Tja, hvor skal eg vel starte?? Eg elsker fjasinga deres og er vel blitt helt avhenging etter bare den siste uka, eg ler så eg griner og det er helt nydelig! Ja å le høyt! Altså, maen står på kjøkkenet å lager middag, eg sitter alene i stua og han bare: “Kem e det du snakke med??” Eg bare: “INGEN! Eg koser meg og ler sammen med 2 homser!” Han bare rister på hodet og går tilbake til grytene. Jepp, akkurat sånn, eller nesten i allefall, har siste uka vår vært. Seriøst? Både “Tid for hjem” og “Grey Anatomy” har blitt droppa til fordel for headsett og fjaset deres!
I`m in LOVE ♥
Deg Vegard ble eg vel egentlig “kjent” med tilbake i 2016 da du hylte på Vine dagen lang i andre enden av sofaen vår hvor ungene lå å skrattet og syns du var totaly insane! Eg må ærlig innrømme at eg lo godt både av og med deg flere ganger. Dere “hyler” høyt om det meste og om de fleste, ja det er jo som å få Se&Hør opplest på speed.
Regner med at dere får litt tyn både fra fjern og nær en gang i blant, MEN folk generelt må da klare å lytte litt med ei klype salt, for HALLO!? Alt skal jo ellers være så seriøst og da er det herlig å plugge dere i ørene og bare senke skuldrene og LE høyt! Ikkje bare snakker dere om egen psykisk helse, hva dere tenker og føler om mange ting, dere viser dere både som 2 flotte følsomme unge menn samtidig som dere andre
ganger fremstår som beinharde bitches – Digger dere!♥
Når du Vegard forteller om gleden over hyttetur med snurredass og vannpumpe kan du trygt være en konfliktsky DramaQueen i hovedstaden for du vet hva som er viktigst. Dessuten svingte du høyt opp på min favorittliste når du sa du elsket å holde på Juletradisjonene! Det er også godt og informativt å høre hva og hvordan en homofil tenker om livet, barn, kjærester og alt ellers. Helt ærlig syns eg dere gjøre en flott profil.
Da du Morten fortalte at du fikk en identitetkrise når det gikk opp for deg at du fortsatt gjør det samme som da du var 23 skjønte eg veldig godt hva du mente og når det skjer er det ingen god følelse! Som i så mange andre situasjoner så er jo alder KUN et tall og intet annet! Det viktigste er jo at DU er lykkelig og trives med det du gjør, ikkje det? Har hatt samme følelse om meg selv…Da hjelper det ikkje alltid at man har en mental alder på 25, det er bare et par år eldre enn deg det Vegard. Ja forresten, at DU ble Årets Influencer er så absolutt fortjent! Hva du fixa og fikk til i fjor står det respekt av! SÅ ja, pga av deg er det store muligheter for at eg lytter til min mentale alder
og melder meg inn på Sats i løpet av våren!! Da vil eg tro at ganske så mange får sjokk,
men DU og Jørgine har virkelig inspirert meg i året som gikk!
Selv om gjerne helsa ikkje står i stil med “alderen” på 25 har eg nå ikkje tenkt å gi opp før eg har prøvd 🙂 Det er da vel aldri for sent med noe? Det er uansett bedre å prøve enn å angre på at man ikkje prøvde! Livet bør absolutt bestå av en god dose fjas så lenge beina er på jorda og man vet hva det handler om. Dessuten så har jo du Morten noen knakende gode kronikker liggende der ute på nett så du trenger nå ikkje få panikk av at du at fjaser like mye som da du var 23?? Hekkan, du får ting til å skje ved å stå opp for hva du mener er rett og galt- DET skal du være stolt av! Flott figur gjorde du også i SVD og mine stemmer gikk til deg mer enn en lørdag.
SÅ ja, TUSEN TAKK for at dere på tross av min hormonstyrt hverdag for tiden får meg til å le til eg griner – Det er skikkelig befriende og helt nydelig! Åja, du Vegard? Om du skulle få et behov for et par hjemmestrikka ullsokker som kun er en DramaQueen verdig på hyttetur med snurredass så send meg din skostørrelse 😉
Love U guys! ♥
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Lytt til Harm og HegsethHER, la deg rive med og le høyt! Livet er absolutt for kort til å være så forbanna seriøs til en hver tid!
Jadda, da er reklamekampanjene i gang igjen!! “Slik gjør du Påskeegget sunt!”
NEI! Et påskeegg skal da ikkje være sunt?? Hmm Der skal det være en salig blanding av sjokolade, marsipan, påskeskum og ellers hva man måtte like av snop. Ja og en liten dæsj med palmeolje! (Oj! Shit! Sa eg det høyt??) Favoritten hos ungene er jo som hos sååå mangen andre de der 4 egga i lilla kartong, selvfølgelig, for de er best! Joda, eg har fått med meg kampen mot palmeolja og eg har også kjøpt egg uten den olja, men da er ikkje vaniljekremen mye krem og de kan heller kalle det for…hmm…Vaniljebetong!?! Så ja, 2 kartonger kjøpes 1 gang i året, sånn er det bare…
Som du garanter har skjønt så blir eg litt irritert av at alt skal gjøres sunnere, og nei, eg har ingenting i mot å profilere en sunn livsstil-på ingen måte, men må ALT være sunt?? Hvem blir f.eks feit av et påskeegg? Det er heller ingen som får tette blodårer av det…?
Det samme gjelder f.eks Julesokken, ja for ikkje å snakke om fredags Taco`en!? Hva er greie liksom? Taco skal jo være kjøtt? Ikkje fisk….Jo da eg liker fisk, og eg spiser fisk, men ikkje på taco! Det at ting endres for så å anbefales fordi det er sunnere slettes IKKJE det som irriterer mest, men vettu HVA som irriterer?? Jo det skal eg si deg, det er når det på død og liv MÅ presiseres at “Dette er sååå sunt” Dette er godt for deg” “Her er det KUN 80 kcal”, Skjønner du hva eg mener?Vettu hva som er ENDA verre?? Det er når du f.eks er på middag hos noen og vertskapet PÅPEKER at det og det er bra for deg fordi det er nesten ikkje kcal og inneholder helt riktig fett!
Kan me ikkje bare spisa det som står på bordet og BARE kosa oss??
Poenger er at me alle VET hva som er godt og hva som evn ikkje er bra for oss! Da styrer me unna, ikkje det? Om du er normalt frisk og rask så er det over hodet ikkje farlig å spise et Påskeegg og bare kosa deg med god samvittighet, ei heller en Julestrømpe eller ei skål med lørdagsgodt. Det er det du spiser hver dag som du bør tenke litt over, ikkje det du spiser en gang i blant. Dessuten skulle det være unødvendig å prakke alt dette ned over hodene på oss i ABSOLUTT alle “kanaler”, er i grunnen ikkje sååå rart at så mangen har komplekser og gjerne problemer med egent selvbildet fordi man gjerne har noen kg “for mye”
Jadda, det var i grunnen det eg ville si om det og her sitter eg og dufter som ei BERLINERBOLLE!! Å nei, eg har ikkje spist det, eg har bare dusj!! Me har kjøpt en del dusjsåper i det siste og i dag måtte eg bare prøve ein av de mannasåpene hehe Den lukta så godt på flaska! Svart var den også, ja selve såpa altså! Nå etterpå når eg lukter på meg selv så dufte er altså som ei Berlinerbolle!! Ingrediensene i såpa var kokosnøtt og PEPPER! Vel vel…
Nå skal eg strikke! Helgekosen er i hus så her er det HELG!
Helt ærlig? Eg vet ikkje helt hvor eg vil med dette innlegget annet enn at eg gjerne får lettet litt på trykket? Ja for et “trykk” har me alle på enten den ene eller andre måten og me opplever det alle sammen på forskjellige plan. Du kan legge deg ned å gråte over noe eg bare børster av skulderen og omvendt, derfor er det viktig å ikkje bare blåse av andre sine dårlige dager. Føler på flere måter at eg er inne i en sånn periode, ja hvor eg rett og slett ikkje ser en ende på det meste, trangsynt måte å si de på gjerne? For det første så føler eg at kroppen er i endring og det kjennes ut som eg ikkje har kontroll over forfallet! Ja, det føles som forfall selv om det på ingen måte er det, en endring ja, det kan me enes om…For det andre, og det gjelder egentlig bare når eg har det slik som i denne prioden så føler eg at eg har mistet sååå mye!! Det er ikkje løgn en gang, men alle 30-årene min er bare borte!! Kunne veldig gjerne tenkt meg de i retur, ja som en tilgodelapp. Husker det så godt da eg fylte 40 for eg tenkte nettopp på det; “Hvor søren ble 30 årene av??” Eg ble ødelagt da eg var 30,5 år og de 10 neste årene besto i grunnen veldig mye av operasjoner, sykehusinnleggelse, utdredninger, undersøkelser, utprøving av medisiner for å bedre hverdagen og eg husker egentlig bare de 10 årene som en grå tåkedis. Samtidig så har eg helt til nå følt meg som 25, dvs, hodet er bare 25 og da er det jo mye hyggeligere å være 34 enn 48, ikkje det?
Eg har alltid vært ærlig om alderen fordi eg mener at den er lite vesentlig, spesielt når du føler deg som 25. Men når du føler at kroppen tar avstand fra det du føler i hodet, ja det er jo da jobben egentlig starter!? Man må liksom tviholde på det man føler for å få kroppen til å lystre slik man ønsker. Ja jo, vanskelig å forklare så det er faktisk helt sant: De der hekkans hormonene som me damer er godt utstyrt med kan noen ganger ta helt over! Derfor ble eg fylt med HÅP i går, jepp, på en en vanlig og grå tirsdags kwell! Eg øynet en mulighet til å ta tyrene ved horna og gjøre noe med min egen situasjon, for egentlig? Det eneste eg må gjøre er å tenke positivt om meg selv og ikkje motivere de negative tankene som bare dra meg ned…
Me er flinke til å tenke at “Det er så mange som har det mye verre så eg må ikkje klage”, men sannheten er at me skal være ego i forhold til egen sykdom og evn smerte, du opplever dine ting på den måten du gjør og andre gjør det på en annen måte. Dette skal man ubetinget respektere. Det eneste man gjerne ikkje kan “Måle” seg med er de som mer eller mindre har fått dødsdommen, ja for ingenting kan være være verre enn det! Selv har eg vært nær døden 2 ganger, men her sitter eg! Første gangen visste eg ikkje om det en gang før eg ble det fortalt og da var jo faren over, andre gangen var eg selv til stede midt i krigen i Beirut! Da var det svart da,
men selv det kom me oss bort i fra med livene i behold.
Noen mennesker har en egen evne til å spre varm og glede uansett situasjon! Det er noe eg virkelig beundrer, eg fikk virkelig oppleve det i går! Du kjenner nok muligens til Christine Koht? Det er ei dame som eg blir glad av og eg forbinder henne med masse farger, ja nesten som et fyrverkeri ♥ Som du sikkert har fått med deg så er hun blitt alvorlig syk og det er slettes ikkje gitt at hun overlever og det er veldig trist! Me trenger damer som henne! Midt opp i redselen og angsten for å dø byr hun på seg selv og dama er ærlig! Hun fikk tårene mine til å trille og hun fikk meg til å le, og ikkje minst fikk hun meg til å innse at mine skavanker kan eg så absolutt leve lenge med, mens hun kanskje ikkje er her til sommeren! Det er TRIST og det er VONDT, likevel så ler hun så hjertelig og hun håper ♥ Hun får laget en Podcast nå midt opp i det hun opplever og mer nært enn det klarer du ikkje få det,
du bør høre på den! Du finner Podcasten HER ♥
Sannheten er jo at ingen av oss vet hva som skjer verken i morgen eller neste uke og aller minst neste år. Eg har jo egentlig enn så lenge alle forutsetninger for å være her og det har jo du også derfor må me bruke tiden godt og på en positiv måte, enig ikkje sant? At noen vil bruke tiden på å hate og lage bruduljer det får være opp til de, eg vil ikkje være med på den spiralen. Eg ønsker meg gode dager og eg ønsker å kjenne på den gode gleden som først oppstår nede i magen, ja du kjenner den ikkje sant? Ååå det er så herlig! Det passer jo fint at det nå begynner å våres for det kan jo ses på som en ny start på det meste.
Om du nå skulle føle at du er litt ned i grøfta, kanskje du føler noe av det eg føler på? Eg vet inderst inne at eg må jo være glad i meg selv for å føle på den gode gleden. Har i grunnen alltid vært glad i meg selv, bare ikkje den siste tiden. Når man har smerter 24/7 og man føler det dukker opp nye ting så er det lett å gi opp. Det er da det f.eks er nyttig å finne glede i de små tingene! Ja du høre nok mange sier det og du rister muligens litt på hodet av utsagnet, men det er sant! Begynn i det små og det vil øke på etter hvert ♥ SÅ ja, eg håper og tror at ting bedres etter hver, det gjelder bare å være optimistisk selv det kan være tungt en gang i blant.
Til slutt? Husk at en klem er like god om du gir den bort eller om du er heldig å får en ♥ Det aller viktigste?
Jo det er at DU er mer enn bra nok akkurat slik du er, det må du aldri glemme ♥
Det forhåndsanmeldte jordskjelvet har blitt registret på Richters skala, men eg tviler på at det ble slik som Anne Brith håpet på? Ja nå bruker eg navnet hennes og ikkje bare *en tidligere blogger*, hvorfor? Fordi eg vil skrive til både henne og hennes følgere (les:Blodfans!) Uansett hva du måtte ønske å oppnå som blogger, baker eller forfatter så ønsker vel ingen at en hel flokk av mennesker skal gå i krigen for en selv? Ikkje nytter det å skrive en kommentar verken hos deg eller noen av dine følgere, da blir man enten skjelt huden full eller bare blokkert. En ting som er helt sant er jo at Kvinner hater virkelig kvinner, det er jo i allefall nå bevist, men dog ikkje slik det var ment vil eg tro?! Det er SKREMMENDE det som nå skjer syns eg, ja det er en sånn ulmende stemning hvor det ellers bør være en koselig og inkluderende tone.
Vettu Anne Brith? Eg leste deg i noen år og syns det var skikkelig koselig, eg kommenterte og du svarte, ja me hadde en form for dialog og det var en hyggelig tone. Sakte men sikkert så følte eg en endring noe også ganske mange andre følte…Nebb og klør kom mer og mer frem og stemningen ble amper. Eg har selvfølgelig forståelse for at vemmelige, stygge og vonde kommentarer ikkje er noe kjekt, men det ble mer og mer angrep på de som faktisk bare var kritiske til den nå ganske urovekkende fremtreden. For å si det ganske kort? Du ble til slutt den type blogger du selv sa du ikkje skulle bli, husker du? Du ble hyllet for den du var, fordi du var ærlig og du hadde begge beina plantet på jorda, i dag er du ikkje den Anne Brith lengre og det er synd.
Nå har du din helt egen HÆR som forsvare deg med nebb, klør og et vanvittig stygt språk over hele nettet! De skriver og brøler hvis de får en føling av at noen i kommentarfeltet ikkje er så begeistret for deg lengre, var det dette du drømte om? Mange av dine følgere har egne blogger og de skriver med et språk som absolutt ikkje burde vært publisert! Er du stolt av at du klarer å dra sååå mye hat ut av andre mennesker når den andre
parten egentlig KUN stiller kritiske spørsmål?
Har du eller noen av dine ihuga følgere f.eks VIRKELIG lest hva som skrives på Rampelyset?? (som nå om dagen garantert slår anmeldelserekord hos Politiet)Mange ganger så lurer eg på om me har lest det samme? For i følge dine FANS skrives det kun hets og det foregår grotesk mobbing og det lages konspirasjonsteorier over en lav sko. Når det som blir skrevet kan dokumenters kan det neppe kalles å lyve? Det er ikkje løgn når en person kan slå i bordet med fakta? Dessuten har eg aldri vært på et forum som modererer så strengt som på Rampelyset, for selvfølgelig, det finnes ganger hvor noen blir litt “varme i toppen” der også, men jaggu forsvinner det fort!
Det nytter ikkje å bare føre en ensporet dialog kun basert på en rosa sky med hjerter. Det som virkelig kunne blitt noe stort ble i mine øyne bare noen halvveis? Ut i fra stemningen i Bloggverden når ditt navn kommer opp kan umulig være det du drømte om når drømte om hva du skulle bli som stor? Eg? Vel, eg syns det hele er ganske trist og eg blir FLAU av å se hva damer på min egen alder klarer å lire ut av seg bare for å forsvare deg,
ei dame de egentlig ikkje kjenner…
Sånn *Klapser med hendene* – Der har Ali som den første av oss nådd en milepæl i livet; De 50 første åra er allerede unnagjort! Ja eg sier allerede, for eg syns nettopp han var 22 og me var nyforelsket! På den tiden tilbake i Sveits syns eg jo mine egen foreldere var STEIN GAMLE som da var rett over 50…
Nå der i mot; Skjønner ikkje hva eg tenkte på haha
En 50 års dag er gjerne en dag du slår på stortromma både når det kommer til feiring og gaver,
men her gikk den mer eller mindre forbi i stillhet bortsett fra at mor mi kom innom noen timer.
Eg styrte litt og me kom oss tidlig avgårde for å handle og var hjemme igjen litt over kl 12. Ali har fått lyskestrekk og var langt i fra god så han la seg noen timer. Siden eg helt utrolig nok glemte å kjøpe fersk gjær (selv om det sto på handlelappen) endte eg opp med å lappe vaffelrøre +
Knallbra bildekvalitet!! Tatt med Huawei P20 Pro – Bare nevner hehe
eg dyppet en haug med jordbær i Sjokade! FARLIG GODT! Å ja det forsvant fort når ungene etter hvert kom hjem så absolutt positivt at det står en boks til med jordbær i kjøleskapet 🙂
Mor mi er godt oppdratt og hadde medbrakt kake hehe Nå er ikkje eg den som spiser noe særlig kake, men de 4 andre likte den godt. Dette var da dessert for Ali laget deilig Wook med kylling og masse gode og eksotiske grønnsaker – JAMMY! Middagsrestene gikk rett i Dib sin matboks 🙂 Så alt i alt ble det en
rolig ettermiddag og kwell og bortsett fra akkurat dere som “kjenner” oss her på bloggen/nett
var det heller veldig dårlig og ingen gratulasjoner, men men…
Anyway, i dag er det FREDAG!! Bortsett fra at eg må til legen en tur nå kl 11 er planen å bare kose oss her hjemme, er uansett ikkje meldt det beste været. Må neste bare få opp farten for eg sitter jo her med det evinnelige kråkereiret mitt som et resultatet av at eg aldri lærer når det kommer til å legge seg med vått hår!
Me får tastes litt senere 🙂
En ting er BOMBEsikkert og det er at hvis eg var statsminister, konge eller what ever og kunne bestemme hva eg ville så hadde vilkårene for oss som ikkje er friske sett helt anderledes ut! Vær du sikker, for eg VET hva som kan bety mye i en noen ganger veldig vond hverdag.
Gudene skal vite at eg har mange rare, eller sykt morsomme situasjoner fra min ganske så lange sykehuskarriere hvor GARN har spilt en veldig sentral rolle! Mang en gang har eg tenkt at det var kun eg som mente
alvor der og da mens andre bare ristet oppgitt på hodet *ler*
Har litt tåkeminner fra den mest alvorlige situasjonen; Eg var så vidt våken etter en 8-9 t lang operasjon og et døgn på intensiven da eg endelig hadde kommet tilbake på rommet mitt. Eg var innsurret i slanger og apparater på alle kanter da eg spurte etter kurven min!! Sykepleieren skjønte først ikkje hva eg mente, men damen i nabosenga forstå fort og gikk i skapet mitt for å hente strikkekurven min. Sykepleieren prøvde å forklare at eg kunne ikkje strikke nå og at eg heller måtte prøve å sove. Eg husker at eg ble ekstremt lei meg og egentlig bare ville hjem der og da. Uten at eg kunne kontrollere det gråt eg som en liten unge og eg stoppet ikkje før eg fikk kurven opp i senga! Med litt hjelp fikk eg tak i strikketøyet og eg dro det opp til brystet, holdt godt i det og sovnet! Skulle ønske det var like vanlig da som nå å knipse bilder med mobilen for eg er sikker på at DET hadde vært et blinkskudd! Morgenrapporten ved vaktskiftet viste at Fru.Najem hadde vært rolig og sovet godt hele natta 🙂
SÅ ja, et strikketøy kan ha magiske evner!
Eg hadde mange og lange opphold på SUS i flere år og det ble produsert all mass når det kom til strikking og det går helt fint å strikke selv om man MÅ ligge, venfloner ble omplassert for å ha hendene fri. og mye ble tilrettelagt. Garnnøster ble t.o.m pakket inn (eller hengt opp i sondestativet) for å være noen lunde sterile slik at eg kunne ha de opp i senga og 6-mannsrommet ble fort endret til en evig lang StrikkeKafè med døgnåpent service. Ved et par anledninger fikk me en hjelpepleier til å bruke lunsjpausen sin på garnshopping for oss rett nede på Sparkjøp! Å ja, personalet strekker seg ofte veldig langt for at me pasienter skal ha det godt! Med ett ble det jammen ikkje så verst å være heltidspasient i flere uker og måneder. Hvis eg ser bort fra at me alle var alvorlig syke kan eg vel si at denne perioden på en absurd måte en av de beste eg har hatt! Nattugler og døgnstrikking fikk plutselig en helt ny betydning og eg minnes det hele med mye glede! Damer som ALDRI hadde strikket før reiste hjem med sine første egenproduserte ullsokker og det var tåredryppende glede!
Etter hvert hadde me ganske mangen av personalet i “gjengen” vår. Eg husker den ene høsten hvor eg var innlagt nesten frem til Jul og eg produserte en haug med skjønne nisser. Noen av nissene ble gitt til et par av legene på avdelingen (Var da det minste de kunne få med tanke på hvor eg kunne ha vært i dag) mens andre fikk låne oppskrifter med seg hjem og hadde stolt med seg de ferdige nissene på jobb og viste de frem. Ååå det er ikkje så gale å være
pasient når du kan kose deg med en kurv full av garn.
Eg har mer eller mindre strikket fra eg var ganske lita, men da eg ble syk i 2001 ble det bare mer og mer strikking. Du kan trygt si at det ofte var den aller beste medisinen. Det var kun når smertene virkelig tok overhånd at eg ikkje kunne strikke, da sov eg for det meste. En ting er i allefall sikkert og det er at hadde eg ikkje hatt strikketøyet tror eg, eller eg VET at hverdag hadde vært utrolig mye mer vanskelig. Tenker ofte på tiden etter en lang innleggelse, du kommer hjem og hele tryggheten rundt det å være på sykehuset er borte. Du blir mer bekymret, redd(?) når du plutselig er på egen hånd. Eg fikk mye hjelp av Smertepsykologene fra Haukeland og eg tror det var da begrepet “StrikkeBoblen” for alvor oppsto! Med en av psykologene “på øret” hvor de snakket meg inn i en nesten transelignende tilstand kunne eg sitte å strikke uten stans, det var en svevelignende følelse og det føltes så godt. Noe av det første disse psykologene spurte om da eg startet behandling var om eg hadde noen form for hobby, når de hørte at eg strikket sa de at dette kommer til å bli så bra! Grunnen var fordi at en person som f.eks strikker kan klare å sitte i et rom fult av kaos, koble ut og bare strikke i vei uten at de enser kaoset rundt seg og med 2 unger i hus for min del var dette en nødvendighet. Eg kunne bli snakket til uten at eg enset det,
det var full fokus på en veldig uanstrengt måte.
Ennå bruker eg denne teknikker når eg virkelig har behov for å “lade”. Plugger musikk i ørene og bare setter meg godt til rette i go`stolen å strikker, da går pinnene av seg selv-det er som en autopilot. Ikkje bare er det avslappende å strikke, men deilig garn i seg selv er jo medisin! Får eg en pose med nye nøster, deilig kvalitet og skjønne farger, Ahaa kan sitte å klemme, kose og planlegge flere ganger hva de skal trylles om til.
En slik prosess kan jo ofte ta flere timer og du blir aktivisert på en måte som ikkje sliter deg ut
og du blir fylt med en god type energi.
I en ellers tung hverdag som gjerne preges av mye smerter kan det også være veldig vanskelig å stå opp. Hva skal du liksom stå opp til!?! Tro meg, du kan ha en fin familie rundt deg, men på de mørkeste dagene er ikkje alltid det nok til å kravle ut av senga for å sitte i stua eller ligge på sofaen uten å ha NOE! Igjen er strikking en magisk ting! Det har ofte vært dager hvor eg står opp med et smil på tross av smerter fordi eg vet det ligger noe kjekt i kurven inne på stua 🙂 Du trenger ikkje mangen rundt deg hvis du har garn og pinner, for det alene gir deg mye glede. På den andre siden vil eg tro at det er avslappende for de som nettopp bor med deg også, de ser at du sitter å strikke, de vet at du koser deg og der med kan de også puste litt ut fordi de vet at du har det bra der du sitter. Høres sikkert litt knølet ut, men eg vet i allefall at mine følte det f.eks når de besøkte meg på sykehuset.
Satt eg i senga å strikket så visste de at eg hadde en relativt god dag, ergo slappet også de mer av.
Noe eg i alle år har praktisk er GarnPremier! På den måten kunne den kjipeste/vondeste undersøkelsen o.l bli gjennomført med et “smil”! Det er ikkje bare unger som trenger premie for bra innsats 🙂
Det er i allefall ingen tvil om at strikking og garn skaper engasjement! Garantert at drar du frem strikketøyet på et pasientrom så vil alle vite hva du strikker, de vil kjenne og ta på og før du vet ordet av det har du delt ut av garnet ditt og det er som du er i “syforening” med en gjeng venninner 🙂
Rett og slett en skikkelig icebreaker i en ellers vond og vanskelig situasjon.
Tenk om du fikk ei blokk med resepter i hånda når du dro fra sykehuset/legen til fritt å kunne bruke på dårlige dager!?? Det er ikkje bare et morsomt utsagn med “Garn på Blå resept”– for i ganske mange sitt liv kan garn og et herlig strikketøy gjøre en stor forskjell – Både du og eg er et bevis for det 🙂
I dag blir i mitt strikketøy en del av “Coctailen” som skal gjøre min dag bedre!
Bare for å ha sagt det FØRST som SIST: Dette er ikkje ment som et sutre innlegg, det er eg for stor pike til, men likevel så undrer eg….En av grunnen til at eg fortsatt kan tillate meg å undre er fordi mange ser ut som et levende spørsmålstegn når eg sier: “Åja, nei, eg er ikkje medlem i den gruppa!” Responsen er da i 9 av 10 tilfeller; “HÆ? Men det er jo en STRIKKEgruppe!”
Fakta pr i dag er at eg er medlem i KUN 2 strikkegrupper på Facebook og det finnes?? Aner ikkje, men det er ganske så mangen! Eg har veldig mangen “pending” søknader på diverse strikkerelaterte grupper, men eg blir ikkje godkjent…Ut over det er eg medlem i en mindre håndarbeidsgruppe, thats it! Egentlig henger det jo ikkje på greip da eg føler at eg har en del å bidra med når det kommer til både strikking og hekling. Dette bunner i flere ting og noen ganger føler eg nesten at det letes etter grunner for å blokkere meg eller ikkje godkjenne meg? Mulig eg er paranoid???
Fikk en forklaring en gang da eg ble blokkert i en av de største strikkegruppene og det var fordi eg fylte opp feeden på gruppa med blogginnlegg…vel, det skal jo egentlig være vanskelig å gjøre i ei gruppe på over 20.000 medlemmer? Eg har blogget 2 ganger om dagen de siste 2,5 årene, ikkje alltid hvert innlegg var strikkerelatert-ergo ble ikkje begge innleggene publisert på gruppen. Likevel fylte eg opp feeden?? Da vil eg jo si at DET er en laber gruppe hvis eg klarer å fylle feeden med så mangen medlemmer? Derfor lurer eg:
Hva med de 19.999 andre medlemmene? Poster de aldri noe?? Tvilsomt…
Andre forklaringer var fordi bloggen min ALLTID inneholdt hverdagslige ting!?! Vel, så lenge innlegget var strikkerelatert spilte det vel ingen rolle hva eg avsluttet med? Du kan jo fint bare lese det som står om strikking
og så klikke deg ut hvis du vil? Som sagt, eg har mer enn en gang følt at det har blitt “søkt” etter en grunn…
En annen gang var det fordi en av mine lesere skrev en kommentar hvor admin i en strikkegruppe ble negativt omtalt. Denne kommentaren ble stående en stund fordi eg ikkje hadde sett den, det resulterte
i at eg ble blokkert og truet med anmeldelse for netthets! Ja, noe drøyt vil eg si…
men men I den gruppa er eg visst nok blokket på livstid…
Noen har også skyldt på at medlemmer i gruppa var drittlei av å se mine poster og det er greit, det er mangen poster eg heller ikkje gidder se, men da huker eg av i høyre hjørne på vedkomne sine poster og at eg ikkje vil se innleggene som personen poster. VOLÀ og eg ser de aldri igjen, er det sååå vanskelig?
Hvis eg kan være litt ærlig? På flere enn èn måte føler eg ofte at eg står på utsiden av strikkemiljøet her til lands! Mulig eg tar skammelig feil, men sånn kan det føles av og til. Joda, en del kan eg nok ta på egen kappe: Eg er ikkje en av de som reiser land og strand for å gå på strikketreff, men gudene skal vite at eg har lyst ♥ Der er det faktisk egen helse som gjør at det er litt skremmende å reise bort ei langhelg alene når man aldri vet hvordan morgendagen blir. Eg elsket tiden da “Norge” kom hit til Tananger! I 5 år arrangerte eg store strikketreff og eg elsket det, men da hadde eg en trygghet i at eg kunne gå hjem om eg ikkje orket. Etter hvert poppet det opp treff over det ganske land og Tananger Treffet faded ut etter hvert. Det er en mening med alt ♥ Savner de dagene der gitt….Me hadde det jo sååå kjekt! Syns i allefall eg 🙂 MEN!!! haha Me gjorde noe sammen som ikkje har blitt gjort etterpå: Me satte Guinnes Rekord i STRIKKING! JuHuuu Sallan me var goe ♥ *STOLT*
Ellers så tror eg at eg er ganske snill på nett? Var fersk på Facebook i 2008 så noen tabber i starten var det nok og det gjaldt slettes ikkje bare meg, men man lærer høflig nettvett etter hvert. Lover og regler blir etablert også her, noe eg i grunnen “brenner” litt for! Ja da, eg har fått en del drittslenging fordi eg kan slå ned på ting som ikkje lov, men hva er vitsen med lover om man ikkje forholder seg til dem?? Å ja, eg kan muligens være overbeskyttende når det kommer til de fantastiske uavhenginge designerene me er så heldige å ha! Eg blir sint av tigging etter oppskrifter (Joda, selvfølgelig har eg delt noen oppskrifter med GODE venner opp gjennom årene, noen annet hadde vært løgn å sagt, men det har vært stopp i flere år nå!) og eg blir forbanna når noen blir behandlet urettferdig og kan fort ta andre i forsvar, ergo blir eg skyteskive for de som mener de vet bedre. Sånn har eg i grunnen vært siden eg var liten, dvs eg er varig “skada”(Takk og pris!). Når noen utøver en “Jeg vet bedre enn deg”-holdning over en som gjerne stiller et “dumt” spørsmål fordi de ikkje vet så reagerer eg tvert! Hva er liksom vitsen med å skremme vekk f.eks ferske strikkere fordi de spør og graver om ting som for oss noe mer erfarne er en selvfølge? Me har alle vært der, å himmel og hav min farmor var en tålmodig sjel da eg lærte å strikke!
Me som har strikka ei stund MÅ være en slik “farmor” for alle de som spør! Ikkje det??
Egentlig, ja det svir litt bare å skrive det her, men HELT ærlig? Selv om strikking i seg selv er utrolig hyggelige og bare kos så er det noen ganger i overkant mye spydigheter?? Mulig eg er veldig hårsår eller bare uheldig hvor eg vanker, men det er mye krasse kommentarer/tilbakemelding og det finnes ALT for mangen som rett og slett driter i lover og regler som man blir beskyldt for å ha laget selv!?!? Lover som FAKTISK ble skrevet for et par 100 år siden! Er det mulig liksom?? Godt voksne damer som virkelig vender det totalt døve øret til og vil ikkje høre på fornuft og svarene som mangen ganger serveres er til å få skikkelig bakoversveis av! VOKSNE damer som sikkert har strikket i 50 år!! Det er ganske hårreisende, ikkje det? Eg er umulig alene om å ha opplevd dette?
Eg har en regel for meg selv: HVIS det er noe eg leser som får meg til å tenne skikkelig, da klapser eg igjen Pc og tar en runde i leiligheten før eg setter meg ned å svarer – DET syns eg flere bør begynne å praktisere 🙂
Bare et Tips! Det er rett og slett for mye krangling/diskusjoner enkelte ganger som bare ender sååå langt fra det trådstarter spurte om Oj Oj hehe *Forbedringspotensiale*
Selv om eg noen ganger føler meg litt ensom i strikkebobla mi kan eg jo benytte anledningen å takke alle dere som skriver til meg daglig! Dere spør om ting dere trenger hjelp til med strikketøyet og eg tror eg kan si at eg stort sett svarer på alt! Har eg ikkje en løsning på stående fot så går eg ganske langt for å finne en løsning. Setter også pris på alle dere som leser bloggen min og som kommuniserer med meg der, dere betyr mye for meg ♥ Selv om eg “jobber” jevnt og trutt med bloggen min kan eg også takke dere for at eg i løpet av de siste 2 årene har gått fra å være en forholdsvis liten strikkeblogg til å bli Norges Største ♥ Det er eg veldig stolt over, ja for eg ligger der oppe i toppen av listen sammen med flere av de ganske store. Litt morsomt fordi eg føler gjerne at en strikkeblogg “der opp” virker litt malplassert *ler* Absolutt GØY da 🙂 Dette har også resultert i at Norge og Nordens største Garnleverandør; House Of Yarn har funnet verdien i å sponse meg, det samme har Rito Garn&Hobby og Floke Frisør(Selv om det ikkje er strikkerelatert!) Dette er eg veldig Takknemlig for ♥
Må bare si dette: Hadde du lest noen av de mailene eg får når det gjelder spons hadde også du ledd! Neida, det er ikkje for å være utakknemlig over hodet ikkje, men eg får spørsmål om mye rart hehe Eg sier konsekvent nei hvis det ikkje har noe med strikking/garn å gjøre og grunnen er jo fordi eg skriver blogg med strikking som hovedfokus og fordi eg vil at du skal kunne ha nytte av det, ja som f.eks at eg kan ha Give Away med fine premier og for at eg kan tipse deg om nye eller nyttige ting 🙂 Hmm ang det ja, DET er faktisk en stund siden forrige Give Away nå! Mulig eg må gjøre noe med det?
SÅ ja, alt i alt? Tja, eg har vel egentlig klart meg veldig bra selv uten alle strikkegrupper på Facebook?
Mulig eg er litt kjepphøy, men eg tror gjerne de har tapt mer på det enn meg 😉
Til slutt? Takk for at du er du og at for at du besøker meg både titt og ofte. Me kan kosa oss 🙂 Ønsker også at enda flere kan se verdien i å dele av sin kunnskap ved å hjelpe og dele det ut der det trengs ♥
Ok, eg har tydeligvis tråkka rett opp i salaten til noen og det beklager eg virkelig! Er det noe eg har respekt for så er det hva andre gjør, hva de tror på og hva de mener. Det er sjeldent at eg går inni en diskusjon på grunnlag av det for alle får jo gjøre hva de vil bare de holder seg på riktig side av loven, men, det er jo min mening.
Det startet med at eg la ut DETTE INNLEGGET som selvfølgelig var ment som morsomt, men eg har selv svart på en kommentar på innlegget hvor eg blir fortalt at veganer ikkje bruker ull. Tja, ka skal eg si? Eg mener og syns det er galskap å ikkje klippe sauer for noe annet er dyreplageri og ja eg syns det er å dra det for langt i det å være veganer og skjønner jo allerede nå at veganer er noe eg aldri kunne ha blitt. MEN, et meget stort MEN her!! Eg har nå i forkant av dette innlegget sitte å PRØVD å lest meg litt opp på temaet og det er jammen meg mye mer sammensatt enn det eg faktisk orker å sette meg inni! Det betyr ikkje at eg driter i det, over hodet ikkje.
Likevel syns eg det er bitte litt dramatisk å ikkje kunne bruke ull fordi om man er veganer…
Vet jo også at veganere f.eks verken drikker melk eller spiser egg…Min første tanke på akkurat dette er jo; Hvorfor ikkje? Dyrene er jo her likevel og det er ikkje skadelig for dyrene at me drikker melk og spiser egg? Vel, dyrene blir i følge noe av det eg leste fòret og “manipulerte?” til å produsere mye mer enn normalt for å tilfredsstille oss mennesker…SÅ ja, dette er alt for mye å ta inn over seg at eg kjenner eg ikkje orker det rett og slett.
Det manglet heller ikkje på tilbakemeldinger etter at eg la ut denne på Snapchat, vel, beklager at noen ble støtt, det var da slettes ikkje meningen what so ever! SÅ ja, nå skjønner eg jo at veldig mangen der ute ser på mitt Garnlager som helt motbydelig selv om det er noe av det herligste eg har 🙂
Da eg satt i forkant av dette innlegget å leste om hva det vil si å være veganer må eg få lov å si at eg syns det var vanvittig å se at noen skrev at de ikkje brydde seg om mennesker, de forgudet dyrene og de hadde ikkje kjent det en plass om de stuet mennesker sammen i fengslene å barberte de hver uke og lot de bo i dritten å gå nakne! Vel, det finnes tydeligvis fanatikere i alle typer miljøer, men dette var drøy lesning
og det var bare en av mangen utrolig uttalelser!
Anyway, det å diskutere akkurat dette kjenner eg er veldig vanskelig,
men KUN fordi eg vet for lite om det og ikkje noe annet.
Bare helt til slutt: Eg kommer ikkje til å svare på flere Snap for å si det sånn.
Bildet lånt fra Shutterstock/ Royalty-Frie Videosamling
Mang en gang har eg fortalt om hvor gøy det er å shoppe på Fretex, NEI det er ikkje flaut!!! Ikkje bare er det billig OG nyttig, men det er jo så spennende! Selv om det er en stund siden forrige besøk samler eg fortsatt på et frokost service fra Stavanger Flint og jakter alltid etter tallerkner og kopper.
Det å besøke Fretex flittig begynte me allerede med som nygift, på den tiden var det en kombinasjon av eventyrlyst og litt dårlig råd til alt me hadde lyst på, men egentlig ikkje helt trengte – DA er Fretex og andre brukthandlere en yndet plass! Elsker å lete uten å vite HVA eg leter etter for man vet jo aldri hva man finner!
At Ali og eg har totalt forskjellig stil hva angår interiør fant eg ut allerede tidlig på 90-tallet
og ENNÅ er me langt fra å møtes på halvveien for å si det sånn!
Dette er en av tingene Ali kjøpte en gang på 90-tallet og me var sååå langt fra enig, men pytt pytt, det må jo være plass til oss begge i hjemmet tenkte eg da *ler*. Ennå når eg vasker/rydder havner denne figuren ut på vaskerommet! Har ei hylle opp under taket der hvor eg samler ymse ting som ikkje passer inn, men like sikkert som banken oppdager Ali det og figuren kommer ut igjen på sin vante plass på kommoden i gang…Helt til i går!!! Ali kom over DENNE SIDEN hvor han satt å beundret alt det fine (Fortsatt ikkje helt min smak) Plutselig fikk han det for seg og sjekket figuren vår, og hva tror du sto under den du??
Akkurat ja, det er absolutt en L`LADRÓ og det var søren ikkje billig! Prøvde å søke opp akkurat denne figuren, men den er ikkje lenger i salg, fant en som lignet i størrelsen og litt i samme stil da: DENNE(vår figur er ca 25 cm X 31 cm)– Å nei, eg hadde jo aldri kjøpt en figur i denne prisklassen *ler meg ihjel* Tro vel kanskje Ali betalte ca 150 kr for den, som sagt en gang på 90-tallet! Kan jo se ut som det var var en grei investering!?! hehe
Sjekke DISSE FIGURENE på samme side!! WHAT!?? Den dyreste koster OVER 1,8 millioner!!!
Tja, hva gjør man med en slik informasjon da?? Vel, for å si det sånn…
NÅ står figuren GODT synlig i stua og eg kjenner at DET ikkje er helt greit! *Latterkule* Å nei, hva enn den måtte koste så er det ikkje min smak som hører hjemme i MIN…ehee…vår…stue!
Lyst å kjøpe eller??
*Kikker i taket og håper Ali ikkje hørte meg*
Det å synge i dusjen er jo et kjent fenomen, eg bruker ikkje tiden der på å synge, men eg tenker! Ofte spinner tankene og eg ler ofte av mine egne tanker, ja eg må t.o.m riste litt på hodet. Eg var nettopp i dusjen ei stund og tankene begynte å surre, ja eg koblet av og tankene bare fløt av gårde og plutselig hadde eg et scenario i hodet som eg så klart å tydelig for meg! SÅ, Hva om…Ble til at eg klasket meg i bakhodet og sa til meg selv at DET kommer aldri til å bli en realitet, men tankene ga seg ikkje og kom med nok en HVA OM…?
Så da bare spør eg;
HVA OM…
…..alle ble enten vegetarianere, veganer, fruktarianere o.l?? Hva da??Hvordan vil DA jorda se ut?? Over hodet ingen av de 7,6 milliarder menneskene på jorda spiser et eneste dyr, insekt what so ever?? Ja og ingenting fra havet, bortsett fra tare da…Men alt av fisk, krabbe og skjell får leve 100% i fred??
Et av de skumleste og første bildene som ufrivillig dukket opp i hodet mitt var at eg fant en bærbusk samtidig som en Gorilla!?!?! Ja de spiser også planter som så mangen andre dyr. Dyr spiser også grønnsaker, blomster, frø etc Alt som også nå var blitt alle menneskene sine sitt matbord.
Hvordan ville egentlig jorda sett ut? Ville me gått til krig mot dyrene for å få nok mat?
Hva om me ville bade i havet? Ville det vært plass til å svømme??
Off ja, det kan være slitsomt å la tanke spinne, uansett, det var nydelig med dusj og hårvask så nå skal eg nyte fredagen 🙂 Å nei, eg har ingenting i mot verken vegetarianere eller veganere, bare for å ha sagt det 🙂
