Hva er i grunnen vitsen med å lyve? Egen vinning? Spare andre for sannheten? Men er det godt nok å holde lyvekryss på ryggen? Ingen er vel egentlig oppdratt til å lyve og at det er ok? Er me rett og slett svake mennesker?
Faktum er at barn helt ned i 4 års alderen kan servere en løgn uten problemer

__________________________________________________________________________________

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Eg ser du lyver sa eg til Amira da hun var liten, “Hvordan kan du se det mamma?” -Du får røde prikker
i øynene svarte eg. Neste gang var det jo bare ENDA lettere å ta henne i ei skrøne *ler meg ihjel!*
Hun lukket øynene før hun begynte å snakke….. hehe

Hva skal til for at du lyver? Er det for å slippe unna selv eller for å spare noen for en evn sannhet?
Det er jo mange ganger me sier “Å så fin du er!” og slettes ikkje mener det! Hvem er det me sparer da? Oss selv for ubehageligheten ved å si at vedkomne slettes ikkje var fin, eller for å unngå å såre vedkomne? Dette kalles for sosial smøring, alle gjør det og me kommer til å gjøre det mye resten av livet også. Me trenger nemligen ikkje ALLTID være fullstendig ærlige, noen hvite løyner om hvordan den enkelte tar seg ut er tillatt når det ikkje er nødvendig å såre den andre

Når man derimot treffet et dønn ærlig person som sier sannheten om absolutt alt, ja da kan det være veldig slitsom og man blir jo ofte såret når noen påpeker det negative ved en selv! Vet nesten ikkje hva som er best eg, kanskje det ikkje er så du med en hvit en i ny og ne?
 

Både du og eg lyver HVER dag, ja gjerne flere ganger om dagen også! Hvis eg får f.eks en telefon
og vedkomne spør om de kan komme så skriker eg gjerne NEI i hodet mitt, men eg hører meg selv si;
“Ja bare kom” Dette skjer veldig ofte og mangen ganger er det for å slippe å si at eg er ikkje i form,
ja for sier eg det blir det 100 spørsmål og 1000 meninger om HVA eg bør gjøre for å få det bedre,
som om vedkomne vet noe om det….Denne er eg sikker på at du også kjenner deg igjen i?

Hvor mange ganger har du blitt invitert bort og ikkje har lyst å gå? Da er det lett å servere en løgn,
ikkje sant? Alle gjør det og ingen kan jo “ta” hverandre i en slik løgn da det kun er du selv som vet årsaken til hvorfor du ikkje vil gå. Alle vet at andre lyver, det er nesten som det er sosialt akseptert??
Er me virkelig SÅÅÅ skjøre at me ikkje tåler sannheten, ja selv om den ikkje er så hard??
Er me rett og slett svake mennesker??

Når det kommer til en arena me kjenner veldig godt så er det Facebook! Ååååå herregud der serveres den ene løgnen etter den andre og det gjøres uten å blunke!! Tar du det meste for god fisk der inne,
ja da er du jammen lett å lure! Men nettopp i et slikt “samfunn” er det ofte vanskeligere å fortelle sannheten da alle leser hvert svar med en egen vri og da kan svaret du får bli ganske sviende!

Eg prøver, ja eller eg har som en liten regel i eget hodet at eg skal ikkje si/skrive ALT eg mener, men eg skal heller mene det eg sier og skriver! Tror det ofte kan være veldig greit! Da sårer eg iallefall ingen unødvendig fordi svaret mitt blir misoppfattet.

Det verste er jo notoriske løgnere! De lyver for alle og om alt! Her er det ikkje bare snakk om en liten hvit en! Det verste er jo at du sitter å vet at vedkomne lyver, men du har rett og slett ingenting som beviser det motsatte! Kriminelle er ofte notoriske løgnere, og det er bevist at det er like vanskelig
å avsløre en kullende svart løgn som en liten hvit en!

Det er utrolig ubehagelig å sitte der å vite at du blir løyet for! Du vet personen rett over deg sitter å spyr ut den ene løgnen etter den andre, ja du kjenner det i magen, du kjenner “tegnene”, ja for du har nemlig hørt den samme leksa før….Som oftes så lar man vedkomne få lov å sitte der å lyve og ser på at vedkomne klarer å trosse gjennom og nå sitt mål. Selv sitter du ingen og er manipulert herfra til månen og du føler deg fullstendig overkjørt….DET er ikkje greit! Skremmende at slike mennesker finnes….at man i tillegg gjerne har en nær relasjon til en person som dette er jo helt ufattelig
og ikkje minst trist…Ja man blir liksom skikkelig såra og satt ut….

Det sies at det er fra fulle folk og barn man hører sannheten, men det er ikkje helt sant! Barn helt ned
i 4 års alderen lærer seg å vri på sannheten og serverer gjerne både en to løgner til dagen.
Her kommer også en annen faktor inn og det er barnets fantasi og hukommelse. Historien som barnet serverer ved middagsbordet kan like godt være en historie som er fortalt av en annet barn
i barnehagen. Små barn lyver oftes for sin egen mor, alle vil me være best, og barnet vil alltid være den beste i en mors øyne og pynter uten problem opp på sannheten.

Men som man er blitt fortalt i fra barnsben av;
Sannheten kommer ALLTID for en dag…..
…det er gjerne greit å tenke over før man spyr ut den nesten løgnen

KOS DEG OG HA EN
SUPER DAG!

Go`klem fra ei litt søvnig Vibbedille 🙂

#hvorforlyverdu? #sannheten #uærlighet #løgn #notoriskløgner #svakemennesker #pynterpåsannheten #hviteløgner #svarteløgner