Det er noe som heter å gi seg på topp…!? Vel, føler på ingen måte at eg er på topp lenger, ja hvis det ikkje er en fjelltopp da…men å være på topp blant bloggere nå om dagen er ikkje lenger noe stort…At blogg har vært nedadgående er noe alle oppegående har sett i lang lang tid…Men så er det noe med å gi seg, sette et punktum og takke for seg…Føler det knyter seg litt i magen ved tanken, hvordan avslutte noe som har vært en så stor del av livet, gjennom sååå mange endringer, kriser(?) som det gjerne oppstår gjennom et halvt liv? 20 år er lenge…10.mai 2006 skrev eg mitt første blogginnlegg og siden har eg ligget i toppsjiktet blant bloggere 🙂 Kjenner litt på det, eg føler ikkje eg er der ennå...selv om eg sikkert burde vært det. Har slettes ikkje den samme iveren som før, det handler om alle endringene som har gjort at blogg ikkje lenger er like aktuelt. Eg liker jo litt trøkk og konkurranse selv om eg slettes ikkje trenger å vinne, men at det er noe med at litt mer respons over hele linja er gøy. At bloggen min har vært gjennom en del endringer de siste årene er eg fullt klar over, eg vet det er en skuffelse for flere, ja ganske mange faktisk…Får nesten daglig påminnelser om det: “Så trist at du ikkje er så aktiv lengre” -“Trist at du har sluttet å strikke” osv…(Et av problemene til dette er at innleggene min som omhandler strikking/hobby ikkje blir publisert på de respektive gruppene…ikkje min feil) Vel eg har ikkje sluttet med noe eg, har bare fått noe mer inn i livet mitt enn å bare sitte å strikke og hobbylere: Tur, tur og tur + Barnebarn ♥ Det handler om livet i RL og ikkje minst at eg har blitt eldre. Hobbyrommet lever i beste velgående og eg driver på hver dag, men tiden til å publisere det har eg ikkje nok av lengre 🙂 Enkelt forklart, eg prioriterer annerledes. Livet består ikkje lenger bare av å være ufør, syk og ei som trives best i godstolen med strikketøyet. Innså etter at eg begynte å gå tur at det kanskje var en mulighet for å gjøre noe med kropp og helse selv med de fleste odds i mot meg? Til mangens forundring har eg nå klart det, skulle vel egentlig ikkje være helt mulig i den grad eg har klart det…? Etter 25 år med mye sykdom/skader, medisiner, nedturer av større og mindre alvorlighetsgrad så sitter eg her nå og har aldri egentlig følt meg bedre! Det eg har litt panikk for er om noe skulle sette en stopper for aktiviteten min, for om eg ikkje kommer meg ut på tur tror eg fallhøyden blir stor…Frykten for å ramle helt tilbake igjen…Selv ser eg på denne endringen som en “jobb” eg vil og bør gjøre for å ha det bra fremover. Eg har klart noe som eg burde hatt profesjonell hjelp til, men det gikk gradvis uten at eg egentlig ikkje merket det i starten før eg begynte å ta bevisst valg. Har du lyst å oppleve samme “high”, eller en deilig eufori? Anbefaler en tur på fjellet, eller et annet sted du syns er flott!
Nettopp pga av alle disse endringene har eg “mistet” mange følgere/lesere – Det har eg full forståelse for med tanke på hvordan bloggen flommet over av strikking og hobby før – Det alene er en helt annen verden. Det sies at om en dør lukkes åpnes en ny, og det stemmer! Gradvis har flere og flere turfolk funnet veien inn hit, eller personer som søker seg opp på ting for å gjennomføre en form for livsstilendring. At noen sender meg melding å lurer på hvilke triks eg bruker syns eg er stas, men siden eg ikkje har noen triks i boka uten om å tenke og spise smart må man nesten finne egne valg som funker. Eg kan fortelle om hva eg har gjort, men eg vet det kan ta motet fra flere fordi alt kan ikke endres på en dag eller uke. Mine endringer skjedde veldig gradvis og over lang tid, og det er derfor eg tror det funker så bra! At noen klarer å gå ned flere ti talls kilo på noen får måneder er bra, men om det er bra i lengden gjenstår å se. Eg har trua på endringer over tid, det tar tid å etablere nye vaner – Tålmodighet er mitt beste råd 🙂
Ok, tilbake til hobby og strikk: Slutter aldri med det! Nå forberedes det til Årets Julemesse i november og det begynner igjen å bli trangt om plassen her på Hobbyrommet. Strikking holder eg også på med, akkurat nå prøver eg på noen nye babytøfler før siste fot på den rosa kaninen skal avsluttes 🙂 Om eg har tenkt å blogge i 20 nye år tviler eg, men at eg forblir på SoMe til evig tid er eg sikker på…Eg forblir nok for alltid Tante Gal ♥
Takk til deg som fortsatt henger med!♥
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
Det er veldig interessant og inspirerende å følge deg her. Du virker mer optimistisk og glad og dine bilder og historier er morsomme å høre. Lykke til videre og fortsett å skrive ❤️
Så kjekt å høre, takk skal du ha 🥰
jeg har fulgt bloggen din i mange år. Du inspirer meg med strikkkng og nå alle fine fjellturer. Koser meg når jeg leser dine innlegg. stå på videre. .❤️
Takk skal du ha 🥰
Du må IKKE gi deg!! Jeg henger mer her inne nå jeg 😀 Det at du har så variert blogg synes jeg er veldig inspirerende. Blir kjent med flere sider av deg 🙂 Jeg gir meg heller ikke, så vi blir i alle fall TO her inne 😀 Ha-ha… Jeg har aldri ligget noe høyt på listene, så her er det bare gleden over å uttrykke meg, bli flinkere til det, finne på fjas og tull, og å bli kjent med folk (bonusen jeg ikke visste om), som har gjort blogg til en av de beste hobbyene jeg har hatt 🙂
Både du og eg er jo blitt “gamle” travere 😉 Eg og liker i grunnen bloggformate, gøy å skrive/fortelle. Ja og så er det noe med at man vil jo ikkje miste kontakten med dem man er blitt kjent med, som fort kan skje om man forlater… Takk skal du ha 🥰
Er stadig innom å kikker på hva du holder på med 🤗At livet forandrer seg og fokus flytter seg er flott når det er positive forandringer som helse og familie 🤗 Selv har jeg også fått annet fokus enn jobb og strikking. 😅 Fått kjæreste og flere barnebarn, og til høsten kommer ennå en liten mormorskatt. 🥰 Kos deg med gledene i livet ❤️💙
Så koselig! 🥰 Takk skal du ha
Aner ikke hvorfor det ble anonymt innlegg..🤭 Er fra Marit på Namdalseid 🥰
Veldig glad for at du ikke gir deg ennå! Jeg er innom bloggen din nesten daglig og følger med på både familie, turer, mat og strikking. Det har jeg gjort i mange år og kommer til å fortsette med det. Stå på – du er inspirerende!
Klarer ikkje helt å gi meg nei, er noe med det 🥰 Takk skal du ha
Kor bra at du ikkje slutta å blogge🤗fikk nesten litt panikk😅
Har fulgt deg i mange år,og elska å les om alt som du gjør💕💕💕
Ja du er virkelig en av de “gamle” som alltid har vært her 🥰 Takk skal du ha
Så kjekt at du ikke gir deg 🥰. Alltid noe kjekt å lese på bloggen din 😃🫶🏻🌷
Ikkje helt ennå i allefall, men takk skal du ha 🥰
Nå fikk jeg lettere panikk et øyeblikk.
Bloggen din har vært en fast “følgesvenn” i mine oppturer, og ikke minst trøst i tunge stunder. 💜
Er fornøyd med den nye varianten også. Har (foreløpig) ikke blitt så flink til å gå på tur, men kikker støtt og stadig inn for middagstips. For meg som har problemer med stoffskiftet, er kost viktigere enn jeg liker å innbille meg. Og du er en stor inspirasjon
Godt at du ikke har tenkt til å gi deg ennå
Ja du altså, du er her; Hver dag og det setter eg pris på 🥰 Takk skal du ha 🥰
😘😘😘
🥰
Synes bloggen din er bra nå også jeg, litt forandring er ikke farlig. Leser deg hver dag. ❤️❤️❤️
Ja ikkje sant? Forandringer kommer ofte gradvis og det ser eg på som sunt 🥰 Takk skal du ha
Har sagt det før men kan gjenta: jeg fant deg pga turene og leser deg pga turene. Jeg trnegte info om tur til Bynuten og begynte å google etter det, og da dukket bloggen din opp. Jeg ble helt fascinert av skrivemåten din, og at du plutselig kommer med et «moha» midt i teksten 😂 Helt herlig!
Jeg startet å blogge i 2012 (på blogspot, sikkert feil plattform!), har aldri hatt mange lesere, men jeg blogger for min egen skyld og for å huske i ettertid – mye lettere å finne tilbake til ting på en blogg enn f.eks instagram.
Uansett, håper du fortsetter!
Tenk 20 år *S* Jeg har nok ikke fulgt deg så lenge, men har nok blitt noen år *S* I alle fall siden før du begynte å gå på tur *S* Det klarer desverre ikke jeg, men jeg kommer meg ut litt med sykkelen min *S*
Jeg har fulgt deg ganska jevnt, sålenge livet og andre ‘kalamiteter’ ikke har kommet i vegen *S*
Det jeg har tatt med meg fra din blogg er for å si det kort:
Det eneste som nytter er å ikke gi seg.
Det ‘umulige’ tar bare litt lengre tid.
Forandring fryder
Jeg er VELDIG glad for at du fortsatt ‘Er her’ selv om jeg akkurat nå er nesten en måned på etterskudd.