Er det ikkje ganske utrolig, ja at et lite garnnøste, en ulldott på knappe 50 gram kan skape sååå mye? Ikkje bare er det et bidrag til noe større, ja som en genser, teppe, sokker etc, men TENKT på hva ett garnnøste setter i sving? Det kan for det første skape et adrenalinkick av de skjeldne hos en som vet å verdsette 10 talls meter med ulltråd, men det skaper også ren og skjær LYKKE! Tenk det du!
En liten dott med ulltråd får deg til å smile, le og får frem de rareste koselyder som kan lages. Du gnuger det inn til deg, klapper på det og stryker det over kinnet ditt og du snuser dype nesedrag når du prøver å stappe ansiktet ditt ned i nøstet! Du plasserer det synlig i rommet du oppholder deg i, ja enten i en lekker kurv eller på hylla. Du beundrer det på avstand mens du drømmer deg bort over hva du skal strikke og trylle frem av herligheten. Flere ganger går du forbi nøstet, du stryker lett på det mens tankene jobber på spreng og du klarer nesten ikkje vente med å sette pinnene i det! Likevel drøyer du det i det lengste bare for å holde på gleden over å glede seg til noe! Ja for den prosessen, den må virkelig tas vare på!
Helt fra da du valgte nettopp dette nøstet på butikken har du gledet deg! Du formelig trippet hjem mens du svingte på posen og nynnet den gladeste melodi, allerede her hadde du tusen ideèr! Omsider kommer dagen! DU skal sprette nøstet og bare nyte hver en meter! Du hopper ut av senga for her gjelder det å henge i! Kaffien svinges i en fart, mens du febrilsk knir natta ut av øynene, du bevilger deg en kjapp dusj for dette skal bli en himmelsk dag! Du tar et kjapt overblikk for å sjekke at alt er på stell før du endelig rigger deg til i sofakroken, varm kaffi i koppen og det hele er perfekt. Nøstet har du plassert i fanget ditt og du sitter bare å betrakter det et øyeblikk, trekker pusten dypt og forsiktig svinger du nøstet ut av magebeltet sitt. Tråden nappes frem og du sitter klar med pinnen, favoritten selvfølgelig, du stryker tråden mellom fingrene og kjenner på de mykeste fibrene du kan drømme om og sakte, men sikkert begynner du å legge opp, en maske om gangen og du nyter hver eneste en ♥
Dette er virkelig pur glede som ikkje kan sammenlignes med noe! Utenforstående har overhodet ingen forståelse for din fasinasjon av bare et nøste, de vet ikkje hva de går glipp av! Nå er du klar til å begynne å strikke, forsiktig smyger du den første masken over på pinnen, den glir lett og det er ingen deling av tråden, garnet er perfekt! Langsomt strikker du deg gjennom første pinne og fortsetter på den neste. Inni mellom må du stoppe og bare betrakte det du har strikket, ahaa noe så vakkert, ja nesten som et lite maleri og det bare vokser jo mer du koser deg ♥ Du har sommerfugler i magen og du begynner å glede deg til å se det du strikker ferdig . Videre plan for prosjektet er klart, du vet hvem som skal få det til slutt, et plagg hvor hver eneste maske er strikket med kjærlighet. Du feller av med myke masker, ikkje for stramt, men akkurat passe.
Du virkelig koser deg mens du avslutter det hele med å feste hver en tråd bønnhørlig slik at det får den finishen det fortjener. Med forsiktige hender skyller du rolig ut av plagget, skånsomt klemmer du ut vannet. Rolig danderer du plagget opp på et håndklede hvor du strekker det pent ut og du sitter å glatter på det for å få det finest mulig, du smiler, ja for jammen har du koset deg i mangen timer og lange kweller. Prosjektet blir perfekt, ja akkurat slik du forestilte deg, du bretter det fint og pakker det inn i det fineste papiret og pynter med en liten sløyfe før du overrasker den heldige du har strikket til ♥
Spenningen dunker i brystet ditt mens plagget blir pakket opp, du venter på en reaksjon! Et stort smil, et VIIIIN i luften, en god klem og et stort TUSEN TAKK avbryter en litt anspent stillhet ♥ DU klarte det! Tenk at du alene med dine hender skapte noe som kunne glede noen andre så mye??
HVIS IKKJE DETTE ER REN LYKKE
SÅ VET IKKJE EG ♥
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Helt rett!
så vakkert du beskriver ,og jeg er helt enige med deg ,har faktisk 2 nøster liggande og jeg kjenner på den følelsen ,har ikke bestemt hva det skal bli ,det står mellom votter og hue ,mulig jeg går for hue i rein norsk lammeull og et nøste plantefarget til mønsterstrikk :=)
Det er helt sant.Happiness.
Kjenner meg igjen – og jeg synes synd på venninner som ikke har sansen for slike magiske øyeblikk. Vi kjeder oss aldri – selv ikke under denne underlige tiden vi er inne i. God uke videre