I dag var dagen, eller egentlig var dette planen min i går, men da ble det heller en lang strandtur pga for lite søvn. Uansett, endelig har eg kommet meg opp til Mattirudlå og Bjørndalsfjellet alene! Førstnevnte topp har eg alltid syns er skummel, for ja; Den er bratt, men så hadde eg kommentaren til søs i hodet; “Du vil jo ikkje ramle, men om du ramler er det alltid et tre som fanger deg opp” *ler* Er du uheldig så kan man falle høyt ja, men det går jo som oftes bra! Eg har gått både opp og ned til/fra Mattirudlå, men i dag var det altså helt alene uten den vandrende GPS`n foran, eller andre folk i løypa – Gansk herlig faktisk,
spesielt når eg kom på toppen og innså hvor fint det gikk 🙂
I turbeskrivelsen står det: “Mattirudla er en av toppene langs den mektige fjellryggen som danner Lutsifjellet. Med sine 346 moh. er det bare Bjørndalsfjellet på 362 moh. som rager høyere. Og høydemetrene merkes i beina fra der vi parkerer på Gramstad til vi har nådd toppen. Det går stort sett oppover.” Helt sant, det går bratt oppover, blir en del klyving ja. Fant også ut at det er hele 3 luretopper mellom Mattirudlå og Bjørndalsfjellet,
så da vet du det. Mye ned og opp altså før man så kan gå ganske bratt opp til Bjørndalsfjellet.
Strekket mellom Gramstad og dit man må for å starte på oppstigningen til Mattirudlå er ca 1,2 km mener eg det sto på klokka. En del klopper, men både kupert og ulent ja – En del stein, litt ur opp og ned,
men sørpesituasjonen er mye bedre etter de nye kloppene. Virkelig et idyllisk parti som man bare må nyte,
er min tanke 🙂
Har akkurat gått opp skråningen for å komme til start, og det starter med høye steg før det bare er å…
…klyve seg opp over!
Utsikten kommer kjapt! Noen gang starter med der ned, ved Dybingen,
på den måten får man noen “gratis” høydemeter mohaaa
Fordelen med å gå her om sommeren er at en del av det skumle er gjemt bakom vegetasjonen! Men det må eg si: Med gode sko er dette et supert turterreng! Ingenting er bedre enn tørt grunnfjell å gå på!
Stødig og godt!
Deeer oppe er toppen! Er ca halvveis her eg står nå.
Yes! Gikk jo veldig fint 🙂 Får brukt armene en del opp hit, blir liksom en helkroppstreningsøkt, på en måte 🙂
Fin utsikt mot Gramstad og Dalsnuten.
Utsikt motsatt side; Lutsivannet 🙂 Et virkelig eldorado om du har kajakk/kano 🙂
Neste topp, Bjørndalsfjellet er der borte. Opp og ned ca 2 km
På vei opp til Bjørndalsfjellet er det enkelte steder hvor man klyver, man drar seg litt opp etter armene…Eg klasket hånda rett på han her!! Fikk liksom ikkje skikkelig tak og skjønte jo hvorfor….! VELDIG takknemlig for at eg ikkje skviste han smæsj! Ørk! Ikkje mitt favorittinnsekt nei….likevel takknemlig for at det ikkje var en hoggorm som lå å solte seg 🙂 Men der sto eg da på en liten avsats, han ville ikkje flytte seg så eg fikk svingte meg rundt på kanten…! Å nei, alternativet var ikkje å skvise han med skoen heller…så ekkelt!
SÅ happy vettu, men overrasket at det alltid er lengre enn man husker! Rart det der, men eg er jo som en sidepassasjer når eg går med søs som er lommekjent. I dag måtte eg jo følge terrenget hele tiden, sånt tar jo også noe mer tid, men eg hadde hele dagen så det gikk fint 🙂
Nå begynner samlingen over topper eg kan gå på sjølstyr å fylles opp – Sånt er gøy!
Kan jo ikkje bare gå flatt fordi søs ikkje er hjemme, sant vel??
Ble ei himla tid pr km! *ler* Som sagt; Eg gikk alene, det var langt mellom turgåere så eg tenkte at eg tar det rolig nedover, det er jo like bratt som opp og eg hadde ingen ønsker om å tryne.
Vel hjemme ble det en kjapp tur før eg stupte i lunsjen! Å ja, eg spiser fortsatt verdens beste kjøleskapsgrøt til lunsj, hver dag! Straks på kjøkkenet å tilberede en noe sen middag 🙂
HA EN FIN KVELD
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok


















Gøy å klare alene 🙂 Det insektet så veldig digert ut 😮
Off ja, han var diger! Tenke meg en ca 4 cm på horna…!! WRÆL!
dette var en nydelig tur ,kjekt å føle mestring :=)du har virkelig blitt flink med turene dine