Å nei, eg mener slettes ikkje parfyme eller røykelukt, det kan eg faktisk fint klare å leve med om eg kan slippe alt det andre! Så galt er det faktisk. Matlukt er for meg veldig ofte rene torturen. Det verste er det eg kaller for “KantineMat Lukt”, en sånn varm “eim” av forskjellige matretter som bare henger i lufta. Eg kan i allefall glemme å spise noe og eg bør egentlig bare komme meg ut. Kvalmen skvulper rimelig kjapt om eg bare sitter der… Det går ikkje over før eg er ute i frisk luft.
Middagsmatlukt hjemme eller på besøk er også noe eg prøver å unngår selv om det selvfølgelig er mye vanskeligere. Det er en av hovedgrunnen for at eg har laget mindre å mindre mat de siste årene, eller går ut til andre å spiser. Står eg å lager maten selv så kan eg sjeldent sette meg rett ned etterpå å nyte den. Da må eg i allefall drøye det en stund til matlukta er luftet ut. Det verste er om maten skal stekes. Ingen spesifikk mat, men all mat. Eg springer rundt å lukker igjen dører og holder skyvedøra ut åpen. En annen ting er at det er vanskelig å lukke dører hehe Som sagt, eg springer å lukker dørene hele tiden og me har ikkje mange dører…*Slitsomt*. Spesielt slitsom når andre blir irritert pga min aktivitet. “Det lukter jo bare god middag”, ja, en gang syns eg også det, men ikkje nå lenger…Et godt hjelpemiddel er å kline Metholatum under/i nesa hehe Ikkje alltid det er like praktisk heller, men det funker.
Et annet ganske irriterende “problem” er LYDER!!! Det vet eg at eg ikkje er alene om, men jaggu meg er det lite og nesten ingen forståelse for akkurat det! Som oftes så sitter den som reagerer på lydene igjen å føler skyld! For mange er en helt vanlig middagssammenkomst rene toruren og det kan eg si meg enig i. Lyder forbundet med mat er forferdelig og sinnet har ganske lett for å bygge seg opp kan du si. Husker da eg var yngre å delte middagsbord med min barndomsfamilie hvor et av medlemmene hadde en sykt klikkelyd når det ble tygget. Eg ble alltid veldig irritert og spurte om det kunne tygges litt mer forsiktig…Responsen var bare latter etterfølgt av enda mer iherdig klikking. Resultatet var jo at eg ofte reiste meg fra bordet uten å ha spist opp som igjen resulterte i kjeft og lite forståelse fra øvrigheta rundt bordet. Mang en gang fikk eg beskjed om at såpass måtte eg da tåle. Smatting, snufsing, harking, pusting, knasking (nøtter,chips etc), ja det er rene torturen og eg blir alltid like forbanna, irritert og sur. Har vel egentlig aldri erfart at det lønner seg å gi beskjed til de det gjelder heller, i noen tilfeller blir alt bedre om bare vedkomne lukker munnen.
Har du f.eks sittet på kino og en i nærheten har slafset popcorn/snop og drukket brus gjennom hele filmen? Hvordan ble DEN filmopplevelsen? Er søren ikkje så mye man husker etterpå for alt man hører er det slafsinga! *Mareritt*
Selv reagerer eg også veldig på høye og skarpe lyder. Det er akkurat som noen trykker en lang spiss rett inn i ørene og det gjør så vondt! Dette resulterer i at eg ofte skvetter ved høye lyder, som igjen kan gjøre vondt både her og der. Ikkje minst har det blir sølt noe kaffikopper. Tar ofte på meg headset eller øreplugger når eg vet at det kan bli en del lyder. Fikk vite at tinnitus kan være en årsak til at det gjør ekstra vondt. Tinnitus er noe som kommer og går føler eg, eller kanskje eg ikkje alltid legger like godt merke til det?
Hvordan reagerer du må lyder og lukter? Blir du ofte irritert eller tenker du ikkje over det? Mange ganger ønsker eg meg et lydtett hus med verdens beste ventilasjon *ler*
Det starter med at me begge satt her i pysjen med hver vår kaffi, bestemmer at NÅ stikker me Ok, eg svinser kjapt innom badet, smetter opp i buksa og trekker en genser over hodet. Ser meg i speilet og tenker: “Jaja me skal jo bare fyke gjennom Ikea”. Plukket med meg skoene og satte meg i stolen mens eg hosjet på Ali at han må komme seg på badet….Veeeel, eg ble sittende her eg da…Klarte å drikke en hel kopp med kaffi før han kom inn å spurte: “Ska me gå?” Akkurat som at han hadde ventet på meg *ler*. Eg går ut i gang og helt ut på trappa og skal låse døra, hvor er Ali? Å ja, jo, han sitter på kontoret, han måtte bare…Oooomsiiider kommer me oss i bilen og takk og pris for at eg kjørte! haha Da går det litt kjappere. Ali suller mye mer enn meg.
Eg satt å skrev lister i går over hva me skulle ha på Ikea og eg visste sånn ca hvor det meste lå. Min flaks og me kom rett inn i riktig avdeling så det var bare å begynne å plukke. Kjøpte en del nye kjøkkenting (bildet lenger ned) Me måtte også opp i 2.etg og siden me allerede hadde valset til endes i 1.etg måtte me nå gå heeelt tilbake for å ta heisen. Nytter lite med trapper når man har handlekurv. Eg går målrettet i retning heisen, Ali kommer dinglende bak meg. Kikker bak meg om han henger med, men der var han jaggu meg bort for ante gang!! Så er det å gå tilbake, lete litt og DER var han. “Komme du nå eller?” “Jaja, eg skal bare…”
Å ja, han vet at dette er noe eg absolutt IKKJE liker!
Vel opp i 2.etg så er det bare å starte å følge pilene, avdelingen for Oppbevaring er sånn ca halvveis i løypa…Finner de stengene me skal ha til kjøkkenet, men de finnes bare i stål…eg VIL og MÅ ha svarte…må da velge noen andre og svelger en liten kamel med litt blonder…Ali er fornøyd. Han vil fortsette å gå “løypa” bare for å kikke, men eg vil tilbake til heisen. Eg gir meg, “Hvor ofte er me på Ikea liksom!?!” Ok, vandrer gjennom kjøkken, garderobe, stue, soverom, barnerom, kontor og heeelt til slutt havner med i KjøkkenDesign hvor de har de platene me skulle ha. Det var i grunnen litt flaks for vår del. Elsker når eg bare kan si hva eg vil ha, smokk-smokk på Pc, får en lapp og må innom lageret selv for å hente. DET er sååå mye enklere, syns eg. Det er da det går opp for mister Najem at me nå må gå heeelt tilbake for å ta heisen ned igjen…Så ja, tilbake gjennom kontor, barnerom, soverom, stue, garderobe og der var jaggu Ali borte igjen!!! Han var langt inne i et Walk-in-closet og sto å pratet med en IkeaAnsatt angående noe oppheng på løse dører…“Ali, kan du KOMMA NÅ!?!?” “Jaja, eg komme snaaart…” Ja, eg HATER faktisk å surre inne på butikker! Eg bare gikk og ble stående ved heisen å vente…Omsider kommer Ali, han tar meg i armen og geleider meg rett inn på Restauranten på Ikea!!! Verden står søren meg ikkje til påske!! Hadde han glemt han var kokk eller??
Eg spiser ALDRI på Ikea, det lukter alt for mye mat for min del.
Ali sjokkerte nok en gang og bestilte en tallerken med 10 kyllingboller i brun saus!!! Nesten så eg måtte sjekke om han hadde feber!?! HAN som er så kritisk til mat ute haha Tydeligvis at savnet etter varm mat var et faktum! *Pusser opp kjøkken*. Eg liker ikkje de bollen og siden det ikkje var sååå mye å velge blant ente eg opp med…
….KOMLA!! Eller, melball er vel mer riktig for potet var det i allefall ikkje i disse komlene. Nei, de var ikkje gode, rett og slett. Siden me ikkje spiser svin ba eg om komle uten bacon, kjøtt og pølse, satt da igjen med 2 komler og en dott med kålerabistappe. Fikk det til halvpris, men måtte KJØPE rødbeter utenom…? Ok, spurte om de hadde sirup (JA eg vet!hehe) eller litt smeltet smør som eg kunne ha på komla. Før eg fikk sukk for meg tømte hun fettet fra baconskåla rett over hele middagen min!!? WHAT!??Eg orket ikkje si noe, men alvorlig talt??Kålerabi stabbe som lå å sklei på baconfett?? Eg hadde jo faktisk nettopp sagt at eg ikkje spiste svin..? Jaja, spiste en komle med rødbeter og ble i allefall mett…betalte forresten 20 kr for litt rødbetene haha…Ja, ikkje sant?Vel vel, Ali var tydeligvis mer enn fornøyd, om ikkje annet sulten så han spiste opp alt!
Eg angrer jo bitter på hvorfor eg ikkje bare tok ei rekeskive…
Før me kjørte på Ikea sitt lager måtte me innom Clas Ohlson etter lim til de kjøkkenplatene. Eg bare lempet Ali ut rett uten for (dvs mitt på veien hehe) Parkerte litt sånn henslengt lengre borte mens eg bare ventet i bilen! SALIGE FRED sier eg bare! Går mye fortere på denne måten for denne butikken er også veldig “farlige” om man elsker å kikke og ta på alt hehe Siden eg satt å “ventet” i bilen tok vel ca 10 min så var me full fart på vei mot lageret.
Der er det bare rett inn, stempel, inn på lageret “smokk-Smokk” og ut igjen, meeeen Ali? Joda, han begynte å gå å kikke i hyllene! Hallo? Sa eg bare, det er ingen butikk altså. “Men, disse her var jo ganske fine”, sier han. Ja da må du tilbake på Ikea for å kjøpe de først sa eg haha Ja jo om sider så kom han da. Siste stopp var Montér litt lenger bort i gata. Svingte rett foran inngangen og Ali “løp” inn. Skulle kun ha en pakke eikeparkett og det gikk da rimelig fort. Nå var det frem med setene, ned med setene bak og full organisering. Alt fikk plass! Hadde jo tross alt allerede 4 veggplater og ei sånn stor plastmatte til gulvet i bilen + poser og dill. Fikk endelig kjøpt sånn gulvmatte i plast til Dib, til å rulle med Gamingstolen opp på
NÅ var det hjem! Og alt skulle bæres opp i 3.etg….Rar eg elsker NETThandel!?! Eg bare spør *ler hjertelig* Har aldri vært glad i å surre rundt på butikker eg, Ali der i mot kan vandrer rundt i timesvis uten å handle noe spesifikk.
Eg fant i allefall alt det eg hadde på lappen uten om noen magnetklyper eg skal ha på kjøleskapene. Siden kjøleskapene ikkje kommer i hus før i begynnelsen på oktober så er det ingen hast. Fant noen fine og enkle kjøkkenhåndklær også, så nå må eg ha en liten opplæring på at HVIS det f.eks havner tomatsaus på gulvet skal ikkje disse brukes!!
Me var ute å fartet i nesten 5 t i dag så nå kan eg trøste meg med at det ikkje blir Ikea igjen før om minst 10 år!! *ler*. Ali har tatt fri resten av dagen og gikk å la seg og det gir meg mye etterlengtet ME-TIME noen timer siden begge ungene er på jobb til kl 20. I morgen der i mot er det nok bånn gass igjen! Resten av parketten skal legges og 4 svære plater skal skjæres og limes på plass og 1853 dubbeditter skal skrus opp….Jepp, har mer enn nok å gjøre for ei stund. Når ALT er på plass så skal jo HELE gangen ca ryddes tilbake igjen på kjøkkenet…
Say no more…
Begge beina ligger høyt og straks skal strikketøyet hentes opp i fanget
Man lover på et tidspunkt hverandre evig vennskap og våre barn skal vokse opp sammen, man skal være hverandres forlover, man skal være ved hverandres side i tykt og tynt……helt til en havner på den tunge stien….vennskapet falmer og til slutt bare ebber det ut og den ene står tilbake uten venner i ei grøft det er tungt å krabbe seg ut av…..Evig vennskap? Bare en Klisje?
Det er nok heller ikkje lett å være venn med nettopp en som fikk livet snudd på hodet og vel så det, eg vil tro det kan være ganske så vanskelig. Men har man da ikkje lovet hverandre vennskap gjennom tykt og tynt? Er det ikkje nettopp i de vanskelig stunder venner bør stille opp? Man hører de sier: “Bare si hvis det er noe”, “Bare si hvis eg kan gjøre noe”, “Bare si hvis du trenger noe”…..JA eg trenger noe, eg trenger DEG! Skjønner du ikkje det? Er det virkelig nødvendig å måtte si det?? Det er faktisk vanskelig å si det, man vil jo ikkje være en byrde… Ja eg vet at døra går begge veier i et vennskap, men når man plutselig blir lagt til sengs og meningen er at det er der du skal være resten av livet så er det ikkje lett…ja å ta turen gjennom døra…Eg hadde en gang mange venner….. Ja t.o.m FAMILIE hadde eg…..
Eg hadde også mange kjekke kollegaer….men det er som om de tilhører jobben og ikkje meg. De vennskapsforholdene eg hadde der dabbet mye fortere av, jo det kom litt blomster fra kontoret i starten, men that`s it! Noen ganger lurer man virkelig på OM det var venner eller om man bare var en brikke som ble erstattet for å få “maskineriet” til å rulle? Var man bare naiv og trodde man hadde noe sammen? Man har ingenting å kreve for alle har me hvert vårt liv, men det betyr ikkje at det er lett!
Eg fikk livet vrengt innsiden ut en februardag i 2001…...eg hadde mange venner.….de var der de første årene, men eg skjønner at det ble slitsomt å invitere meg med på ting når eg hele tiden sa nei… eg skjønner at det ikkje er lett å forstå…det er vanskelig for meg også…det var eg som måtte lære meg å leve med nye regler og ikkje minst voldsomme begrensninger…ikkje kunne eg bare hoppe i bilen å kjøre, det var eg ikkje i stand til…eg var avhengig av å enten bli hentet eller kjørt…eg skjønner det er slitsom for andre, men eg skulle likevel ØNSKE at eg hadde dere!! Eg savner dere….det gjør vondt for me hadde det så fint sammen og me har mange minner sammen…er det liksom bare over? ferdig?? Fordi eg ikkje kan eller orker? Eg er fortsatt MEG, ja den som smiler og ler, ja den samme gamle som før hvis du bare gir meg en sjanse <3
HELDIGVIS sier eg bare for at verden ble digitalisert og eg innså i 2006 at eg var nødt for å gjøre noe før det grodde mose på meg i sofakroken! Eg tok steget ut i den store verden og fikk den ene vennen etter den andre, ja DU er jo faktisk en av dem Eg ble kjent med mange flotte damer og det ga meg motet eg trengte for å stille opp på Strikkekafè, der fikk eg også venner med samme interesse som meg, nemlig STRIKKING! Strikking og Nettverden ga meg et nytt sosialt liv! TAKK OG PRIS!
Eg oppdaget også fort at mange av de eg ble kjent med hadde sine skavanker og var i samme situasjon som meg: Syk og ufør! Selv om eg er alvorlig skadet og syk så betyr det ikkje at eg ikkje har MYE igjen å gi! Det å få venninner på nett ga meg et nytt liv for å si det som det er! Eg er kjempesosial, men bare på en annen måte! Ingen sier noe om eg stiller i Pysj selv om det er midt på dagen, eller om håret er et evig kråkereir! Man tar hverandre som man er og me koser oss med felles interesser! Strikking førte oss sammen og eg er virkelig TAKKNEMLIG! ♥
Som eg ofte har sagt etter hvert, eg får mange mail/meldinger fra dere som leser bloggen min. VIT at eg setter umåtelig stor pris på dette! Mange av dere forteller om tragiske hendelser som har endret livene deres, dere opplever mye det samme. Ja at venner og familie trekker etter hvert mer og mer bort og du er ofte er alene. da er det godt å ha noen å skrive til, ja til en som kan skjønne hva du føler. Det samme følte eg da eg kom meg på nett, det var mange i samme situasjon. Strikkinga førte oss sammen, og SAMMEN har me laget vårt eget samfunn som fungerer på våre premisser
Det er ingen krav om hvordan du må være, du kommer som du er og me koser oss! Regel Nr 1: Me skal KOSE oss! Eg føler i allefall at dette gir meg MYE! Livet snudde seg på en 5 øring da eg “traff” flere av dere, det var plutselig en motivasjon til å komme seg fra senga til sofaen og DELTA i en verden uten begrensninger Eg NYTER dagene! Mange utenfor nett spør gjerne: “Herregud, hvordan orker du å sitte der HELE dagen og bare strikke?” Hvordan eg orker det?? Eg har jo faktisk ikkje så mye valg da livet bare ble sånn, men eg koser meg jo og NYTER hver eneste dag – Er ikkje DET det viktigste da?? Dessuten så skravler eg jo så og si hele dagen med dere her på nett. Men “vanlige” personer har virkelig vanskelig med å forstå hvordan en kronisk smertepasient må leve for å overleve dagen!
Hvor stor del av livet ditt dreier seg om strikking? Opptar det store deler av døgnet dagen?? Eller blir det f.eks med noen timer på kwellen før du legger deg?
Strikking er for meg blitt en stor del av livet og opptar det meste av MIN dag og eg orker ikkje tanken på en ufrivillig dag uten strikking! Strikketøyet ar alltid med meg over alt, ikkje alltid eg strikker, men det er med Har eg det ikkje med kan du garantere at muligheten for å strikke dukker opp, akkurat det samme med at det begynner å regne når paraplyen er hjemme…
Det er spesielt de siste 13 åra at strikking har vokst seg stort i livet mitt, det var etter at eg fant ut at man kunne jo strikke på nett! Derfor gikk eg også til anskaffelse av min første helt egen Laptop Eg fikk en skikkelig åpenbaring på den tiden kan du trygt si Tror ingen av de rundt meg helt skjønte hva som var i ferd med å skje, men det hele var ganske så magisk! Snakk om å få livet snudd på hodet! Plutselig og helt ut fra det blå ble eg jo supersosial!! På det tidspunktet hadde eg vært ganske apatisk hvor eg 4 år tidligere hadde blitt 100% ufør og alvorlig syk (skadet). Livet for de andre her i heimen ble nok også MYE bedre etter dette for eg ble en gladere person og eg fikk en form for lykkelig energi Dette tror eg mangen av dere har opplevd? I allefall har eg vært i kontakt med ganske mangen som sier at strikking på mangen ganger reddet dem fra livet og DET tror eg på
Er du f.eks i en tung periode enten om det skulle være psykisk eller fysisk så er virkelig strikking noe du bør teste ut for det kan faktisk hjelpe deg Det er garanter noe som kommer til å gi deg glede enten på den ene eller andre måten Hvis du i tillegg har muligheten til det så oppsøk f.eks en Strikkekafè og få litt mer sosialt rundt det å strikke
Klimakset for en som elsker strikking er jo hvis du har muligheten til å delta på et av de mangen årlige strikketreffene som popper opp over hele landet
Det kan også være terapi hvis du f.eks plages av smerter!! Har du evne til å kunne “Gå i deg selv” vil det nesten fungere som en form for hypnose! Eg pleier å si eg tar meg en tur i “Bobla” da kan eg sitte å strikke ganske så lenge uten stans, rolig og kontrollert samtidig som eg virkelig nyter både garnet og hver eneste maske – Det ER en ganske så magisk følelse når eg har fult utbytte av det
Garn er jo også en del av eventyret! Det er jo nesten som å oppnå NIRVANA! (Selv om eg ikkje helt vet hva det innebærer *ler*) At en liten “dott” på 50 gram kan gi sååå mye glede?? Det er jo ikkje snakk om bare når du strikker med det, men helt fra du planlegger kjøpet og til du sitter å synger høylytt i bilen på vei hjem fra garnbutikken, eller når springer til postkassen for å hente garnpakke! Åååå for en sinnsyk herlig følelse! Ingen som ikkje har samme interesse kan overhodet skjønnet dette! Eg piner ofte meg selv når det kommer til nytt garn og prosjekt! Vanligvis så danderer eg garnet og oppskriften fint til i en kurv og setter det klar ved siden av Go`stolen og så drøyer eg virkelig før eg setter meg ned for å legge opp og starte! Ja eg kan godt finne på å vaske gulvene og rydde først slik at eg virkelig føler eg fortjener å sette meg ned å kose hehe Dette gjør eg kun for å kunne glede meg til å starte enda lengre! Mulig eg er noe sprø, men på denne måten strekker eg ut nytelsen ekstra lenge Dessuten har eg blitt avhengig av å ha MASSE garn tilgjengelig! Bare det å kunne gå inn på garnrommet her hjemme er en sann terapi! Der kan eg bare sette meg ned på gulvet og planlegge så mangen prosjekt eg vil og kose med akkurat det nøstet eg vil
Så har me jo alt det andre som hører strikking til som strikkepinner, knapper, makører, målbånd, strikkevesker etc HEKKAN det er jo nesten som en diger Lekekasse for små barn dette her! Eg kan finne på å tømme ut alle knappene BARE for å sitte å se på hver en og legge de tilbake, gjerne sortere ut noen som eg vil bruke på et prosjekt som eg ennå ikkje har startet på! Strikkepinner kan jo være gøy å sitte og sortere etter type, kvalitet og størrelse eller dandere de inn i ei nye strikkepinneveske:) Ja man kan virkelig aktivisere seg i flere timer med alt strikketilbehøret
Et must for meg er å ha MANGE prosjekt “på gang”, eg har ingen Ufo`er siden eg arrangerer alle strikketøyene i forskjellige Turnuser, på den måten så sirkulerer stort sette alle prosjektene og der med blir jo alle strikket på. Opplever veldig ofte at et fenomen har en tendens til å skje, ja faktisk gang på gang: Når eg nærmer meg ferdig med f.eks en genser, ja DA kan eg jo finne på å starte på noe nytt! En NESTEN ferdige genseren kan gjerne blir liggende både 1 og 2 år før den ferdigstilles!!! Merkelig, skulle jo tro at eg var så pass annige mote slutten at eg bare måtte få den ferdig, men nei, plutselig er det bare bråstopp! Et fenomen du er bekjent av?? hehe
En annen “Regel” eg har er, hvis eg strikker på et stort prosjekt må eg alltid ha et lite prosjekt å veksle med, ja det kan f.eks være sokker. En klassisk unnskyldning bare for å starte på de kule sokkene eg plutselig ramlet over hehe Veldig ofte blir slettes ikkje sokkene ferdig fordi det store prosjektet blir ferdig først og da er liksom “oppdraget” over! Så ja, eg ELSKER å starte på noe nytt! Kunne ha gjort det hver eneste dag hvis eg ikkje eide et fnugg av fornuft! Gudene skal vite at eg i allefall har garn nok til det
De siste årene har eg stort sett strikket til meg selv, så kalt EgoStrikk! Inni mellom strikker eg en del gaver også, men kun til de som eg vet setter pris på det Bestillinger kan eg ikkje ha! Det er det verste syns eg og prosjektet vil mest sannsynlig aldri bli ferdig! Selv om “kunden” gjerne sier at det ikkje haster så legger eg et press på meg selv og kosen er liksom borte helt fra starten!
MEN, eg kan godt planlegge ei kofte, kjøpe garn, strikke den for så å gi den bort! Jepp, for da var det KUN på mine premisser
Foto: Vibbedille
Noen annet eg har samlemani på er OPPSKRIFTER! Herregud hva skulle me vel ha gjort uten alt det flotte som finnes, ja både av single oppskrifter og bøker! Her leses det sjelden en god krim, neida, gi meg ei skikkelig lekker strikkebok og eg kan virkelig fordype meg i flere timer! Har i grunnen aldri brydd meg så mye opp strikkeheftene man får kjøpt på garnbutikkene…..Etter at eg oppdaget uavhengige designer har eg ikkje kjøpt et eneste hefte! Det som mangen ganger irriterte når eg hadde lyst på et hefte var at eg måtte jo kjøpe X-antall nøster for å få det!? Nei, garn har eg mer enn nok av og eg vet hva eg liker og eg kjøper ikkje noe eg ikkje har interesse av + at det som regel kun var èn oppskrift i heftet som eg ønsket! Derfor må eg bare rette en stor takk til alle de flinke strikkedesignere rundt omkring! Etter hvert har det blitt utrolig mange norske også og de er så flinke! Finner eg en oppskrift eg liker må eg ha den, ikkje bare det, men eg må ha den med EN gang! Nei, den kan ikkje ligge å vente på nett til eg trenger den, eg MÅ ha den i samlingen min-NÅ!! Ja det blir nesten litt sånn panikktilstand om eg ikkje får kjøpt den med en gang hehe
La eg legge til det at det er VIKTIG å respektere andre sitt arbeid! Det er ALT for mye deling av oppskrifter på nett!! Det er Copyright på alle oppskriftene som uavhengige designere legger ut for salg eller gratis! Det er ei heller lov å dele gratis oppskrifter! Link til hvor de ligger så blir det riktig og designeren blir kreditert Nei, du kan ikkje kopiere fra et mønsterhefte og legge ut bilde av oppskriften, ei heller fra et ukeblad!
Har et skikkelig system på Pc som er en perfeksjonist verdig! Før printet eg ut ALT eg kjøpte og satte det i permer, men om eg hadde fortsatt med det så måtte me ha bygd ut! Derfor har eg nå laget meg et flott mappesystem hvor alt arkiveres etter årstall/dato/kategorier Jadda!
Haha du kan nesten si at Go`stolen har blitt min “arbeids”-og min sosiale plass i heimen!! Uten alt som har med garn og strikking å gjøre vet eg slettes ikkje hva og hvor eg hadde vært i dag! Det er virkelig et liv verdt å leve og det er med på å bevare min forstand
Det at eg blogger er for meg et stort + også! Da kommer eg mer direkte i kontakt med andre strikkere, ja på en litt annen måte og mer privat. Dette er noe som virkelig gir meg mye, ja DU gir meg mye! Eg blir ofte spurt om hjelp til å f.eks skjønne ei oppskrift eller tips om garn etc. det føles virkelig godt å være til nytte for noen som trenger hjelp og eg er stort sett alltid Pålogget Spesielt de siste årene har mye positivt skjedd her på bloggen, ikkje bare har eg de siste årene ligget ganske høyt på Topplista, men en del “avtaler” har også dukket opp! Det er virkelig en herlig bekreftelse på at det eg bedriver dagene mine med betyr noe for andre Dette er også en måte å betalte tilbake noe av alt det du er med på å gi meg! En inngår sjeldent en avtale om det ikkje kan komme leserene til gode Så pass syns eg virkelig du fortjener!
Foto: Vibbedille
Så ja, strikking betyr sååå mye mer enn bare å strikke et par sokker eller en genser! Det er en lidenskap, eller gjerne en livsstil om du vil og det er ikkje lenger noe me må gjør for å overleve eller for å bare holde oss varme om vinteren Det er nesten så eg mener at GARN burde vært på Blå resept for minst et “uttak” i måneden *ler* Det er med på å gjøre hverdagen levelig for mangen
Hvis et samfunn, vennekrets, idrettslag, arbeidsplass, et land KUN besto av Vinnere og Tapere, hva type miljø hadde det da blitt?? Jo helt klart et enten eller miljø! 2 klaner som overhodet ikkje kunne mingle, ja for har du sett en vinner menge seg med en gjeng tapere?? ALDRI!
Det som måtte vært extra flaut i dette samfunnet, vet du hva det måtte vært?? Jo at Vinnerene KUN vant over nettopp en gjeng med TAPERE! Åååå fy og fy så flaut det måtte vært! Ikkje sant?? Nei for å være en verdig vinner da vil man vel vinne over noen som er omtrent like gode ja som virkelig kjemper godt og vinneren skal virkelig få kjenne på blodsmaken før Gullmedaljen kan innkasseres! Det kan man kalle en vinner og etter vinneren av Gull har du Sølv og Bronse, man TAPER ikkje Sølv, man VINNER, på lik linje som man Vinner Bronse! Man er heller ingen taper f.o.m 4.pl man har da deltatt og gitt ALT man hadde og da er man slettes ingen taper! Noen har garantert vunnet en egen seier, hvem vet hva som kjempes for, men det er ikkje alltid at medaljene står i fokus. Det er ganske mange som deltar KUN fordi det er gøy og det bør absolutt være lov! Det utkjempes konkurranse på alle livets arena, ja både på hjemmearenaen og oppsøkte arene! ALT kan fort bli en konkurranse om man tillater det, noe man slettes ikkje bør gjøre, men noen mennesker er skapt slik at ALT må tevles om! Så hvis man skal leve etter 2-filssystemet er det uhorvelig mange Tapere rundt oss, ja kanskje den som sitter ved din side nå er en av dem?? Men kan man virkelig med vilje skape Tapere?? Eller, er man en taper bare fordi om man ikkje kommer til topps? NEI! Er man en taper fordi man lar barnet sitt slutte i en idrett h*n mener h*n ikkje er egnet for?
Ta f.eks en vennegjeng i, ja la oss si i 10.kl på en ungdomskole. Eg gjeng med flott ungdom sett utenefra, men INNAD i gjengen kan det fort bli skapt Vinnere og gjerne opp til et par Tapere! Taperne får KUN være med for å skape store forskjeller slik at Vinneren kan sole seg i glansen av misunnelse! Man kan bli kåret til en vinner fordi man har den dyreste veske eller sko. Går man f.eks med arveklær eller i verste fall klær fra Fretex er man i mange settinger dømt til å være en taper. Det er slettes ikkje alltid at de beste karakterene gir deg status som en vinner, det kommer an på hvilke kriterier deltagerne stiller.
Vet du hvor det også er stor konkurranse?? Det er en plass hvor du skulle tro at mangfold betydde mer enn å være best, jo nettopp her på NETT, ja ta Facebook f.eks! MASSE konkurranse med mange TAPERE-flere enn du tror! Det er tapere som kjenner på det hver dag og til slutt så bare forsvinner de bort fra skjermen uten at du egentlig legger merke til det. Tja, siden eg nå har en interesse for Strikking kan me jo ta nesten hvilken som helst Strikkegruppe, DER er det ganske mange som er tapere i noens øyne! Det legges ut masse flotte prosjekter, ferdig og uferdige, lekre, fargerike og masse mønster. Noen får MASSE Like andre får aldri noen! Ofte er det de samme som går igjen med å få Like, mens de som ikkje har de flotteste prosjektene forsvinner sakte men sikkert bort! Vet du hvor mye ETT Like betyr for en som virkelig har kjempe for å strikke en genser?? Kanskje den ikkje er så fin som en annen genser, men den som strikket hadde mer vansker og utfordinger til å klare det og BARE èn Like hadde betydd såååå mye! Mye mer enn Like Nr 300 for en annen strikker. SÅ JA, selv i en Strikkegruppe på Facebook er det Vinnere og Taperen! I mine øyne er den som virkelig sliter med å klare å strikke en fin genser en større vinner enn den som spyr ut en genser og 2 i uka, skjønner du hvor eg vil hen? Et Samfunn med MANGFOLD er sååå MYE mer SPENNENDE enn et samfunn med KUN vinnere! Hvorfor skal alt være så forbanna PERFEKT til en hver til??
Er man kun vakrest om man har de største leppene, puppene, smalest midje, blondest hår, lengst øyevipper og flotteste negler?? Hvorfor er det så mange som ser opp til ei levende Barbie Dukke?? Når ble det egentlig slutt på å se INNSIDEN av en person?? Ja vet du?? Det finnes så mange vakre mennesker der ute, de har sterke meninger og mange gode tanker, men de forsvinner i glansen av de som er overbevist om at de er best!
Da eg var 12 år drev eg med alpint og konkurranse og JA eg har opplevd å se en far gi sønnen en drabalig ørefik fordi han ikkje vant!?? Ja det skjer nok i dag også. Men skal et barn vinne fordi foreldre skal kunne gå med hevet hodet?? Ganske mange foreldre lever ut sine drømmer gjennom barna og det er så farlig atte fysj!
Er man KUN god nok om man klarer medisinstudiet? Nei, man er GOD nok om man har en jobb man elsker og en jobb man VIL gå til. Man er slettes ikkje en taper om man står bak på søppelbilen eller er kassadame. Man er GOD nok når man har gjort sitt beste og gjennomført, DA er man GOD nok enten man vinner eller ei! MANGE kjemper en daglig kamp om å gjennomføre en vanlig dag, tenk det du, å vinne hver dag!
Du skjønner nok hvor eg vil hen? Ja eg kunne fortsatt med eksempler helt til i morgen, ja for det er MYE eg kunne ha sagt og hjernen begynte virkelig å spinne etter et blogginnlegg eg leste for en tid tilbake. Innlegget var i grunnen greit det, men når man legger til alle bitene fra tidligere så blir det litt for mye av det gode og eg kjenner litt på at det er tydeligvis BEST å vinne uansett, noe som absolutt er FEIL! Man er heller ikkje noen taper om man gir opp og prøver noe annet – Langt der i fra.
Neste gang du f.eks er på en idrettsarene og ser en som ikkje har sjanse til å vinne, legg heller merke til innsatsen og berøm det på lik linje som når du ser et par strikka sokker med sine feil og mangler, skryt for det som er bra og oppmuntre heller personen til å prøve igjen eller evn strikke noe enklere. Me har så lett for å dømme ting/personer nedenom og hjem om man ikkje er en vinner – Det er ikkje et slikt samfunn me vil ha? Eller??
Uansett, me kan ALLE kose oss og ha en skjønn Lørdagskwell!
Man kan virkelig høre den nedlatende tonen i spørsmålet, man føler seg krenket og man vet slettes ikkje hva man skal respondere med…..Man blir presset opp i et hjørne med en fortvilelse som omtrent tyter ut av ørene på oss….Man blir gjort til en kriminell svindler som graver til seg en formue ved å bli en dagdriver….Det er blitt KNALLTØFT å være syk i dagens samfunn!
Eg snakker ikkje om en vanlig influensa for det er jo nesten status å sammenligne, men eg mener VIRKELIG syk, ja så syk at du ALDRI så lenge du lever kan gå tilbake på jobb, selv om DET er ditt eneste ønske og drøm… En stor del av livet ditt er blitt røsket bort, HELE arbeidlivet ditt blir snappet bort fra deg med et pennestrøk og etter hvert vil de gode arbeidskollegaene dine forsvinne ut av livet ditt, en etter en….til slutt sitter du kun igjen med et par virkelig GODE venner om du er heldig og er du extra heldig har du en familie som støtter deg. Det er det som faktisk venter deg om du er så uheldig å bli syk og ufør…..+ dårlig lønn…
At noen personer kan tillate seg å rakke så til DE grader ned på et menneske som er sykt!?? Det er helt utrolig! Det blir forventet at en ufør person skal KUN holde seg hjemme, ja aller helst skal me være sengeliggende 24/7, me skal ikkje ha noe LIV og slettes ikkje være sosial, nei for da, DA kan man like så godt gå på jobb! Er det ikkje nok at me helt UFRIVILLIG er blitt frarøvet en stor del av livet vårt? Den delen av livet som skal opprettholde en viss stander på det livet man ønsker å leve, men ikkje kan gjøre…Skal me rett og slett bare grave oss ned og dø? Ja slik at samfunnet blir kvitt oss?!
Hører det virkelig hjemme å bli spurt på en Strikkekafè hva du gjør der?? Om ikkje du er syk og hvordan du orker det?? Det er jo synonymt med at syke skal slettes ikkje ha et snev av sosialt samvær! Det er rett og slett FREKT! I steden for å si: “Åååå så KOSELIG å se deg også her!”
Om du passer barnebarnet ditt eller niesa de ei helg så er slettes ikkje det det samme som du fint kan jobbe i en barnehage!
Ikkje bare mister me en stor del av livet vår, neida, samtidig som me blir trykket ned i søla skal me også lære oss å leve et NYTT liv + forsvare hver eneste aktivitet med måtte delta i! Ja et liv som EVIG syk, hver dag med smerter, hver dag skal me kjempe oss ut av senga, hver dag skal me kjempe oss gjennom en allerede tøff hverdag for å kunne bidra med det me klarer! Ja for det å bidra og delta i sin nære families liv er nå det viktigste for oss! Som kronisk syk blir me eksperter på å ta på en maske for å gjøre hverdagen til de me elsker lettere og da spesielt sine egne barn, masken faller ikkje før me treffer puta utpå natta, det er DA me kan være oss selv 100%, ofte renner tårene mens me forsvinner inn i drømmeland, men like godt så våkner me med et smil til våre kjære <3 Me KJEMPER virkelig HVER dag! Det er en evig kamp og det kommer til å være det så lenge me lever….Joa, det finnes medisiner, GODE medisiner, men det kan IKKJE erstatte et liv som frisk!
Overhodet ikkje, det finnes ikkje noen form for sammenligning what so ever!
T.o.m de som skal hjelpe deg når du er blitt syk setter spørsmål ved din sykdom eller skade! De prøver å overgå de beste spesialistene og haler ut ventetiden! Er slettes ikkje uvanlig å vente noe år før du får knust livet ditt og blir ufør! Det er slettes ikkje noe du vil, men du MÅ, ja for å i det hele tatt overleve! INGEN kan leve uten inntekt så du må kjempe med nebb og klør for hver eneste krone som du får på konto hver måned, det er AKKURAT nok til å betale de viktigste regningene og resten må du spare slik at hvis du er heldig så holder det til mat resten av måneden. Er man ekstra heldig så har man en ektefelle med høyere inntekt og kan iallefall slippe de økonomiske utfordringene, men noen ganger er begge ufør…..det er slitsomt til tider for mange.
Men selv om man er ufør og alvorlig syk er det LOV å være LYKKELIG og GLAD! Man kan leve et veldig godt liv! Men det må læres, du må trene på det, hver dag og hver time! Det er som eg sier: Finn noe å gled deg over HVER dag, finn på noe som du kan kose deg med! Det er viktigere enn noen sinne å være POSITIV! Det er bevist at syk positive mennesker har en mye bedre livskvalitet enn de som bare legger seg ned….Det gjelder å ikkje bukke under i starten. Selv gikk eg en tur i kjelleren da det var et faktum at eg ALDRI ville komme ut i jobb igjen, skaden min var så pass alvorlig at den kan ikkje fikses….det er endelig liksom. Det er da du må begynne å krype, ja kravle deg langsomt opp trappene til 1.etg. det kan ta tid og ikkje minst krefter, men til slutt vil du kjenne at livsgleden kommer sakte med sikkert tilbake og det eneste du da vil er å LEVE!
DETTE er mye enklere i praksis om “disse friske” menneskene kan la oss være i fred! Slutte å komme med nedlatende kommentarer og tvilsomme, dømmende blikk! Men det finnes en grunn for alt! EN av grunnene er jo at det er temmelig mange som SVINDLER til seg ufør, har i grunnen aldri skjønt hvorfor!?!? Men disse menneskene finnes og de er etter det me skal tro fra media ganske mange, men det betyr ikkje at me IKKJE er syke, det betyr bare at DE er IDIOTER og burde vært sparket dit pepperen gror og helst ENDA lengre!
Så eg BER deg, ja DU, du som er ufør eller i prosessen med å bli det: Hold hodet HEVET, smil og hvis verden at nettopp DU vil leve et GODT liv! SMIL og vær POSISTIV! Gå ut å kos deg når du har overskudd! Gå på Kafè med venninner, ta med deg strikketøyet og sitt på en benk i parken og NYT en nydelige høstdag! NYT LIVET, dans i regnet og kyss dine kjære så mye du orker! DU har overhodet INGENTING å skamme deg over, DU valgte ikkje å bli syk, omstendigheten ville det, ikkje du! Det er en mening med ALT vil eg tro, kanskje nettopp DU kan utrette store ting i den situasjonen du har havnet i?? Hvem vet! Ta sjanse når den dukker opp og hvil deg når behovet melder seg, ja sov i en uke om det må til, men benytt deg av de GODE øyeblikkene til å gjøre noe akkurat DU vil og lov meg at du ikkje bryr deg om de som ikkje tror på deg og din sykdom!
Det er en menneskerett å være syk på en slik måte at man kan ha litt Glede av det!
Go`klem fra Livsnyteren Vibbedille En Repost fra 2016
Me lærte tidlig at søppel ikkje skulle kastes verken på stranda eller i naturen ellers. Spiste me is i bilen skulle ikkje papiret ut av vinduet. Dette har me også prentet inn i hodet på våre små mens me voksne sorterer søppel til den store gullmedaljen. En miljø“stasjon” under vasken på kjøkkenet er blitt ganske så vanlig i de fleste hjem. Rydder man i hus, hage og heim, ja så kjøres ALT til gjenvinnga. Ikkje minst så panter me flasker som aldri før!
Noen av oss går også lengre ved å bli både vegeterianere og veganer – Alt for miljøet. Det oppfordres til kjøttfrie dager, uker, måneder(?). Det kommer mer og mer veganske produkter så alt ligger virkelig til rett om du vil gjøre din skjerv – For miljøet…
Etter hvert blir det jo også færre og færre biler i sentrumskjernene, parkeringsplasser ryddes bort. Ingen biler, tja, ingen P-plasser. Enkelt regnestykke. Frem med sykkel og hjelm. Om det blåser, regner, snør eller er orkan? – Spiller ingen rolle – Alt for miljøet.
Alt dette er jo for så vidt vel og grei, Alt for miljøet, ikkje sant? Man vil da ikkje vandalisere ALT for våre etterkommere, men det er da eg sitter her å funderer….
Hva med….
Foto: Jan Kåre Ness
…DETTE…
Foto: Brian Cliff Olguin VG
…og DETTE??
Hvem er det som tjener på dette? Det er jo verken naturen eller havet vil eg si, altså MILJØET, som me kjemper så innbitt for! Føler vel EGENTLIG at den evinnelige sorteringa mi og plukking av strandsøppel er ganske så forgjeves på en måte…??
– Norge reduserer seg selv til en ressurskoloni der vi gir bort våre naturressurser til utenlandske investorer og sitter tilbake med alle ulempene og noen knapper og glansbilder, sier Stein Malkenes
Bare for å ha sagt det, eg er ikkje overstadig interessert i politikk (“å krig og fred å sånt…”!”) MEN- Eg vet hva eg liker og eg har selvfølgelig egne meninger som jevnt over går ut på at selv om du er gammel, brun, ung, syk, skjeiv, frisk, tjukk, svart, rak, tynn, hvit…ja du vet, i det hele tatt – Så har ALLE krav på å bli behandlet rettferdig, alle har me forskjellige behov som må dekkes og det må bli slutt på at ALT må kjempes for!! Kan jo for pokker bli syk av mindre, ja enten du faktisk er frisk eller syk.
I går satte eg meg faktisk ned å leste litt lett gjennom de aller fleste ValgLØFTENE, ja det er bare LØFTER og som kjent så kan jo løfter brytes….Om igjen OG om igjen…Så i bunn og grunn har jo de fleste valgløftene 0 verdi! Det er HANDLINGENE og RESULTATENE som betyr noe. Eg plukket noen få ValgLØFTER fra alle partiene eg gikk gjennom og satte sammen min helt egen liste av Valgløfter som eg fint kunne gått til valg på: (Ramser de opp i vilkårlig rekkefølge)
GRATIS BUSS Ja det vil eg jo si kan gjøre ganske mange meget fornøyde! Ikkje bare kan lavtlønna familier med barn få spart noen kroner på å få ungene på skolen f.eks. Samtidig så sparer me jo miljøet vårt for unødvendig forurensing hvis flere kunne tatt bussen, men dette betinger også BEDRE kollektivtransport!
TA VARE PÅ DE UNGE En ting eg legger i dette er hva som foregår i lokalmiljøet og DA kan eg i grunnen kun snakke for mitt eget nærmiljø. Hvorfor ikkje bruke noen av ALLE de 1000vis med kvm det nå bygges BLOKKER på til de unge i form av f.eks et Aktivitetshus?? Rett og slett et sted hvor de unge kan samles og ha det gøy? Etter skoletid, kvelder og ikkje minst i helgene. Det mange unge som IKKJE syns det er gøy med idrett, samtidig som det er mange som ikkje ønsker å gå på menighetshuset for å spiller dart…All ære til menigheten her som gjør hva de kan, men det er ikkje alle som vil gå når det er i kristen regi. Sånn er det bare og her er det ganske mange unge som tilhører andre religioner og da kan dette bli en “problem”.
MER FRIHET TIL DE ELDRE I mange tilfeller føler eg at de eldre havner i en utrolig vanskelig kategori…“Stues Vekk”-Kategorien…“Ahaaa er du OVER 75?” Sorry, kan ikkje hjelpe deg…du skal jo tross alt snart dø…Brutalt gjerne, men veldig mange eldre føler nok på dette, ja at de er så gamle at det er ikkje verdt å kjempe for. Det gjelder i grunnen alt fra å måtte dele rom med andre de siste årene de lever til det å få ferdig kokte poteter i plastpose…SHAME ON YOU! Et annet eksempel er ang operasjoner; En operasjon som KAN gjøre de siste årene mer levelige når det både kommer til smerter og funksjon…NEI, dessverre, det lar seg ikkje gjøre…Selvfølgelig kan det være skummelt med større operasjoner jo eldre man blir, men la nå den gamle bestemme det selv da? De er jo mer enn voksne nok til å se evn konsekvenser.
BORT MED BOMPENGER Selvfølgelig, det hadde vært skamchill å ikkje hatt det! For vår egen del har me nå fått en større extra utgift når det kommer til bompenger. Her i Tananger, som slettes ikkje er særlig stort er me nå sperret inne av bommen. Jepp, for å si det sånn så koster det oss ca 350 kr å kjøre Jr til trening…(Fordi det ikkje finnes korrespondere kollektiv er ikkje det en mulighet) Dette er fordi det er bom inne i kommunen vår….Fryktelig irriterende! Eg vet om de som FAKTISK har vært nødt til å begrense sine kjøreturer fordi de lever på strengt budsjett fra før av. SÅ ja, med meg ved roret så hadde en god del bommer forduftet første dagen!
ET MOBBEFRITT LIV Det burde jo vært en selvfølge, men det finnes over alt både på skoler, fritid og ikkje minst på jobb. Det burde vært straffbart å ikkje meldt i fra om du var vitne til noe sånt! Ja det burde enten på den ene eller andre måten fått konsekvenser. HVEM klarer å overse at noe blir mobbet dag ut og dag inn?? Det er i allefall ikkje noe eg kunne vedkjent meg. At den som blir mobbet må slutte på skolen/jobben eller må flytte for å få fred, ja det er en SKAM! Her bør man virkelig gå ALL IN og prøve det beste man kan for å stoppe det og heller “ta” den/de som mobber! Kan jo nevne noe eg selv har erfart: Da Jr gikk i småskolen var han spesielt redd en gutt, han var eldre enn Jr og hver gang han så Jr så slo eller dyttet han Jr! Dette ble ganske problematisk til slutt så eg gikk til læreren. Vettu hva læreren svart? “Ja eg har sett det, men det er litt vanskelig fordi han kommer fra en land med mye krig og det er nok en ganske vanlig oppførsel der!” (Ja, denne gutten var ikkje norsk). Eg bare SÅÅÅ på henne og lurte på om hun var dum! Eg sa at det da var skolen sitt ansvar å heller påse at denne gutten fikk den hjelpen han trengte og at det ikkje skulle gå ut over min sønn fordi han hadde hatt det vanskelig! Trodde jo nesten ikkje det var sant det eg hørte…Ingen som mobber skal unnskyldes, de må heller få hjelp!
GRATIS MAT I BARNEHAGEN OG SKOLE Dette hadde nok garantert mettet mange sultne mager! Mange barn sitter med en ganske mager matboks i lunsjen. Om det er av latskap eller pengemangel kan jo være det samme! I et av verdens rikeste land trenger INGEN barn gå sultne! Ferdig snakk syns eg!! Kan jo f.eks slå 2 berømte fluer i en smekk: Me har MYE flott arbeidskraft f.eks sittende på Asylmottak rundt i landet, “ansett” de i skolen og la de koke deilig og god mat! Om det er norsk tradisjonskost eller ei skikkelig “Gryte” fra det ene eller andre landet burde ikkje bety så mye. Mange kvinner f.eks sitter inne med masse god matkunnskap og som er vant til å koke til mange, samtidig vil jo “kokken” garantert lære seg en god del norske gloser. VinnVinn på mer enn èn måte.
HOMOFILE SINE RETTIGHETER La det bli slutt på at det er oppsiktsvekkende å være homofil, la det bli NORMALT! (I mitt hodet er normalt da) La det bli noe som er helt vanlig uten at man må heve øyenbrynet. La de både få gifte seg som alle andre uten at det stilles spørsmål, la de få barn! La de få leve som alle andre uten at de må kjempe for alt med nebb og klør! Bare SLUTT! Bli rause i steden for!
ABORT Kvinnen sin kropp, kvinnen bestemmer. Innen et bestemt tidsrom for abort er bra, men ingen skal kunne si NEI til at en kvinne skal få gjennomført abort. Det eneste eg kan si er at abort skal IKKJE være et prevensjonsmiddel…Siden alt kommer i kvinnens journal, kan det jo heller være et system som kicker inn om samme kvinner kommer X-antall ganger for å gjennomføre en abort. Helt ærlig? Tror ikkje det hadde blitt det største problemet.
NAV OG INNVANDRERE Dette er et virkelig betent tema!! Noe av problemet som eg selv ser er at det er FOR lett å slippe unna både kurs og jobb for heller å heve “lønn” og bare kose seg. Ja eg vet, og eg grer slettes ikkje alle under en og samme kam, men eg har SETT hvor lett det kan gjøres. En løgn blir servert og det blir trodd på og den ene stønaden etter den andre innvilges…EN SKAM og det sitter andre som TRENGER hjelp, men som ikkje får det…Ikkje ofte eg er pessimist, men eg trooor aldri at dette er noe som noen sinne blir rettferdig for alle…Dessverre. Noe av rasismen som finnes kan utlendingene faktisk ta på egen kappe, sammen med Nav…
Hvis du vil se/høre hva eg stemte i dag, svipp innom Snapchat (vibbedille)
Et valgløfte som eg ikkje fant på noen av listene var “GARN PÅ BLÅ RESEPT”! Det hadde eg galant innført så fort eg kom til makta! Jepp, ingenting som eg kommer på i øyeblikket skaper flere GODE samtaler på tross av ulikheter enn hva pinner og garn gjør! Kanskje både Stortinget og Regjeringen burde innført minst 1 t med strikking rundt bordet hver dag! Skuldrene senker seg, ingen pekefinger i lufta – Kun gode og rolige samtaler. Ja for HALLO!? Hvem har vel ikkje løst verdensproblemer en kwell på Strikkekafè?
Etter å ha laget min egen Ingefær Shot i neste 2 år nå vet eg med sikkerhet at den norske sommeren = Kleine Appelsiner! Ååå gjett om eg har vært frustrert flere ganger! Ikkje bare har appelsinene vært dyre, ja for nå du betaler 28,90 pr kilo for appelsiner som smaker BLÆ er det skikkelig kjipt! Ikkje bare smaker de BLÆ og ingenting, men du må omtrent vrenge de innvendig ut for å få ut noen få dråper, skikkelig trevlete og tørre. Dette har virkelig gått utover kvaliteten på min Ingefær Shot, så til de grader også! Eg har måttet spedd på med vanlig juice og ingen minst måttet friske den opp med sitronsaft på flaske = Kjipe greier! Vanligvis presser eg 7-8 appelsiner og får på snitt ca 9 deilig dl saft, men i sommer har eg vært “Lykkelig” om eg fikk 3-4 dl….Derfor var lykken GIGANTISK i dag da eg startet på neste ukes porsjon. Eg hadde kjøpt 8 appelsiner i går, jadda, til den nette sum av 28.90 (Eg betalt 78 kr for 8 appelsiner, er ikkje det dyrt??) Uansett, det sprutet formelig da eg delte de opp og eg fikk hele 1,2 LITER med deilig frisk og god appelsinjuice! *Hverdags Lykke*. Siden vinteren er den beste tiden for gode appelsin kan jo dette nå bare bli bedre og bedre
Siden eg begynte med Ingefær Shot i januar 2018 har eg sluttet helt med Afipran som eg brukte 3 X daglig mot en intens og kronisk kvalme. Eg drikker en shot morgen og kveld, gjør virkelig underverker. Dette gjør jo også at eg slipper noen kjipe bivirkninger som Afipranen gir. Har også merket av Shot`n har god innvirkning på migrenen. Selvfølgelig så har nok også det at eg er i starten på overgangsalderen en innvirkning på migrenen, men eg har våknet med migrene, drukket en shot og migrenen har forsvunnet! Ingefær hjelpe på mye, vil tro at hva det hjelper mot/for varierer fra person til person. MEN!! Som me alt annet som kan ha innvirkninger på kropp og helse bør du ta en prat med fastlegen din før du begynner å hyle ned på med ingefær. Eg gjorde det og fikk beskjed om å prøve (noe eg allerede hadde gjort da eg spurte hehe) Startet med en shot om morningen og fant fort ut at det hjalp på magen og begynte da å drikke en om kvelden også. Om du vil kan du plukke med deg min oppskrift som eg selv syns er veldig god!
Press 7-8 appelsiner 200-300 Fersk ingefær 1 ts sukker evn Honning etter ønske 8 dl vann
Eg har ca 8 dl vann og 1 ts sukker i ei gryte. Skreller og skjærer opp ca 300 gr Ingefær (smak deg frem, eg liker den litt sterk), ha dette opp i gryta og la det koke godt opp. Det koker vel ca 5 min, så skrur eg av plata og gryta står på varmen mens eg presser alle appelsinene. Har fått det for meg at eg må ha minst 9 dl presset juice for at den skal bli god. Har dette opp i gryta, putter også oppi så mange eg får plass til av de utpressa halve appelsinene. Setter lokket på og la det stå til det er kaldt. Som regel setter eg gryta i kjøleskapet når eg legger meg om kvelden. Neste dag siler eg alt og har det på tette flasker. Oppbevares i kjøleskapet. Dette er for meg nok til 2 shot hver dag i en uke. Har laget mer på en gang også, men da blir shot`n harsk, så en uke er liksom max har eg funnet ut.
Dagen i dag har vært helt i et svett “koma”! Som sagt så var eg jo oppe grytidlig, fikk en arbeidsmann inn dørene i halv 8 tiden og når han gikk ca halv 10 stupte eg rett i Dib sin seng med alle vinduene på vid gap! Sovnet klask og våknet sånn ca kvart over 2. Det ringte på døra, Ali åpnet og kom inn med denne – *Peker på blomstene over*. Jammen ikkje ofte eg får blomster på døra, faktisk er det veldig sjeldent så ja, eg ble ganske så satt ut!!
Nydelige blomster fra Marianne, en bloggleser som eg har “kjent” noen år i den forstand at hun har tatt meg på senga før med nydelig blomster og gaver ♥ Eg blir jo så rørt og satt ut og det personlige kortet som følgte med skal inn i almanakken min og på dårlige dager skal eg gjenta det hun skrev høyt for meg selv *snufser*♥ Tusen Takk, Marianne ♥
Her for et par uker siden hadde me en koselig lørdagskwell sammen me ei av Amira sine venninner, da hun kom inn i stua la det seg en vanvittig herlig duft av noe svalt og tandert. Satt å “sniffet” litt ut i lufta hele kwellen og da hun var godt sa eg til Amira; “Sjekk hva hun bruker”. Du som kjenner meg vet at eg ikkje tåler parfyme, eg har i mange år kun hatt en eg kan bruke og det er Issey Miyake (Som et pust av nyklippet gress). Siden eg kunne sitte en hel lørdags kwell å “sniffe” på en ny parfyme var helt utrolig, ja for eg pleier jo å få migrene fra hel….
Vel, i går fikk eg denne nydelige duften av Amira til bursdagen! 007 heter den, kult skal det være vettu, men Ååååå for en duft!! Har hatt den på meg i dag og JA; absolutt en eg kan bruke Amira hadde fylt en fin pose med masse smågaver og eg fikk både sminketing, sjokolade og en deilig Juice til Vape`n min som smaker Ice Cola! Skikkelig god!
Av Ali fikk eg disse skoene som eg i lange tider har hatt lyst på og fy søren de var gode å gå med! Bare et lite tips; De er små i størrelsen og heldigvis for at eg fikk vite det før de ble bestilt
Du husker når me var små og fikk nye sko? Ja me skulle jo helst sove med de på, ikkje sant? Eg er neeesten der ser du…Å ja, har vært ute å gått på de 2 ganger i dag, men eg lar de ikkje stå i gangen i fare for at de havner underst hvis noen stabler skoene inn til veggen *ler*
I dag gikk det fra knall sol og 27 grader (Et sant svettehelvete!!) til noen insane regnbyger og torden!! Herregud, da eg kjørte Dib både haglet og regnet det så mye at me plutselig stoppet på veien fordi det var så mye vann! Akkurat som om bilen bremset av seg selv og vannet sto opp og rundt alle bilene når me kjørte! KAOS!
Da eg hadde kjørt Dib på trening møtte eg på denne karen som hang på garasjen! Jepp, den er temmelig stor kan du si, kan jo telle håra på beina hans!
NOP! Veldig lite strikking kan du trygt si, men det er stadig et håp så nå håper eg kwellen blir bra på denne fronten
Nå har eg byttet ut en uregjerlig Sukkulent med et nydelig hjerte med masse blomster på bordet her, eg har tent et par lys og skal gjør mitt beste på å nyte kwellen. Så håper eg at natta blir bra (og stille) slik at eg kan få sove litt mer sammenhengende
Eg fikk en skikkelig åpenbaring på den tiden kan du trygt si 
