Når eg stiller meg selv akkurat DET spørsmålet kjenner eg at den berømmelige steinen faller hardt
i magen min og hjertet banker i turbofart, eg blir nervøs og eg har seriøst vanskelig for å konsentrere meg og samvittigheten for meg selv blir kullende svart! Det er i grunnen det eneste som kan gi meg så dårlig samvittighet, det er vanskelig å riste av seg og det eneste som hjelper er å LOVE meg selv at NESTE uke skal eg sette tanken ut i systemet og få det gjort…..Men neste uke, den kommer og går UTEN at eg har gjort noen ting, igjen er tanken gått tilbake i arkivskapet før den ganske mye senere når eg får en form for påminnelse dukker opp igjen og eg rett og slett gjentar meg selv…..
Repeat Repeat Repeat…..
Nå er det i grunnen VELDIG lenge siden at eg tok en CELLEPRØVE!
Ja det er såpass lenge siden (tror eg) at eg vet ikkje om eg tør spør legen min NÅR det var!!
Eg fikk satt inn spiralen noen måneder etter at Jr ble født og eg kan seriøst IKKJE huske når eller hvor mange ganger eg har sjekket meg etter det…….Jr er 14 år……EG er VIRKELIG blitt ei pyse + at det har vært så utrolig mye annet som har foregått med meg og min helse siden Jr ble født….eg ble ødelagt året før han kom til verden og det gikk skikkelig slag i slag i flere år med lange sykehusopphold og ikkje minst operasjoner….Det ble rett og slett ikkje prioritert og når det er magen som er ødelagt og er smertefull så er det ikkje akkurat en celleprøve inni DER du ønsker å ta….Skjønner??
I går fikk eg denne tanken nok en gang i hodet og eg gikk med en stein i magen hele dagen og følte meg nesten litt uvel og utenfor. Sånn generelt sett så har eg hatt veldig mye uflaks hva gjelder helsa mi, ja det vitner en skikkelig feit sykehusjournal om – Selve prøvetakingen kjenner man jo nesten ikkje at man tar en gang så eg vet ikkje hvorfor eg vegrer meg?? Tror tanken på noe mer skremmer meg,
ja at det er NOE og eg har en idiotisk tanke slått meg til ro med at det er bedre å ikkje vite!
Idiotisk Idiotisk! Men leste et sted i går (JADA, på en sånn festlig Google side!) at ved evn celleforandring hvor man må skjære/brenne bort litt av livmorhalstappen får man narkose, da var det akkurat som eg roet meg litt. Det er vel det som er SKREKKEN, ja at eg må videre i systemet og andre leger
(som eg ALDRI har sett før) skal begynne å grafse i meg!?!?! Ja det er søren ikkje hvem som helst som slipper til innafor trusekanten skal eg si deg, i så fall SKAL eg være bevisstløs!
Ferdig snakk UTEN diskusjon sier bare eg!
Er eg vanskelig eller er det helt vanlig å føle det slik??
Celleprøve er noe man BØR ta hvert 3. år og det er lenger enn det siden iallefall eg gjorde det!
Alle jenter og damer mellom 25 og 69 år får innkallelse og det er knallbra, ja for visst ikkje hadde det garantert gått heelt i glemmeboka! Nå får man iallefall en påminnelse! Etter at de startet med slike kontroller hvert 3. år har krefttilfeller i livmorhalsen gått ned med 60-70% og det er jo fantastisk,
men likevel leser man jo og hører om tragiske tilfeller. Syns eg til stadighet hører om unge jenter som har fått livmorhalskreft og det er så skremmende! Det var så tragisk og trist da Thea Steen døde
i sommer, så UNGE! Ja man kan jo bare spørre seg om HVA er meningen med det?? Hun fikk om ikkje annet satt søkelyset på hvor viktig det er med celleprøve og det satte virkelig en støkk i meg!
Ja, hvordan ligger DU an?? Er det lenge siden DU gjorde det?? Blir du ikkje i tilfellet veldig nervøs når du tenker at du BURDE bare få det gjort?? Har du opplevd å bli sendt for videre prøver?
Var det vondt? Skremmende? Eller var det bare helt greit og ikkje noe å evn grue seg for?
HVIS du har det som meg, ja at du faktisk ikkje husker sist du tok en prøve eller at det bare er lenge siden, skal me gjøre en deal? Her og nå? Eg kan ikkje si at eg med 100% sikkerhet gjennomfører,
men eg skal iallefall lufte det neste gang for legen min for så å finne ut NÅR sist var!
Skal me få ordnet det FØR Jul? Ja gå å ta en celleprøve før Juleklokkene kimer?*Biter negler allerede*
Da slipper me den der vonde følelsen i magen når me går å tenker på det!
Er DU med? Noe som MULIGENS kan hjelpe, iallefall for meg, er å LOVE meg selv en premie etterpå!
Da eg i november i fjor tok en Cystoskopi -Vel og merke i narkose, noe annet var IKKJE aktuelt!
Da lovet eg meg selv en pysj eg hadde lyst på etterpå, så turen gikk strake veien til Sparkjøp,
halveis i svima, men eg fikk det til og etterpå var det MAX Kosetid i kroken min 
Eg var garantert verdens lykkeligste når den undersøkelsen var over kan du si!
Eg er nødt til å love meg noe, kanskje både en ny pysj OG litt av det
nye deilige garnet til Garnstudioet? Trenger uansett en premie og det syns eg du også fortjener!
Det er i grunnen ganske skremmende å tenke at gjerne mange går slik som meg!
Så hva sier du?? Blir DU med? Få det gjort FØR Jul?? Eller aller helst før utgangen av november??
LYKKE TIL!
Go`klem fra ei veldig nervøs Vibbedille
#celleprøve #livmorhalskreft #celledeling #redd #usikkert #skummelt #veldignervøs
