Allerede mangen år før du i det hele tatt befinner deg i en potensiell mammasituasjoner har du sterke visjoner om hvordan akkurat du skal bli som mamma, du har store drømmer og du ser det hele for deg ganske så tydelig.
Når du er veldig liten så blir du jo helt satt ut av Disney filmene og drømmer om en prins på en hvit hest…Akkurat det skjer de færresten, mangen må der i mot faktisk kysse ganske mange frosker før de endelig legger gullegget.

Eg hadde også mine drømmer og planer, men som ved det meste i livet så skjer ting når du minst forventer det og slik var det for meg også da eg intetanende bare reiste til Sveits som 19 åring og under et år senere var eg gift med verdens beste!! Snakk om få alt i hodet på en gang!! Som alle andre som var nyforelsket drømte me jo om barn, MANGEN barn! Ali hadde vokst opp med 10 søsken og eg med 5 halvsøsken så familiene våre var veldig ulike, begge mine foreldre hadde vært gift noen ganger tidligere mens hans foreldre hadde vært gifte siden de var 16 og 19! En ting eg hadde bestemt meg for at eg skulle i allefall ha alle mine barn med en og samme mann! Det er rart når du har opplevd hvordan noe er så vil du som oftes det motsatte selv, eg skulle heller aldri krangle foran egne barn og IKKJE involerer de i eventuelle konflikter Ali og eg måtte ha, nå etter snart 28 år har det gått helt etter planen bortsett fra at me har 2 barn og ikkje 5 som me drømte om. Det gjør absolutt ingenting for me fikk jo de 2 aller beste og 1 av hver, kan neppe be om så mye mer enn det vil eg tro.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Eg velger å tro at eg er den beste mamma`en – Til mine barn ♥
Du er den beste til dine barn! Ikkje glem det ♥

Det er heller ingen selvfølge at man bli mor uansett hvor mye man måtte ønske det! For å si det sånn så var Dib min 8. svangerskap. Om du ikkje skulle være så heldig å bli en biologisk mor så er det mangen andre type mødre som er akkurat like viktige og du er akkurat like spesiell for dine barn, DU er nemligen Nr 1 ♥

Veldig ofte når eg ser på dagens småbarnsmødre så tenker eg:
“Ååå herregud eg er glad eg ikkje er gravid eller har baby nå”
Grunnen til det er at når eg ser meg rundt så dreier plutselig hele livet seg om ungene og intet annet, ja og ikkje minst skal hver liten ting dokumenters på Snapchat eller Instagram! Alt skal være så perfekt og akkurat som hos alle andre, helst litt bedre – det virker så stress syns eg!? Akkurat som det hele tiden må presteres? Virkeligheten er vel egentlig at me var AKKURAT like for 20 år siden og hvis eg virkelig går i meg sjøl så var eg ganske nazi på flere ting! Selv uten Snapchat og Instagram hadde eg nok i perioder en helt egen postgang til Fotoknudsen med alle mine kodakruller med negativer og resultatet er jo noen svære leksikon med bilder av ALT de siste 20 år!!

O`boy eg hadde rutiner og regler i FLENG!! Leggerutinene f.eks-OMG, tror eg var i en klasse for meg selv der gitt! AKKURAT samme leksa hver eneste dag, men, eg kunne også la ungene sovne når me var på besøk for så å bære de i seng når me kom hjem – Hadde regler og rutiner på det også eg! NÅDE den som prøvde å få meg til å vike! Samtidig som leggerutinene var viktig skulle det være koselig med eventyr og sang i senga slik at me foreldre også kunne få en rolig og avslappende kwell. Alt av husarbeid skulle gjøres før leggetid slik at me hadde fri om kwellen, det fungerte kun så lenge eg var i permisjon. Nye rutiner ble lagt etter som livet endret seg og eg var stort sett alltid like tro mot rutinene, men alt i alt vil eg si eg var en veldig god mor og er det fortsatt 🙂

Tror eg kan si at eg aldri har vært uvenn med noen av ungene, eg har følgt de opp på det aller meste av hva de har styrt med og eg er genuint interessert i alt de foretar seg og det føles godt å være inkludert på den måten 🙂

Selv om du gjør alt du kan som mamma vil det alltid være perioder hvor du føler at du ikkje strekker til og at du kanskje svikter, da er det godt å vite at det er godt nok at du bare er der – Selv om det betyr at du sover på sofaen i flere uker. Mine unger har begge erfart at det er ikkje alltid mamma kan eller at mamma i det hele er til stedet og det fra de var ganske så små. Amira var 6,5 år da hun ble storesøster til Dib og da var eg allerede veldig syk, men så lenge eg klarte å lage nye rutiner etter som livet endret seg følte de seg alltid trygge. Pga situasjonen me så ufrivillig havnet i ble Amira fort “voksen for alderen” og Dib kalte henne veldig tidlig “Dadda” og det var hun som stilte opp når mamma ikkje kunne. Hun overtok mye av min rolle og Ali var fortsatt den samme gode pappa`en.

Når Ali var på jobb var det Amira som trillet tur når eg ikkje orket, hun kunne både mate og skifte bleier og var desidert den beste Dadda`en og storesøsteren ♥

I dag er ungene mer eller mindre voksne, 23 og snart 17 år ♥
Selv om eg fortsatt har mangen rutiner gjelder de stort sett for meg selv, men det gleder meg når eg ser hvilke rutiner ungene har og det er mye som har smittet av opp gjennom årene. Hvis Amira f.eks har planer om en kosekwell hjemme så starter den prosessen tiiidlig på dagen for da skal rommet ryddes og vaskes, det skal skiftes på senga og vaske klær før det er en lang dusj og pysj for så daler ned i sofakroken med noe godt i skåla og et godt teppe. Jepp, hun er så visst sin mors datter. Dib? Joda han er absolutt min sønn:
Ramler inn i gangen etter en lang dag på skolen, rett på badet, vrenger av seg klærene og på med pysjen! HVER DAG uten unntak!

MISSION COMPLETED!

Jepp, eg kan si meg ganske så fornøyd med den mamma`en har vært
og ikkje minst den mamma`en eg har blitt og er i dag ♥

Ungene overrasket meg med en koselig gave i dag med flere av tingene eg trenger i hverdagen så bedre enn dette kunne ikkje morsdagen blitt 🙂
Kaffien der i mot, den måtte eg lage selv haha

Nå skal eg rett og slett bare strikke videre og nyte siste rest av Morsdagen
og så kan eg bare fortsette med resten av året vel viten om at MIN innsats
på flere området har satt sine spor 🙂

KOS DEG OG HA
EN FORTSATT SKJØNN SØNDAG

Go`klem fra ei fornøyd Vibbedille 🙂