Hvis det plutselig ringer på døra her så tror eg me skvetter like mye alle 4, ja for det skjer jo aldri lenger? Eller, det skjer jo, men da er det som regel noen unger som skal selge lodd og hvor ofte er det liksom!?? Et par ganger i året max! At noen me kjenner bare ringer på døra uten noe form for forvarsel, nei det skjer aldri lenger og har vel ikkje skjedd på mange år! Slik tror eg det er for veldig mange jevnt over det hele og det er jo i grunne ganske trist,
ikkje det? Generasjonen som nå vokser opp har vel egentlig aldri opplevd et uventet
eller spontant besøk verken den ene eller andre veien?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Likevel er me mye mer sosiale nå enn før, bare det er på en helt annen måte…
Spørsmålet er jo bare om det er bedre??

Ser jo bare hvis eg f.eks snakker med noe og eg sier; “Me skal ut å kjøre på mandag så me kan jo stikke innom da?” “Ja da MÅ du sende melding før dere kommer eller når dere nærmer der!” Hva er det egentlig de, eller alle i grunnen, er så inni hampen redde for?? Å bli tatt med buksa nede eller hva? Spontaniteten er jo fullstendig borte! For å kunne ta en kopp kaffi så må alt bokføres og planlegges, ja ofte er det uker i forveien – man må jo t.o.m ha alarm på mobilen slik at me ikkje skal glemme det eller for alt i verden dobbelbooke noe. Nei, ting er slettes ikkje som det en gang var, som da eg var yngre og f.eks naboen droppa innom på kaffi når de så at noen var hjemme. Vaskebøtta ble parkert og kaffien kom på bordet i en fart, det var jo sååå koselig!
Kjenner eg savner akkurat det er litt.

Måten å være sosial på nå er å sitte å chatte på pc eller mobil, ja da koser me oss, ikkje det? Ikkje misforstå, eg liker denne måten veldig godt pga tingenes tilstand med egen helse, men eg savner å bare ta turen hvis eg føler formen er innafor. Skal eg da begynnen å planlegge i det vie og det breie er det slettes ikkje sikkert eg kommer meg avgårde. På den andre siden kan en kjapp kaffidate på en kafè f.eks være for lite til å være verdt bryet! Dvs, ja mulig det er bare du som har det som meg som skjønner dette; Hvis eg har en avtale om å “ta en kaffi” på onsdag kl 15, ja da må eg planlegge på den måten at eg må prøve å styre kroppen inn på den avtalen slik at formen skal være best mulig. Ofte er eg kanskje allerede sliten når eg kommer til avtalen og swosj så har man drukket kaffien og “daten” må fly videre, da er eg faktisk helt utslitt og må rett på lading. SÅ mye styr for så lite, skjønner? Da kan det ofte være bedre å være litt mer spontan uten for mye planlegging, men siden de fleste har det så travelt med livet er det ikkje enkelt. Da blir det som når man sitter med ei lista, begynner på toppen
og ringer seg nedover til man treffer noen som har tid der og da *ler*

Dessuten er det jo også slik at når man har vær utenfor en del år og takket for mye nei til invitasjoner (pga sykdom) av ymse slag så ebber det ut for så å stilne fullstendig. Man går tilsynelatende fra å være en meget sosial og livat person til å sitte alene de aller fleste dagene i året. DA er det å kunne chatte med “Gunvor” i Alta helt magisk!! Verden blir med ett så liten og man kan ha masse felles interesser med mennesker man slettes ikkje kjenner eller vet hvordan ser ut. Takk og pris si er nå eg! Hadde eg ikkje hatt denne muligheten tror eg at eg nå hadde vært en liten grå skygge av meg selv pga ensomhet. Takk og pris for SoMe sier eg bare!

Og folk syns det er rart eg går i pysj! *ler hjertelig* Det er jo det som er det positive med å sosialisere på nett, kom som man er uten å måtte male på seg et ytre 🙂 Så derfor; Tusen Takk til deg som dropper innom her til meg hver eneste dag og til deg som sender meg lange koselige meldinger –

Det er virkelig gull verdt og eg setter virkelig pris på det ♥

ME TASTES!

Go`klem fra ei online Vibbedille 🙂