Ja, eg er nok det…på flere måter, men samtidig også ikke. Det er ganske mange som ser mitt potensiale både som person og ikke minst bloggen min. Eg har f.eks fått tilbud som er ganske lukrative som blogger, noen har eg takket ja til, mens andre har eg avslått – Mye av grunnen er fordi eg på tidspunktet ikke kjente lover og regler gått nok og var redd for å gå på en smell…! Eg har hatt store sponsorer, som både du og eg har nytt godt av, men som eg helt av meg selv valgte å avslutte fordi eg liker best å bestemme selv HVA som skal på denne bloggen. Flere ganger i uken får eg mail fra folk, bedrifter som ser et potensiale i meg/bloggen, men hva hadde bloggen blitt om eg takket ja til alt? Hadde til tider blitt lite av både strikking og hobby da kan du si. Det er ikke måte på hva man blir tilbudt – For penger! Hva konseptet mitt er ser ikke alltid ut til å ha noe av betydning, spiller ingen rolle så lenge eg kan viser interesse for et eller annet produkt eller tjeneste.
At eg lenge nå har ligget som Nr 1 på Blogglisten er slettes ikke like stas som det hadde vært for 10 år siden, bloggen er ikke like synlig nå som før. Hvis eg sammenligner med synligheten min på Pinterest f.eks henger ikke blogglisten på greip! Basert på tallene som Pinterest har som vil si i overkant av 10K visninger pr dag er det LITE synlighet å hente fra Blogg.no, og ikke minst Facebook.…Det er som det ligger en “mørk skygge” over bloggen, og dette gjelder ikke bare meg. Hadde Egmont/Blogg.no sett potensiale i meg og mange andre bloggere hadde det blitt andre boller vil eg tro. Det ligger et STOR reklamemateriale i alle bloggene, reklame = Penger, men hva er vitsen når ingen ser de? Så hvis det er noen som undervurderer oss så er det vel “sjefen” over alle disse bloggene?
Selv om eg vet at me alle er undervudert vil eg heller si eg føler mer at eg blir tatt for gitt! Nå i desember er akkurat det ganske synlig. Dette er ikke noe klaging, men det ER en realitet: Eg har et par håndfulle “Gode” lesere/følgere som eg har en fin kommunikasjon med….De kommenterer f.eks jevnt og trutt, ja som i gode og onde dager. Det er DE som gjør at eg faktisk nå på snart 19.året gidder blogge. I kommentarfeltet mitt er det ganske dødt hele uka, men det tar seg kraftig opp når eg legger ut Julekosen f.eks – Da er det plutselig opp
i mot 100 kommentarer. Det er klart, er det noe å hente er det også enklere å legge noe igjen – Det er normalt. Men på den måten føler eg meg også tatt for gitt: “Jaja, Vibbedille er jo her uansett, hver dag, 2 ganger pr dag, hun forsvinner ikke”. Eg trooor ikke det hadde vært 1000`vis som hadde savnet meg om eg plutselig bare stoppet å blogge, er eg borte 1 dag er det f.eks KUN det lille knippe med faste lesere som lurer på hvorfor.
Det er NESTEN så eg lurer på om noen i det hele tatt ville savne meg om eg la ned bloggen i dag…? Ville eg bare stille og rolig fade ut av listen, internett og plutselig være en saga blott? 19 år med minner blir bare liggende der ute i intet å sveve? Ja en dag blir det nok sånn, men ikke ennå 
Mulig mange hadde savnet meg, men man må jo ta vare på det man ønsker å beholde – Det trenger jo oppmerksomhet og stell,
for å si det sånn 
Men ok, bare noen tanker her på kwisten fra meg, nå tenker eg å ta meg en tur på kjøkkenet å få i havn noe bakst! DA er det aktivitet på mobilen, ja når eg snapper under baksten…Ikkje rart timene flyr når eg baker! Kjempekoselig! ♥
LAG DEG EN GOD DAG
Juleklem fra Vibbedille ♥
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
