Har du evnen til å yte en passe dose galskap, eller? Egentlig en Upassende stor porsjon galskap ja da er du godt på vei! Er du i tillegg så heldig å ha en, eller helst mange forskjellige lidelser så er du så godt som en Toppblogger før du vet ordet av det! Hvis du i tillegg er flink til å rullere alle dine lidelser om igjen og om igjen – Ahaaa da har du virkelig lagt Gullegget! Folk elsker andre sine sykdommer og tragedier, et venflonbilde som toppbildet på et blogginnlegg kan gi deg 100vis, ja om ikkje tusenvis av klikk – Bare fordi at den type bilde trigger virkelig nysgjerrigheten til de fleste. Sannheten bak bildet kan f.eks bare være fordi du trengte litt antibiotika….Ikkje noe mer spennende enn det, men DU har jo allerede fått klikket så WHO CARES!?? Skjønner?

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Nå har ikkje eg sååå mange verken venflon- eller sykdomsbilder fra min sykehuskarrierer, men eg skal love deg at min sykejournal trenger snart en truck når den skal flyttes fra avdeling til avdeling 😀

Fra eg var liten av hadde eg egentlig klippekort på akutten som mor mi sa! Alltid et kutt eller noe som trengte et sting eller 7, som på mange måter vitner det om en sunn barndom. Klatring i trær og hopping fra for høy høyder, sykling, rulleskøyter etc etc. Verre ble det da eg begynte å fylle dagene mine med masse idrett, måtte jo inneholde en viss dose action: Slalom/utfor, Isdans/kunstløp, Kampsport, vannpolo, kroppsbygging/knall hard trening – Vel, DET resulterte i noen kneoperasjoner, flere kutt og sting, avrevne senere/leddbånd i ryggen, forstua ankler
og brekte armer/albuer – Et velfylt klippekort der altså, men dog småskader som man fint lever videre med uten særlige mén. Det var først da eg ble noe mer voksen at alvoret kicket inn:

2001 var året…Gallesteinanfall gjenntatte ganger resulterte i flere år inn/ut på diverse sykehus og mange operasjoner som til slutt satte et punktum på det meste av livet mitt! Klarte heldigvis å få barn nr 2 (Dib) midt opp
i dette, hvis ikkje hadde det også vært over og ut på den fronten! At kirurgen som skulle fjerne galleblæra ved en rutineoperasjon hadde en dårlig dag på jobb skulle altså gå ut over meg. Alt som kunne gå galt, gikk galt + litt til. Kort fortalt: Etter operasjonen som endte opp i åpen bukoperasjon fordi han klippet feil resulterte OGSÅ i at eg ble liggende i 3 døgn (!!!) med etsende gallevæske rennende ut i buken, det blir “brannskader” av sånt og massive sammenvoksninger…Dette ble jo da “fikset”, men skadene var jo allerede skjedd. Første reparasjons operasjonen ble utført etter noen måneder og da kunne tykktarmen klippes løs fra leveren….jadda, neida så….Ble jo ALDRI god etter dette…Etter 4 år med utreding frem og tilbake mellom SUS og Ullevål skulle det settes en sluttstrek for elendigheten: Alle galleganger ble fjernet og det ble laget “kunstige” av en halvmeter med tynntarm (Det var hele 9 t på benken det ja) Du kan trygt si eg har lang fartstid som sengeliggende pasient på Kirurgisk avdeling,
var jo på fornavn med de aller fleste.

Jaja livet kunne jo starte igjen, bare på en annen måte, som 100% ufør og 40% invalid. Fortsatt litt klabb og babb inni mellom hvor eg f.eks gikk noen måneder med matsonde i tarmen, ja bare sånn at eg skulle få litt næring i det minste. Selv om systemet fungerer sånn noen lunne tilfredsstillende spørs det jo hvor lenge leveren vil bli med, den er godt på overtid så eg håper jo på det beste – Ja som eg alltid gjør. Morfin har også siden da vært en del av min hverdag, selvfølgelig på en overvåket og forsvarlig måte – Uten det hadde eg ikkje hatt noe særlig til liv siden de intense kroniske smertene klarte de aldri å fjerne…Men men noe skal man jo ha når man har vært i “krigen”!

Når det hadde vært rolig ei stund slo lynet ned et par ganger til gitt! Oppdager flere kuler på halsen +
at hukommelsen og allmenntilstanden var noe rar…

Da var det en svipptur inn SUS da vettu, fjernet noen svultser i halsen + en halv skjoldbruskkjertel…det var slutten på det stoffskiftet…..Se der ja; Det berømmelige venflonbildet! Etter et par dager forlot eg sykehuset stemmeløs….Jadda, nerven til stemmebåndet var uheldigvis blitt kappet…Det er søren ikkje bare bare for ei skravlekjerring som meg…Går veldig tregt når du står i butikken med penn og papir…ikkje sant!??

Oppfølginger og utredninger sto i kø og på denne benken var eg både titt og ofte, biopsibenken (I halsen)!
Siden de likevel oppdaget at svultsene etter hvert sto i kø opp mot øret var det like greit å sende meg
til Haukeland i Bergen etter hvert…

Flere svultser (alle godarta) ble fjernet + resten av skjoldbruskkjertelen og jammen ble ikkje skravlenerva også fikset! Ikkje verst, stemmen var på plass igjen, om mulig noe rusten, men skal ikkje klage 😀 Ble noen runder hos logoped for å passe på de viktige stemmebåndene, litt hes vil eg nok for alltid bli.

Etter flere år på sykehuset og utallige venfloner takket i grunnen årene mine for seg etter hvert. Min rekord er 17 venfloner i løpet av en dag! Ikkje et døgn, men EN DAG! Den ene mer vond enn den andre, for når de vanlige plassene ikkje fungerer så må man bruke fantasien: Tommel f.eks! Utmerket plass for en venflon! Tro meg, men det var et HELVETE! Verre en beinbrudd! Eg har faktisk bildet av det, men trooor du en fant det? NEI! Eg laget et sant leven på avdelingen den dagen at de så seg nødt for å fjerne den, de på MR`n som skulle sette 250 ml kontrast under trykk inn der sa at hele tommelen ville “hoppe av” om de gjorde –
Så heldigvis hadde eg noen på min side hehe

Tja, dette var de grove trekka i grunnen, at eg et par ganger sto med en fot i grava nevnes ikkje, men det var jaggu nære på der i starten! Inn i mellom har det vært en del infeksjoner og streptokokker f.eks i store operasjonssår (på tvers av magen) – Blir dype hull av det gitt. Men, har også MANGE gode minner, tro det eller ei, men å våkne til BekkenOrkester og flagg på bursdagen sin på Gastro er et syn du ikkje vil vært foruten….eller kanskje ikkje? Det er noe med å gjøre det beste ute av dagene, UANSETT.

For å avslutte det hele så kan eg jo si at eg, eller ME drømte og planla 5 barn, Dib er mitt barn nr 2,
men graviditet/svangerskap nr 8 – Så ja, det er noen historier der også.
Ble 2 keisersnitt da, ja bare for å krydre det hele litt 😀

Som om ikkje alle mine skader og skavanker er nok så er eg i tillegg gift på det 30. året med en libaneser, utlending og sjiamuslim vettu – Kunne virkelig drillet bloggen med mange saftige tema og historier der ja, men eg prøver så godt det lar seg gjøre å ikkje bruke sosialpornografien for klikk….Ja og eg har vært i krig! Jepp, nei ikkje bare i et kommentarfelt, men en skikkelig blodig en…i Beirut ♥ Har et par andre traumatiske hendelser som eg aldri har nevnt, og kommer garantert ikkje til å nevne de heller, vet du hvorfor? Fordi at man trenger ikkje vrenge levra si totalt ut i offentligheten heller, eller for den slags skyld selgen egen eller andre sin sjel….Gjør man vel?

ALLE har me noe å dvele over. Mange har mye og noen ingenting, men likevel har me alle litt man skulle ønske var anderledes. En ting er sikkert: Me kommer oss ikkje fremover og videre uten å slippe litt tak og ikkje surmule og være forbanna for alt som gikk galt. Det er slettes ikkje alt me kommer over og blir ferdig med, det er da du må finne en fin måte å leve med det på, en måte som fungerer for deg og ikkje alle andre. Ditt liv er det viktigste du har, så lev det på DIN måte og ikkje slik alle andre mener du skal leve det på.

Det er en Uting at det skal stilles spørsmål ved det meste man gjør, bare fordi man på papiret feiler så mye eller fordi man er ufør! Fordi om man har ting man brenner for slik at hverdagen blir bra (etter forholda) skal man ikkje måtte forsvare alt til en hver tid. Når du har vært alvorlig syk i mange år er det faktisk lov å leve litt også. Eg er selvutnevnt livsnyter og gjør stort sett bare ting eg har lyst til, fordi eg kan og ikkje minst fordi eg fortjener det.

Så nesten gang noen spør med en noe freidig undertone under et strikke/hobbyinnlegg om HVA som feiler
meg og HVORFOR eg er ufør, ja da skal eg bare linke til dette innlegget.

“Det er en menneskerett å være syk på en
slik måte at man har litt glede av det”

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram