Å nei, eg mener slettes ikkje parfyme eller røykelukt, det kan eg faktisk fint klare å leve med om eg kan slippe alt det andre! Så galt er det faktisk. Matlukt er for meg veldig ofte rene torturen. Det verste er det eg kaller for “KantineMat Lukt”, en sånn varm “eim” av forskjellige matretter som bare henger i lufta. Eg kan i allefall glemme
å spise noe og eg bør egentlig bare komme meg ut. Kvalmen skvulper rimelig kjapt om eg bare sitter der…
Det går ikkje over før eg er ute i frisk luft.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Middagsmatlukt hjemme eller på besøk er også noe eg prøver å unngår selv om det selvfølgelig er mye vanskeligere. Det er en av hovedgrunnen for at eg har laget mindre å mindre mat de siste årene, eller går ut til andre å spiser. Står eg å lager maten selv så kan eg sjeldent sette meg rett ned etterpå å nyte den. Da må eg i allefall drøye det en stund til matlukta er luftet ut. Det verste er om maten skal stekes. Ingen spesifikk mat, men all mat. Eg springer rundt å lukker igjen dører og holder skyvedøra ut åpen. En annen ting er at det er vanskelig
å lukke dører hehe Som sagt, eg springer å lukker dørene hele tiden og me har ikkje mange dører…*Slitsomt*. Spesielt slitsom når andre blir irritert pga min aktivitet. “Det lukter jo bare god middag”, ja, en gang syns eg også det, men ikkje nå lenger…Et godt hjelpemiddel er å kline Metholatum under/i nesa hehe
Ikkje alltid det er like praktisk heller, men det funker.

Et annet ganske irriterende “problem” er LYDER!!! Det vet eg at eg ikkje er alene om, men jaggu meg er det lite og nesten ingen forståelse for akkurat det! Som oftes så sitter den som reagerer på lydene igjen å føler skyld! For mange er en helt vanlig middagssammenkomst rene toruren og det kan eg si meg enig i. Lyder forbundet med mat er forferdelig og sinnet har ganske lett for å bygge seg opp kan du si. Husker da eg var yngre å delte middagsbord med min barndomsfamilie hvor et av medlemmene hadde en sykt klikkelyd når det ble tygget. Eg ble alltid veldig irritert og spurte om det kunne tygges litt mer forsiktig…Responsen var bare latter etterfølgt av enda mer iherdig klikking. Resultatet var jo at eg ofte reiste meg fra bordet uten å ha spist opp som igjen resulterte i kjeft og lite forståelse fra øvrigheta rundt bordet. Mang en gang fikk eg beskjed om at såpass måtte eg da tåle. Smatting, snufsing, harking, pusting, knasking (nøtter,chips etc), ja det er rene torturen og eg blir alltid like forbanna, irritert og sur. Har vel egentlig aldri erfart at det lønner seg å gi beskjed til de det gjelder heller, i noen tilfeller blir alt bedre om bare vedkomne lukker munnen.

Har du f.eks sittet på kino og en i nærheten har slafset popcorn/snop og drukket brus gjennom hele filmen? Hvordan ble DEN filmopplevelsen? Er søren ikkje så mye man husker etterpå for alt man hører er det slafsinga! *Mareritt*

Selv reagerer eg også veldig på høye og skarpe lyder. Det er akkurat som noen trykker en lang spiss rett inn i ørene og det gjør så vondt! Dette resulterer i at eg ofte skvetter ved høye lyder, som igjen kan gjøre vondt både her og der. Ikkje minst har det blir sølt noe kaffikopper. Tar ofte på meg headset eller øreplugger når eg vet at det kan bli en del lyder. Fikk vite at tinnitus kan være en årsak til at det gjør ekstra vondt. Tinnitus er noe som kommer og går føler eg, eller kanskje eg ikkje alltid legger like godt merke til det?

Hvordan reagerer du må lyder og lukter? Blir du ofte irritert eller tenker du ikkje over det?
Mange ganger ønsker eg meg et lydtett hus med verdens beste ventilasjon *ler*

MÅTTE DU FÅ EN LYDLØS
OG LUKTFRI DAG!

Go`klem fra ei skeptisk Vibbedille 🙂