I dag eg vært flink(!!) Ryddet ut av det ene skapet av skjenken i stua, vasket og kastet en del
gammelt ræl som over tid bare har blitt “ryddet” inn der (Typisk)
Nesten fulltallig til 20 personer er nå serviset etter mine foreldre på plass ♥ Eg husker at alle bursdager ble dekket med dette fra eg var ganske liten. De samlet på det lenge. Da de ble skilt i 1993 ble det delt og da pappa døde
i 2011 arvet eg hans halvpart. Mor mi sa alltså at eg måtte passe på å få resten som sto i hennes skap når tiden var inne. Det var en selvfølge at eg valgte dette under deling av boet, hadde aldri fått ro i meg om eg ikkje gjorde det. Om eg skulle shoppet meg et servise hadde nok ikkje dette vært et eg valgte, ikkje i dag. Men, eg kan være enig at å dekke med hvit duk i en sommerbursdag absolutt er et flott skue,
måtte nok satt kaffikrus i enden på bordet i tillegg *ler*
Har søkt litt rundt på dette i dag og fant ut at det heter Oldermors Roser og er et poselenservise fra Bavaria.
Det ble solgt fra midten av `50 tallet. Da det først kom ut var tefat og tallerker firkantet med gull“blonde” – Det er det eg har. Husker mor mi ble irritert for en del år siden da et tefat og tallerken knuste og hun ville ha nytt, da fikk hun nemligen kun tak i runde fat uten gullkant….Lett kalt I`landsproblem hehe I tillegg til kopper og fat er det stort kakefat på stett, vase, skål på stett og ikkje mindre enn 3 melk/Sukker sett!
Uansett er et takknemlig for å ha et komplett kaffiservise i denne kategorien, dvs eg har et ganske så fint arvestykke som forhåpentligvis kan gå i arv videre. Pr nå tror eg ingen av mine unger er interessert,
men kanskje en dag?
Mine foreldre giftet seg i 1969 – Eg ble født i 1970. Begge hadde vært gift før, min far hadde 3 barn og min mor 2. Ikkje tro av den grunn at me er en stor happy søskenflokk for det er ikkje tilfelle, sørgelig at det har blitt sånn…
Når eg sitter her å tenker: Det er alltid trist når noen dør, selv om det er normalt at de eldre forsvinner osv….
Men eg tror (og føler) at det å miste foreldrene sine uansett alder er skummelt – Sånn føler eg det! Selv om man er voksen, gift, har barn etc er det ingen over deg som man kan lene seg på…Ja…det var nå mine tanker i dag.
Har ikkje vært på pappa sin grav siden han døde…kanskje det får være et mål for i år? Ikkje misforstå,
men eg var ufattelig glad i far min, omstendigheter er årsaken til dette…
Nå er dette planen for resten av dagen! Perling og glitter 🙂 Har t.o.m plukket ned alle perleriene som har hengt ut siden jul så nå har eg ikkje mer negler! Det tar på å plukke ned nanotape….
ja for den henger jo igjen på veggen og vindu!
Ute regner det og er stiv kuling *Godt å være inne*
KOS DEG
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
Dette kaffisettet har mamma og, arv frå bestemor! Syns det er så gammeldags og fint! 🔷🔷🔷
Det der ER et veldig flott service! Glad jeg ikke har så mange søsken.. måtte bare si det.. kos deg med glitter og perler 🥰
Eg er fornøyd at eg har ei goe igjen <3
Som eg har sagt tidligere på bloggen: Er søren ikkje bare med mine, dine og våre barn 🙁
Nydelig servise! Og det er gøy med arvegods, ta historien videre.
Mamma var dement og sykehjemspasient da hun døde, likevel var det som en vegg i livet ble borte Det er over fire år siden nå, men det er relativt ofte jeg tenker at “det hadde Mamma likt”
Hei Vibbedille! Serviser kan brukes til så mangt! Tenk deg å sette koppene utover et bord og ha en rose med lit grønt i hver kopp (med fatet under) og fordele utover et bord på terrassen på sommeren! Fyll sukkerskåler og fløtemugger med hvitveis eller blåveis! Ha vannliljer eller andre “flate” blomster på kakeasjettene. Åhhhh, jeg drømmer meg bort, det er så mange muligheter med et slikt servise. Er likevel enig med deg at vi i våre dager nok heller setter andre ting på bordet når vi dekker på. Likevel, det er mange måter å bruke et servise på. Du var flink som ryddet og fant plass til det. Hilsen Birgitte
Nydelig servise. Og at det er arvegods gjør det spesielt.
Jeg arvet middagsservise etter mamma og pappa døde. Det setter jeg stor pris på. Mener det heter brun Fasan.
Det var min bestefar som kjøpte like serviser til dine to døtre. Historien bak.
Det er noe helt eget med å miste foreldre, oftest betyr det at man plutselig blir eldste generasjon. Enten man er eldst, yngst eller midt i mellom. *S*
Det er en ‘skummel’ overgang. Men du er ‘godt ankret’ i eget liv, så selv den tanken ‘klarer’ du. Selv om det er vanskelig og vrient, klarer du og dere den overgangen også. *S*
Pass på deg og dine, så går det meste bra, sånn i lengden *S*
Husker dette godt i bursdagselskapene dine. Har vært i ganske mane av de når vi var små. Gode familieminner.
Det er faktisk aktiviteten i korpset i deres famile som fikk meg til å begynne å spille i korps i en alder av 8 år.
Ingen i min familie hadde noe forhold til musikk på den måten. Jeg er aktiv utøver den dag i dag over 35 år etter og skal spille i NM i Trondheim i mars i 1. divisjon. Dette er min viktigste fritidsaktivitet uten om familie den dag i dag. ❤️
Å ja, selv om eg ikkje spilte så lenge selv har eg mange gode minner fra Kvernevik skole med kaffikos hjemme hos dere etter på:) Margareth var nok den som spilte lengst, det er ikkje så mange år siden hun la hornet på hylla 😀