Da er eventyret over, FOR en fantastisk dag!! Eg har den siste uken grugledet meg, eller meste gledet meg, men pga værmeldingen var det spesielt en topp eg “fryktet” litt; Mattirudlå. Det har frem til nå, blant alle toppene eg har gått de siste 2 årene, vært den skumleste. I starten var det den som fikk meg til å kjenne på høydeskrekken, men etter at søs “pisket” meg opp og ned den bratte siden på samme tur kjenner eg ikke på det lenger. Hun har en genial måte å fordrive høydeskrekk på; “Men du vil jo ikke ramle, det er dumt vettu, så da gjør du ikke det” Selv går hun ytterst mot “stupet” i tilfellet eg ramler…! Når værgudene, eller hvem fanden som bestemmte at alle himmelens sluser skulle være vidåpne i går, sørget for at det ble tidvis mange såpeglatte steiner og sleip gjørme/mose ble absolutt Mattirudlå den skumleste for meg.
Nettopp pga været gjorde søs en endring i topprekkefølgen for vår del, og det er muligens eg mest glad for! Dette vil si me gikk den siste toppen først siden me likevel gikk forbi den på vei til Mattirudlå som var den egentlige første toppen. Me parkerte og startet ved Skytebanen slik som alle andre, men me satte også en bil på Gramstad siden det var der me ville ende opp som ferdig gått. Hvis været på det tidspunktet var ræva (Noe det også var + at tåka la seg tungt over fjellene) kjørte me tilbake til start. Vår løsning var absolutt ikke enklere, men mer forsvarlig på tidspunktet. Me endte opp med flere høydemeter og ca samme km lengde. Når me så underveis ble fortalt av diverse sponsorer at flere turgåere hadde valgt å droppe både en og 2 topper på slutten pga været var me ganske så stolte av egen innsats – Egen stolthet nådde i det minste nye høyder i går!
Ren og pen kl 09:00 ved startpunktet 🙂 De første km gikk rett på med tidenes oppover,
“Monsterbakken” blir det visst nok kalt
Etter ca 1 km og 30 min utbryter søs: “Om eg har solbrillene mine på hodet?” – Nop, det hadde hun ikke! Da startet tidenes leteaksjon: Etter litt vurdering satt hun fra seg sekken og fór nedover mot start, hun ringte meg når hun var nede ved bilen…Ingen solbriller i siktet…Me snakker ikke om solbriller til 199,- så det var verdt å gjøre en innsats…Hun prøvde å trøste seg med at reiseforsikringen muligens dekket det, men uansett skulle hu rett ut å kjøpe nye! (Sure penger!) Etter en god halvtime var hun tilbake opp i skogen hos meg, og me gikk videre. Ble litt småknurring bak meg pga solbrillene og plutselig sier hun: “Herregud, eg må sjekke noe!” Jadda, ganske riktig; Hun hadde sprunget opp og ned et par km å lett som en gal etter disse solbrillene som hele tiden lå HELT trygt i hetten på jakka!! Var ikke helt tiden der og da å le høyt selv om eg gjorde det, men at det blir en morsom historie etter hvert, det tviler eg ikke på! Søs som har det meste på
“G” kan også miste hodet solbrillene 🙂
Obligatorisk Toppselfie!
Sånn ca halvveis eller så på vei til Mattiruddlå tok me en krapp venstre og gikk altså Vassfjellet som vår topp nr 1. På dette tidspunktet var det opphold (Applaus!) men at det var tilnærmet storm i kastene på platået, ja det er eg sikkert på. Temperaturen var grei så det var digg å kunne ta av skalljakken noen øyeblikk!
Så med først topp i lomma gikk me frisk på den neste.
Som sagt var det altså opphold på Vassfjell og den eneste toppen som ga oss et flott utsiktsbilde 🙂
Som nevnt tidligere er Mattirudlå bratt, og i går var det var også veldig sleipt og glatt, men til toppen kom eg meg uten å skapet kø – Cluet er å slippe folk forbi om du føler de puster deg i nakken. Heldigvis valgte en mann å ikke gå forbi, for på en tur som dette har ingen dårlig tid. Skoen min skled der på ei lita hylle og han ga meg en kraftig dytt opp over, takk og pris! Regnet var ikke det verst opp hit, selv om det bøttet tungt,
men vinden! Fort gjort å komme i ubalanse, men på toppen sto me:
Fikk hver vår Mars og en pose med Humlefrø fra Slb 🙂
Obligatorisk toppselfie på Mattirudlå.
Nå var i grunnen det verste for min del overstått, så nå kunne eg trippe lykkelig videre!
…og tripping ble det, i allefall nedover! Ingen har råd å ramle i slikt terreng, så selv om søs med sikkert 30-40 år på tursko kommer seg raskere ned enn meg så må eg ha HMS i høysetet for egen del….
Enn så lenge i allefall!
Trooor det var orkan (nei da!) på toppen av Bjørndalsfjellet! Høyeste toppen på Gramstad. Det går både opp og neeeed til denne på veien fra Mattirudlå. Underveis fant me et lite tre me forsøkte å søke ly under samtidig som me trødde ned på med et par skiver, søs fikk i seg en høydose koffeinkaffi *ler* Kcal i høysetet, kroppen trenger en del bensin hele tiden 🙂 Må bare påpeke en stor fordel med den beste Goretex jakka mi: Den har enorme lommer over magen som er supre til å bruke til søppel! Kan være et ork å ta sekken av og på for å samle søppelet i sekken, etter hvert fikk eg en real airbag der i front – Greit det om man plutselig ligger paddeflat!
Neste topp var Fjogstadnuten, pga nedbørmengden hadde de for noen dager siden endret løypa vekk fra myra og ut på en vandring eg aldri har tatt før – Sånn syns eg er veldig kjekt, nye stier! Da var det å ta seg opp, ned og opp/ned et par ganger til før me kunne sjekke ut på en forblåst topp nr 4. Noe eg aldri før har opplevd på tur før, og det begynte allerede ganske tidlig, var krampe i leggene!! Følte meg overhodet ikke særlig sliten i beina, men leggene hadde både syre og kramper altså…Årsaken er nok at eg ikke har fått i meg nok mat, og spesielt drikke, siste dagene…Drikker vanligvis 2 l vann pr dag, men etter magesjauen for noen dager siden har det vært vanskelig. Men om eg tenkte å gi meg? Aldri! På vei opp til topp nr 4 traff me på sponsoren som skulle stå der komme nedover…Det hadde vært lenge siden det hadde kommet folk til den toppen, og det de kunne fortelle var at mange hadde gitt seg her og gått tilbake til mål. DET ga i allefall oss en extra boost! Ikke søren om me skulle gi oss! På vei ned fra Fjodstadnuten lå søs plutselig så lang hun var! Fjellet var såpeglatt, alt gikk bra med søs, men muligens hun kjenner det litt i dag.
Før me skulle opp det glatt fjellpartiet til Skjørestadnuten tok me en ny rast hvor vinden ikke tok oss.
Trykte ned på nok en skive, litt druer og nøtter. GASOLINE!
Skjenke meg en glovarm kopp med Solbærsirup og KONSTANTERTE samtidig at noen hadde brukt min termos til kaffi!! Trooor me har 7 turtermoser i skapet, en for hver type varmdrikke, men MIN hadde det vært kaffi i….ikkje den beste toddyen kan du si…
På vei opp det glatte fjellpartiet var det min tur å stupe!! Eg sklei så det sang – Det kjennes alltid ut som om noe brekker når man smeller i en stein, etter at søs “sparket” meg lett i leggen der eg lå kunne hun konstantere at ingenting var brukket! Enkle løsninger er jo ofte det beste! *humrer* I dag kan eg rapporten om en oppskrapet og noe blå skinnlegg, men det går så fint atte!
Obligatorisk toppselfie
På Skjørestadfjellet sto Turistforening selv, det var koselig! De forlot toppen sammen med oss siden også de hadde fått melding om at mange hadde droppet denne toppen. Fra dette punktet var det bare å gønne på, nå kunne me jo stå å betrakte de 2 neste toppen våre 🙂 Hvem i alle dager gir seg vel da? Ikke me!!
Det må eg si, etter denne turen skjønner eg veldig godt hvorfor skikkelig turtøy er dyrt; Selv om me så ut som noen drukna katter frøs me aldri, ei heller var me våte. Me hadde begge ullundertøy og skall (Gortex) over – Det er jo så nydelig lett å gå med 🙂 Skoene er selvfølgelig også Goretex. Ser at eg muligens må bytte ut denne jakken i et nr eller 2 mindre før høsten igjen *Smiler fornøyd*
Ble dårlig med bilder på topp nr 6: Dalsnuten! Her kom tåke i full fart så veldig godt at me nesten kjenner hver en stein fordi nå var alle turbånda fjernet! Møtte på 2 turgåere som aldri før hadde gått her og de var litt lost på tidspunktet. Dette var over 2 timer før tidsfristen gikk ut! Sånn burde det ikke vært, men mulig de også tenkte at nå kommer det ikke flere? Vel, DA visste de nok ikke at SøstreneSisters ikke gir seg pga noen regndråper! *ler* Me guidet de som var lost ned Dalsnuten og de sto å ventet på oss nede slik at me gikk sammen til Øvre Eikenut som ble vår 7. og siste topp. De 2 skulle nå egentlig gå til Vassfjellet og ned til skytebanen, men med tåke og dårlig sikt og ingen andre i løypa tilbød me de baksetet bort til skytebanen hvor de hadde bilene sine – Det kom noen gledeshyl fra dem begge 🙂
Siste smakløse juiceboks (Som eg TRODDE skulle være full av sukker!) ble slurpet i seg gjennom et søkkvått sugerør (Gi meg plastsugerøra tilbake!) ned fra den siste toppen. Nå gjensto det bare opp og ned noen småbakker før me la inn de lange gode stegene tilbake til Gramstad! Me drømte så hardt om Arne sine vafler og grilla pølser at me kjente t.o.m grillukta…Vel, der var det stengt, og ingen pølser i siktet…
Etter at medaljene var hentet ventet det en deilig og tjukk joggedress i bilen! Når skallklærene kom av, ja det er DA man begynner å fryse, for svetten hadde jo gjort meg klissvåt i ulla. For en følelse!! Takk og pris at eg slapp å skifte underveis for hodeløs meg hadde jo ikke lagt klesskiftet eg hadde i sekken i vanntette småsekker! ALT i sekken var dørgende klissvått – Det glemmer eg ikke neste gang, å ja, eg er ikke lettskremt (Ei heller er søs!) så dette er nok absolutt ikke siste gang. Neste år håper eg på en noe mer tørr tur – I allefall tørt terreng hadde vært kjekt for tiden fra i år burde da bli lett å slå! *humrer*
Første stopp på vei hjem ble Cirkle K på Hana! Oh YESS eg var holsulten og så syner av alt fra McDonalds (Grusomt!) og til helstekte lammelår på tidspunktet, en hamburgerrull har aldri smakt bedre! Tror ikke eg har spist det før, men himmel altså! Der etter var det bare å fyre opp musikken og suse hjem i plaskregn og tåke! Eg er sååå takknemlig! Ikke bare for søs sin fantastiske innsats på vegne av meg de siste 2,5 årene, men herregud: Kroppen min er like hel og har vel aldri (siden tenårene) vært i bedre form ♥
Ut På Tur er absolutt en medisin alle burde benyttet seg av!
Altså! Ikke så mye annet å si om dette enn WOW! Hadde det ikke vært for de hekkens solbrillene til søs hadde me vært i mål på under 8 timer, men for meg er dette en bagatell – Me fullførte i bunn og grunn innen tidsfristen, ga meg aldri og Turistforeningen tok oss i mot ved mål. STAS! Enn så lenge frykter eg ikke så mange turer på dette tidspunktet, for dette var jo den første store testen på hva 2,5 år i tursko har gitt meg 🙂 Dagen i dag skal nytes! La meg litt over kl 22 i går, sovnet uten å ha rigget til putene i senga, (Rakk kun å ta av joggebuksa før eg sluknet!) våknet kl 04:30 og var lys våken og uthvilt. Eg hadde håpet på minst 10 timer hehe Men sier meg fornøyd med de vanlige 6,5 t. Om eg har vondt noe sted? Egentlig ikke! Er litt øm på leggen, ellers er det bare noe gangsperr i overarmene….!
Ang utfordringene som søs ga meg i fjor; “Minst 100 topper i 2025” ligger eg nå på 61 stk og det er fortsatt
1 mnd igjen av første halvår, så eg vil si eg ligger godt an enn så lenge!
LAG DEG EN STRÅLENDE MANDAG
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
