JuHuuu Dette gir et lykkerus gjennom kroppen, de som skjønner, de skjønner….dere andre? Vel, dere går glipp av noe amazing, tenkte bare eg skulle nevne det 🙂 Ny rekord for meg hva gjelder høyden på en topp
og ikke minst i antall gått høydemeter 🙂
Bynuten er en krevende tur i Sandnes Kommune, om ikke den mest krevende. Den er lang, høy og terrenget eller veldig kupert, det er steinrøys/ur både opp og ned, noen ganger -som i dag, er det også en det sørpe/glatt på vei ned. Me gikk en av rundturene, dvs me gikk ned en annen rute enn den me gikk opp og der med ble også turen lengre 🙂 Eg spurte søs på vei i bilen om denne turen ble luftig: “Ja, det gjør den, men det kommer ikke du til å bry deg med” Ok, da stolte eg på det, akkurat som eg nå skjønner hvorfor hun sa nei til meg ang denne turen i fjor sommer 🙂 Om eg skal være helt ærlig? Det verste med turen? For meg altså…det var ferista i starten og den fine turstien med måtte gå på oppover – Den var tungt syns eg! Da me gikk ned kravlet eg over gjerdeklyveren med stive bein i stedet for den ferista..*ler*
Bortsett fra at nedturen ble lang, og etter mange timer er det normalt at man er noe sliten, så syns eg oppturen gikk veldig bra – Eg er best i oppover, da har eg god kontroll og føler eg kan gå fort. Men nå skal det bli slutt på “tunge” nedover bakker! Eg skal kontakte Synsam og få de til å fikse meg noen skikkelig turbriller! Det å gå ned fra så høyt med bratte parti med progressesive briller er uansvarlig! Så søs tok brillene mine og la de i lommen ved de bratteste partiene fordi eg hadde kun behov for å se max en meter foran meg når me går nedover. Med brillene på har eg 0 sjanse til å bedømme terrenget og høydeforskjeller. Så det er absolutt brillene sin feil at eg brakk 3 ribbein da eg falt på en nedtur i april...
Sånn ellers har eg kommet frem til at nesten gang (Selvfølgelig blir det en nesten gang!) da skal eg har fjellstøvlene i sekken og bytte til de før eg går ned, trenger mer støtte rundt anklene på denne nedturen –
Note du my self!
ENJOY! Å det går opp, opp og opp….3,5 time til toppen!
Idyll! Skulle ønske det var en fin sti langs dette lange vannet,
men men det gikk fint selv med ur nesten hele veien 🙂
Første matpause, greit å fylle på underveis – Veldig viktig!
Å det fortsetter oppover . Herlig når det er slik berg man kan trave oppover på 🙂
Høyt der oppe kan me se varden og me har laaangt igjen 🙂
Me skal opp dit og så skal me gå/klyve oss utover langs ryggen, helt ut til varden 🙂
Kuleste matpapiret (En selvfølge på tur!haha) fikk eg fra DNT Butikken 🙂
Der er vanna me gikk langs på vei opp..
Tanken var å ta en selfie…
men jaggu var den linselusa der også *ler*
Det må eg si; Det var insane mange frosker (Nei, ikke padder!) på denne turen, t.o.m helt på toppen! Denne er veldig liten, men eg fant, eller de hoppet som regel over skoene mine, større også – Den ene finere enn den andre ♥ Me så også en stålorm, men den var for kjepp for linsa….
Søs og eg er ganske like, me løper ikkje om det kommer en hoggorm! Me stopper og tar bilder! Ikkje sant!?? Det er jo ganske normalt? Fy søren disse er så utrolig fine! Bortsett fra dyrelivet fant me også
kantareller og et hav med blåbær 🙂
Jadda, det er bare å begynne å klatre/klyve…dette er gøy!
Måtte bare ha meg noen sekunder før eg la i vei….!
SÅNN! Da var me oppe på “ryggen” og klar til å klyve oss utover 🙂
Her var det også mange frosker, ja uten om oss 2 da…
Altså, det må eg si: Er eg så flott om 10 år skal eg være fornøyd!
Hun ser ut som en jentunge på dette bilde syns eg ♥
Nå er eg neeesten der, nå er det toppstøtet igjen…JUHUUUU!
YES!
Formen var på topp på toppen, ikke nevneverdig sliten :)Tenkte jo at eg kom til å være en amøbe!) Ingen vondter, ingenting – Bare sulten! Frem med matboks og drikke 🙂
Både eg og skoene trenger en skrubb! Gortex er konge, ullsokkene like tørre!
Da starter nedturen!
Med god zoom kunne eg se Lysefjordbrua, og på andre siden av brua på toppen til høyre var me i november! <—Der kan du se brua fra andre siden – Er gøy når man kan se kjente landemerker fra flere toppen,
en ok måte for en kartamøbe som meg å “kjenne seg igjen” 🙂
Turen ned tok 4 timer…det er lenge og det er langt, men takk og pris for en tålmodig storesøster (Hun hadde nok alene vært nede på max 2 t!) Anklene begynte å bli slitne, og så er den der bedømmelsen av dybde og terreng da med de hekkens brillene! Nå skal eg få gjort noe med det kan du trygt si 🙂 Humøret der i mot holdt helt hjem, skal mye til før eg går ned for telling om eg bare har mat og drikke, eg var så HAPPY når me var
i “Mål” – AMAZING følelse, høy på adrenalin skravlet eg høl i hue på søs (Som sikkert ville nyte freden litt hehe) på vei til min bil som sto på Hana. Der gikk eg inn på Rema å kjøpte meg en iskald Redbul som eg hadde i bilen hjem – For en følelse! Er så glad for at søs dro meg med på tur for første gang i januar i fjor….
Siden har eg og me gått tur 🙂
Nå tenker eg å bare nyte ei stund til her på Hobbyrommet før eg etter hvert surrer meg
i seng og sove av meg lykkerusen hehe
HA EI GOD NATT
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
