Noen er villige til å gå ganske langt for å trone øverst på den “berømte” blogglisten, koste hva det koste vil! Sårbare, vanskelige, interessante eller tøffe tema/saker tas opp og det er jo flott! Ja for det er bra å snakke om og ikkje minst diskutere vanskelig saker og tema, MEN!! Disse bloggerne som eg nå peker på gjør det på en måte som for allmenheten blir alt for provoserende, noe som selvfølgelig er målet for bloggerene. Denne type blogging skaper så klar engasjement der og da, og bloggen hopper som en Yo-Yo på blogglisten. Resultatet av et provoserende innlegg som i bunn og grunn har et flott tema er at det blir skrevet en del kommentarer, ja garantert at det kommer en del krass kritikk (Tviler ikkje!) = Hets og Hat i bloggerens boble, noe som gjør at bloggeren har masse “MAT” til oppfølgerinnlegg! Da skal det skrives side ned og side opp om hvor grusomt det er med alt dette hatet man får når man er en offentlig blogger!! Vel, You ask for it, sier eg bare! Så kan man jo gjerne diskutere hva en offentlig blogg er? Uavhengig om du har 50 eller 10.000 daglige lesere er du jo offentlig med en gang du velger å klikke på publisérknappen, så hvorfor påpeke det hele tiden?? *Rister litt oppgitt på hodet*
Ja for det er sant, stikker man hodet frem så kan man noen ganger få noen lusinger rundt ørene. Sånn er det også ellers i samfunnet, det betyr jo ikkje at me skal finne oss i alt, men det får da være måte på å bruke det til egen vinning og ikkje minst spinne på det i evigheter! Det er som bensin på bålet og leserene finner frem popcornet! *Kverulering på høyt plan* Hvis man har evnen til å skape engasjement, hvorfor ikkje bruke det på en BRA måte? Ja for det går an, mulig man stiger litt langsommere mot toppen om det er den man har som mål, men det må da være en bedre følelse å være på topp som godt likt enn hatet?? *klør meg litt på haka altså*
Mener så absolutt at me har alle sette og lest dette før…men, men det ble da slettes intet jordskjelv da heller…
Prøver du f.eks å skrive en velmenende kommentar blir du møtt av en vegg med argumenter hvor det avsluttes med: “Du kan jo bare slutte å følge meg!” Det er litt av en taktikk som brukes ser du og eg kan ikkje i min villeste fantasi skjønne dette! Mulig eg er stokk dum, men eg vet da så pass at selv om man har en historie eller erfaringer som kan blåse hodet av folk vil man vel egentlig presentere dette på en sannferdig og god måte? Ønsker man seriøst å bli møtt med kun kritikk? Ja for det er stort sett det du sitter igjen med når du legger det frem på en provoserende og kritikkverdig måte, på den måten skaper du problemer som egentlig ikkje finnes i utgangspunktet. Skjønn det den som vil…Ikkje bare det, men du latterliggjør ikkje bare deg selv, men også dine egne lesere! DINE lesere som du burde ha sendt blomster til hver eneste dag fordi de leser det du skriver,
de er grunnen til at du evn er “stor”.
En annen ting, når leseretallene daler i bakken med et brak dagen etter et par heftige clickbait bør du jo skjønne at det er ikkje metoden å bruke…Bare nevner det sånn i forbifarten….
Egentlig burde eg jo ha linket til blogginnleggene eg omtaler, men de er faktisk ikkje verdt et eneste ekstra klikk!
I dag fikk eg kaffien rett i vranga av et sykt innlegg som ga et bildet av en veldig enkel løsning når det gjelder uønsket barn og abort! Klarte ikkje holde meg så det ble en kommentar fra meg….og eg var slettes ikkje alene om å reagere! ALT blir brukt for å karre seg til toppen og det er rett og slette forkastelig! En annen ting eg undrer meg over, hvis du skal dele “Din historie” hvor lenge skal du da ha levd i denne “historien” for å kunne ha nok erfaring til å kunne fortelle den? Trodde man burde ha mer enn noen uker for å kunne fortelle en historie
som burde vært basert på livserfaringer…?
Har heller ikkje skjønt vitsen med å skape den type engasjement som kun
resulterer i 100`vis av forbanna lesere fordi de føler seg lurt??
En annet godt råd: Skal man lyge på bloggen og for den slags skyld ellers i livet: HUSK hva du løy om slik at historien eller situasjonen alltid blir fortalt likt 🙂 Egentlig et veeeldig godt råd *humrer*
Det er i grunnen lite som overrasker meg lenger når det kommer til SoMe!
Ja, bruk stemmen din, men bruk den for gudsskyld fornuftig!
Go`klem fra Vibbedille 🙂
“Me har alle en historie å fortelle”
Hei.
Først og fremst, pust med magen! For her var det mye irritasjon å lese i ett innlegg. Du må huske at alle mennesker er forskjellige og det som du kanskje ser på som provoserende, kan andre absolutt ikke finne noe provoserende i. Du har to ganger kommentert mine innlegg på en måte slik at jeg oppfatter deg som irritert og fryktelig oppgitt, og det har du lov til å være. Men ta to skritt bak og pust ut, før du ser med nye øyne. For kanskje jeg ikke er slik jeg føler du oppfatter meg som. Jeg skriver om livet mitt og da med hovedfokus på kjærligheten mellom mannen min og meg som bor i to forskjellige land og har to forskjellige kulturer ( i tillegg til hobbyer). Det er vår reise og vår opplevelse, som jeg da blogger om. Jeg blogger om nåtid, for å vise hvordan det er å leve slik jeg har valgt å leve, med en mann i et annet land. Her er det ikke noe rett eller galt..det er bare min historie, fortalt fra meg som lever i det. Noe mer ekte enn det, finner du ikke. Livet er ikke en dans på rosa skyer og jeg ønsker virkelig ikke å male mitt liv noe bedre enn det er, så for meg er det viktig å vise alle spektrene av hvordan min situasjon er.
Jeg sitter ikke her å tror at hele dette innlegget er om meg, for det ser jeg jo at det ikke er. Men jeg ser at du irriterer deg noe veldig over andre og at det her kom ut i et innlegg som for meg lyser frustrasjon fra her til månen. Så, som du ser, så kan du også skrive ting som kan provosere. For det kommer an på hvordan mottakerne oppfatter det. Jeg oppfattet dette som provoserende og unødvendig, noe du garantert har gjort med mine innlegg. Vanligvis ville jeg ikke kommentert, og iallefall ikke slik jeg gjør i dag. For dette er ditt liv og dine tanker, noe du selvfølgelig kan skrive om på din blogg. Men jeg ønsker å prøve å få deg til å tenke at alt er ikke slik en person ser det!
Det er nemlig flere oppfattelser av en og samme ting. Jeg får mange kommentarer og privatmeldinger fra mennesker som elsker at jeg er så ærlig og at jeg tar tak i dette temaet. Men ja, jeg får også kritikk og det som vipper over og går mot hat. Men jeg har aldri skrevet side opp og side ned med dette i fokus, da stort sett alt blir kastet i papirkurven uten å se dagens lys. To (eller tre) ganger har jeg skrevet om hat meldinger på bloggen min, og det var når det gikk laaaangt over grensen. Da skriver jeg ikke om det for å lokke lesere. Nei da skriver jeg om det for å vise at DETTE tolerere jeg ikke.
At en person skriver en melding til min ektemann om at jeg var prostituert for 6 år siden og at alle vil le av han når han kommer til Norge, er ikke greit og da må en sette foten ned. Jeg vil tro du forstå det!? Det ville jeg legge ut for å både vise vedkommende og andre som er i stand til å gjøre det samme, at slik går ikke ubemerket hen. Den andre var når jeg fikk melding om at mannen min hadde gjort en jente gravid. Det er to ting som er laaaaang over grensen og ja, går under hat.
Til slutt vil jeg bare si, at det må være mye bedre å ha et positivt fokus når du er i kontakt med andre. Det gir både deg og alle andre rundt en så mye bedre dag. Sommeren er kommet og vi bør heller støtte hverandre enn å stå med både pekefinger og klubbe.
Jeg er åpen for dialog om det er noe du ønsker å diskutere på en voksen måte. Vi har valgt samme hobby og vil tro vi begge koser oss med våre blogger.
Klem
Er overhodet ikkje irritert eg 🙂 Men eg skal si at du følte deg truffet rimelig kjapt da? hehe Eg poengterer egentlig kun en del fakta som mange og ikkje bare eg finner provoserende, og ja du er absolutt i den kategorien sammen med såå mange andre.
Ps: Ved svarene du har gitt meg på kommentarene eg har skrevet hos deg beviser jo bare at du selv leser alt i verste mening og tilegner meg tonefall eg overhode ikkje hadde 😉
Ja, jeg følte meg truffet ettersom du nylig hadde kommentert på et av mine innlegg. Men jeg forstod også hvem andre du hintet til!! Det er veldig vanskelig å tyde en melding som er skriftlig, da en ikke ser mimikk og kroppspråk. Så ettersom jeg da tydeligvis har missoppfattet deg, så forstår du kanskje at du kan missoppfatte andre også? 🙂
Selv synes jeg det er mye viktigere at vi som har valgt å blogge, uavhengig av hva vi blogger om, burde backe hverandre opp og ikke lete etter feil i hverandre. Det er for det første mye bedre for en selv, men også for stemningen i bloggverden. For hvorfor skal vi bruke tid på å irritere oss over andre, når en heller kan fokusere på det som gir glede i hverdagen. Jeg også liker å stikke og kunne fint kost meg med din blogg når jeg får tid til å begynne på det igjen. Men når du (slik jeg oppfatter det) leter etter feil hos andre, så faller lysten vekk på å finne inspirasjon på din blogg, noe jeg synes er veldig dumt ettersom du har mye fint.
Ja, noen kan finne min ærlighet og mine valg provoserende. Men jeg er glad jeg ikke bruker tid på å lete etter feil hos andre. Beklager om jeg lar det gå utover deg nå, men ettersom du kommenterte på to av innleggene mine på en måte jeg oppfattet som negativt og i tillegg skrev dette innlegget med meg og andre av mine “bloggvenner” i tankene, så ønsket jeg å gi en tilbakemelding.
La oss være gode mennesker med gode hensikter og ønske hverandre alt godt. Om jeg har oppfattet deg helt feil, så skal jeg selvfølgelig ta det til meg og beklage meldingene mine til deg i dag. For jeg tror nemlig at mye av kritikken og negativiteten baseres på missforståelser og overtolkninger. Så om jeg tar feil, skal jeg selvfølgelig gi deg en skriftlig beklagelse. Uavhengig av hva du tenker om meg og jeg tenker om deg, så ønsker jeg deg en herlig sommer og håper du finner go-følelsen 🙂
Go`følelsen er alltid til stede hos meg 🙂 Men hvis du leser mine kommentarer til deg, ja du finner nok noen langt tilbake på bloggen din så ser du at eg skriver f.eks at du har mye bra å blogge om, det mener eg og det vet eg, ja eg ønsket deg også masse lykke til med bryllupet. Da eg selv lever i et mixekteskap syns eg det var kjekt å følge deg, og i den forbindelse syns eg du fremstiller det hele på en naiv/provoserende måte.Eg er heller ikkje alene om å mene dette. I og med at du har så mye bra du kan komme med syns eg det er synd å se hvilke fotspor du følger. Mulig du selv mener noe annet, men det er ganske lett å se og på den måten ødelegger du noe som kunne blitt så bra. Hvis du får så mye hets/hat som du gir uttrykk for så er eg jo ikkje alene om å føle du fremstiller det hele på en provoserende måte. Eg har blogget i maaange år, har vært Topp20 i flere år nå og kan vel telle de stygge kommentarene på en hånd sånn ca. Dvs det er ikkje en selvfølge å få hat og hets pga høy listeplassering.
Men ok, selv om du tror det(?) så ønsker eg deg intet vondt, men heller lykke til (Det er ikke sarkastiskt, bare så det er sagt) Eg VET hvor rikt et mixekteskap kan være og eg unner alle de som gifter seg utenfor landegrensen det samme. Et godt råd eg kan gi deg på veien (om du ønsker) er å sette seg GODT inn i det kulturelle og ikkje minst hva det vil så å være og leve som muslim, hvis ikkje kan det by på overraskelser når dagen kommer og dere skal bo sammen. Ønsker dere også god tur i morgen 🙂 Du er selvfølgelig velkommen innom her om du skulle få tid å plukke frem strikketøyet 😉
Jeg ser og tror at de aller fleste kommentarene jeg får, som er negativ, er på bakgrunn av kurset jeg tar. For nå skal alt jeg skriver og alt jeg gjør sammenlignes med vedkommende som har kurset, og det synes jeg ikke er rett ovenfor noen. Om jeg gjør noe feil, så er det jo ikke vedkommende sin feil og om vedkommende har gjort noe feil, så er det ikke min feil. Selv om jeg tar det kurset, så blir jeg ikke en mini-“vedkommende”. Det har jeg absolutt ingen hensikt med å bli eller å være. Jeg skal være meg og kun meg, på godt og vondt.
Så er det mange som har reagert på at mannen min er sjalu og på hvilken hensyn jeg tar. Det kan jeg forstå og det skal jeg respektere. Spesielt siden jeg ikke skriver hvilken hensyn han tar til meg. Det er et bevisst valg fordi familien hans leser på bloggen min. Han ønsker nemlig ikke at familie og venner skal vite hvor mye han har gitt slipp på og hvor mye han kommer til å gi slipp på av kultur for meg. Men han har gitt opp en del av kulturen han er vokst opp med! Videre har vi jo hatt både samtaler og diskusjoner som går på kleskode og hvor, hva og når. Jeg er sta skal du vite 😀 haha og har til nå fått viljen min hver eneste gang. For det er ikke hvilken som helst mann som i tillegg er muslim, som hadde tillatt konen sin å skrive blogg slik jeg gjør og ta bilder til bloggen med så “mye” hud. Jeg satt “mye” i hermetegn, fordi det for oss nordmenn ikke er mye. Han har blitt oppringt av eldste broren fordi vi hadde kysse bilder på instagram og at vi ikke burde legge slik ut offentlig. Da ga mannen min streng beskjed om at jeg tross alt er norsk og skal leve slik jeg alltid har gjort. Som du ser er det mye jeg ikke kan skrive om på min blogg, som faktisk (i våre norske øyne) ville stilt mannen min i mye bedre lys. Men jeg får ikke blogget om det, da familien hans leser. Dermed vil det kanskje se ut som at han ikke møter meg på midten.
I tillegg har jeg iallefall to ganger gjort feil og gått for lang med å blogge om noe som var for alt privat. Det lærte jeg av og vil ikke gjøre igjen. Ellers synes jeg ikke at jeg blogger på en provoserende måte. I så fall så lever jeg provoserende, for jeg skriver jo bare om livet mitt og kjærligheten. Nok om det 😀
Takk for at du holdt en hyggelig tone i meldingen og takk for at du ønsker meg lykke til. Da skal jeg beklage for at jeg tente litt på mine plugger og innser at jeg da mest sannsynlig tok feil av deg -beklager.
Har planer om å finne frem stikketøyet når ting roer seg litt rundt meg. Vært mye jobb i det siste, så blir godt med tid til slike hobbyer hvor en virkelig finne ro og glede. Ønsker deg en fantastisk sommer 🙂