SLITEN – Ikkje det samme som psyk…

 

Du er så sliten sier du? Ja så gå å legg deg! Ikkje sitt her å “koop”, kom deg under dyna! Men det er slettes ikkje det du trenger, søvn altså, nei for du er ikkje trøtt……… du føler deg mørbanket, men har ingen blåveiser….Du er sår og øm fra topp til tå uten å ha gått på trynet, du verker over alt uten å ha løpt maraton, du føler deg kvalm uten å være kvalm, du føler på stresset uten å være stresset…du er bare……SLITEN!

Du hører det snakkes rundt deg, Tv`en står på, noen ler andre diskuterer, du kjenner det koker i deg og du har bare lyst å skrike: “VÆR ROLIGE!” Du kjenner du er rasende innvendig, du orker ikkje mer, ikkje mer lyder, du vil bare være i ro- Ha det stille! Du trenger “bobblen” din, ja stedet som har kun plass til deg! Der er det stille, ikkje en lyd ei heller særlig bevegelse- Bare fred og ro! Du er helt utladet. Av hva? Bare du vet det, men ikkje mange forstår….nei for du har ikkje gjort noe særlig fysisk i det siste, du har for det meste sittet der du sitter
og ikkje gjort noen ting. Du blir utslitt av å høre på andre!

Høre på andre sine problem, andre sin klaging, andre sin sutring….DET er slitsom det, ja mer enn noe annet. Det hjelper ikkje å bare sove, nei for da kan du jo sove hele tiden. Du trenger lading! Ja rett og slett OPPlading! Eneste som fungerer da er å få være i fred, koble ut og ikkje tenke…..sulle med egne ting….da lades du, men er det noen som forstår det?? Det responderes med f.eks: Ja du har vel gjort for mye av det….For mye av HVA??

Det er vanskelig å forklare og når du prøver tar du gjerne til tårene, du blir sint og etterpå får du beskjed om å roe deg ned! Ja det er jo det du prøver på hele tiden, roe deg ned, men du får ikkje fred! Hvis du omsider får noen dager hvor du får være i fred, litt mer alene, du får koset deg med dine egne ikkje minst, du får samler deg og du føler energi`en komme sigende blir du med en gang du viser litt aktivitet dratt inn i sirkelen igjen og så er det på an igjen. Energien suges på nytt ut av deg, sakte men sikker og før du vet ordet av det sitter du igjen med tårer på ditt kinn fordi du er sååå sliten…

Du orker ikkje rope STOPP i riktig rettning fordi du har ikkje energi til å ta det som måtte komme…. du har gjort det før og det var ikkje noe kjekt, men det er heller ikkje rettferdig å bli brukt! Du er så sterk får du høre, ja du tåler vel det sies det, ja til en viss grad kanskje, men du må også få den tiden du trenger. Du får en bølge av dårlig samvittighet fordi du prøver å ikkje bry deg, du har da aldri slitt med dårlig samvittighet? Nei, for det har aldri vært noen grunn til det! Men nå skapes det situasjoner hvor du blir pålagt en dårlig samvittighet…gå å sov så føler du deg bedre…Ja gid det var så lett.. Du er sliten, det verker i kroppen, hjernen din skriker etter en lydløs time eller to, du orker ingen ting…

Når du er energiløs verker det, steder du ikkje kan ta på, det bare verker…ja en verk som ikkje minner om smertene du har, de har du tross alt lært å leve med og det er ikkje de som lader deg ut…det er spenningen i luften, den dårlige stemningen som oppstår fordi andre er så negative! Du trenger positiv og glad input! Da føler du det kan boble i årene og gleden kommer snikene mens batteriene igjen lades. DEN følelsen er så ubeskrivelig og du lengter etter det men hver dag kommer det en påminnelse om hva som trigger, uten at du kan styre det så kommer den snikende….URETTFERDIG

Det finnes ikkje en resept i verden som kan hjelpe deg, kun din egen fot…..ja du må sette den ned og si stopp!
Du må ta konsekvensene og stå i en storm…som etter hvert går over og du vil kun høre en liten bris
i det fjerne en gang i blant…du lengter til de dagene…

 

 

Du er sliten….

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂

Ikke enkelt å gjøre seg forstått…

 

Føler i grunnen at eg må skrive et lite oppfølgingsinnlegg på Dette Innlegget for å kommentere på Facebook sammen med alt det andre så forsvinner det ut i intet…Uansett hvordan eg prøve å vinkle en mening eller synspunkt havner me ut på samme galleien som alltid. DET er ikkje min intensjon,
men som vanlig snakkes det for litt døve ører så eg prøve en gang til.

Som ved alt annet her i livet og verden er eg FOR mangfoldet! Hallo, eg er f.eks gift med en araber og kjenner mange homofile, ja eg kjenner en del galne folk også, JA til alt sier eg (Selvfølgelig med måte!) og DET gjelder også Garnbutikker! Eg ELSKER garnbutikker og eg ELSKER nærbutikker! Eg ELSKER det norske garnet, Åååå guuud har du noen gang stappet nesa godt ned i et norsk garnnøste og virkelig kjent på den deilige ullukta!! HIMMELSK, men eg liker jo også garnet fra utlandet, digger “hjemmelaga” garn og eg elsker garnet på Nille ♥

POENGET mitt er: La oss si at hun “Kari” skal strikke gaver. “Kari” er f.eks ufør med lav inntekt. “Kari” har ikkje råd til å kjøpe garn på Garnbutikken til alle genserene hun ønsker å strikke til tantebarn/barnebarna. “Kari” går på Nille eller bestiller garn på nett (Som f.eks Drops) å handler masse deilig ullgarn, strikker og koser seg. “Kari” er også med i flere strikkegrupper på FB, hun viser stolt fram de lekre genserene hun har strikket. Spørsmålene kommer samtidig med masse skryt: “Hvilken oppskrift er det” Hvilket garn har du brukt” Så kommer de klassiske kommentarene: “Eg strikker bare av norsk garn” Eg kjøper bare garn fra Garnbutikken”. JA OK! Hvorfor kommentere på denne måten?? Hvorfor har DU alltid et behov for å fortelle ALLE andre at du handler bare på Garnbutikk, eller du strikker KUN av norsk garn?? Det forundrer meg like mye hver forbanna gang! “Kari” vil jo bare høste skryt på de fine genserene hun har strikket, hun gir bæng i hvor du kjøper garnet. Men vit en ting: Med dine kommentarer så SÅRER du “Kari” og hun sitter tilbake å føler på at det hun har strikket ikkje er godt nok!
Tror du ikkje at hun “Kari” også elsker Garnbutikken nede på senteret, men fordi “Kari” ikkje har råd til å handle der så skal hun i tillegg sitte med dårlig samvittighet fordi hun ikkje tar vare på nærbutikken?? UHØRT!

På en annen kant av landet så har me “Lise”, hun har valgt å bosette seg veldig landig og deilig til med mann og barn. Det er 7 km til nærmeste nabo og hele 5 mil til det nærmeste senter som har en Garnbutikk. Hele vinteren f.eks er det en krevende strekning å kjøre for “Lise” kun for å komme seg til Garnbutikken så derfor handler “Lise” alt hun trenger på nett og får levert det på døra. Det betyr ikkje at “Lise” ikkje bryr seg om Garnbutikken, ja for “Lise” skulle da mer enn gjerne ha koset seg der flere ganger i uka. Men, altså; Pga av lang vei inkl MYE dyr bensin og 1475 bomstasjoner blir det alt for kostbart. Det finnes MANGE “Lise” i dette lange landet vårt,
ikkje alle har en Garnbutikk rett nede på hjørnet.

Midt i Oslo sitter gjerne “Solveig”. Veldig sentralt og flott med flere lekre garnbutikker i gangavstand.
Men “Solveig” sliter på flere måter og det å gå ut og spasere turen rundt på de lekre garnbutikkene koster mer enn hva “Solveig” er villig til å betale. DERFOR bestiller hun alt hun vil på nett,
ja og det er veldig mange som “Solveig” i alle landets byer.

Tenkt deg litt om før du slenger noen formaninger rundt deg om hvor viktig det er å bevare de LOKALE butikkene. Det skal du vite: Både “Kari”, “Lise” og “Solveig” skulle mer enn gjerne støttet opp om både det ene og det andre, men av forskjellige grunnen lar dette seg ikkje gjøre. Så hvorfor skal me gi mennesker som dette bare ENDA mer dårlig samvittighet enn det de garantert har på flere andre områder? Me må faktisk bli mye mer RAUSE og heller gi fela i hvilket garn andre strikker med og aller minst fra hvor de har kjøpt det eller hva det koster! Når det kommer til garnprisen så har me diskutert det i mange vendinger. Ja og eg står på mitt: Dyrt garn er ikkje synonymt med luksusgarn, bare så det er sagt. Norsk garn? Jepp, eg elsker det og hvis du har lest bloggen ei stund så har du sett at eg både fronter det OG strikker av det. Men å prøve å lese meg ei leksa som: “Du som er en såpass stor blogger burde jo mye heller fronten det norsk garnet”. Hvorfor? Eg syns det er mye bedre å fronte det eg liker og det eg syns er fint, og som sagt eg gjør det også med det norske – Samtidig som eg kan skriver akkurat like fint om garnet på Nille. Det er fordi det er MINE meninger 🙂 Hvis du er interressert i bare det norske garnet vil du nok bli overrasket over hvor lite norsk garn det faktisk er og hvor få som strikker med det.!!

Ja du kan jo sjekke det ut HER!

Nå skal eg kose meg med det deilige FINSKE garnet eg har kjøpt på en (lokal) Nettbutikk! For meg er det et DYRT garn, men eg bruker heller 1000 kr på det enn “standargarn” i en Garnbutikk for det kan eg like godt kjøpe billigere andre steder 🙂 Me har ALLE forskjellige kriterier for hva som er luksus eller ei ♥

 

 

 

KOS DEG

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂

Gjenbruksgaver er Gull verdt!

 

Hvem har i grunnen mest problem med gjenbruks gaver? Ikkje ungene i allefall 🙂 Eg ser ikkje heller problemet, selv om det gjerne satt litt lengre inne før. Gi en brukt gave til jul f.eks var utenkelig, men heldigvis har eg innsett at det er absolutt en fullverdig gave om den er like hel. ALT kan nemligen vaskes 🙂 Som denne flotte Bratz Bussen her. Amira fikk denne til Jul av oss da hun var ca 8 år og hun elsket den og i dag ga me den videre til ei skjønn tulle på 3 år. Om den kom fra butikken eller ei tror eg ingen unger hadde tenkt på så lenge den fungerer. Herlig å bli kvitt ei stor eske som lenge har stått i gangen i påvente av hva me skulle gjøre *ler*

 

 


Det er en ganske så stor buss, vil tippe den er ca 60 cm lang! Du åpner den opp og det blir disco med scene og bobblebad. Selvfølgelig er det propp i bobblebadet og det kan fylles med vann. Fungerer flott også til Barbiedukker 🙂

 

 

 

I tillegg til bussen med tilbehør hadde Amira også frisørsalong og Iskrem Kafe,
alt plukket eg fra hverandre og fikk vasket det skikkelig.

 

 

 

Masse, masse småting som hører hjemme i frisørskuffen, “sminke” var det også og det la me i skuffene på sminkebordet. Flere glass, kopper, “mat” til kafeen så eg vil absolutt tro at det kan innby til mange koselige timer med lek. Det føltes i allefall godt å kunne gi en så flott ting videre og ikkje minst til noen i familien.

Eg tror bare me må gå i oss selv og svelge den usikkerheten man evn kjenner på ved å gi bort noe som er brukt. Det er en ting å arve, det er jo helt innafor, men det å gi noe brukt f.eks i Julegave fra egne skap sitter nok lengre inne hos de fleste uten at det skal innrømmes. Vet om flere eg som ikkje hadde akseptert det. Ser i grunnen ikkje problemet? Det viktigste er vel at mottaker blir glad og fornøyd? Det ble i allefall denne lille mottakeren ♥

Tja, du kan jo utfordre deg denne jula? Gi bort f.eks 2 ting som ikkje er nye UTEN at du kjøper en tilleggsgave! Det er akkurat som ved strikkegaver, mange føler også et behov for å kjøpe en ting ved siden av fordi de “Bare” har strikket noe. Me på begynne å tenke anderledes 🙂

Det var i allefall kjempekoselig å se ungene igjen og eg håper ikkje det blir lenge til neste gang 🙂
Nå er det beina høyt, kaffi i koppen for NÅ er det fredags kwell!

 

 

 

KOS DEG MAX!

 

 

 

 

 

Go`klem fra ei litt utladet Vibbedille 🙂

Hvorfor er det greit at mannfolk tar seg godt betalt?

 

Dette er en forlengelse av DETTE INNLEGGET som eg faktisk postet i natt! Det er herlig å se at så vanvittig mange er enige, men samtidig får det meg til å undre på noe annet: Hvorfor er det sånn at mannfolk alltid får mer betalt enn oss damer? Me har jo lenge kjempet for likelønn i arbeidslivet så hvorfor skal me finne oss i å få dårligere betalt med andre ting me driver med, ja som er mer hobbybasert?

Som eg så vidt nevnte i forbindelse med det forrige innlegget; Ta en titt på Julemessa hvis du tar turen i år, legg merke til priser. Veldig ofte er det en stand som selger snekker-/treskjærerarbeid, det er det oftes mannfolk som lager. De lager utrolig MYE flott, ja alt i fra små bruksting til oss som strikker til store og skamflotte leker! Folk går jo mann av huse og snekkeren/treskjæreren har ofte bestillingsliste lange som år. Det er sjeldent at folk klager pga prisen! WOW! Det er som status å regne å ha f.eks en “Hjemmesnekret” gyngehest eller andre leker. Ja det er dyrt med treskjærerarbeid, det er det vel verdt så ingenting å si på det. Dama på nabobordet må der i mot nesten krangle for å få folk til å skjønne at garn koster penger og at hun strikker ikkje gratis, hennes tid er like dyrbar som snekkeren sin. Ei kofte strikket for hånd er søren ikkje noe billigvare!

Slik som dette er det MYE av. Kan jo komme med et egen erfarte tilfelle: Ali er kokk og konditorbaker av yrke (Jobber ikkje nå) Han har mange ganger fått spørsmål om å lage middag til selskap eller fest og prisen som blir tilbudt er søren ikkje snau eller kjip-Det er ganske vanvittig hva noen er villig til å betale for en hjemmelaget middag for 8 personer. Men eg? Ja eg har veldig ofte fått spørsmål som: “Ja eg regner jo med at du Vibeke baker et par kaker og tar med?”. Nå har eg ikkje noe i mot å bake et par kaker for å ta med på noe eg skal delta i eller til noen eg kjenner, men forskjellen er at Ali får tilbud om penger…Dette har skjedd mange ganger. Det er også ganske utrolig hva han har fått tilbudt for å lage grønnsakkasser og platåer til blomsterkrukker, ja slike som han har laget til oss. Men eg? “Siden du stort sett strikker likevel så trenger eg et par gode ulsokker!”

Eg tror gjerne me damer er redde for å skryte av det me lager, ergo den lave prisen, kanskje? Mange er dårlig å ta til seg kompliment og me er flinke til å snakke oss selv ned og f.eks si: “Å ja nei, eg hadde noen nøster liggende så eg tenkte det kunne være kjekt med ei lue”. Me må rett og slett bli flinkere å SKRYTE av oss selv, når noen skryter av kofta me har på oss må me heller gi et inntrykk av hvor mye arbeid det var og ikkje bare hvor
gøy det var å strikke 🙂 Eg må nesten le litt av oss selv ♥

MEN!! Gi en mann strikkepinner og garn, lær han å strikke og han er Rikskjendis over natta om ikkje verdenkjendis *ler*. Ja det er forsidemat og nesten for sensasjon å regne! Ingen stiller spørsmål til hvorfor de enkleste pannebånd strikket av en mann koster 500 kr hehe. All ære til mannen, ja for han har jo fått til noe som
me damer ikkje har skjønt…eller er det kun fordi han er mann?

Eg syns det er flott at menn strikke og enda flere burde gjøre det, dette er ikkje mannen sin feil, men det er nok noe me alle kan takke oss selv for. Enda mer grunn for å endre på det hele og ikkje bare slå oss til ro med at “Jammen det er bare sånn”.

 

 

 

TROR EG SKAL BLI EN
MANN I MITT NESTE LIV…

 

 

 

 

Go`klem fra ei noe lattermild Vibbedille som samtidig rister på hodet 🙂

La oss holde Strikkedagen Hellig!

 

Søndag = Den ultimate Strikkedagen, spesielt om det regner i tillegg! Været er litt sånn utrygt så kanskje det kommer en byge eller flere som vil gjøre strikkestunden komplett. Som vanlig ble det for mye skravling i går kveld så for min del vokste halsen kun med max en cm, mor mi der i mot strikket en halv sokk! Der blir det strikket på utpust og innpust, har aldri fikset det eg. Men, gi meg en god film eller serie og pinnene går av seg selv. Før det blir film i dag skal eg høre podcasten eg skulle høre i går, det er også veldig koselig og pinnene spinner på egen hånd. Gleder meg som en ungen til denne Aamu av Isabell Kraemer er ferdig, men eg er fast bestemt på at eg skal nyte genseren hele veien og ikkje forhaste meg. Har ingen planer om å strikke Julegaver så eg har god tid.

Bare for å pirket litt i materien, ja eg er nødt for å si litt sånn fra hjerte. Det har vært ganske hett i strikkemiljøet den siste uka, mange diskusjoner og mye stygt er blitt sagt (skrevet). Det har gått en del varme PM`er i øst og vest vil eg tro, noen (eller, en del da) har havnet her i min boks. Hadde nå ennå folk holdt seg saklige og ikkje bare vrøvlet ut en masse eder og galle skulle eg tatt de på alvor, ærlig talt. Eg kan veldig godt både være Regelrytter, Strikkepoliti og Moralens Vokter, det gjør meg ingenting så lenge det kan få alle til å respektere hverandre. For selv om det er en del lover og regler man skal forholde seg til så handler det i bunn og grunn om RESPEKT! Det er faktisk et ord eg har veldig stor respekt for! Hvem vil vel ikkje bli respektert? Ja enten for det du står for eller for det du sier, eller som i dette tilfellet: Det du designer! Hvis alle hadde respekter de lover og regler som er satt så hadde me ikkje trengt slike Usaklige diskusjoner som har foregått, spesielt den siste uke. Hvis du snur flisa og setter deg selv i en situasjon hvor du er den som har designet noe. OK, kanskje det holdet for deg at noen bare bruker det du har designet, men om det var din inntekt og det du skulle leve av, hva da? Hva da om folk gjorde alt de kunne for å snyte deg for de 60 kr som en av dine oppskrifter kostet? Eller, at du hadde strikket f.eks 100 par sokker som du sto å solgte og så kom bare folk å forsynte seg? Ja helt uten å betale!
Ja da tenker eg pipa hadde fått en annen lyd.

Dette er ikkje lover og regler me i strikkepolitiet har bestemt, dette er regler som gjelder over alt og de ble bestemt lenge før bestemødrene våre ble født. “Alt var bedre før”, er det mange som sier. Vel, kanskje, men det var de samme reglene da….Så kanskje det da virkelig er på tide å forandre på holdningene?

Det er faktisk så enkelt som at hvis ALLE forholdt seg til spillereglene så hadde me aldri trengt å hatt slike diskusjoner hvor det ender med krangling og uvennskap. Det hadde slettes ikkje blitt mindre koselig av den grunn, på den andre siden hadde me ikkje trengt å bekymre oss for at designere kom til å trekke inn årene-
For det kan blir et resultat av de holdningene som regjerer der ut nå.

Bruk gjerne dagen på strikking og kos, men om du har evnen til det så prøv å sett deg i en annen sin situasjon og tenk over om du hadde akseptert det som strikkedesignerene blir utsatt for. Ellers kan me jo alle ha den Gyldne Regel i bakhodet hvor enn me måtte ferdes: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg,
eller den mer populære varianten:

 

 

Vær mot andre slik du vil at
andre skal være mot deg

 

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂

Slik Stjeler Garnbutikker bøker og oppskrifter….

 

Det er INGENTING som sjokker meg i denne StrikkeGALEverden lenger og selv om det er en tragedie i seg selv så kan eg endelig BEVISE at det stjeles ikkje bare over en lav sko, men også helt fullstendig UTEN skrupler!!

FY FOR EN SKAM sier eg bare!!

Sleipere enn dette kan det ikkje bli! For å si det sånn så er det jaggu meg godt eg er glad i Bitta og har henne på “speed dail” på mobilen så ja, hun ble informert mens samtalen under her skred frem og tyven er herved stoppet. Bare så synd at dette er neppe den eneste butikken som turer i vei på denne måten så eg vil råde alle til fornuftig vett: Virker noe for godt til å være sant lovlig så gi beskjed! Ikkje benytt deg av tilbudene eller tjenester på denne måten for til syvende og siste så ødelegger det for alle! Eg kunne jo mer enn gjerne hatt lyst til å lært meg denne fantastiske STRIPA til Bitta, men ikkje for en hver pris. Eg hadde ikkje klart å sett Bitta i øynene etter på, ei heller hadde eg klart å vist frem STRIPA! Nop! Nå er jo boka like om hjørnet så smør dere med tålmodighet!
Eg er sjokka ganske enkelt, men så glad for at Bitta fikk stoppet dette

 

Så ja, eg råder faktisk alle til å være KRITISKE og vær litt detektiv for
SAMMEN kan me gjerne få bukt på elendigheta en dag

 

 

 

 

 

Ser du? Man trenger ikkje alltid legge ei strikkebok på kopimaskin for å stjele ser du! Som sagt: Sleipere enn dette blir det ikkje! Bare for ordensskyld så er det altså eg som er Gro Vibeke Najem 😉

Vet ikkje helt hva mer en skal si enn at DU som kunde hos garnbutikker må bli mer kritisk, ikkje ta alt for god fisk og still spørsmål! Det er når slike ting skjer man lurer på hva annet som skjer inne på en garnbutikk?

 

 

 

VÆR PÅ VAKT!

 

 

 

Go`klem fra ei ganske forbanna Vibbedille! 🙂

Det gikk som det måtte gå!

 

Alarmen hylte som et uvær kl 06:00 i morges!! Følte vel egentlig ikkje at eg våknet skikkelig før eg sto her, på Nærbø. Husket heldigvis å ta med meg kaffi og her ute var det helt stille. Det gikk et par timer før Dib egentlig var i gang fordi de minste var først ute, så i første del var Dib en av dommerene 🙂

 

 

Indiviuell mønster 1.dan. Dib sin første konkurranse med det sorte belte. (Dib går til venstre) Syns han klarer seg veldig bra med tanke på at mønsteret han går her fikk han for 18 dager siden når han hadde SortBelte Graderingen. Det ble Bronse noe eg syns er helt supert, nå gjelder det å trene godt frem til NM om 3 uker. Han kommer til å ta mønsterdelen for det det er for det er mange flinke på landsbasis.

 

 

Lagmønster. Dette laget skal stille i NM, Dib er den ytterst til venstre. Her ble det Gull. Ali ringer jo selvfølgelig i slutten av filmen så de siste 10-20 sek er borte…Hvor typisk!?

 

 

Egentlig så gikk Dib en knallkamp, men ble dessverre disket. Slagene mot hodet til motstandere ble litt for harde. Nye regler er som følger: Under 14 år-INGEN slag mot hodet. Fra 15-17 år: Kun touch mot hodet. (Dib og motstanderen er 17)

 

 


Dib var ikkje helt fornøyd med seg selv fordi han ble disket (Sparring er liksom hans greie!!), men men sånn kan skje. Han fikk seg jo noen slag selv som var mye mer enn touch, men men. Alltid kjekt å se på RogalandsMesterskapet. Har jo følgt mange av utøverne fra de var små så det er kjekt å se utviklingen. Fra neste år blir det endringer: Alle SortBeltene skal ut av RM og det skal visst nok i steden for arrangeres Veslands Cup og da er det alle klubber mellom Kr.Sand og Bergen. Da blir det mye mer utfordrende for SortBeltene. (Tro om kanskje RødBeltene også bli med?) Regner med at det kommer mer info ang dette.

Men nå? Vettu hva? Eg føler meg som en levende zoombie!! Eneste eg har lyst til er å legge meg, men da våkner eg garantert kl 04 i natt og det er jo ingen vits. Skal prøve å holde meg våken og heller sove et par timer extra i morgen tidlig UTEN alarm. Helga har vært kjempekjekk, men fytti det har vært ei hard helg også!! Når eg er ute på denne måten blir medisiner skjøvet på eller bare droppet og når eg da er i mål, slik som nå, er eg ganske ødelagt. Men akk det er VERDT det! Skal prøve å holde meg våken med hjelp av strikketøyet for eg kan ikkje legge meg før sånn 22-23, får sjå 🙂

Tusen takk for masse Lykkeønskninger på Snapchat i dag ♥

 

 

 

 

HA EN FIN KWELL!

 

 

 

 

Go`klem fra ei DØNN Sliten Vibbedille 🙂

Da stikker eg! – Skal nemligen ut å nyte noen GLEDER!

 

Da ligger i grunnen rotet klart til å bare bli samlet sammen for en dag med strikking! Eg er litt tøff i masken og tror bare eg pakker med meg den Halstuben! Faren for at den ikkje blir ferdig etter i dag er ganske stor med tanke på at eg har nytt garn med hjem i kveld! Da får jo det være motivasjonen da, ja å bare få den ferdig i løpet av dagen, som sagt: Eg er og blir en optimist! Ikkje at eg pleier å få strikket så mye når eg er på Strikketreff, men det er jo lov å håpe 🙂 For min del går det mest i skravling og bare se på alle andre og ikkje minst å snoke i butikkene!! Eg har jo allerede bestemt meg for hva eg skal kjøpe og det skal eg hente når eg kjører hjem siden God Som Ull ikkje skal ha stand likevel Pu-Hu Jammen godt at hun holder til her i Stavanger 🙂
Så i kwell er det stor fare for noe nytt på pinnene 🙂

Anyway, eg må nesten ta en runde på badet slik at eg ser litt presentabel ut, men du kan jo bli med via Snapchat (vibbedille) i dag hehe Jada jada, eg vet eg pleier å glemme å filme, men eg skal gjøre et forsøk, ok? I så fall; Regn med litt garnfristelser ut over dagen da 🙂 Skal du på Strikkefestivalen her i Stavanger? Tja, kanskje me møtes?
Hadde vært gøy!

Ellers syns eg virkelig du skal ta en tur innom Kjerringtanker i dag! Hun har et fantastisk BRA og TANKEVEKKENDE innlegg som alle bør lese. Vil tro at mange har opplevd noe av det samme som henne,
Les HER! Eg vet i allefall at eg skal nyte dagens Gleder uanhengig av alle andre ♥

 

 

 

KOS DEG OG HA EN
FLOTTERS LØRDAG!

 

 

 

 

Go`klem fra ei GIRA Vibbedille 🙂

“Flyvende Helikopitter”

 

Flyvende helikopter altså, vel…eg har jo aldri sett et som løper så det er jo ganske logisk, eller egentlig helt unødvendig å presisere i det hele tatt. Da eg var liten hadde eg en venn som ikkje klarte si helikopter så da ble det helikopitter, noe som var enda vanskeligere syns eg. “Flyvende Helikopitter” var de snåleste frøkapslene som me plukket all mass av på vei til skolen og me hadde det kjempegøy i alle friminuttene. Perioden var jo kortvarig, men akk så gøy me hadde det. Så ja, da eg i dag skulle ut å kjøre og så at gata her omtrent var dekket med “Flyvende Helikopitter” dukket de koseligste barndomsminnene opp, men med disse minnene dukker det også opp noe av det mest traumatiske eg opplevde som barn.

Husker egentlig ikkje helt hvilket årstall det var, ja om det var i første eller 2.klasse, men me var sånn typ 7 år ca. Me var en “gjeng”, absolutt ingen skummel gjeng, men en veldig koselig en: Stian, Beate, Arild og meg – me hang sammen hver eneste dag fra me var en 3-4 år. Me var mye ut uansett vær, eller me var hjemme hos en av oss. Me gikk etter hvert på skole sammen, ja me gikk i samme klasse. Eller, dvs Beate gikk på den andre skolen noe me 3 andre syns var ekstremt urettferdig. Beate og eg bodde midt på grensen mellom barneskolene, men me fikk ikkje gå på samme skole…Uansett var det oss 4 hele tiden.

Me var nesten naboer alle 4, det var ikkje mange meterne mellom husene, Beate syns me var den heldigste, ja for hun bodde i leiligheten over Reinskau. Alle som er fra Stavanger vet hva Reinskau var og er. Da eg var liten fikk me kjøpe pommes frits (verden beste så klart!) i kremmerhus rullet i avispapir av Fru.Reinskau, de var som regel så varme at Fru Reinskau måtte sette spissposen i en kaffikopp for oss 🙂 Det var også her me kjøpte lørdagsgodt; “Åsså skal eg ha 2 av de i den boksen nede til høyre, og sååå vil eg har 50 øre i de rosa tyttene” – Ja du husker nok dette selv fra 70-tallet? En 5`er ble MYE smågodt i en pose. Det var også her me pantet flasker og kjøpte litt sånn “ulovlig” snop midt i uka! Den gang var det tungt å samle flasker fordi alt var av glass.

Det var en sånn helt vanlig dag, Stian og Arild banket på døra og lurte på om eg ville bli med ut å lete etter flasker for så å pante de. Men, eg var ennå ikkje ferdig med leksene og fikk ikkje gå ut. Guttene skulle gå ut å begynne og me skulle møtes senere. Etter en stund da eg satt på rommet med leksene hørte eg sirener, var slettes ikkje noe uavnlig med det siden me hadde hovedveien rett ved hagen vår, men i dag stoppet den liksom “HER”! Eg løp inn i stua og eg kunne se at det var blålys utenfor Reinskau! Eg la på sprang og det var kommet en del folk til, men eg så Stian stå å gråte et stykke lenger bort i gata, det var Arild som var påkjørt og lå i gata!! Tror me sto mer eller mindre som forsteinet før mamma`n til Stian kom å tok oss hjem.

Kan husk at det var en del sånn hysj-hysj når de voksne snakket om Arild, me visst at han ble opereret, men me visste ikkje hvordan det egentlig var med han. Han ble lenge borte fra skolen. Da han endelig var tilbake kunne han vise oss et langt arr over hele magen etter operasjonen, men Arild ble liksom aldri den han hadde vært. Når eg tenker på det nå så tror eg ikkje han hadde det helt bra, men me unger fikk jo aldri vite noe! Takk og pris at det er mer inkluderende å fortelle barn noe mer nå når noe traumatisk skjer. Det verste er jo å ikkje vite, for jammen fikk fantasien vår kjørt seg i denne perioden. Vel, det ble sommer og me skulle på ferie. Turen gikk som vanlig til Lomsesanden utenfor Farsund. Husker ennå den dagen vakten i kiosken kom å hentet mamma og sa at det var telefon til henne. Det var søren ikkje noen som pleide å skje, det var bare hvis det var noe veldig veldig viktig, eller alvorlig...Det var det denne gangen….Arild var død ♥ Eneste eg fikk vite var at han hadde blitt dårlig og foreldrene hadde kjørt med han til sykehuset og så døde han. Etter hva eg husker så var det innen for et år etter ulykken så han var ca 7-8 år. Husker eg gråt meg i søvn resten av den ferien, men eg fikk aldri vite noen om hvorfor. Husker eg bare ville hjem for eg måtte snakke med Stian og Beate, eneste Stian kunne fortelle var at Arild var blitt blind
og så døde han. Heller ikkje han visste noe særlig.

Noe me unger fikk vite lenge etterpå var at det var onkelen til Beate som kjørte bilen som kjørte på Arild. Det som hadde skjedd var at han og Stian hadde samlet flasker. De hadde gått på Reinskau for å pante disse, men Arild fikk ikkje pante sine siden de hadde for mye tomflasker på lager akkurat da. Arild ble veldig lei seg og hadde sprunget ut og rett over veien fordi han ville hjem. Han bodde rett over gata.

 

 

 

Her er gjengen, f.v: Beate, Meg, Stian og Arild. Bildet er tatt i min 5 års dag i 1975,
lite visste me da om hva me skulle gjennom…

 

Selv nå, etter så mange år kan Arild rett som det er dukke opp i tankene min og hver gang kommer eg frem til det samme: Me unger visste egentlig ingenting om hva som skjedde bortsett fra det åpenlyse som at han ble påkjørt. Hva som skjedde etter dette eller hvorfor han døde vet eg ikkje, hvilke skader han hadde som gjorde at han døde? Aner ikkje…Det ble i grunnen veldig lite snakk om Arild etter dette, eg så moren hans veldig ofte, men det ble aldri til at me snakket noe mer med henne. Alt var liksom litt skummelt og eg turde ikkje se på henne husker eg,
alt var bare skummelt(?) og veldig veldig trist…

 

 

 

…og i dag var det ei gate full av “Flyvende Helikopitter”
som fikk meg til å minnes…

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille

Nyter KjendisTilværelsen!

Jajaja, selv om eg flere ganger har vært i medier større enn Solabladet er eg overhodet ingen kjendis!! Men at det er GØY å få Solabladet på besøk, det er sikkert! At noen som ikkje driver med strikking eller har så mye greie på det ellers har så mange spørsmål er både imponerende og skikkelig kjekt! SÅ ja, me hadde en god prat der
i døråpningen til hjemmets aller helligste 🙂 At alt man skravler om kommer på trykk er litt sånn ehee…vel, ok, ja for eg trodde noen av det bare var skravling mellom 2 som diskuterte garn og diverse, men ingen problem for eg kan stå for alt eg sa uten problem 🙂 Bare for å kommentere noe som ser veldig feil ut, at det ikkje er penger inn
i bildet hva angår House Of Yarn er jo litt feil…ingen penger, men masse deilig garn når eg trenger påfyll 🙂
Rett skal være rett og eg har det jo som plommen i egget og vil ikkje ha det på et annet vis heller 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noe som eg finner rart er at min Huawei p30 Pro tar MYYYE bedre bilder enn et digert Speilrefleks! Sååå mørke bilder som dette har eg aldri tatt på Garnrommet før! Så ja, han ble litt “Mobbet” pga det 🙂 Tilbydde meg å sende han mine egne bilder, men men, dere som “Kjenner” Garnrommet vet jo uansett hvordan det ser ut 🙂
Geir Arne var kjempekoselig han og hjertelig velkommen hit en annen gang også.

 

 

 

 

 

 

 

 

Eg prøvde å overtale han om at denne reportasjen burde legges ut som ÅPEN for alle å lese og IKKJE en sånn +Reportasje. Han lovet å ta det videre og eg lovet at de ville få noen 1000 klikk i så fall. Meeen, som du ser så fikk han ikkje gjennomslag for det…Skulle jo tro at det kunne være av interesse for ei lita lokalavis siden de er fornøyde om de får 100 klikk på en reportasje…Vel vel, men! Hvis DU vil lese HELE reportasjen om meg og mitt Garnrom så kan du klikke deg inn HER HOS SOLABLADET! Hvis du f.eks bare tegner et abonnement koster det 5 kr for 5 uker, men da må du huske å stoppe det før det går over til vanlig abonnement 🙂 (Det koster i såfall 110 kr i mnd) Har jo full forståelse for om du f.eks bor i Hedmark, ingen der gidder vel til vanlig å lese ei lokalavis fra vestlandet. På den andre siden hadde det vært SKIKKELIG gøy å vist hva en helt ordinær(??) blogger på Snøde i Tananger kan utrette! Trooor kanskje de kunne fått et lite sjokk om de sjekket statistikken når de kom på jobb i morgen om også du leste hele reportasjen *humrer mildt*

Hadde eg vært skikkelig frekk så hadde eg jo bare lagt ut screenshot av hele greia her, meeen eg er ikkje frekk og eg pleier å holder meg innen for regelverket så det kommer eg ikkje til å gjøre 🙂

 

 

 


Siden det kan gå litt surr i skravling og hvordan man oppfatter alle detaljer så slenger eg ut en screenshot fra min egen statistikk de siste 30 dagene. Så ja, eg skulle jo mer enn gjerne hatt ca 100.000 følgere, men eg er overlykkelig over de 35.407 som dropper innom den siste måneden ♥
Er det noe eg ikkje vil bli sett på så er det en løgner.

Så ja, det ble plutselig en veldig morsom søndag, for det ble en del humring, men også litt sånn “Guuu hørte han at eg sa DET!” JISES! *ler meg skvett ihjel* Vel, vel, sagt er sagt og gjort er gjort 🙂

 

Nå skal eg bare plukke opp strikketøyet igjen og kose meg! Det meste er i grunnen på stell her i heimen
i dag så eg nyter det enn så lenge….I morgen er det full rull igjen 🙂

 

 

 

KOS DEG DU OGSÅ!

 

 

 

 

 

Go`klem fra ei Vibbedille som skal strikke seg en rød løper snart! 🙂