Nå er det bekreftet….kvartalet hvor me bor og der hvor 2 av søstrene bor i Beirut (De bodde i leiligheten etter foreldrene som døde i 2006, og siden har me hjulpet de) ble bombet i natt (Bildet over!) sønder og sammen! Hva dette vil si for vår del, ang leiligheten vet eg ikke. Slik det var før under krig, er at når blokker blir bygget opp igjen er det de som hadde leilighet som får en ny, men som me alle vet så finnes det vel ikke en fnugg av sunn økonomi igjen i Libanon….Uansett, det er bygninger, stein – Altså, egentlig er dette bagateller akkurat nå…Det som tidligere har vært en fordel med vår leilighet er at i 2006 f.eks ble foreldrene sin leiligheten utbrent da naboblokka ble bombet. Da kunne familien bo i vår mens me fikk fikset deres….Nå har me ikke den muligheten for alt er bort! Det eg tenker på når det gjelder vår leilighet er jo selvfølgelig alt arbeidet Ali la ned, alt pusset me opp da me kjøpte den, så ble den ødelagt da ei naboblokk raste inn i siden på vår blokk i 2006. Da Ali kom inn i leiligheten etter våpenhvilen trådde i kraft lå det en liten del av en rakett på balkongen vår! De var 2 stk som måtte til for å dra den inn i leiligheten!! Snakk om suvenir! -Siste rapport fra landsbyen der de 2 eldste brødene bor i Sør- Libanon er alt hele gata der er borte, dette er ikke 100% bekreftet. Håpet at jo at de husene står slik at familien har et sted å samle seg hvis det en gang blir mulighet for å dra dit…
Optimisten i meg tror kanskje det blir en ny våpenhvile, men denne gangen tror eg pessimisten vinner…Alt er jo egentlig gått til helvete og det verst tenkelig har allerede skjedd! Hele familien med stort og smått er røsket opp med alt av røtter og er på flykt, hele gjengen! Gammel som unge...Kommer alle helskinnet gjennom dette skal eg være lykkelig! De lever i et levende mareritt! Ali sa i dag: “Husker du 2006?” Eg komme jo aldri til å glemme, det var jævlig….”Vettu? 2006 er bare en liten fis i forhold det som skjer nå…” Å eg tror han, han har levd med krig siden han var 3-4 år og vet hva krig er, han vet akkurat hvordan søsknene nå har det…Eneste me kan gjøre pr nå er å sende penger, litt og litt om gangen slik at de har til mat og det mest nødvendige. 2 av søstrene har nå kommet seg til Tripoli – Nord for Beirut. (Husk at Libanon er LITE, du kjører gjennom landet på få timer) De prøver å finne et rom de kan leie….Rom som før gjerne kostet $300 koster både
3 og 5 ganger mer nå…Sinnsykt!
Som me vet er det umulig å hjelpe alle, men det er sant at alle kan hjelpe litt…Eg ga tidligere beskjed om at det eg tjener på hobbydill eg selger ut året skulle gå til Kirkens Bymisjon, men nå har eg endret det og eg tror nok du skjønner hvorfor! Ting eg selger er f.eks Forundringsposer, det ligger også noe mer GARN som eg må rydde bort, Ligger også diverse under TIL SALGS. Eller hvis du har lyst å hjelpe litt har eg også opprettet en SPLEIS. Er utrolig takknemlig for hver en krone, så TUSEN TAKK ♥ Setter også stor pris på deling av Spleis.
For å svare på spørsmålet om hvordan de får pengene: Me avtaler med en av søsknene at de må kommet seg til et Western Union kontor (De er det flere av rundt i hele Libanon) Når de er der, går eg inn på WU/Nett og overfører i navnet til den som er der – Enn så lenger fungerer dette bra så lenge de klarer å komme seg til et kontor. Bankoverføringen fungerer ikke, ingen banker i Beirut lengre…Sånn er det…
Go`klem Vibbedille
