av byens “løse fugler”. Han var ren og hel i tøyet, og ikke synlig beruset/ruset, og skulle til en av nabobyene for å “treffe folk”. Han skjulte ikke hva han var, og kom med streng formaning til min datter om å lytte til foreldrene, og å holde sin sti ren – “dette er ikke noe liv”.
      Da toget kom spurte jeg ham om han kunne vise min datter inn på toget, ta vare på henne fram til han skulle av. Han lyste opp, og svarte at det ville han gjerne, og min datter ble glad, for hun hadde gruet seg til å reise alene.
      De hadde satt seg ovenfor hverandre, og han hadde pratet om løst og fast, men min datter hadde ikke sagt noe særlig (ho er ikke særlig snakkesalig…).
      Da konduktøren kom hadde han hvisket til henne at det var ledige seter lengre bak i vognen, men ho hadde takket nei. En ung jente hadde vinket på henne, og pekt på et ledig sete der hun selv satt, men min datter hadde ristet på hodet. Konduktøren og jenta ville jo bare hjelpe, de visste jo ikke årsaken til at denne 11-åringen satt med en “løs fugl”, så sånn sett var det godt å høre at de tilbød hjelp. Men min datter hadde en fin tur, og følte seg trygg.
      Ellers så hendte det at ho gikk gjennom byen med klassen sin, og den gangen satt det ei hyggelig tiggerdame ved byens bank. Min datter sa alltid “hei” til henne, og flere i klassen responderte med å spørre hvorfor ho hilste “på en slik”.
      Denne damen, fra Moldova, hadde selv en datter på samme alder. Og hun hadde en baby. Barna var i hjemlandet med bestemoren. Når vi en sjelden gang var i byen pleide “Maria” å få noen kroner, eller en is – eller en paraply, avhengig av situasjonen. Vi pleide å sitte litt sammen med henne når vi hadde tid, og da mitt første barnebarn ble født og mor/barn var med til byen fikk “Maria” holde babyen mens vi spiste is – tårene trillet av glede, og av savn ❤️
      Pokker heller – de er mennesker som oss, men i en kjip situasjon 😔 OG – vi kan ALLE havne der, men det lukker folk øynene for….
      Ha en super dag, i morgen starter julemåneden 🎄🎅🎄
      Stor klem fra meg 🤗

      1. Nettopp! De er mennesker <3 Ble rørt av det du skrev. Det er alt for mange fordommer mot mennesker som ikkje følger normen hva nå enn det måtte være. På en annen siden så er det ofte mer givende å hjelpe der ingen forventer å få noe hjelp, enn å hjelpe der de mener de har krav på en hånd eller 2 og gir alle andre skylden for sine egen "lidelser".

    3. Alle er mennesker.
      Da jeg vokste opp var det en gammel alkoholliker som hjalp faren min med å kappe og stable ved mot litt penger. Han var både møkkete og luktet øl.
      En gang han var hjemme hos oss og drev med veden var jeg syk. Forkjøla.
      Han var ferdig med jobben, fikk betaling og strøk av sted på butikken Etter øl og andre nødvendigheter.
      Litt senere sto han på døra igjen. Han kom med en gave til meg som var syk. Mamma slapp han inn og han ga meg en dukke-figur med svart strittende hår og skjegg og med frynsete “kjortel”, to leende øyne og et stort smil. “Han er et troll, sa alkoholikeren til meg, men han er snill” Han sa til Mamma ar han syntes trillet minnet om han.
      Trollet ble en kjær gave, og lever fremdeles på familiehytta
      Folk er så mye mer enn det man først ser

    4. Jeg er så fullstendig enig med deg. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen; du har et stort hjerte❤️
      Og noen vil alltid mene noe annet, om hva vi kan og bør gjøre. Du blåser nok en lang marsji det 😉
      Selv sender jeg hjelpesendinger til Kreta, noen ganger i året. Så i høst har jeg igjen «tigget» barneklær hos mine facebookvenner, og har fått en god del. Selv har jeg kjøpt et ganske stort antall bleiepakker (50% avslag i Æ-appen), bleier er ganske dyrt der, særlig i forhold til lønningene.
      Nå har jeg 8 sekker som blir hentet en av de nærmeste dagene av et firma som kjører flyttelass osv.
      Dette er mitt lille forsøk på å gjøre verden bedre for noen
      Alle kan gjøre ett eller annet, ikke alltid det trenger å koste så mye heller

    5. Flott og ikke minst viktig innlegg!
      Dessverre er det så alt for mange som ikke er klar over at vi ALLE faktisk kan komme i en så vanskelig situasjon at en er avhengig av hjelp for å klare seg! – Uansett hvor rik en måtte være – og hvor sikker ens tilværelse måtte virke, så kan alt det en måtte ha faktisk forsvinne over natten.. 🙂

Siste innlegg