Hmmm her om kwellen må eg si eg skwatt litt her i Go`stolen….var litt søvnig så eg gne meg i øynene
og måtte studerte den litt nærmere, begynte å lurte på om kanskje Pinneguri hadde designet enda en….MEN…så feil kan man virkelig ta…men LETTLURT er eg så absolutt ikkje! hehe
Det er jo slettes ikkje så vanskelig å se fra hvem og hvor inspirasjonen kommer fra. Vel og greit nok, alle kan strikke sauer klart det, men dog….Orginaljakken har jo faktisk vært en farsott over det ganske land, ja for ikkje å nevne UTland i en del år nå – Men altså, her dukker det opp en ny en, ja for som du gjerne vet så “Skjer sauer” hehe Eg kunne ikkje helt dy meg om du skjønner…
Det er dog ikkje FØRSTE gangen dette skjer kan du si! Mangen ganger blir eg ganske sjokket over likheten en stor strikke/garnleverandør klarer å få på sine design UTEN å gi noen form for kred til hvor ideèn er hentet fra?? Ganske ofte føler eg at de uavhengige designerene regel rett blir overkjørt!
Jada, det ER lov å bli inspirert, JA det er lov å laget sitt eget design av noe du har sett eg vet det,
men det koster ikkje såååå mye å gjerne avslutte med; “Ble inspirert av bla bla til å designe bla bla”
Eg mener, t.o.m ungene på skolen MÅ oppgi kilder hvis de skriver om noe de har et lest et sted på nett eller i et blad…Hvis ikkje blir det trekk i karakteren…Bare sier det…Det er ingen skam å bli inspirert! Hvorfor ikkje bare innrømme det i steden for å ta på seg HELE æren??
Foto og Design: Ann Myhre aka Pinneguri
UANSETT, når man ser dette FANTASTISKE bildet her så er det jo ingen TVIL om at orginalen er en strålende vinner! Det er rett og slett en eventyrlig jakka <3
SINNASAUJAKKA
Designet av Ann Myhre aka Pinneguri
Gjelder KUN for bildet rett over her-i tilfellet misforståelse! 🙂
Fra 78 cm til 128 cm i brystvidde
Strikkes Top/Down og er noe av det gøyeste eg har strikket!
Vel, da skal eg strikke videre på mitt strikketøy 🙂 Eg har nemlig fått de nye fargene i posten så NÅ
er det virkelig full guffe på den etter hvert så lange jakken 🙂
Hva er egentlig typisk norsk? De tingene jeg anser som typisk norsk er bunad, brunost og ostehøvel. For å være overfladisk kan jeg også si at det å være blond, ha generelt lyse trekk og blå øyne anser jeg også som typisk norsk, men det å være brun i huden med øyne som likner på to lakrispastiller er ikke norsk for meg. Vi er super redd for det som skiller seg fra normalen, det som skiller seg fra det norske? Det er lett for oss å undervurdere våre nye landsmenn, tenke at de er verre enn det dem er, spesielt mennesker fra land som håndhever helt andre normer, regler og lover enn oss selv. Husker spesielt 22.Juli hvor halve den norske befolkning tenkte det var terrorangrep utført av islamister eller fremmedkrigere. Heldigvis var det bare en blek, for øvrig ikke særlig attraktiv middelaldrene nordmann. Han hadde sittet å planlagt dette uten at noen rundt ham la merke til det. Tipper de fleste fikk seg et sjokk da, når det hele kom frem at det var en lyshåret, snøhvit nordmann som hadde utført dette mot eget folkeslag. Som Rima Iraki nevner i begynnelsen av artikkelen sin så er vi flinke til å stemple andre med merkelapper, det gjorde vi også i dette tilfellet. Vi tenkte aldri at en norsk skulle finne på noe slikt for dette måtte jo være noen utlendinger.
Merkelapper er en ganske så snodig sak, jeg ville kalt dem prislapper med varierende verdi. Vi stempler mennesker med et annet etnisk opphav enn oss selv som utlendinger, innvandrer og flerkulturell, enda dem er født og oppvokst rett nedi gata, i ditt eget nabolag. For en tid tilbake siden var det en stor diskrimineringssak i alle sosiale medier. Dette var en norsk-pakistaner som var ute på handletur, han skulle kjøpe seg en ny bil. Han gikk rundt og rundt hos bilforhandleren, han ble verken spurt om hjelp eller tatt hånd om på en annen måte. Tenk deg det, det kommer inn en sliten norsk-pakistaner med joggebukse i bilbutikken din, hvor du har biler fra femhundretusen og oppover, spør du da om han trenger hjelp? Vel, en person uten fordommer hadde kanskje det, men det skjedde ikke denne gangen. Etter en stund kom det en typisk velstående, selvgod Buissnesmann, en type person som gikk med nesa i været, sleik laget med hårgele. En skikkelig klyse med fin dress, nypussa, svarte skinnsko og et blått slips. Sikkert en som stemte Høyre(?) ved sist Stortingsvalg. Han fikk hjelp omtrent før han gikk inn. Poenget er at disse såkalte merkelappene som vi setter på hverandre, fungerer på lik linje med prislapper.
Vi stempler prislapper på menneskene rundt oss, enten som luksuriøse råvarer eller typisk utgått på dato tilbudsvarer. Vi er alle varer i et butikksamfunn. Norsk-pakistaneren innså etter hvert at det ikke var hjelp å få så han gikk til bilforhandleren over gata. Der hadde de vanlig folkeskikk og det hele endte med at han handlet en bil til en svimlende sum av én million kroner. Han andre bilselgeren kan bli så lang i trynet han vil, for fordommer basert på etnisk opphav er like greit som Breiviks terroraksjon mot AUF på Utøya 22.Juli.
“Altså, du blir ikkje norsk den dagen du endeleg kan vifte med det raude passet” lyder det fra Iraki. Et stykke papir kan vel ikke fortelle om du er norsk eller ikke, men det kan heller ikke andre mennesker. Du blir ikke en journalist av å vifte med ei avis ei heller en bil av å stå i garasjen, man blir heller ikke mer religiøs av å dra i kirken. Nå i nyere tid er det kommet nye pass, med forskjellige farger. Dette er for å understreke hvilken type landsmann du er når du kommer og hvilket grunnlag du har for å bli. Staten har begynt å sette mennesker i forskjellige båser. Når staten begynner å sette merkelapper på våre nye landsmenn, så kan vel vi slå tilbake med samme mynt og sette en merkelapp på dem? I så fall skulle det stått “Fremmed hater” eller “Hitlers tilhenger” med store, røde bokstaver og med en tydelig skrift i kursiv. Bare for å poengtere at nye pass med forskjellige farger som representerer forskjellige typer folk er ukult.
Går Norge mot en ny nazi-periode? Går vi tilbake til dit vi kommer fra? Kanskje. Vi har alle fordommer, men ikke alle er rettet mot utenlandske mennesker. Vi dømmer også andre som er lik oss selv. Vi bestemmer selv hva vi anser som norsk, men alle er like mye verdt uansett opphav. Vi har jo fjortiser som griller seg i solarium for å bli brune, skal vi kalle dem for innvandrer eller utlending bare fordi de oppnår samme farge som en utenlandsk? Det gjør vi jo ikke, selv om det ser ut som de stupte i Nugatti før dem gikk hjemmefra. Skal vi kalle “Ganster guttene” som roper “Wallah” til vennene sine for flerkulturell? Vi gjør jo ikke det heller, så hvorfor er det sosialt akseptabelt å kalle mennesker som er fra et annet land for det? Jeg vet ikke jeg, men det er litt skummelt at det skjer. Vi skiller de norske fra de utenlandske, på lik linje med Hitler som skilte “De ariske” fra “De ikke-ariske” Hvorfor? Fordi vi er redd for det fremmede. Vi anser det som en trussel mot det lille, trygge Norge. Vi er så forbanna opptatt av oss selv og at vi skal ha det bra, at vi egentlig driter i hvordan alle andre behandles. Enda vi kaller oss for et flerkulturelt land.
Flerkulturelt ja, hva vil det si? Det vil si at vi blander vår egen kultur med andres. Vi har en politikk som legger stor vekt på at våre kjære, nye landsmenn skal integreres i samfunnet vårt. Klarer vi det? Og hvis vi gjør, vil disse menneskene da bli norske? “Integrering er ikkje det same som det å vere norsk” sier Iraki. Jeg velger å stille meg enig der. For som nevnt tidligere så kan ikke verken papir eller mennesker si om du er norsk eller ikke. Hver dag treffer vi forskjellige personer med forskjellige bakgrunner. Vi kan undre og dømme så mye vi vil, men vi vil aldri kunne si basert på det at dem er norske eller utenlandske.
Jeg selv er halvt norsk og halvt libaneser. I alle år har jeg fått slengt forskjellige navn og siden jeg er et kjært barn, har jeg mange. Jeg er blitt kalt terrorist fordi jeg er fra Midtøsten, jeg har blitt kalt innvandrer og liknende. Jeg er født i Stavanger og oppvokst i Oslo/Stavanger, jeg føler meg norsk, jeg har norske venner og både snakker og skriver det norske språket flytende. Hvis noen spør hvor jeg er fra, ser jeg bare dumt på dem og sier; Norge vel? Å dømme noen før man kjenner dem og deres bakgrunn er ikke greit og jeg synes det er synd at samfunnet vårt har utviklet seg i feil retning.
Jeg heter Amira Ali Najem og derfor vil jeg aldri bli like norsk som Kari Nordmann.
Hvis du har tenkt å være syk så må du virkelig være våken, ja og da mener eg ikkje bare oppe å gå, men SKIKKELIG våken! Helst bør det opprettes en studielinje på Høyskolen som heter *Hvordan leve som syk* 🙂 Ja for er du en kroniker av enten det ene eller andre slaget da MÅ du følge med og være opplyst til en hver tid! Du må ikkje stole full og helt på legen(e) at han/de gjør det som kreves for at DU skal få det som du har krav på. Det er slettes ikkje sånn at alle legene alltid er oppdatert på de aller siste lover og regler som angår deg som pasient.
GARANTERT at det sitter veldig mange syke rundt om forbi som egentlig har krav på, la det være seg enten hjelpemidler eller dekning av medisiner, men de VET IKKJE at de har krav på det!
De blir heller ikkje opplyst om at;
“Hør her du, hvis du sender inn denne og denne søknaden, ja da får du ALT du trenger”
Nop, sånn er det ikkje, du MÅ faktisk følge med selv 🙂
Nå er det så lenge som 17 år siden eg ble ødelagt på sykehuset og egentlig føler eg meg heldig
i forhold til både NAV, sykehusen(e) og fastlege. Mye av grunnen var nok fordi eg hadde en advokat
og regnskapsfører som ordnet det meste de første årene og ikkje minst fastlegen. Likevel har det vært noen skikkelig nedturer inni mellom og da er det som oftes NAV som har kommet med nye og helt ut på jorde vedtak som har satt både meg og mine ganske fullstendig ut av spill! Det er i slike situasjoner du virkelig har behov for å være frisk når du er syk, men de aller fleste er ikkje det! Det å stå i mot f.eks NAV og dere regelverk er en heltidsjobb hvor du må være LYSvåken og fullstendig på hogget!
Som en kronisk smertepasient så er medisinen din et sårbart område som veldig ofte ikkje tåler å bli tullet med for det er de som gjør at du i det hele tatt klarer å stå opp og ha en brukanes dag!
MIN hverdag er avhengig av dette! Det er ikkje det samme som at EG er avhengig (på den negative måte!) Bare for å si det; Bruker du sterke medisiner så er du avhengig etter 2-3 uker, men det er ikkje ensbetydende med at du er misbruker. Måtte bare poengtere dette for eg vet om flere som er livredd for at allmenheten skal vite hva de bruker i frykt for å bli stemplet!
En ting må du være klar over; Det er mye medisin som man har krav på at skal dekkes, for selv om gjerne den ene pakken ikkje koster ei formue så kan eg love deg at det blir en formue i løpet av året!
Det kommer også nye regler/vedtak på denne fronten og her gjelder det å følge med! Eg har alltid trodd at ALT var i den skjønneste orden, eg får nye resepten hver 3.mnd, henter medisinen på apoteket og hvert 2.år går det søknad om godkjenning fra legen til Helfo nesten av seg selv.
Forrige måned ble det tatt en stikkkontroll på AKKURAT mine resepter av en årvåken Apotekteknikker og jammen var det en del som IKKJE stemte! Dette resulterte i at eg KUN fikk ut halvparten av mine medisiner og resten måtte eg betale for- Noe som blir ganske mye penger etter hvert!
Etter det nye regelverket fra Helfo som kom høsten 2016 kan en fastlegen kun skrive ut en døgndose opp til 100 mg orale morfinekvivalenter, er det over, ja da er det f.eks Smerteklinikken som må søke.
Eg er over så ergo bør min søknad komme fra Smerteklinikken, noe eg ikkje ser på som et problem
og det skal heller ikkje være et problem. Likevel er det skjær i sjøen som gjør at eg mest sannsynlig må kontakte Smerteklinikken selv…Sånn bør det heller ikkje vær!
Når eg så tar dette opp med legen mener han at han har fått godkjent hele min døgndose
(som altså overstiger) men det kommer an på HVORDAN man leser vedtaket mitt fra Helfo.
For der står det svart på hvis; “Overstiges døgndosen 100 mg OMEQ da må pasienten betalte for det som er over” Slettes ikkje vanskelig å skjønne i det hele tatt, men det er vanskelig å prøve å forklare dette og at det ER begått en eller annen feil
Det eg nå har gjort er at eg har lest meg skikkelig opp på nett og printet ut alt som relevant!
Jobben min nå er å sette meg skikkelig inn i dette før eg igjen skal ta det opp med legen. Dette er en jobb eg slettes ikkje skulle ha gjort, men eg er ikkje intressert i å “diskutere” hver gang eg er på apoteket for det kan fort bli ubehagelig når man står ved en åpen disk. Eg VIL ha mine papirer i orden!
Det som skjer hvis apoteket bare gir meg alle medisinene er at de får problemer med Helfo. det skal være helt unødvendig at noen skal ha problem med dette når det så enkelt kan ordnes.
Så til slutt vil eg bare gi deg et GODT råd:
Får du en mail eller et brev fra Helfo, les ALT! Er det en link det henvendes til i mailen,
klikk deg inn å les! Sett deg inn i dine rettigheten for da er du litt skolert i forhold til
å ta opp evn problem med legen din! Som sagt, dette burde jo egentlig vært unødvendig for man skulle tro at legene du har kontakt med har kontroll, men av og til er virkeligheten en annen.
Med dette mener eg ikkje at legen(e) med vilje gjør feil, det kan være så enkelt som om at de ikkje har lest de aller siste oppdateringen, derfor skal DU gjør det 🙂
Er du for syk til å orke å holde deg oppdatert får noen rundt deg til å sette seg inn
i regelverket og hva du måtte ha krav på
Nå går det i allefall trill rundt i en firkant i mitt hodet etter å ha lest en del hehe
Derfor er det nå beina høyt og jobbe med å hente meg inn igjen for i morgen er det duket for en koselig tur til Stord og hente hjem DibHassan! Før me drar der i fra skal med se på Graderingen!
Det blir skikkelig spennende! 🙂
Eg var en ca 8-9 år og hadde vært på sykehuset for en mindre operasjon. Siden eg hadde vært flink
og tøff pike skulle eg få en premie. Min mor tok meg med på min absolutte favorittbutikk; Dreyer inne
i Stavanger! Kan ennå ta meg i å drømme om denne butikken, en fantastisk butikk for en som elsker
å tegn og male. Eg fikk ei flott tegnebok og SMURFE blyanter! Du husker gjerne de fine lyseblå pennene?? Det var slike plastikk hylster med ca 10-12 blystifter i, når en var brukt opp dyttet du den inn i toppen og en ny spiss kom ut? I allefall, eg fikk den dagen hele 3 stykker i et etui!
Vel hjemme danderte eg de nye tegnesakene fiiiint på skirvebordet og var i grunnen klar til å kose meg da det ringte på døra. Det var en klassevenninne som lurte på om eg ville være med henne, så ja, hun fikk komme inn. Stolt viste eg henne hva eg hadde gjort på sykehuset og hva eg hadde fått som premie. Me bare satt inne på rommet og lekte med litt forskjellig, men plutselig måtte hun gå.
Jaja, hun gikk og det var klart for middag. da eg så endelig skulle tegne etter middagen oppdaget eg til min stooore fortvilelse at ALLE de 3 nye Smurfepennene var borte!! Eg var livredd for å si det til min mor i frykt for at hun skulle bli sint, men hun oppdaget det likevel og med meg hengende på slep gikk me hjem til venninnen som hadde vært der tidligere. Moren hennes åpnet døren og min mor forklarte hva som hadde skjedd. Klassevenninnen min måtte svare for seg og ganske riktig,
der var pennene mine! Husker så godt at eg var livredd der eg sto sammen med min mor på trappa
og hun som stjal de fra meg sto bak moren sin og viste meg knyttneven i det skjulte!
Du kan jo tenkte deg følelsen eg hadde i magen dagen etterpå når eg skulle på skolen? Ok, litt av den følelsen har eg i magen nå før eg begynner med dette innlegget….
Det å STJELE er kriminelt! Uansett i hvilken grad det utføres – FERDIG SNAKKA – så der kan me
jo i allefall være enige, ikkje det?? Me lærer opp ungene at det å f.eks snike en sjokolade i lommen på butikken ER ulovlig! Det er ingenting å diskutere i det hele tatt for sånt gjør man bare ikkje!
Hvorfor skal da en Strikkedesigner ta det som et kompliment når noen deler ut en kjøpeoppskrift gratis til andre strikkere?? OPPLYSNING: Det er jo STJELING!
Butikken tar det ikkje som et kompliment bare fordi du elsker den sjokoladen!??
Hvorfor? Vil veldig gjerne ha en veldig GOD forklaring på akkurat dette??
Dette er jo levebrødet for noen! Ja selv om det gjerne startet som en hobby! Mange strikkedesignere har kun dette som en inntekt og det er faktisk levebrødet til en person (eller familie) du formelig spytter på og bare gir videre uten å tenke videre over det. Er det SÅ vanskelig å heller dele en link til hvor oppskriften kan kjøpes?? Det skal også deles link om oppskriften er Gratis! Alt som noen har laget, designet osv SKAL krediteres innehaveren! Å nei, det er heller ikkje “Et Godt Kompliment” å bare dele andre sine bilder på nett uten å nevne opphavet! Det koster deg ca 3 sek å legge det til!
Oppførsel som dette vil til syvende og sist gå ut over ALLE som strikker fordi den ene designeren etter den andre gir opp! Hvorfor skal de sitte i timevis å designe, bruke mye penger på teststrikking, fotoshoot og lage gode oppskrifter til oss hvis noen bare deler de ut gratis??
La meg gi deg et par eksempel:
Si en person kjøper en Pdf Strikkeoppskrift av en strikkedesigner, den koster 60 kr (En nok så vanlig pris) Denne personen kopiere så opp 25 eksemplar på sin egen kopimaskin og tar disse med seg på den lokale Strikkekafeèn og deler ut! Dvs at designeren har blitt SNYTT for 1.500 kroner!!! Er dette en ok handling eller?? Nei det er STJELING!!! Grenser fra hvor Stjeling/Nasking går over til en kriminell handling er når det overstiger 1.000 kr! Mangen burde tenke seg om!
Tenk deg da konsekvensen når ei oppskrift blir ulovlig delt på ei Facebookgruppe!???
La oss si at 500 medlemmer rekker å snappe til seg en Gratis oppskrift før den blir slettet,
det er 30.000 kroner det som skulle ha vært designeren sine!! Så JA; Dette ER meget alvorlig!!
Dette gjelder også om du kopierer en enkel strikkeoppskrift fra ei Strikkebok! Det er akkurat like mye stjeling, men du kan i steden for LÅNE boka av f.eks Biblioteket eller ei god venninne
Mange Norske Strikkedesignere blir kopiert og lurt, ja du blir også lurt og gjerne snapper du til deg ei oppskrift i ren uvitenhet, men som me alt annet her i livet: HVIS noe virkelig for enkelt eller for usannsynlig ja så er det faktisk det! Kjenn litt på din egen magefølelse og ta en sjekk i steden for.
De Norske Strikkedesigneren er ikkje sååå vanskelige å få i tale, det er som regel bare
noen tasteklikk unna og de svarer deg villig.
Det som ofte er det vanskeligste er når Nettbutikker, eller vanlige butikker selger enkle strikkeoppskrifter f.eks i strikkepakker. Hvis dette er oppskrifter fra en Uavhengig designer så stiller
eg spørsmålet om det f.eks er kopi eller orginal. Mange butikker HAR nemligen avtaler med designere hvor det er lov å selge oppskriftene videre på denne måten-Viktig å merke seg,
men likevel er det mangen som ikkje har rent mel i posen!
Det er også mangen utenlandske Strikkedesignere som blir utnyttet på det aller groveste
i norske nettbutikker! Innehaveren kjøper en oppskrift og selger den videre som pdf sammen med garn til prosjektet og i tillegg veldig ofte også sammen med en norsk oversettelse! Dette er overhodet ikkje lov og eg har vært i direkte kontakt med mangen av designere hvor eg har fått bekreftet det skriftlig at ingen av dem har inngått slike avtaler. (Det finnes også i noen tilfeller her avtaler med designerene derfor skal du sjekke det opp!)
Hvis du kommer over en slik oppskrift på en nettbutikk hvor det også tilbys en norsk oversettelse er det i grunnen en veldig enkel måte å finne ut om dette er lovlig. Søk da opp den aktuelle designeren på Ravelry, finn designet det gjelder og se på dette avsnitte:
Her står det nemlig en oversikt over alle språk oppskrift er LOVLIG oversatt til!
Hvis du så kikker på venstre side på siden vil det også stå hvem som er ansvarlige for hver oversettelse og hvis det heller ikkje der står Norwegian Translation, ja så er den du har funnet en ulovlig oversettelse så da kjøper du den IKKJE! Så enkelt kan du finne det ut selv! Eller, du kan som du gjerne gjør med de norske designeren sende en melding på Ravelry til de som hører til i utlandet,
ja for de svare kjapt på slike forespørsler.
Ganske mangen av de som for oss er store og flinke designere har ikkje det nødvendige juridiske nettverket rundt seg så de kommer ingen vei med å klare stoppe omfanget av denne delingen!
Men DU og EG kan gjøre noe med det! SLÅ ned på det du ser og sjekk det du er usikker på!
Dette gjelder både ved de Norske og de utenlandske Strikkedesignerene! Vær en GOD Samaritan
og gjør en god gjerning! Det koster virkelig veldig lite og nesten ingenting!
Blir du der i mot fristet til å bruke NOE av en oppskrift, ja en designbit som du likte spesielt godt til
å strikke “din egen” genser da opplyser du i det minste om OPPHAVET for ideèn, ja for
i utgangspunktet så er det faktisk ikkje DIN idè er det vel? Krediter den som designet utgangspunktet og fortell heller om dine endringer og sankt så ros og skryt for det som er ditt arbeid 🙂
Tenk om det var deg selv som ble snytt for inntekten din!??
Vil tro at du også hadde både blitt fortvilet og forbannet!
Eg har iallefall STOR interesse av å beholde de flinke strikkedesigneren!!
Eg orker faktisk ikkje vri hjernen på den måte eg må for å få det til!
Da er det virkelig over….10 år på Grunnskolen og et strålende flott Vitnemål er i boks!
Denne gjengen her er en fenomenal klasse! De var og et stort bidrag til at skolen har tidenes høyeste snitt i muntlig eksamen og det er virkelig noe å ta med seg 🙂 Det er bare å bøye seg i støvet for klassen til Dib hadde også det høyeste snitte på Vitnemålet 🙂 SÅ ja, som mor har eg nå lov
å sole meg litt i glansen av en veldig flink sønn:)
Det var ganske mye snufsing blant alle foreldrene (til 4 klasser) som satt i salen! Mye latter da taler ble holdt etterfølgt av tårer i øyekroken, en virkelig flott og minnerik kwell som eg
skal ta med meg resten av livet 🙂
Et staselig øyeblikk <3
DibHassan var en stor del av underholdningen og igjen, han imponerte virkelig med meget godt spill! Eg mener, når andre foreldre kommer bort til oss å sier at han imponerte på gitar da må han jo være flink? Det er forøvrig musikklæreren som står bak med bass. Alt hva Dib kan på gitar er selvlært +
han har plukket med seg en del fra YouTube 🙂
Etter at de siste tårene var tørket svippet me ned på Rema, melk må man ha! Det var da Ali slo til! DibHassan fikk beskjed om at han kunne kjøpe ALT han ville så skulle me betale! haha Dib er ganske forsiktig egentlig når han handle, men eg måtte le høyt da han sa: “For en gang skyld skal eg ta dere på ordet og bare utnytte dere!” *ler* Så ja, han handlet han som du ser, dette er forøvrig bare halvveis
i handlinga hehe Du kan si han koser seg ennå 🙂
Forrige uke hadde klassen Fest her ned på Ørnaberget og det var en vellykket kwell. Det var kun Dib sin klasse + foreldrene. Me hadde ikkje anledning til å gå, men når man kan gå sammen gode kamerater, ja da er alt helt greit 🙂 De koset seg nesten til langt på natt og igjen, det var DibHassan
og en annen kamerat som sto for underholdningen. Dib på gitar og kameraten sang! Han har forresten en helt vanvittig stemmer, ja han synger mangen ganger som en gud!! Det er litt av en kameratgjeng!
Bare for å ha det sagt: Det er Eplemost i glassene!
Her sitter nesten hele kameratgjengen på rekke og rad! Dette blir jo kjekke bilder å dra opp på de fremtidige Jubileumene 🙂 Tro hvor de er om 10 år f.eks?
Nå på mandag som var overnattet hele klassen på BaseBall Klubben vis a vis Solastranden og de hadde det helt TOPP! De spilt f.eks en HEL Baseballkamp med skikkelig dommere og uniformer! Det hadde vært helt KONGE visst nok 🙂
Det har virkelig vært noen innholdsrike og minneverdige siste uker og at alt bare blir så bra kan me virkelig TAKKE de helt enestående lærerene de har hatt! Det var virkelig tung å takke for seg i går!
Den ene lærere sa: “Som lærer har eg ikkje lov å legge til noen av dere på facebook, men når klokka bikker midtnatt da sender eg en venneforespørsel til dere alle for eg er oppriktig intressert i å følge dere videre” Åsså måtte han tørke en tåre gitt…..Da Dib sto opp i dag kom han inn mens han lo og viste meg mobilen og ganske riktig, der var det en venneforespørsel og Dib Takke heldigvis JA!
Nå skal me bare nyte og kose oss i 2 mnd før det er på an igjen i august!
DibHassan er klar som et egg og han gleder seg stort!
* * * *
I dag har eg seriøst hatt problemer med å holde meg helt oppreist! SOm eg sa i går så ble gårsdag kjempelang og eg var så utslitt at det verket over alt! I dag hadde eg hatt behov for en så kalt “Boble”dag, men me hadde GLEMT å kjøpe maling til dørene og sparkel! Så ja, da var det ut å hente det før me kom oss ned her i tananger og fikk hjem HelgeKosen. handlet også for min mor og var innom 3-4 butikken, opp på gartneriet å handlet grønnsaker før me var innom henne en kjapp tur!
Etter at varene var pakket ut sankt eg bare sammen her i Go`stolen, men etter en time hentet eg frem litt styrke fra et eller annet sted og fikk bort alt av klær på badet, vasket 2 maskiner og hengt opp.
Dib reiser jo kl 07.15 mandag morgen så ting må vaskes, tørkes OG pakkes. Nå føler eg at eg har kontroll på dette så i havn kommer me nok 🙂
Eg krøp etter hvert i dusjen mens Ali fikset laks til middag. Nå sitter eg å prøver å nyte stillheten!
Ali sover, Dib Gamer og koser seg og Amira er hos en venninne 🙂
Bare eg får ladet meg litt så kommer eg meg nok til hektene igjen, ja kanskje eg får strikket litt i kwell? Ikkje en maske er strikket verken i går eller i dag…Tragisk! hehe
Alder er bare et tall sies det så fint, men, uansett hvordan man velger å se på det så forventes det at når man har passert 40 ja så ER man voksne! Er ikkje til å komme bort i fra en gang, men hva om
eg ikkje vil?? Eg vil ikkje være med på det toget eg, eg vil kjøre min helt egne cabriolet på mine helt egne veier! Vettu du ka? Akkurat det kan eg bare gjøre og enkelt og greit velge meg bort fra alt som er mainstream! Eg har jo min helt egen flokk så det å følge strømmen tror eg ikkje er noe for meg,
eller for oss, altså Ali og meg 🙂
Det eneste eg kan si eg setter pris på med å bli voksen er at me nå til dels er FRI til å gjøre det me vil!
I snart 23 år har me vært til stede for andre, nemlig våre barn – Jepp, 24/7 har me vært til stedet, akkurat slik som de fleste andre foreldre. Me kan telle på EN hånd de gangen me har hatt barnevakt for å kunne gjøre noe på egenhånd og det er ikkje tull en gang! Utenom det har me KUN hatt senga for oss selv de siste 5-6 årene! Amira var ikkje ei som ville ligge i midten uten at det var høyst nødvendig som når hun var syk, men Dib, han flyttet så og si inn ved fødselen
og ble bare værende til 11 års alderen 🙂 Ville ikkje byttet det bort med noe!
NÅ er altså Dib som er yngste mann blitt 16 og veldig selvstendig, Amira er snart 23 og hun har vært mer eller mindre selvstendig siden Dib ble født 🙂 Hun har alltid vært den som har ordnet opp og fixet, på en måte ble hun veldig fort “voksen” selv om hun fortsatt er på pikerommet 🙂
Gikk opp for meg her om dagen at me kan i grunnen gjøre hva me vil og når me vil! Det var en uvant tanke, men det er jo faktisk sånn at me kan gjøre det! Nå er det ofte me som sier til ungene: “Me stikker ut noen timer, bare ring hvis det er noe” Til nå har det jo vært heller omvendt!
En merkelig følelse som eg må prøve å venne meg til 🙂
Likevel ønsker eg ikkje helt å bli voksen! Eg vil leve den alderen eg føler er best for meg og oss!
Hvis eg føler for det, ja så stikker eg gjerne på butikken en tur i pysjbuksa, ser ikkje problemet!? Dessuten tror eg Rema her nede er vant med å se meg i alle merkelige outfit og fasonger så ingenting sjokkerer lenger kan du si! Eg vil heller ikkje slutte å gjøre ungene flaue på gata fordi eg sier eller gjøre noe dumt/rart! Hvorfor skal eg det? Det er jo MEG! Det har nok mer med alderen på ungene å gjøre tror eg + at det etter hvert sikkert vil jevne seg ut 🙂
Dessuten liker eg å f.eks å leke på stranda!! Ja som f.eks fange krabber og reker, bygge sandslott, lete etter skjell, svømme under vann! Eg er ikkje gammel nok ennå til å bare legge meg diskrè på ryggen og spratle forsiktig med beina 🙂 Så voksen vil eg ikkje bli!
Håper ungene kan fortsette å være lekne, ha det gøy og bare KOSE seg!
Måtte de ALDRI bli for voksne til å kunne kose seg med oss, ja tulle og ha det morsomt!
Måtte me for alltid gå våre egne veier så lenge me alltid møtes på midten 🙂
Måtte me alle 4 beholde barnet i oss!
Som sagt: Eg vil alltid syns det er gøy å fange krabber!
En Skattejakt på Fretex kan for alltid være som et lite eventyr!
Måtte for alltid ungene våre være verdens beste venner både i lek og i alvor!
Me bør alle, uansett alder (Som egentlig bare er et tall likevel!) beholde barnet i hjertet –
Livet blir så alvorlig hvis ikkje!
Eg er FRI uten å ha vært innestengt! Livet er i endring og me står ved nok et veiskille! Dib er på vei til
å bli voksen og neste uke er 10 år med Grunnskole et tilbakelagt kapittel og en ny epoke skal starte! Som vanlig vil eg tro at årene fyker av gårde; Ungen blir om enda mer voksne mens
me fortsatt sitter her å….bygger LEGO!?!? DU skjønner 🙂
Det er ikkje bare ungene som har mye å lære, neida, for jammen har me voksne også MYE å lære!
Me må jo lære å være om enda mer med oss selv uten ungene! De vil jo være selvstendig og mer på egen hånd og det er en skummel fase samtidig så spennende og befriende! Det at Dib nå kommer
å sier han stikker ut eller skal ta bussen hit og dit er et bevis på det 🙂 Ofte er det ungene sammen som hopper i bilen og stikker ut og me sitter her og lurer på hva som skjedde!
Me må rett og slett lære oss noe nytt! Ja, for nå skal me være voksne kjærester! Tro hvordan det vil bli??
Eg tror du etter å ha blitt påminnet det i årenes løp nå er klar over hva som innebærer en Copyright på oppskrifter?? Hvis ikkje, jaså les deg opp! Det eg har klødd meg i hodet av i lange tider er HVORFOR såååå mangen tror det er greit å bare dele andre sine bilder i vilden sky??
Ja UTEN å anerkjenner fotografen?? Ja rett og slett EIEREN av bildet??
Du bør nå I DET MINSTE spør om tillatelse!
Det er alt for tynt å bare skrive “Lånt fra Google” eller “Lånt fra Pinterest” under, skjønner?? UANSETT så er det ALLTID en EIER av bilder! Hvis du finner et bilde på Google f.eks, om du klikker på bildet blir det uthevet og til høyre i margen får du muligheten til å gå inn på siden hvor bildet ligger. Da står det enten navn på fotografen UNDER bildet og er det et privatbilde fra en blogger f.eks,
ja så anerkjenn bloggeren og da helst også med link! ELLER, du spør om lov!
Eg har tidligere selv gjort et par “blæmmerter”, men etter det satte eg meg inn i hva som gjelder
og er ganske bevisst på det! Det bør du også bli!
Det samme gjelder Pinterest, du har ALLTID muligheten til å finne ut hvem eieren er, det er som regel KUN et par tastetrykk extra så har du det!
Ser det samme greia når det gjelder på Facebook…..MANGEN kopierer strikkebilder fra den ene gruppa til ei annen for å f.eks spør hvilken oppskrift det er!!! Er det virkelig nødvendig?? For det første så skjønner eg jo ikkje hvorfor du ikkje spør personen du snappet bildet av og for det andre så er jo Facebook den beste/enkleste plassen å finne ut hvem som eier bildet
og da vil du altså også få svaret du leter etter!
Eg har ved flere anledninger funnet MINE bilder andre steder enn der eg har lagt de selv samme med spørsmål som f.eks: “Noen som vet hva denne genseren heter?” HALLO?? Det er da eg ikkje skjønner hvorfor du du ikkje spurte meg? Skjønner?
Visst du at Fotografen (Altså meg!) er beskytte av åndsverkloven selv om eg ikkje er profesjonell??
Visste du at eg (og andre som blir brukt) kan sende deg regning på at du brukte bildet??
DET kan i mangen tilfeller bli MEGET dyrt!
Hvis du ikkje tror meg, ja så bør du virkelig sette deg inn i det HER!
Det samme gjelder kopiering av tekst! Det ser eg også en god del av!
Sånn *klapser i hendene* da håper eg at alle tar dette inn
over seg og gjør noe med egen innsats!
HVIS RESPEKT FOR ANDRE!
Go`klem fra ei Vibbedille som vil ha det meste på stell!
Det er desidert den MEST spennende Gradering eg noen gang har sett! DibHassan imponerte hele veien og det til stor begeistring! Det viser så tydelig at knallhard trening lønner seg til slutt – INGENTING kommer gratis! Blod (nesten etter hver trening) svette og noen tårer må ofres,
men det gir resultater 🙂
Eg sa til Dib for en stund siden at eg trodde han kanskje hadde muligenheten for DOBBELgradering, men han sa at DET måtte eg ikkje si høyt! hehe Da Dommeren skulle avgi resultatet begynte han slik;
“Jeg ble mektig imponert nå og i Rogalands Mesterskapet,
dette var fantastisk og jeg gir deg Dobbegradering!”
Dette er sååå sjeldent at skjer så det var helt utrolig! Det som var ENDAmer utrolig var at i kwell var det 2 dobbelgraderinger! En jente gikk fra Grønt til Blått belte. Både hun og Dib skulle egentlig
hatt en siste stripe på sitt “gamle” belte før de kunne få nytt.
Så dette går nok inn i Tae Kwon Do Klubbens historie!
Å ja, det ble felt et par tårer da jubelen ble sluppet løs! Nå vil han være klar for det Svarte belte det året han bli 18 🙂 Det var det STORE målet hans 🙂
Fra og med i dag er han også Hjelpetrener så ja, dette ER stort! Det å være Hjelpetrener er en del av veien for å få lov til å gå opp til Svart så til høsten venter nå flere kurs OG NM!!!
Det var så spennende at eg GLEMTE å filme!! Pleier alltid filme Dib fordi han i etterkant studerer filmene for å plukke vekk sine egne feil. Men i dag var han glad eg glemte å filme for han var redd for
å miste fokus hehe Men fokuset var så absolutt på plass! Det eneste eg virkelig skulle ønske eg hadde på film var det vanvittige flyvende sidesparket han tok! Det er så sykt flott å se på!!
Han har lovet at han blir med på fotoshoot på Solastranden når det Svarte beltet er på plass.
Klubben har også flere ganger arrangert slike shoot 🙂
Etter Graderingen kjørte me han og Pc`en hans hjem til en kamerat så nå skal han kose seg sammen med 4 andre kamerater og Game hele natta (Hvis ikkje Dib slukner i sokkene!) Nå fortjener han virkelig å slappe av og bare kose seg! Blir en liten treningferie på han nå før han reiser på Treningsleir rett etter at skolen er slutt den 21.juni 🙂 Da kan han om han trener beinhardt få den første stripene på det Røde beltet! Det skulle ikkje forundre meg et sekund at han fixer det også 🙂
Nå skal eg puste ut litt her i stolen og om ikkje lenger skal i allefall Eg ta natta! 🙂
Det å være stor, eller for å si det rett ut; Feit, er slettes ikkje en dans på roser som mangen prøver
å fremstille det som! Nå kan eg KUN snakke for meg selv og INGEN andre! Men ja, en gang har eg vært feit, og det skikkelig feit også! (Igjen, sett med MINE øyne!) Selv om eg var stor hadde eg det gode humøret og var stort sett positiv, ja slik som eg i grunnen er nå, men når eg var for meg selv DA var eg eitrande forbanna på meg sjøl!!! Det var da slettes ingen andre enn MIN feil at eg var blitt så feit!
Eller, i teorien, kan eg jo f.eks skylde det på Ali!!! Jepp, rett og slett, det ER hans feil hehe
Da eg traff han i 1990 veide eg, noe som for meg var perfekt: ca 66 kg 🙂 Eg var ikkje tynn, men eg var slank med litt myke former, for ikkje å snakke om FLAT mage!! Eg hadde helt frem til da vært en veldig aktiv idrettsutøver i flere idretter, blant annet drev eg med kroppsbygging i noen år og da lærte eg en god del om kosthold og til tider et veldig EKSTREMT og ikkje minst et usunt et (Farlig??)!
Eg “lærte” hvordan me kunne “kjøre” kroppens batterier fullstendig tomme, eg var konstant sliten,
men likevel var det bare å komme seg på trening hvor me hadde knall harde økter. Da eg var mest aktiv hadde eg ganske grei muskelmasse og lite og ingen “bølger” på magen, men likevel fikk eg beskjed om å få bort 15 kg!!! (Eg skulle stlle i konkurranse) Dvs eg skulle heeelt ned til 50 kg!!! Eg var da,
og er nå, 170 cm og da er 50 kg meget lite! EG kom ikkje så langt ned fordi eg kollapset på
ca 56 kg….Eg havnet på legevakten og måtte ha væske intravenøst. Dette ble slutten på denne form for trening….en trening eg bare startet med som 16 åring for å “bygge opp” et nyoperert
og ødelagt IdrettsKne. Så “Galt” kan det gå.
Det var året etter denne hendelsen at eg reiste til Sveits og traff Ali etter en stund.
(Eg hadde også frem til da drevet med Kunstløp, Vannpolo og Alpint – Alt på Konkurransenivå)
Ok, eg traff altså Ali og alt var bare herlighet og glede! Han jobbet som kokk på en fint Hotell noe som betydde MYE deilig mat, så og si hver eneste dag!! Eg gikk der og me spiste sammen eller han hadde med seg middagsmat hjem om kwellene….Farlig Farlig! Etter at han kom til Norge og fikk seg jobb som kokk bare fortsatte alle den gode maten kan du si og treningen som kroppen hadde vært vant med siden eg var ca 4 år uteble TOTALT! Me var flinke å gå lange turer da, men det var da slettes ikkje nok til å holde vekten i sjakk. Vektnålen snek seg sakte men sikkert opp, opp, opp…..Da eg i februar 1995 ble gravid med Amira veide eg ca 90 kilo!! Det gikk nesten 4 mnd ut i svangerskapet før noen kunne SE at eg var gravid!! Selv om eg var glad og lykkelig over at me ENDELIG var gravid hadde
eg problemer med meg selv og vekten!
Eg syns det var ubehagelig når eg var f.eks hos legen og han skulle trykke og kjenne på magen!
Følte jo at han måtte grave seg inn i fettet for å kjenner hvor stor graviditeten var, skjønner?
Men det positive var jo at eg slapp å trekke inn magen lenger!! Ja for det var ikkje alltid like lett!
Stress kunne det også være, ja det å holde magen inne fordi man trodde man så slankere ut…
Syns også det var grusomt ekkelt å gå på vekten på kontrollene under svangerskapet fordi vekten nærmet seg jo et tresifret tall! Selv om eg krysset fingrene bikket eg jo til slutt 100 kg og vel så det….
Et år etter fødselen veide eg 108 kg! Fortsatt var eg like glad og fornøyd, men det gikk ikkje en eneste kwell etter at eg hadde lagt meg at tanken svirrer om “Hva skal eg gjøre?” EG ønsket så inderlig å gå ned i vekt og eg trivdes slettes ikkje med meg selv! Følte også at andre kunne måle meg opp og ned når de trodde eg ikkje så….En virkelig klein følelse…
Selv om andre kunne si at eg var fin når me kom i selskaper når eg f.eks hadde kjole på meg, kjente eg bare at dette var ikkje gøy! Eg var tilbake til det å måtte trekke inn magen, noen som ikkje hjalp!
Du klarer seriøst IKKJE å trekke inn 3 bilringer! Det er kun i hodet det går an…TRO meg!
Likevel så gjør du det og håper at du blir slankere…Det ER tungt på så mangen andre
måter enn kiloene å være feit! Det var også noen ganger FLAUT å spise sammen med andre for du tenker at de tenker; “Herregud, hvordan kan hun tillate seg å spise så mye!?”
Det aller aller verste var jo om sommeren når me gikk på stranda!! Joda, eg brukte badedrakt og kunne aldri komme meg fort nok UNDER vann når me skulle bade! Eg var flau ja, følte jo at alle så på meg! Ali forsto at eg ikkje likte det, men for han var det ikkje noe problem og var slettes ikkje flau over meg for han elsket meg jo sa han. Så med han hadde eg ingen problem i forhold til kiloene min.
På denne tiden dukket det også opp alle disse Flytende Slankekurene! ShakerKur! ENDELIG var løsningen kommet tenkte jo eg og kastet meg over den ene kuren etter den andre + STATISK Trening! OMG det var helt merkelig husker eg, eg var jo vant med masse fysisk trening fra tidligere, men men eg fullførte nå for eg skulle ned i vekt! Raste ned i vekt og var fornøyd, begynte å spise igjen og vekten kom så fort på igjen at eg ikkje klarte å registrere det! Slik holdt eg på i noen år før eg bare slo meg til ro med at eg rett og slett skulle være feit….
Det meste eg brukte i klestørrelser var sånn rundt 48/50 og eg HATET å kjøpe klær! Eg HATET
å prøve klær i butikken! Ble mye Bomkjøp av dette og det var jo bare enda flauere når eg måtte bytte
i større størrelser….Gid eg kunne handlet på nett i den tiden!!
Av denne grunn strikket eg heller aldri til meg selv på denne tiden, ikkje rart Amira hadde et HAV av hjemmestrikka klær som liten 🙂 Noe godt kom det jo ut av det 🙂
Tryggheten på meg selv begynte etter hvert å blekne og den selvsikre Vibeke som hadde jobbet som modell før eg traff Ali var søren ikkje mye til stede! Eg SAVNET kroppen min eg likte ikkje den eg hadde fått til utlån….Ble en del tårer ned i puta om natten…
Men så…som kjent ble eg alvorlig skadet under en operasjon i 2001, dette resulterte etter hvert i et meget anstrengt forhold til mat!! Kiloene raste helt ukontrollert og etter nesten 1 år på sykhuset veide eg kun ca 64 kilo!! Da skal eg si deg at pipa hos mangen fikk en annen lyd! “Ååå så flott du ser ut” “WOW nå er du en skikkelig babe” “Ja nå må du bare holde deg der og ikkje legge på deg igjen”
Det var ikkje alle som tenkte at eg nå i steden for var blitt alvorlig syk!
Vettu?? Akkurat der og da tenkte eg ikkje en meter på hvor mye eg veide, eg var mest opptatt av at eg var ødelagt og aldri kom til å bli frisk! Men ja, eg var i grunnen ganske tynn på denne tiden. En rar ting
egentlig, for eg var fortsatt feit inni hodet! Klær som eg hadde brukt før eg ble syk kunne eg få 2 av meg oppi, men eg klarte ikkje helt å innse det likevel. Selv når eg skulle kjøpe meg litt nye klær plukket eg automatisk med meg str XL og mer fra klestativene…Slik fortsatt det i ganske mangen år og JA,
eg gikk utrolig lenge i alt for store klær…
Eg klarte ikkje helt å trives i min egen kropp, eg følte jo fortsatt eg var feit! Har i grunnen aldri skjønt de som er store når de sier at de trives med kroppen sin. Eg tror kanskje mangen sier dette til sitt eget forsvar, ja for å beskytte seg selv på en måte? Vet jo at eg selv ga uttrykk for at eg trivdes og var fornøyd, men det var bare utad blant folk, men når eg var alene med meg selv….DA var det noe annet! Det er en skikkelig vond følelse og ha for seg selv! Hvis man gjerne ytret seg og sa at man ville ned
i vekt fikk du høre fra andre at; “Ja da er det bare å slutte med ditt og datt” det er jammen meg ikkje alltid så enkelt!
Etter at eg raste ned 40 kilo og det stabiliserte seg har eg hatt en slik periode til hvor eg bare sluttet
å spiste sånn plutselig, det var 2011. Det ble noen uker på SUS hvor eg ente opp med nesesonde
i over 3 mnd for mat må man ha enten man vil eller ei! Da la eg kjapt på meg det eg hadde mistet den perioden og siden har eg i grunnen fått i meg mat. Sånn noenlunde om ikkje annet. Det som da skjer er at Skjoldbruskkjertelen svikter, eg har lavt stiffskiftet og en følge av dette er at kiloene kan komme på helt ut av intet! Eg ble operert 2 ganger og har nå ingen kjertel og stoffskiftet går en del opp og ned, kiloene går opp og ned i samme tempo.
Nå i dag ligger eg mellom 78 og 82 kilo, går opp og ned mellom der.
Føler meg vel med meg selv og har HELT sluttet å gå rundt med inntrukket mage! Vil ikkje si eg er feit, men ganske normal med noen kilo extra 🙂 Legen regnet ut min BMI til opp og ned mellom 25/27
alt etter som. Med mine erfaringer og sykdomsbilde syns eg det er godt å vite at eg har “noe å gå på” for kan jo aldri vite når kroppen plutselig “klikker” igjen.
Men det snodige er, selv etter alle disse årene syns eg det er ekstremt vanskelig å kjøpe klær mindre enn XL! Siden eg handler det meste på nett er det sjeldent at eg gidder bytte plaggene så garderoben er full av for store klær! Det er faktisk bare et par år siden eg sakte men sikkert klarte å gå ned
i størrelse på det eg strikker til meg selv! Har alltid vær redd for at det eg strikker blir for lite!
En ting som aldri kommer til å endre seg er at en GOD pysj må alltid være XL eller større!
Eg kan med trygghet si at eg i dag er LYKKELIG og bryr meg ganske enkelt fint lite om kropp!
Slik som livet har utviklet seg er eg bare glad for at den virker!! Sommerkroppen?? PØH! Eg praktiserer HELårskroppen!! Om man har noen kilo for mye er de i mangen tilfeller som sagt gode og ha! Et godt råd; Har du vonde tanker om deg selv og kroppen din når du er alene så gjør noe med det, men det viktigste; Gjør det for deg selv og ingen andre! Hva andre mener betyr i bunn og grunn fint lite!
Hvis du med hånden på hjertet kan si at du er fornøyd og trives så er det DET som er det viktigste!
Kle deg i hva du vil og gå ut å NYT sommeren!
Det er alt for flott vær til å gjemme seg inne 🙂
Eller klarer du rett og slett ikkje unne andre at de lykkes med det de driver med? Må du svelge 2 eller kanskje 3 ganger for å kunne Gratulere andre med “Vel Gjennomført”? Da kan eg jo opplyse deg om at du seriøst må se deg selv i speilet og si: “Hva i alle dager er det eg driver på med? Sjerp deg!” Du må tenke deg godt om å ta et realt oppgjør med deg selv rett og slett! Det som kommer til å skje er at du rett og slett sliter deg selv ut, ja for “de andre” som du slettes ikkje unner medgang de har allerede glemt deg, oppførselen din, lever videre og fortsetter med det de virkelig elsker å drive med, mens du bare står der å stamper med beina i ren misunnelse og sjalusi!
Hvorfor skal det være så vanskelig å kunne unne andre at de virkelig har nådd sitt mål? Hvorfor er det så vanskelig å klappe hverandre på skulderen og Gratulere? Hvorfor er det så vanskelig å støtte, heie på når andre kjemper og står på for å oppnå drømmene sine? Hvorfor er det så vanskelig? Klarer du å fortelle meg det?
Hvor tillater du ikkje deg selv heller til å bli INSPIRERT av andres fremgang og suksess?? Det vil bare gjøre deg godt og det kan hjelpe deg selv med å oppnå dine egne drømmer! Ja for ikkje kom her å si at du ikkje har noen drømmer? Har du ikkje lyst å oppnå disse? Er det ingenting du vil overvinne her i livet? Hva hvis du ikkje hadde noen som støttet eller pushet deg til å gjennomfør det? Hva hadde det gjort med deg?
Me må kunne unne hverandre at gode ting skjer enten det er på privaten, i arbeidlivet eller for den slags skyld i hobbyen sin! Det er jo utrolig inspirerende å se at man kan lykkes med hva enn man drømmer og ønsker – Ja for det er jo med på å gi håp for en selv! Ved å unne andre mennesker medgang vil si at man vokser selv som menneske og evne til å kunne GLEDE seg på andres vegne er noe en vil føle helt inn i sjela si! Det ANBEFALES på det sterkeste 🙂
Sjalusi og misunnelse er greit nok, alle har me til tider et snev av det, men la det bli med det!
Det som er sååå farlig med sjalusi er det som kommer i kjølvannet, det du velger å gjøre eller si når følelsen dukker opp….I sjalusiens øyeblikk blir det spydd ut både det ene og det andre, ja rett og slett som i et utilregnelig øyeblikk!
“H*n har sikkert gjeld opp over ørene”
“H*n har helt sikkert operert det ene og det andre”
“Skal love deg at eg er sikker på at h*n er utro”
“Skjønner ikkje hva h*n ser i h*n”
“De driver helt sikkert på med noe svindel og tull”
“H*n er søren meg ikkje syk, h*n har lurt alle”
“H*n er så selvopptatt og bryr seg ikkje om andre enn seg selv”
“H*n gjør det KUN for penger!” “H*n er søren meg så høy på pære bare fordi..bla..bla…”
Ja eg kan rett og slett fortsette i det uendelige med utrolig mangen senario! Dette er ofte ting som blir sagt i Sjalusiens hete øyeblikk! Andre hører dette, plukker med seg noe eller alt og forteller selvfølgelig hva de har hørt videre….Slik skapes det Usanne rykter, i allefall rykter UTEN form for rot i virkeligheten eller at noen har sjekket at det i det hele tatt er noe som helt sannhet i det!
Dette er så FARLIG! Personer som driver på denne måten har en syk form for makt som lett, ja kun ved hjelp av noen få ord eller tastetrykk kan de rett og slett ødelegge et annet menneske!
Bruk heller energien du måtte ha på å være genuint intressert i det andre driver med og vært der både i medgang og ikkje minst i motgang! Mangen sitter faktisk rett og slett å koser seg når andre sliter i motgang! Hvilke mennesker gjør sånn??
SJERPINGS!
Unn deg selv luksusen ved å unne andre enn deg selv noe godt!
Berikt livet ditt med noe POSITIVT, du har absolutt
alt å vinne og ikkje minst la deg selv
bli inspirert av andre!
