Du har garantert lest at eg ofte skriver om “Bobla Mi”? Det er slettes ikkje noe eg bare slenger ut for å være morsomt, det er egentlig et faktum; Bobla finnes den og ikkje bare det: Er den solid nok så er den ganske så ugjennomtrengelig! Nesten som magi, men akk så virkningsfyll.
Hvis du har lest meg noen år vet du at eg nå befinner meg i den irriterende “Kronisk Smertepasient” -Gruppa!
Det er en “gruppe” for mennesker med mange skjebner, felles for oss alle er at me lever med smerter 24/7.
Vet om de som tittelerer seg som kronisk smertepasient uten å være det…? Hva er vitsen?
Det er absolutt ikkje noe status for å si det sånn. Vel vel de om det…
Da eg først ble ødelagt var målet for legene på smerteklinikken å finne god smertelindring, vil tro eg har prøvd det meste. Det som virket best var uten tvil smertepumpa, men det er jo ikkje noen som fungerer i det lange løp om man i det hele tatt vil være til stedet. Etter hvert var det å komme seg over på en noe sammensatt coctail av div tabletter, men når eg så blir gravid var jo heller ikkje det så optimalt lengre…Hva da liksom? Vel, eg ble sendt videre til noen som var smertepsykologer, innrømmer at eg var litt skeptisk ja. Det hele gikk ut på at eg ble snakket i senk rett og slett! Eg lå godt til rette i en seng med masse puter og psykologen satt ved siden av å bare pratet rolig om mye forskjellig. Eg ble fort veldig tung i øynene og det var umulig å holde de åpne, eg vil si at eg sovnet samtidig som eg hørte alt. Det kan faktisk sammelignes me då sveve rundt i boble. Når eg så etterpå ble vekket, var eg så god i kroppen, avslappet og litt som man er hvis man har sovet minst ei uke….Bare uten å være trøtt og stiv i øynene. Rart å forklare, men det var så herlig og smertene var mye mildere. Denne effekten kommer jo av at eg har vært fullstendig avslappet i absolutt hele kroppen i en times tid. Dette var på en måte et kurs eg gikk på i regi av Haugeland Sykehus. Etter noen vellykket timer fikk eg behandlingen på en CD (Det er å regne som en form for hypnose). Denne skulle eg bruke når smertene ble alt for mye eller hvis eg ikkje klarte å få ned smertene. La meg i senga, satte på CD`n og fikk samme effekt som eg hadde hatt på sykhuset. Dette hjalp meg godt gjenneom hele svangerskapet og eg trengte kun noen skvetter fra ei morfinsprøyte et par ganger i løpet av dagen.
Dette er jo nå mange år siden, det var Dib eg var gravid med så det er ca 17 år siden. Teknikken har eg aldri glemt og prøver å bruke den så ofte eg klarer. Det krever at det er ganske rolig uten for mye forstyrrelser. Det nytter liksom ikkje om det er flere som stadig må spørre om noe, du trenger bare en times tid for å få god nytte, men det er ikkje alltid det finnes en time alene i en travel hverdag. MEN! Det som også funker er STRIKKING! Hvis du virkelig vil så kan du få det til! Eg kan f.eks sitte å strikke her helt alene, eg blir på en måte så fokusert på det eg gjør at eg blir litt døsig og gjør du dette over tid vil det etter hvert føles ut som du svever(?). Høres sikkert helt rart ut, men det blir som med de kjøreturene du ikkje husker? Ja du vet når du har kjørt ei stund og så husker du på en måte ikkje hvor du har kjørt? Jepp, det blir det samme. Du er helt våken, men det er som om hjernen kobler ut alt annet enn det å følge med på veien. Sammen effekt kan du oppnå med strikking, alt annet enn å flytte en maske fra en pinne til en annen er uvesentlig! Etter en slik strikkeøkt eg alltid noe døsig, men på en virkelig god måte. Har mer enn èn gang opplevd det samme når eg hører på Podcast! Kan sitte i over en time å med headset på å lytte, etter på husker eg NADA! Da har eg vært helt borte vekk takket være behagelige stemmer i øret!
Me som strikking vet jo at strikking kan brukes til så mangt: Det er hyggelig og ikkje minst en icebreaker f.eks på et venterom. Slår aldri feil, man kommer alltid i snakk med noen. Det er faktisk ikkje bare noe svada når me sier at:
STRIKKING ER TERAPI
FOR SJELA!
Ble inspirert av å fortelle dette da eg så på God Morgen Norge i dag!
Der snakker de ikkje bare om bruken av hypnose ved smerte, men også under operasjoner!
Go`klem fra ei Positiv Vibbedille 🙂
Er helt med på at strikking er terapi, med mindre det gjør vondt verre for meg selv, etter diverse sykdommer, behandlinger, operasjoner og senskader. Det gjør absolutt godt for psyken, men når kroppen skriker i smerter etter en snau halvtime, er det både demotiverende og ikke minst frustrerende å ikke kunne opprettholde sin kjære hobby. Godt for alle som kan da 😊
Hej Vibeke
Det er længe længe siden jeg sidst har lagt en kommentar hos dig, men tro mig, jeg følger med 🙂
Jeg er også kronisk smertepatient (dog ikke været det så længe som dig) Jeg har haft det forfærdeligt i ca 3 år nu og har endelig for 2 uger siden fået hele 3 diagnoser Fibromyalgi, slidgigt og forkalkede skuldre. Det sidste er skyld i jeg ikke strikker så meget mere, men en halv times tid et par gange om dagen det klarer jeg heldigvis. Strik er god terapi 🙂 Klem Jane (tidligere Holdmasken.blogspot.com )
Smerter er også min altfor trofaste “venn” og har vært det i mange år. I tillegg hater jeg å pakke i meg medisiner. Strikking er bra, på samme måte som motlyd for oss som har tinnitus. Det som virkelig forandret situasjonen min til det bedre er Mindfullness. Helt fantastisk, og ligner veldig på det du opplevde med psykologen