Hekkan me er gode!

Med 2 vonde knær (ett hvert) skulle Ine og eg plukke høydemeter i dag! Faktisk var mitt kne ganske bra fra morningen av i dag så eg hadde trua, Ine hadde nok en del mer vondt enn meg. Men, me er nå en gang støpt slik at me tenker at vondt skal med vondt fordrives, 2 “gamle” aktive alpinister gir seg søren ikke for ei halve grove! Sånn er det jo ofte når det kommer til f.eks knær og rygg: Ut å gå er beste medisin! Ulendt terreng er vidundermedisin, men så er det jo sånn da: Gå man opp må man også ned og det er ofte da knærne blir vrange *ler* Me ga oss ikke så me gikk opp og ned på 2 topper, t.o.m et stykke i sherpatrapper også, noe ingen av er særlig glad i. Bildet over er Dalsnuten, topp nr 2 🙂 Me e gode! Meningen var å gå opp til Fjogstadnuten også, det har me gjort før og det er en perfekt trio å gå på en tur, men eg måtte slenge inn håndkleet på vei ned fra Dalsnuten. ENESTE eg hadde i tankene var å rekke doen på Gramstad!
Snakk om plutselig få en mage som slo seg vrang! Neste tur Får me starte på Fjogstad for da kan me gå videre til Resasteinen etterpå 🙂

Først utsiktspunkt på vei opp til Øvre Eikenuten, dette er virkelig en fin tur og når været er helt magisk blir det perfekt! Me fjernet jakkene bare etter noen meter og gikk hele turen kun i tynn ulltrøye!
Ikke et vindpust, ikke en gang på toppene!

Hvis man bare følger merkingen skal det mye til å tråkke feil, for det hadde vært dumt!
Flott utsikt da fra toppen.

Fra topp nr 1, nå var det å gå ned igjen, på skiltet sto det 1,4 km bort til Dalsnuten som er toppen “der borte”.

Altså! Perfekt dag. Me hadde oss en liten matpause på toppen og varm kakao

Kråka og eg delte knekkebrødet mitt! For hver bit han fikk så gravde han den ned, hente gress og la over biten! Dette gjorde han 4 ganger! Greit å lage seg niste, tenkte han! Bortsett fra at eg kun hadde doen på Gramstad i tankene på vei ned gikk nedturen fin for mitt kne, litt verre med Ine, men hun klager aldri så me kom oss ned med stil 🙂 Helt nydelig!