Ja, så var me her igjen da…ATTER EN GANG!! Hører det sutres mye om frastjelt strikkeglede hos en tidligere juksedesignere som eg “tok” for noen uker siden, kjenner eg kunne ikke brydd meg mindre…Men når fortvilte strikkedesignere tar kontakt og de har mistet motet, vet ikke om de orker mer – ja DA blir eg forbanna, rett og slett. Lone Smevik er en gammel traver både i det norske og ikke minst det internasjonale strikkemiljøet. Litt fraværende en periode, mye skjer i livet både på godt og vondt, mest vondt i grunnen…men når hun nå endelig skulle få fart på strikke/designdelen av livet igjen får hun det klast i fjeset! Flere av hennes design ligger både her og der, selges som kopier, som avtegning og det selges ferdige produkter. INGEN, ikke en, nevner fra hvor designet er fra, ei heller er det noen som har spurt Lone om det er ok – Ingen spørsmål og gjensidig avtale hvor faktisk hun kan tjene litt på dette. Alle andre enn Lone tjener penger på dette –
Kan noen fortelle meg i hvilken bok det står at dette er OK??
Se selv! Så enkelt er det å kopiere en oppskrift, og hvem sin feil er det?
Jooo, det er designeren selv det som viser bilde av det på nett?? Toppen av frekkhet!
Dette gjelder ikke bare privatpersoner…dessverre…Husfliden laget like godt strikkepakker med Lone sin lue…Penger som skulle vært i Lone sin lomme forduftet uten av hun visste om det! TENK om heller Husfliden tok kontakt med Lone, laget en avtale hvor begge var fornøyd å tjente på det?? Nei, alle vil ha mer…Svalbard Museet selger Isbjørngenseren hennes, Lone kom ingen vei når hun forsøkte å snakke om dette.
Dette er rene vanviddet! Galskap fra ende til annen!
Dette kan ALDRI snakkes for mye om, for det er et stort problem og Lone er ikke alene om å oppleve dette.
At folk velger å stjele fra Lone sier veldig mye om de som stjeler. Lone er billig på oppskriftene sine, men folk, voksne damer gjør seg til fant for småpenger! Det er en skam! Lone er på et sted nå hvor hun ikkje vet om hun orker å ta fatt på designbiten igjen, noe hun alltid har vært glad i å bruke dagene sine på – Eg skjønner hennes så godt, hva er vitsen? Det blir jo bare frarøvet henne likevel…Man kommer til et punkt hvor man mister motet. Som designer er det ikke bare å tegne/regne ut mønster, hvert enkelt design skal også strikkes...Da trengs det en jevn strøm at nytt garn, tenker eg. Inntekt på mønster hadde jo vært godt å ha i bunn, ikke sant??
NOK en gang vil eg oppfordre admin i diverse strikkegrupper på Facebook om å følge bedre med! Ser man antydning til kopiering, deling etc så bør det slås hardt ned på, ta screenshot, skriv ned navn m.m.
At strikkegrupper på opp mot 50K medlemmer kun har et knippe fornuftige folk som gir beskjed i kommentarfeltene finner eg underlig…Men, når eg sier fra er det ofte mange som skriver til meg: “Så godt at du tar tak i dette, jeg tør ikke for eg blir bare blokkert!” Vel, det er feil taktikk om dette skal kunne stoppes! Det er feigt å ikke tørre si fra, tenker eg. Da vinner jo den som stjeler! Vedkomne kan gni seg i hendene og tenke at ingen tør å protestere på meg – Det er ikke sånn me vil ha det, er det vel?
Ellers vil eg oppfordre til følgende: Er du rundt omkring, f.eks på en Strikketreff, kafe, Messer, Garnbutikk etc…HVIS du ser ferdig strikkaplagg, garnpakker, enkle oppskrifter og du ikke kan se hvem som er desigeren, spør betjening. Spesielt om du kjenner igjen et design. Ta bilder, send det til rettmessig designer. Har en designer mange nok bevis er det lettere å opprette en sak.
Eg har i noen år nå hatt en dialog med flere utenlandske strikkedesignere som blir svindlet så det synger her til lands. Problemet for disse er at de har ikke muligheten til å følge med, eg har sendt avgårde masse “bevismateriale” til mange av de store, og en dag – man vet aldri når tid, men da smeller det…Tenker eg.
RESPEKT,
er det noe som heter…
