Me har vel alle møtt noen, en gang i blant, som man har lyst å filleriste for å få de til å forstå? Kanskje er det
i tillegg samme person du prøver å hjelpe gang på gang? Du kommer med gode råd/løsninger for hva vedkomne KAN gjøre for å få det bedre? Det ER frustrerende...det kan man jo være enig om. Til syvende
og sist er det kun en selv som kan ta ansvar for eget liv. Kan man der i mot ikke gjøre noe selv for å bedre en vanskelig situasjon, enten det dreier seg om helsa, økonomi mm ja det må man overlate alt til “folk” som kan bedre…Uansett HVA man måtte velge så krever det så absolutt egeninnsats. Det finnes mange nyanser av en situasjon, ingen er like, ingen har samme utgangspunkt, ingen blir påvirket likt, ingen har de samme verktøyene i sekken, men…Me har alle en mulighet til å få det bedre, bli bedre etc…Veldig ofte får man høre at “det sitter i hodet” – Mye sant i det. Dette er like aktuelt i RL som det er her i bloggverden…Hver uke, hver dag og nesten hele tiden kan man lese om personer som sier/skriver at de har prøvd alt, gjort alt, men til ingen nytte…Når man så prøve å skrive at hva om du prøver sånn og sånn og du ender opp i en kverulerende samtale om at men, men og men….Vel…da lurer eg på hvor DET “sitter”…Eg kan ha forståelse for at noen bare resignerer og gir opp. Me vet jo alle at om man er syk så krever det likevel at du bør være “frisk”
og oppegående for at ting skal skje og at du skal få det bedre. Et eksempel der er jo en kreftpasient…
Selv med en så nedslående og tøff sykdom får man beskjed om å være aktiv for å i det hele tatt klare
å overleve selve behandling – Dette skrev eg for å sette det på spissen. Personer som er mye bedre rustet på flere sett enn en alvorlig syk kreftpasient klager mer…hver dag, og gjør lite med situasjonen selv…Det heter at man skal være ego i egen situasjon fordi det vil alltid være noen som har det verre…det er sant, men man kan heller ikke forvente å bare få løsninger og annet servert på et fat…Tenker eg…
Nå begynner det å bli mange år siden mitt liv snudde på et øyeblikk og yrkeslivet som nyetablert Grafisk designer ble lagt i grus…Å ja, tro meg, eg satt i kjelleren med en nyfødt sønn og 6 åring på det tidspunktet…
og en mann som ble “tvunget” ut i ubetalt permisjon fordi eg ikke kunne ta meg av ungene alene…Det var noen tøffe år der gitt, spesielt siden minstemann ikke fikk barnehageplass før han fylte 3 år! Eg innså heldigvis ganske tidlig at her må eg finne på noe…eg har alltid strikket, noen perioder mer enn andre, men eg plukket det opp, noe som resulterte at eg satt i sofaen og ikkje ble liggende…Det var en start. Etter hver kom eg meg som kjent på nett, eg begynte å skrive blogg – Bloggen nærmer seg 20 års jubileum!!! Tro det eller ei haha
Eg fikk meg et nytt sosialt liv og mange av dere som fortsatt følger meg kjenner til alt dette…
I dag er ungene mine voksne, Amira er gift og minstemann Dib (snart 23) bor hjemme. Dvs me er 3 voksne her hjemme, absolutt rom for at eg skal kunne prioritere MEG SELV på flere vis…Ikkje det? Har vært en 100% ufør mamma og husmor i over 20 år. Å ja, eg bruker mye tid på å være på tur, det er 1.pri. Vindundermedisin for helsa! Hobbyrommet/SoMe kommer i annen rekke, eller…egentlig er det vel sidestilt på sett og vis. Begge deler gjør meg godt. Eg er blitt voksen uten ansvar for små barn. Ungene mine er begge ansvarsfulle i gode jobber og kan ta vare på seg selv uten at eg må følge med til en hver tid. Eg stiller uansett alltid opp når trengs ♥ Det er en overgang det der hvor man slipper de mer og mer, i starten er det så visst vanskelig, men det må til. På et vis har eg fått “Mitt eget liv” som eg selv tilrettelegger slik eg vil, OG trenger. Det å være på SoMe betyr mye, eg har mange venner “der ute” som eg nesten daglig er i kontakt med både her og der.
På Hobbyrommet styrer eg med mitt, lager akkurat det som faller meg inn uten mål og mening. Joda, eg har deltatt på messe et par ganger, greit å rydde ut litt av alt eg lager, men det er ikke et mål i seg selv – Sjeldent at man blir rik av å holde på med hobby, men man kan få ting til å “gå rundt” slik at man nettopp kan drive med det man vil. Det samme gjelder jo mange som selger ting de strikker. De strikker ikke nødvendigvis for å bli rik, men for å ha noe å gjøre – Selger det de strikker, kjøpe mer garn og strikker mer – Det går rundt på et vis, mange får også muligheten til å spare i tillegg. Supert når man ikke har en jobb å gå til lenger.
Eg har ved flere anledninger tipset andre om hva de kan gjøre selv for å gjerne bringe inn noen kjærkomne kroner….Det var i grunnen pga det dette innlegget begynte å ta form når eg fartet litt rundt i dag. Alle har me en evne til å kunne få til noe, ja i grunnen hva man vil. Noen ganger trenger me litt utstyr/materialer for
å gjerne få det til. Det krever en innsats, kall det gjerne en startkapital om du vil. Begynn i det små, bygg deg opp…litt og litt – Du “går” hjemme og har i utgangspunktet mer enn nok tid + du får tankene over på annet.
Det eg har opplevd når eg prøver å veilede og dele erfaring er gjerne: “Lett for deg å si som har ALT du trenger for å få det til” Ok, eg ser den, men HALLO! Eg var jo der du kanskje er nå? Eg hadde heller ingenting, men over tid har det samlet seg opp, kjøper litt her og der, lager litt, selger litt, kjøpe litt til, lage mer osv. Man må jo starte et sted, ikke det? Ønsk deg penger til bursdagen, “invester” i noe av det du trenger. Men noe eg virkelig fikk sjokk av de dag…Ååå det var når eg selv måtte inn på en hobbybutikk etter noe småplukk eg trengte, hadde ikke tid å vente på det om eg kjøpte på nett. Fytti katta “dill dall” er blitt dyrt de siste årene!
Har i grunnen alltid vært dyrt, men altså.…Alvorlig talt! Rart man shopper på Temu, tenker eg! Smånips og dill kjøper eg på Temu, andre ting passer eg på å kjøpe på salg/Tilbud – Mye kjekt og bra på Panduro
f.eks når de har disse kampanjene.
For å si det sånn; Skal du tjene litt penger på å selge dilldall du lager lønner det seg ikke å shoppe på hobbybutikker her til lands! “Tingen” du til slutt vil selge blir jo så dyr at ingen vil kjøpe! Alt dette er vel og greit, SÅNN er det, men vettu hva eg syns er verst?? Det er jo at de dubbedingsene som henger på hobbybutikkene er de samme eg har i boksene mine…og eg shoppet på Temu til en brøkdel av prisen!! Ikke bare det, men så er det me hobby/strikkeidioter som shopper på nett som får skylda for at nisjebutikker forsvinner!?? Snakk om å lage ris til egen rau sier eg. Eg “Måtte” ha slike små treplater (Kun en tjukk grein som er skåret i skiver…). Nå søkte eg skikkelig på Temu og fant like…De eg kjøpte i dag har en stykkpris på 16 kr!! Temu? 4 kr pr stk!! Hva gir du meg!
Det å ha en hobby/aktivitet når man ikke jobber er sååå viktig! Går man bare rundt seg selv og henger på FB blir det mye selvmedlidenhet og “drukne egne sorger”. Man må være mottagelig for å gode råd og tips,
i det minste gi det er forsøk...Etter en tid gidder ingen høre etter lenger…Risikoen for å ende opp som et glefsende “vesen” i kommentarfeltene er overhengende *prøver å le litt*
DØRSTOKKEN ER LIKE HØY FOR ALLE,
det gjelder å prøve i eget tempo….
Go`klem fra Vibbedille 
Vibbedille på Instagram
Vibbedille på TikTok
Når eg så hun hadde Zauberball med seg tenkte eg på det enslige Tropical Fisk eg har i hylla bak meg…! Siden eg kjøpte det nøste “i 18 pil og bue” har eg villet hatt flere, fabler om et teppe i det garnet ser du...Marit var tom der og da for den fargen, men så fant eg 3 av disse i stedet for…! Vil ha, må ha et sjalskjerf tenker eg…! NOE må det i allefall bli, for dyrt til bare å ligge på hylla, tenker eg! Koselig å treffet Marit igjen, har vel ikke truffet henne siden eg sist var i Trondheim...det var vel i 2014! Herregud men tiden flyr!
