Hvis du aksepterer dine feil vil du garanter til slutt bli rene mesteren! For å ta et eksempel; Amira og DibHassan var ikkje så gamle når de forsvant inn på badet for å leke frisør. I forhold til det var eg i grunnen ganske avslappet for eg så for meg at Dib ville komme ut med 100 strikker i håret og masse glitter og dill, men nei da! Leker man frisør så LEKER man frisør!! Begge ungene hadde fra de var født ganske mye hår og var små når håret allerede var blitt en solid manke…Ut av badet kom en Dib UTEN pannelugg eller nakkehår…Amira hadde hår ned til rompa, men plutselig hadde hun omtrent en helt naken flett som var ca firkantet MIDT i fremdelen av hodet! Begge var så fornøyde og syns selv de var skikkelig kule! Tror eg satt ganske paralysert og så på de før eg bare sprutet ut i latter! Selv om ungene syns de var skikkelig kule var jo Amira redd for at eg skulle bli sint, men slike ting klarer eg ikkje bli sint over, så eg sa til Amira at det gjør ingenting; Det er jo BARE hår og det vokser ut igjen! Frisyren til Amira måtte bare justeres litt så hun hadde overgreid hale på siden en periode hehe De lekte ofte frisør etter dette, både med og uten saks og det som etter hvert skjedde var at Amira ble bare bedre og bedre med saksa!

DibHassan var hos frisøren èn gang som liten og etter det er det kun Amira som har klippet han
i mangen år, faktisk gikk han til frisøren for første gang nå i sommer og det kun fordi Amira ikkje
har saks til å tynne ut håret med.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Det samme har gjeldt sminke og annet stæsj! DibHassan har mer eller mindre vært frisør og sminkedukka hennes hele livet og han syns bare det er kjempegøy! Bildet over er et resultatet etter flere prøve og feilemetoder og den dag i dag kunne faktisk Amira uten problem jobbet
både som makeupartist og frisør, hun har virkelig lært av MANGEN feil på disse områdene med god hjelp av Dib 🙂 (Vil bare påpeke at på bildet over har Amira tatt på Dib extension hehe)

Dette er jo en litt søt og skjønn “historie” om hvordan man lærer av sine feil….men….

Du, man skulle jo tro at ALLE voksne kunne denne;
“Man lærer av sine feil så lenge man lever” – Det er jo det me pleier å si når me gjør noe feil, jaja så gjør eg ikkje det en gang til pleier eg å si. Det som ofte skjer når me gjør en feil er at me får et “PLING”, man ser hva man har gjort feil og dermed prøver man jo å rette opp feilen me gjorde – ergo; Du lærer av dine feil, ikkje det? Skulle jo tro at det var så enkelt? Veldig ofte er det gjerne andre som oppdager feilen man gjorde og det er da forskjellen på oss kommer frem! Det normale er jo da å si: “Ahaa ja NÅ skjønner eg, det har du helt rett i så eg skal fikse det med en gang” Dette betyr ikkje at du er en idiot av den grunn, du viser en ydmyk side av deg selv og du blir litt klokere for hver feil du gjør, men du har jo hørt den at om du gjør samme feil om igjen og om igjen?? Ja da er det latskap haha Tar du hys på dine feil blir du både smartere og mer kreativ fordi du må finne en annen løsning slik at det som var feil blir riktig 🙂

En annen ganske typisk reaksjon er at du med èn gang går i forsvar! Ja mangen blir rett og slett ufine og forbanna og forsvarer sin egen feil! Du reagerer kjapt og aggresivt på negativ feedback, du legger gjerne lokk på feilen og “går” bare videre og du lærte nada nix ingenting!
Hvorfor kom eg på å ta opp dette?

Jo nå skal du høre; Ganske ofte, ja kanskje daglig ser eg personer som fyker i strupen på andre fordi de får påpekt en feil de har gjort som de selv ikkje vil innrømme! Eg er medlem i Utallige Facebookgrupper og det er ganske mye eg observerer gjennom dagen og det er veldig rart i grunnen! Noe av det essensielle for oss mennesker er jo nettopp det å lære, ja og HVA lærer me best av? Jo nettopp våre egne feil så hvorfor da angripe den personen som påpeker en feil me har gjort? I de aller fleste tilfellene en personer påpeker en feil er det jo ikkje for å gjøre deg noe vondt, det er jo fordi det er en feil og vedkomne vil jo at det skal bli riktig. Men det har også mye å si hvordan vedkomne påpeker feilen! Det er ikkje å legge skjul at det sikkert finnes de som elsker å påpeke andres feil bare for å være ekle, men prøv å påpek en feil hos den personen
og det vil mest sannsynlig si “PANG”!

Hvordan tror du egentlig at eg har blir så pass flink med strikkepinnene som eg er?
Ja eller hvorfor tror du at DU har blitt så flink??

Jo, det er jo fordi me har gjort 1000-Vis av feil opp gjennom åra, mulig me ikkje hadde det riktige svaret nedskrevet et sted, men me måtte være skikkelig kreative og prøve oss frem helt til det så bra ut og ble riktig! Det er veien å gå om du skal bli skikkelig flink med strikkepinnene.

Hører mange som er ferske strikkere si;
“Å nei det er ALT for vanskelig og eg får det sikkert ikkje til”
Hva er det verste som kan skjer?
Me snakker om en pinne og noe garn. Jo det verste er at du må dra ut pinnen og rekke opp for så
å prøve en gang til, vel å merke hvis du ikkje kaster hele strikketøyer rett i peisen,
men er du sta nok så gir du deg ikkje før du får det til!

For meg virker som om at jo eldre me blir jo vanskeligere er det å innse egne feil?? Mulig eg tar feil, men når eg ser på alderen på medlemmene i de gruppene eg er med i, ja DA begynner eg å lure! Er det fordi mangen blir flaue? Føler seg dumme og tenker i sitt stille; “Eg kan jo ingenting!” En ting som er ganske sikkert er at dine feil definerer deg ikkje som person! HUSK DET!

Me har alle sagt til våre barn når de gjør en feil: “Jaja, prøv igjen så går det bra”. Ikkje det? Om man skulle begynt å kjefte på barna våre hver gang de gjorde en feil ville de jo aldri lære!!

Kan gi deg et eksempel til; Da eg gikk på barneskolen og me startet med matte syns eg først det var gøy, men etter hvert som det ble vanskeligere gjorde eg en del feil, eg var selvfølgelig ikkje alene om dette, men det som da skjedde når læreren skulle gjennomgå leksa høyt i klasserommet var at han ble SINT! Han kom så ned til pulten min, dro opp den røde pennen og satte et rødt kryss over hele siden i boka mi! Mer enn èn gang trillet tårene mine, for selv syns eg at eg hadde gjort meg flid med leksene, selv om det viste seg at det var feil. Et stort rødt kryss fikk eg og beskjed om å gjøre alt på nytt til dagen etter på. Gjett om eg var redd og nervøs for neste dag! Det var ekstremt vanskelig gjøre akkurat den matteleksa og eg var så nervøs, var det fortsatt feil,
ja så fikk eg et nytt rødt kryss!

Resultatet av dette er at eg ALDRI har likt matte, heller aldri fått det til! Eg strøk i matte på videregående fordi eg bare droppa alt som heter mattelekse og leverte som regel inn matteprøver uten å gjøre noe, eg kom opp i matte til eksamen, gikk inn,
skrev navnet på oppgaven og gikk ut igjen!

Eg fikk et annet syn på matte da eg startet på Høyskolen! Der var me jo veldig kreative og eg gjorde det veldig bra, men da me kom til Perspektivtegning fikk eg igjen problemer! Læreren min spurte meg om eg slet med matte noe eg selvfølgelig kunne bekrefte. Da sa han noe som gledet meg stort; Det betyr bare at din kreative hjernehalvdel er utrolig godt utviklet!! Han klarte på en kreativ og billedlig måte lære meg den matte eg trengte for å får alle mine perspektiv riktig!
Hadde bare min barneskolelærer vært likedan!

Derfor er det så viktig om du skal påpeke andres feil at du går frem på en konstruktiv måte slik at vedkomne ikkje føler seg latterliggjort! DERFOR er det også sååå mange nybegynnere i strikking som sliter med å spørre om hjelp i det åpne rom på en Strikkegruppe på Facebook! De vet at det sitter mange flinke og dyktige strikker som sikkert kan hjelpe de, men de vet også at det finnes mange flinke strikkere som kan svare de på en nedlatende måte, resultatet av det siste er jo at de ALDRI mer kommer til å spørre om hjelp og de kommer gjerne ikkje videre pga den av feilen de gjør og ikkje skjønner.

Neste gang, når du gjør en feil eller får en kritisk tilbakemelding, ikkje få panikk! Trekk pusten og slapp av. Tenk på det som en mulighet for ny læring og husk at prosessen med å gjør feil, når me er villig til å være oppmerksom,
ofte er nøkkel til suksess!