Me har nok alle en eller annen gang tenk litt på dette, “Hva kan eg klarer meg uten?” Da tenker eg ikke på materielle ting f.eks, nei…Eg tenker på egen kropp, hva tenker du at DU fint kunne klart deg uten om du måtte velge? Armer? Hender? Ben? Sanser? Hørsel? Syn? Du skjønner hva eg mener...Eg har i grunnen ikke tenkt så mye på dette før etter at eg ble ødelagt/skadet i 2001 – Det var også da eg virkelig begynte å strikke og drømme om Hobbyrommet eg nå har ordnet meg. Den gang da tenkte eg: “Ok, eg skulle fint overlevd og hatt det greit om eg hadde mistet beina…” Ja for da kunne eg jo bare fortsatt med det livet eg hadde tilrettelagt for meg selv…Så da var liksom den grei, det verste måtte jo vært å mistet armene var min tanke, den gang…
Nå tror eg at eg er uenig med mine tidligere avgjørelse…Fordi…
For ca 1 mnd siden var det tid for min årlige kontroll hos Synsam + eg skulle få ordnet meg skikkelig turbriller. Ble sjekket i alle disse maskinene som eg pleier og fikk beskjed om HVIS det skulle være noe skulle de ringe meg…Har aldri pleid å høre noe etter på, ei heller kunne eg huske at de noen ganger har sagt akkurat det? Det har pleid å være: “Alt ser flott ut”. Denne gange ringte de meg etter noen dager, det hadde vært litt uenigheter om hva de så på bildene og ville sjekke dette ut videre. Fikk beskjed om å gå innom en annen Synsam som hadde en maskin som kunne se på dette nærmere…Bilen min havnet jo på verksted og tiden sprang litt fra meg, men nå var eg der på torsdag. Da eg var ferdig fikk eg beskjed at en optiker ville ringe meg, eg ble jo litt nysgjerrig så eg spurte jo mens eg var det om hva de lette etter fordi eg visste at de nye glassene allerede var sendt for å lages…“Å ja, nei dette hadde ingenting med glassene å gjøre så det var greit.” rart tenkte eg, så i bilen hjem tenkte eg: “De har vel funnet noe i hodet mitt!” *Krisemaksinering” der altså, vel...
Var ikke før kommet hjem før mobilen ringte, det var optikeren…Som i grunnen var litt irritert på hvorfor de
i butikken hadde sendt meg hjem for hun ville snakke med meg men én gang…OKI….! Ka skjer var min respons? Hva er det dere har funnet? Også hun snakket mye uten å direkte fortelle meg hva! Snakket om tester og diverse og at det “plutselig” var oppstått en forskjell mellom øynene – Ja eg har skeve hornhinne, sa eg, og mer på den ene enn det andre. Å ja nei, dette hadde ingenting med dette å gjøre….JA OG HVA ER DETTE DA!?! Kjente eg begynte å bli irritert….“Me tror du muligens har grønn stær” Ok…der og da klarte ikke å huske hva som er verst; Grønn eller grå? Om eg visste om andre i familien som hadde det? Vel, eg tror mor mi hadde grå de siste årene, men hvilken er verst, spurte eg: “Det er dessverre den grønne” –
Hva vil skje da spurte eg?” I verste fall blir du helt blind! Oki…
Hun bekreftet at bildene eg tok hos de var fine, men at det ER en forskjell mellom øynene, som ikkje skal være der. Eg kan ikke gjøre noe fra eller til, og de skal ta denne testen som eg tok på torsdag 1 gang i året…Selv om dette skulle utvikle seg til neste år vil det visst nok være “tidlig” selv neste år og ting kan bremses, muligens avverge totalt blindhet…Men, man vil uansett få dårligere syn ETTER HVERT…Oki…Selvfølgelig måtte eg jo lese meg litt opp på dette, men pr nå er ikke dette noe eg stresser over, men eg har absolutt revurdert hva eg ville savnet mest om eg skulle gi opp noe…
Det hadde vært grusomt å vært uten bein, helt klart...Eg er blitt hektet på friluftsliv og fjelltopper, det kan fort bli vanskelig uten bein, men selvfølgelig uten syn også…Gleden av å komme seg til topps blir jo ganske avstumpet om man ikke kan SE utsikten, tenker eg…Uten syn forsvinner jo, slik eg ser det nå, mye annet i livet…Hobbylivet mitt, farger, det å f.eks kunne se fremtidige barnebarn…Ja lista er ENORME….OM eg måtte ha valgt mellom beina og øynene (Armene er fullstendig uaktuelt) kan det godt være at beina hadde røket…Hva tenker du? Hva kunne du ofret over det andre? (Har hørt det er gode protestere og med en god dose stahet hadde det i allefall blitt turer!) Eg vet i allefall, selv om eg ikke kan gjøre noe fra eller til så kommer eg til å spør om eg kan få ta bilder hver 6.mnd i stedet for hver 12…Om det har noe å si vet eg ikke…De nye brillene er nok ferdig til henting ut i uka og da skal eg spørre…Det gjør i allefall ingenting verre, tenker eg…
Nå presiserer eg: Dette er IKKJE noe eg er bekymret for her og nå, eg er av optimistisk karakter til det motsatte er bevist, men har du gjort deg opp noen mening?
Hva kunne du klart deg uten, og hva er egentlig viktigere over det andre?
TENK PÅ DET DU 😀
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
Har du fått henvisning til øyenlege? Også jeg fikk beskjed om mulig grønn stær av optiker. Besøk hos øyenlege avkreftet dette, men de så begynnende grå stær som de fleste får med årene og er helt kurant å fikse.
Jeg anbefaler deg en tur til øyenlege for faglig vurdering. 👍
Skal til fastlegen snart og skal ta d opp med han 🙂
Hei ! Eg har grønn stær, har kontroll høs øyelege kvart halvår,bruker 3 sorter øyedråper. Har ikkje fått beskjed at eg blir blind ! Eit godt råd fra meg : kom deg til øyenlege så snart du kan. Optikeren kan henvise til øyelege, så du må bare sei ifrå at du vil bli legekontrollene ! Lykke til, dette går bra !!!
Uff, fæle valg og måtte ta.. Hjælpes. Jeg klarer meg i mange sammenhenger uten hørsel f eks. Pga jobben min er jo full av folk som kan tegnspråk. Og har begynt å høre dårligere allerede. Men helt uten hadde vært fælt, pga nær familie og Hr Frodith kan jo ikke tegnspråk. Men for meg ville det kanskje vært den som røk først. Uten syn, ille. Slutte tvert i jobben min. Ikke noe glede av turer, kreativt arbeid osv… Armer og bein VIL jeg ha… Håret kanskje…jeg kunne klart meg uten håret tror jeg 😀
Dette er et spørsmål jeg ikke kan svare på uten valgalternativer, selv da blir det ganske heavy 🐰
Er enig med alle som sier at optikeren burde henvist deg til øyelege.
Jeg har “den snille”, opererte det ene øyet for noen år siden, og får forhåpentligvis operert det andre i slutten av måneden. Siden det er en ørliten sjanse for at det ikke vil la seg gjøre har jeg også fundert over hva som ville vært verst å miste. For meg ville det nok også vært synet.
Jeg ville nok ha vært fortvilet uansett om jeg mistet noe, men kjenner folk med både proteser og i rullestol, så håper jeg ville vært trassig nok til å gjøre det beste ut av det
Klart du må til øyenlege. Dette var da veldig dramatisk. Eg har et barnebarn, 30 år, som skal opereres nå til uka. Han har styrke 11 i briller og har grunna det vært innkalt hvert år. I fjor, eg hugsa ikkje når på året, fikk han vite at han har grønn stær. Han fikk dråpa som han skulle dryppe seg med hver dag. Nå var det modent for operasjon, vi er sjølsagt fryktelig spent.
Min mor hadde grå stær og blei operert for det, såg som ei ørn etterpå. Seinare fikk ho grønn stær. Den gangen var det ikkje snakk om å operere. Dryppa seg hver dag resten av livet og hadde bra syn. Eg blir innkalt hvert år p.g.a. at det kan ligge i genene.
Kom deg til øyenlege så du får et svar å stole på.
Eg har bestilt time hos fastlegen og skal ta det opp med han. Siden bildene pr nå er fine, men likevel forskjell på øynene kan gjerne en øyenlege “se” mer. Eg skal i allefall sette legen på saken slik at hvis noe kan gjøres nå så skal det gjøres.
Jeg har en litt sjelden arvelig øyelidelse. Jeg fikk høre (av øyelege) da jeg var 10-12 år at jeg kunne risikere å bli blind en eller annen gang et godt stykke frem i tid. Jeg tenkte mye på det, en stund som ungdom. Å miste synet må være grusomt. Men så forsvant det litt ut av fokus. Jeg så jo greit, og synet endret seg ikke vesentlig.
Kontrollene ble sjeldnere og sjeldnere. Øyelege min gikk av med pensjon. Jeg flyttet litt på meg i studietida og falt ut av de jevnlige innkallingene.
Så fikk jeg diabetes. Da blir synet sjekket. Fastlegen sendte meg til øyelege og optiker. Synet hadde forandret seg ganske mye på de rundt 20 årene som plutselig hadde gått siden sist jeg hadde kontrollert synet. Man var redd at sykdommen hadde blusset opp igjen, at jeg var i en aktiv fase. Fremdeles er det lite å gjøre hvis så skjer. Det kan føre til blindhet.
Nå går jeg til halvårlig kontroll hos spesialist i Drammen for akkurat denne sykdommen. Den har ikke utviklet seg i løpet av de 3 årene jeg har gjort det. Antakelig har utviklingen stoppet opp igjen.
Men ja, jeg har gått noen runder og tenkt på muligheten for å miste synet, og jeg tror det og hørsel er noe av det siste jeg ønsker å miste.