Hvis man tenker på det så er det å gå tur i 2 t hver dag, eller annen hver dag noe alle i grunnen har tid til…! Me har alle 24 t til rådighet, hvert døgn…Eg måtte ta et sånn regnestykke for meg selv på et tidspunkt, bare for å faktisk overbevise meg selv om at eg HAR tid, det handler mer om hvordan eg brukte tiden. Man sover gjerne, la oss si 8 t, da står man igjen med 16 t. Noen går selvfølgelig i full jobb, men eg føler gjerne at de som er i full jobb har en relativt god balanse gjennom døgnet og som oftes er de flinke på å bruke tiden,
mange prioriterer gjerne å gå på trening o.l.

Hvis me tar utgangspunkt i oss som “bare” surrer hjemme, men har mye tid, da er ikke 1 t aktivitet mye? Det er ingenting, men det er mer enn nok til å forbedre vår egen livskvalitet. Tro meg, eg har hatt lange perioder, ja ÅR faktisk i livet mitt hvor eg omtrent ikke gikk utenfor døra. I mange år sov eg gjerne noen timer på dagtid, som oftes var dette pga sykdom/smerter etc…eg var sliten, men…Når man gjør dette regelmessig nok blir det fort en vane uansett dagsform. Kroppen vil gjerne hvile litt på ettermiddagen, dette resulterte også i sene kvelder – ofte langt på natt før eg la meg. Som me vet er det vanskelig å endre vaner, det krever både innsats og tid. Man regner med at det tar ca et par måneder å innarbeide en ny vanen, og da først er det som regel så innarbeidet at det er automatisk. I starten må man være bevist, muligens litt streng med seg selv for å gjør det man ønsker å gjøre på sikt. Det varierer jo, og noen vaner er vanskeligere enn andre å tilegne seg. Et eksempel er når eg ville slutte med mel og sukker, det var slettes ikke gjort på et par dager! Det tok tid!
Eg sluttet tvert med sukker, men eg brukte honning en god stund før eg gradvis minket også det forbruket, mel var i grunnen enklere å slutte med da det hadde ubehagelige “bivirkninger” og eg merket på kroppen med en gang at det var godt for meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det å gå tur kan også bli en vane og du finner ut ganske fort at de 16 t du har utenom søvn kan brukes til så mangt. Som oftes handler det jo også om å prioritere…Selvfølgelig så vet eg at det å gå tur ikkje er noe absolutt alle kan gjør, men de fleste av oss kan dette i varierende grad. Selv har eg vært veldig syk, for å si det sånn så har eg de samme skadene nå som da, eg har fortsatt de samme smertene – Men tro meg, når eg er på tur kjenner eg sjeldent noe til dette!! T.o.m nervesmertene etter eg knakk 3 ribben plager meg aldri på tur! Det er som noe blir avskrudd, eller påskrudd? i hodet! Nå når eg har gått tur, enten den er lang, kort eller høy er eg full av energi når eg kommer hjem – I starten stupte eg i seng eller havnet på sofaen, men litt og litt bedret det seg…Det er ganske rart å tenke på nå, det er liksom: HVORFOR startet eg ikke med dette før?? For å si det sånn; Det er aldri for sent å bli sprek, om det er det man vil 🙂

Så til spørsmålet mitt; “Går du til butikken?” For meg så var dette noe eg KUN gjorde når ungene var små og satt i vogn, da var det en rusletur på butikken og handlet det eg kunne ta under vogna, dette begynner å bli noen år siden nå. Nå går eg bare oftere og oftere ned til sentrum om det er noe eg må. I allefall om det er en dag eg ikke skal på noe annen tur. I dag fylte eg opp sekken med pakker som skulle sendes, når sekken var tom gikk eg innom Kiwi å handlet…Den sekken ble ganske tung! Når du så likevel er ute å gå, gå en omvei hjem…Til slutt ble det en helt grei tur og for meg god trening med sekk. Det er jo noe eg ønsker fremover; Lange turer med sekk, gjerne over flere dager. Det er ikke noe du bare kan gjøre om du ikke er godt vant, så da trener eg på det 🙂 Når du går til butikken som du likevel må innom slår du jo 2 fluer i en smekk; Litt trim for hjerte, og det du måtte trenge på butikken 🙂 I utgangspunktet handler det ikke hvor fort du går, eller hvor langt du går, men tiden du er i bevegelse. Etter hvert vl du merke noe magisk! Du kjenner at kroppen blir mer og mer villig til å bevege seg! Husk at eg var nesten 100 kg (99,7!) da eg begynte, og eg kan skrive under på at det var tungt, og knærne streiket! Nå er knærne min helt smertefrie, som at eg aldri har skadet dem!!

Før gikk eg omveier for å unngå motbakker…Nå oppsøker eg de fordi da får eg vist for
meg selv at formen blir bare bedre og bedre!

“Smerte hindrer mange i å være i aktivitet. Passivitet er ikke bra for kroppen, og vil på lang sikt bidra til mer smerte. Derfor er det viktig å finne fram til en god balanse mellom aktivitet og hvile. 

Fysisk aktivitet er viktig i behandling av langvarige smertetilstander. Fysisk aktivitet kan bidra til at du får det bedre både fysisk og psykisk. Aktiviteten kan være en gåtur, ulike typer trening eller aktiviteter som er tilpasset smertetilstanden. Om smerten øker ved aktivitet, bør du vente til smerteintensiteten gå ned til “normalnivå” før du er fysisk aktiv igjen. Ved akutt smerte er det viktig å gjenoppta daglige aktiviteter gradvis og unngå stillesitting. Smerter tar oppmerksomheten og kan gjøre det vanskelig å være engasjert i noe annet. Det virker også motsatt: Når du konsentrerer deg om noe som engasjerer, demper hjernen smertene. Eksempler på dette er å lese, høre på musikk, gå en tur og legge merke til naturen, se på en film eller prate med noen.

Hvis du kjenner mindre smerte når du er opptatt av andre ting, betyr ikke det at smertene er borte, men at smerteimpulsene undertrykkes for en periode slik at du kjenner mindre smerte”. -Helse Norge

Dette kan eg virkelig skrive under på! Siden 2005 (Etter den store mage/tarmoperasjonen) har eg gått på en smertecoctail satt sammen av et smerteteam…denne inneholder bla morfin. I dag bruker eg kun 1/3 av den opprinnelige morfinen, det er omtrent for ingenting å regne i forhold til før. Noen medisiner må eg ta livet ut, men det er ikke smertelindringen. Eg har på eget initiativ trappet kraftig ned de siste 3 årene…legen min fant i grunnen ut av det fordi han måtte spør om eg ikke trengte nye medisin snart…! Selv så tok eg meg i å kjenne etter hver dag, om eg kunne klare meg med mindre, som regel kunne eg det. Nå sitter eg kun tilbake med laveste dose av den ene morfinen (Hadde 3 forskjellige i utgangspunktet). Flere ganger har eg glemt å ta morgenmedisin (Som alltid har vært den viktigste for å komme i gang!) Søs og eg har gjerne vært på langtur og eg har ikke merket det før eg kom hjem å så at den fortsatt sto i skapet! Grunnen til dette kan være fordi man blir “høy” på tur om man liker å gå tur, eg blir utfordret og opplevelsen av å være på tur er helt knall!
Når eg så kommer hjem er det som eg svever på en sky resten av den dagen.

Å ja, eg er fortsatt 100%ufør og faktisk 40% invalid(!!) Dette handler om skadene eg har som eg i over 20 år har lært å leve med, dette betyr slettes ikke at eg “Bare kan begynne å jobbe igjen“. Det er fortsatt en del fehoder der ute som mener det fordi eg går tur hver dag – Min jobb nå er faktisk å gjøre livet
og hverdagen min god, så godt eg kan.

Selv en tur på posten og en liten handel på Kiwi (som kunne vært unnagjort på et kvarter m/bil) kan bli en god og frisk tur! Du bør prøve, litt hver dag og ting vil endre seg – Om du ønsker det 🙂

HA EN GOD ETTERMIDDAG

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok